Komiteen viser til Innst.S.nr.63 (1994-1995) der komiteen vektlegger betydningen av strenge regler for losplikten.
Komiteen viser til § 1, formålsparagrafen i losloven:
|
« Formålet med loven er å sikre en effektiv lostjeneste, som kan bidra til å trygge ferdselen på sjøen og derigjennom verne om miljøet samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver. » |
Videre heter det i Innst.S.nr.63 (1994-1995):
|
« Komiteen vil vise til at når regelen om losplikt skal ha som mål å trygge trafikken og unngå ulykker og uhell, må regelen i første rekke gjelde de fartøyer hvor risikoen for uhell og ulykker er størst. |
|
Komiteen viser til at departementet i sine vurderinger har lagt vekt på at norsk innenskjærs farvann er svært krevende farvann å ferdes i, og stiller store krav til kunnskap om farvannet. Vind og strømforhold, mørketid langs kysten vinterstid, store økonomiske interesser i virksomheter i kystsonen gjør det nødvendig å sikre at de fartøy som seiler langs kysten har navigatører om bord med god nok kompetanse. |
|
Komiteen er enig i de vurderinger som er lagt til grunn fra såvel Kystdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Statens forurensningstilsyn og slutter seg til forslaget om at det skal være krav om bruk av los eller farledsbevis innenfor grunnlinja langs hele kysten med de unntak som er inntatt i meldingen. » |
Komiteen viser til at i Innst.S.nr.63 (1994-1995), jf. St.meld. nr. 43 (1993-1994) Losgebyr og Losplikt, og St.meld. nr. 11 (1994-1995) Geografisk verkeområde for reglar om plikt til å nytta los og om farleisbevis, uttaler komiteen bl.a. følgende:
|
« Komiteen vil understreke betydningen av at en i innfasingsperioden viser stor fleksibilitet fra såvel departement, Kystdirektoratet, Kystverkets distriktsorganisasjon og losoldermenn, slik at det ikke blir til hinder for trafikken og fører til store ekstrakostnader for sjøfartsnæringen. » |
Komiteen peker på at det derfor ble lagt til grunn at ressursene i lostjenesten i en overgangsperiode på ca 2 år skulle holdes på samme nivå som før de nye lospliktreglene trådte i kraft, og inntil man hadde fått gjort en evaluering av ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.32 (1995-1996) hvor et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:
|
« Dette flertallet konstaterer at nyordningen har medført endringer i ressursbruken, noe som ikke er i samsvar med Stortingets forutsetninger » |
Flertallet vil peke på at det samme flertallet satte fram følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen komme med en evaluering av det nye lossystemet som egen sak i første halvår 1996, med sikte på å følge opp Stortingets forutsetninger i Innst.S.nr.63 (1994-1995). » |
Flertallet vil peke på at den framlagte meldingen gir en god oversikt over utviklingen av lostjenesten og gebyrsystemene, men meldingen gir få - om noen, forslag til løsninger for de kostnadsproblemer som er oppstått.
Komiteens medlemmer fra Høyre finner dette uheldig fordi disse økningene også har rammet den mest kostnadsfølsomme del av næringen hvor konkurranseflaten mot alternative transportformer er stor.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til meldingen hvor det kommer fram at det er problemer i lostjenesten knyttet til endringene om språkbruk i ny loslov.
Disse medlemmer ber departementet følge saken, og evt. komme tilbake med forslag til endring som medfører at skandinavisk skal være obligatorisk språk i forbindelse med losing langs norskekysten.
Elektroniske kart
Komiteen viser til St.meld. nr. 28 (1995-1996) Hvor fartøy flyte kan ....., der det heter:
|
« Bruk av moderne informasjonsteknologi kan bidra til økt sikkerhet og effektivitet i sjøtransport. Et viktig ledd i denne satsningen er en elektronisk sjøvei. I første fase er elektroniske sjøkart og nøyaktig satellittbasert posisjonsbestemmelse hovedelementene i sjøveien. Det er planlagt å knytte annen informasjon til sjøveisystemet. Trafikksentralene langs kysten vil ha en funksjon i denne sammenheng. Denne infrastruktur ventes å bidra til sikrere og mer effektiv skipsfart bedre miljø og nye arbeidsplasser. » |
Komiteen viser videre til Innst.S.nr.241 (1995-1996) fra næringskomiteen der det heter:
|
« Komiteen vil peke på at sikker sjøtransport også er avhengig av gode kart og navigasjonssystemer. Komiteen er av den oppfatning at det nå trengs en opptrapping av investeringene i den elektroniske sjøveien basert på elektroniske sjøkart, som innebærer nye oppmålinger og satellittbasert posisjonsbestemmelse i hurtigbåtleder og norske havområder. » |
Komiteen viser til Innst.S.nr.63 (1994-1995) til Losmeldingene der komiteen sier:
|
« Komiteen er av den oppfatning at å legge for stor vekt på elektroniske navigasjonshjelpemidler i dag og redusere losplikten, ville være å forskuttere en utvikling på dette feltet. » |
Komiteen viser til kapittel 5 i meldingen hvor det gis en inngående beskrivelse av sjøulykker og årsakssammenhenger, risikokonsekvens av ulykke, kompetanse hos maritime navigatører og en beskrivelse av situasjonen langs kysten slik den er i dag.
Komiteen har merket seg, at etter departementets oppfatning, tyder helhetsbildet på at myndighetene ved hjelp av det nye regelverket om bruk av los og om farledsbevis gis muligheter til kontroll i det aller meste av innenskjærs farvann. Områder der det åpenbart ikke er behov for slik kontroll, og innseilinger til losbordingsfelt, har vært relativt enkle å peke ut.
Arbeidsvilkår i lostjenesten
Komiteen merker seg det behovet det er for å rekruttere losaspiranter og de krav til kompetanse som er nødvendig for å sikre en god lostjeneste. Komiteen deler videre departementets bekymring når det gjelder rekruttering til lostjenesten og vil be departementet følge denne utviklingen nøye.
Komiteen merker seg den betydning den norske handelsflåten har for utdanning av navigatører som er rekrutteringsgrunnlaget for lostjenesten.
Komiteen viser i den forbindelse til St.meld. nr. 28 (1995-1996) og til Innst.S.nr.241 (1995-1996) fra næringskomiteen der det heter:
|
« Komiteen vil framheve betydningen av kompetanse i alle ledd for å sikre konkurranseevnen innen maritim sektor, og er enig med Regjeringen i at det må være en hovedprioritering å styrke de maritime næringer gjennom rekruttering, forskning og utdanning. |
|
Komiteen vil understreke at utdanning gjennom formell kompetanse og praksis er meget sentrale elementer i en stadig mer kunnskapsbasert næring. Komiteen vil videre understreke at den sviktende søkningen til maritim utdanning er et alvorlig problem både i dag og på lengre sikt. |
|
Komiteen vil også understreke at vilkårene for å ansette norske sjøfolk er forbedret både gjennom refusjonsordningen og gjennom de tiltak rederiene og arbeidstakerorganisasjonene har iverksatt for å redusere kostnadene og øke rekrutteringen. Komiteen er imidlertid av den oppfatning at norske sjøfolks sterkeste konkurransefortrinn vil være god praktisk erfaring og en utdannelse preget av kvalitet og effektivitet. » |
Kontroll med at regelverket følges
Komiteen slutter seg til departementets forslag til endring av losloven som gjennom en hjemmel åpner for å ilegge tilleggsgebyr for fartøyer som har unnlatt å melde fra om betalingspliktige seilinger.
Trafikk og ressurser
Komiteen viser til at kap. 8 gir en inngående beskrivelse av trafikkutviklingen i perioden 1980-1995 og etterspørselen etter lostjenester.
Komiteen har merket seg at trafikken har økt i alle losoldermannskap, bortsett fra Oslofjorden og Grenland. Spesielt Nord-Troms og Finnmark har fått en merkbar økning av russiske fiskefartøyer som enten leverer fisk eller kommer for reparasjonsoppdrag.
Komiteen har merket seg de spesielle problemer som er oppstått i Finnmark og Troms hvor knapphet på loser har ført til at fartøyer blir tvunget til å vente eller får tilbud om å seile på dispensasjon om dette anses som ansvarlig.
Komiteen vil understreke at begrensninger i lostjenesten kan medføre at fiskeriindustrien ikke vil være i stand til å opprettholde optimal drift og sysselsetting.
Komiteen vil videre understreke behovet for å føre løpende kontroll med at det er en rimelig avveining mellom de gebyr som hvert enkelt fartøy betaler, i forhold til de utgifter som er forbundet med losoppdraget. Det bærende prinsipp om at det skal være en mest mulig ensartet lostjeneste på landsbasis og at konkurranseforholdet mellom ulike fartøytyper ikke forrykkes må være med i vurderingen.
Komiteen viser videre til St.prp. nr. 58 (1995-1996) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996, der det heter:
|
« Regjeringen anser det som viktig å følge utviklingen i lostjenesten, og i det nye gebyrsystemet, som er trådt i kraft med virkning fra 1. mai 1995. Selv om kort tid er gått fra iverksettelsen, vil det legges fram for Stortinget en melding med en foreløpig evaluering av losplikt- og gebyrsystemet i vårsesjonen. På bakgrunn av de siste prognosene for kostnads- og inntektsutviklingen i lostjenesten vil det legges stor vekt på kostnadskontroll, og om nødvendig vil det bli iverksatt kostnadsreduserende tiltak. » |
Komiteen er enig i at det legges stor vekt på kostnadskontroll, og forutsetter at eventuelle kostnadsreduserende tiltak ikke går ut over miljø og sikkerhetsaspektet.
Dessuten forutsettes det at departementet i budsjettet for 1997 kommer tilbake med nærmere beskrivelse av kostnads- og inntektsutviklingen i forbindelse med innføringen av nytt gebyrsystem.
Komiteen vil videre be departementet vurdere en evt. endring i plassering av losstasjoner evt. opprettelse av nye stasjoner i Finnmark og Troms dersom det vil gi lavere kostnader, bedret effektivitet og eller økt sikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker videre å få vurdert om det finnes andre områder langs kysten hvor gebyrene gir avvisningseffekt til andre utenlandske havner.
Flertallet ber departementet utrede om våre gebyrer medfører slike geografiske avvisninger, og eventuelle beregne provenyet for konkurransenøytralitet i slike tilfeller. Flertallet ber departementet komme tilbake til denne saken i forbindelse med budsjettet for 1997.
Flertallet mener at samlet sett har losgebyrsystemet og endringene i målesystemet medført betydelige kostnadsøkninger for skipsflåten.
Flertallet finner dette uheldig, og er innstilt på i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1997 å iverksette tiltak med sikte på å få redusert disse kostnadene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at trafikkutviklingen har vært jevnt stigende de siste årene, mens kostnadene ikke har økt i samme grad. Disse medlemmer vil bemerke at det ved innføring av nytt lospliktsystem, var det en forutsetning at utgiftsnivået i lostjenesten ikke skulle øke som følge av systemet. Tallmaterialet som i dag ligger til grunn for en sammenligning mellom det gamle systemet og det nye er begrenset, og ut fra dette tallmaterialet, er det ingen klare tendenser som entydig indikerer en utgiftsøkning. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er for tidlig å trekke endelig konklusjon i dette spørsmålet.
Disse medlemmer har merket seg at som følge av at inntektssiden i lostjeneste i stor grad baserer seg på satser som er differensiert etter fartøystørrelse, vil redusert gjennomsnittsstørrelse ha konsekvenser for det totale provenyet. Dette har ifølge departementet hittil ikke medført noe alvorlig problem.
Disse medlemmer er enig i de vurderinger departementet har foretatt i forbindelse med økning av gebyrer som følge av nye måleregler og tonnasje.
Konsekvensen av nye bestemmelser
Komiteen viser til at meldingen gir en inngående beskrivelse av konsekvensene av de nye bestemmelsene.
Komiteen har merket seg den store gebyrøkningen som har funnet sted i forbindelse med lange losinger f.eks. fartøyer i transitt og cruisefartøyer.
Komiteen er enig med departementet om at det kan være en kostnadsmessig begrunnelse for å etablere en viss avtrapping av timesatsene, slik at de reduseres noe etter et viss antall timer, og at en reduksjon eventuelt kan skje i mer enn ett trinn.
Komiteen er klar over at et eventuelt provenytap vil avhenge av etterspørselen, og at erfaringsgrunnlaget er kort. Derfor bes departementet komme tilbake med evt. konkrete forslag til innretning av gebyrsystem for langlosingene og provenyvirkninger i forbindelse med budsjettet for 1997.