Brev frå handelsministeren til utanrikskomiteen i Stortinget, datert 24. mai 1996:

       Det vises til brev av 8. mai med anmodning om min vurdering av forslagene B, C og D i ovennevnte dokument.

Forslag B - endring av EØS-komiteens forretningsorden

       Tidspunktet for utsendelse av foreløpig dagsorden og nødvendige sakspapirer til møtet i EØS-komiteen er i dag fastlagt i Komiteens forretningsorden til 7 dager før møtet.

       Forretningsorden kan endres gjennom enstemmig vedtak i Komiteen. Fremskyndet utsendelse av foreløpig dagsorden og kommentert liste over rettsakter til 14 dager før møtet, vil medføre økt usikkerhet om hvilke rettsakter som teknisk sett (oversettelse m.v.) vil kunne vedtas på det kommende møtet i EØS-komiteen. I praksis vil dette bety at vedtak av enkelte rettsakter vil bli utsatt til et senere møte i EØS-komiteen, som følge av at fristen for fastleggelse av dagsorden fremskyndes. Forøvrig kan det ikke ses at forslaget vil få konsekvenser av betydning i forhold til dagens prosedyrer og forretningsorden.

Forslag C - Offentlig informasjon om EØS-relevante forslag fra EU-kommisjonen

       Forslag fra EU-kommisjonen er offentlig tilgjengelig gjennom C-serien i EF-Tidende. Dersom Kommisjonen anser det for å være EØS-relevant, angis dette i en fotnote. Endrede forslag fra Kommisjonen, Europaparlamentets endringsforslag og Rådets felles holdning offentliggjøres på samme sted. Forslagene publiseres også i den såkalte COM-serien til EF-Tidende, sammen med Kommisjonens begrunnelse for og kommentarer til forslaget. Endelig vedtak offentliggjøres i L-serien. I EØS-Tillegget til EF-Tidende, som også utgis på norsk, publiseres jevnlig en liste over EØS-relevante forslag fremmet av EU-kommisjonen, med angivelse av hvor man kan finne forslagene i fulltekst. Disse publikasjonene gir god mulighet til å følge med på EØS-relevante forslag til nytt regelverk.

       Forslagene fra Kommisjonen gjennomgår tildels vesentlige endringer i løpet av behandlingen i Rådet og Europaparlamentet. Ved fremleggelsen av forslaget er det for tidlig å si noe sikkert om reglenes endelige utforming og dermed også eventuelle behov for lov- eller forskriftsendring i Norge. Enhver form for bearbeidet informasjon på dette stadium vil derfor være beheftet med betydelig usikkerhet. Det samme gjelder i en viss grad spørsmålet om angjeldende rettsakt faktisk er EØS-relevant. Det avgjøres først formelt etter at rettsakten er vedtatt i EU. Jeg er enig i at informasjon om EØS-relevante spørsmål er viktig, og det arbeides med å utvikle effektive kanaler for dette formål. Jeg kan imidlertid ikke se at det vil være hensiktsmessig å utarbeide egen informasjonsflak for alle EU-forslag som anses EØS-relevante. Det vil etter min mening være en lite målrettet løsning.

Forslag D - Orientering om utviklingen i EØS

       Når det gjelder vedtak i EØS-komiteen og plan for gjennomføring av vedtakene i norsk rett, vil dette kunne dekkes gjennom månedlig oversendelse til Stortinget av en oppdatert liste over de beslutninger som er fattet i Komiteen i inneværende år, med angivelse av blant annet gjennomføringsfrist for Norge. Denne er offentlig tilgjengelig.

       Vedtak og brev fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) omfatter brev med anmodning om opplysninger i den innledende fase av undersøkelser om mulige brudd på avtalen, åpningsbrev og begrunnet uttalelse. Informasjon om Regjeringens holdning og vurdering av virkningen for Norge og norske personer vil tidligst kunne gis etter at åpningsbrev er mottatt. Før dette tidspunkt vil en ikke med sikkerhet kunne si hva resultatet av ESAs undersøkelse vil være.

       Det er imidlertid først når endelig vedtak i form av grunngitt uttalelse foreligger at man vil ha grunnlag for en samlet vurdering av virkningene for Norge. Jeg mener derfor at informasjon om saker som ESA tar opp overfor Norge mest hensiktsmessig kan gis i Konsultasjonsorganet for EØS-saker, og på et stadium der det eksisterer tilstrekkelig grunnlag for å vurdere mulige konsekvenser av betydning for Norge. Det utelukker ikke at andre løsninger kan anvendes i særskilte tilfeller.

       I en rekke saker informeres Regjeringen i dag forøvrig ikke direkte fra ESA. Det gjelder i første rekke klager/undersøkelser som berører foretak. EFTA-avtalen om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol sier uttrykkelse at ESA ikke har anledning til å gi opplysninger som betraktes som forretningshemmeligheter. ESAs vedtak i konkurransesaker offentliggjøres imidlertid i EØS-tillegget til EF-tidende.

       Når det gjelder dommer fra EFTA- og EF-domstolen mener jeg det vil være mest hensiktsmessig å fortsette den praksis som hittil har vært fulgt. Dette innebærer at jeg orienterer Konsultasjonsorganet for EØS-saker om dommer som er av prinsipiell interesse for Norge.