Brev fra Landbruksdepartementet, statsråden, til Stortingets næringskomité v/Lars Gunnar Lie, datert 12.  februar 1997:

Dok.nr.8:19 (1996-1997) om økt satsing på økologisk landbruk

       Jeg viser til Dok.nr.8:19 (1996-1997) fra stortingsrepresentantene Reidar Johansen, Paul Chaffey og Erik Solheim om økt satsing på økologisk landbruk. Det fremmes forslag om at Stortinget skal be Regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om økologisk matproduksjon. I brev av 15. januar 1997 ber Næringskomiteen om Landbruksdepartementets vurdering av forslaget.

1. Bakgrunn for forslaget

       Representantene Johnsen, Chaffey og Solheim begrunner forslaget om å utarbeide en stortingsmelding om økologisk landbruk ut fra behovet for en større satsing på miljøvennlige driftsformer, forbrukernes økte etterspørsel etter økologisk dyrket mat og behovet for merking.

       I tillegg vises det til at flere land har uttalte mål for økologisk produksjon. Det påpekes videre at de økonomiske virkemidlene må innrettes slik at alle som ønsker å legge om til økologisk produksjon får slik støtte. I tillegg pekes det på at tilskuddsordningene må utformes slik at økologisk mat ikke blir dyrere til forbruker enn matvarer produsert på tradisjonelt vis.

       På bakgrunn av dette ønsker representantene at det

2. Grunnlaget for landbrukspolitikken

       Retningslinjene for landbrukspolitikken er gitt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, Stortingets behandling av denne proposisjonen (jf. Innst.S.nr.92 (1992-1993)) og oppfølgingen gjennom de påfølgende jordbruksoppgjørene.

       St.prp. nr. 8 trekker opp retningslinjene for den samlede norske jordbruksproduksjonen herunder økologisk produksjon. I proposisjonen legges det bl.a. stor vekt på landbrukets betydning for den langsiktige matvaresikkerheten, de positive miljøgodene og å opprettholde produksjonspotensialet i hele landet.

       Det presiseres videre at målet for miljøpolitikken i landbruket er å kombinere næringsvirksomhet med hensynet til natur, kultur og miljø. Det tas sikte på en bærekraftig utvikling i langsiktig balanse med naturgrunnlaget. Dette skal sikres gjennom en reduksjon av erosjon, forurensning av vann, jord, luft og bruk av skadelige plantevernmidler. Landbruket skal bidra til å sikre et variert kulturlandskap, vern av kulturminner og opprettholdelse av biologisk mangfold. Miljøkvaliteten i produksjon og produkter skal økes.

       Disse hensynene kan bare ivaretas gjennom en miljørettet utvikling av landbruket under ett. Jeg mener derfor at det i den videre debatten er viktig å se utviklingen i norsk jordbruk i sammenheng og uavhengig av om det er konvensjonell eller økologisk produksjon. En slik strategi vil gi den største miljøeffekten på sikt.

       I tilknytning til Jordbruksavtalen er det derfor lagt stor vekt på å etablere tiltak som bidrar til at norsk jordbruk generelt utvikles videre i en miljøvennlig retning.

       Det kan f.eks. nevnes at det ved Jordbruksoppgjøret i 1996 ble avsatt 3,3 milliarder til miljøtiltak. Dette var en økning med omlag 300 mill. fra 95. Støtten er omtalt i St.prp. nr. 72 (1995-1996) jordbruksoppgjøret 1996 og i Miljøverndepartementets grønne bok. Midlene over jordbruksoppgjøret og Landbruksdepartementets budsjett ellers er vel 3,8 milliarder dersom budsjettallene for 1997 legges til grunn. Av disse er omlag 800 mill. klassifisert som rene miljøtiltak.

       I tillegg er det etablert et stort antall miljøtiltak gjennom lover og forskrifter. Det iverksettes også betydelige miljøtiltak gjennom veiledning, forskning og administrative tiltak. Det er bl.a. tatt initiativ til å utarbeide en ny handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler. Det er fremmet forslag om innskjerping av husdyrgjødselforskriften. I tillegg er det igangsatt et omfattende arbeid med kvalitetsstyring i primærproduksjonen. Det er et mål at samtlige norske bruk skal ha et kvalitetssystem som bygger på moderne kvalitetsprinsipper innen utgangen av år 2000. Kvalitetssystemene vil gi en dokumentasjon av produksjonsprosessen på den enkelte gard, herunder bruk av plantevernmidler, kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Den vil også omfatte dyrevern, helseopplysninger, kjøp av fôr m.v.

       For å følge miljøutviklingen i landbruket ble det i 1992 etablert et system for resultatkontroll rettet mot forurensing av næringssalter i landbruket. Arbeidet med systematiske målinger av rester av plantevernmidler i vassdrag ble trappet opp i 1995. I 1997 vil det videre ble igangsatt et system for resultatkontroll mot jordbrukets kulturlandskap jf. St.prp. nr. 72 Jordbruksoppgjøret i 1996 s. 18 og 19.

3. Satsingen på økologisk landbruk

       Økologisk landbruk er et viktig satsingsområde for Landbruksdepartementet. Dette er bl.a. nedfelt i Landbruksdepartementets handlingsplan for økologisk landbruk og St.prp. nr. 72. Gjennom handlingsplanen er det foretatt en systematisk gjennomgang av de forhold som antas å ha stor betydning for den videre utviklingen av økologisk landbruk i Norge. De forslag som er fremmet er i hovedsak gjennomført og/eller igangsatt. Landbruksdepartementet er nå i ferd med å revidere planen for å sikre en videre positiv utvikling av økologisk landbruk i Norge.

       I den sammenhengen vil jeg også nevne at det i tilknytning til Jordbruksoppgjøret i 1996 ble avsatt en melkekvote på 4 mill. liter for å fremme økologisk melkeproduksjon. I tillegg ble den øremerkede støtten til økologisk landbruk hevet med omlag 30 % fra 18.5 til 25. mill. kroner. I tillegg kommer ekstra tilskudd til forskning i 97. Det er gitt en oversikt over bevilgningen i 1997 i vedlegg 1. I tillegg får produsentene som driver økologisk produksjon de ordinære tilskuddene over jordbruksavtalen. Tilskuddsutbetalingen til økologiske produsenter er derfor betydelig høyere enn de 25 mill. nevnt ovenfor.

       Omfanget av støtte til økologisk landbruk må sees i sammenheng med at antall bruk med godkjent økologisk drift/under omlegging fortsatt er beskjeden i forhold til det totale antallet bruk. Det har imidlertid vært en stor økning de siste årene. Det var ved utgangen av 96 i overkant av 900 bruk som var godkjente og/eller under omlegging. Dette tilsvarer en økning med omlag 250 det siste året.

       Ved fastsettelse av tilskuddsbeløpet ved Jordbruksoppgjøret i 96 ble det tatt hensyn til forventet antall produsenter etter innspill fra Debio og Fylkesmannens landbruksavdeling.

       De spesifikke produsentrettede tilskuddene til økologisk produksjon er omleggingstilskudd og ekstra areal- og kulturlandskapstillegg. Omleggingstilskuddet er på kr 600,- pr. dekar fordelt på karenstiden. I tillegg gis det et ekstra areal og kulturlandskapstillegg pr. år for ferdig omstilt areal. Omleggingsperioden er normalt to år. Tilskuddene gis til samtlige brukere som oppfyller de krav regelverket stiller. Ordningen er frivillig og alle som ønsker å legge om får støtte.

4. Målsetting for omfanget av økologisk produksjon

       I landbruksdepartementets handlingsplan for økologisk landbruk er det satt følgende mål;

       Målsettingene må sees på bakgrunn av den situasjon økologisk landbruk sto ovenfor i 1995. Hovedproblemet var at økologiske produkter ikke ble omsatt som økologiske. Dette skyldes flere forhold bl.a. små volumer og svake omsetningssystemer. Situasjonen har etter dette endret seg i positiv retning. Produsentene har vist et økt engasjement og omsetningsleddene arbeider nå aktivt for å forbedre distribusjonssystemene.

       Regjeringen legger stor vekt på å videreutvikle økologisk landbruk. En videre positiv utvikling vil imidlertid også være avhengig av at næringen selv har et sterkt engasjement i saken og utviklingen i forbrukernes etterspørsel etter disse varene. Økologisk landbruk kan ikke utelukkende drives frem som et offentlig ansvar. Utviklingen av økologisk landbruk i Danmark viser betydningen av produsentenes eget ansvar og engasjement.

       I tilknytning til årets Jordbruksoppgjør er jeg derfor innstilt på å se nærmere på om det bør utformes konkrete mål for omfanget av økologisk produksjon i Norge. I den sammenhengen vil vi også drøfte hvordan vi best organiserer arbeidet videre for å fremme et bredt engasjement også fra næringen selv.

5. Merking av økologiske varer

       Forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt av Landbruksdepartementet 5. september 1996, beskytter begrepet « økologisk » brukt som betegnelse på matvarer. Forskriften inneholder bestemmelser om når det er lov å bruke betegnelsen og hvordan blandingsprodukter skal kunne merkes. Dette innebærer at forbrukerne gis den nødvendige garanti for at varen er økologisk produsert når det fremgår av varedeklarasjon/merking ellers at de er økologiske.

       Forskriften inneholder ikke noe krav om at produkter skal merkes med ett bestemt symbol. Landbruksdepartementet vurderte i 1996 om det var hensiktsmessig å innføre et offentlig obligatorisk merke. Det ble konkludert med at dette ikke var nødvendig eller hensiktsmessig. Grunnen til dette er at det er etablert et privat merke for økologiske produkter gjennom Debio - det sk. Ø-merket. De krav Debio stiller for bruk av Ø-merket samsvarer med de krav som er stilt ved offentlig forskrift.

       Organisasjonen Debio har gjennom flere år fått støtte over jordbruksavtalen. Debio er en privat organisasjon der ulike organisasjoner kan tegne medlemsskap. Både produsent-, omsetnings- og forbrukersida er representert.

       Det er etablert en praksis der de aller fleste med godkjent økologisk drift for salg av produkter også benytter Ø-merket. Slik kontrollen av produksjonen gjennom hele verdikjeden nå er organisert, vil det fortsatt ligge til rette for enhetlig merking uten at denne gjøres offentlig.

       Ut ifra dagens situasjon ser det ut til å være lite å vinne ved å endre dagens merke og etablere et offentlig merke. Dette forutsetter imidlertid at Debios merkekrav også fremover er på linje med de offentlige bestemmelsene. Forutsatt at denne praksisen videreføres har departementet inntil videre valgt å ikke etablere et offentlig merke.

6. Prisen på økologiske matvarer

       Undersøkelser viser at det er muligheter for å ta ut en merpris på 10-20 % for økologiske produkter. Om merprisen blir over 20 % avtar kjøpsvilligheten betydelig. På den annen side har økologisk produksjon høyere kostnader enn konvensjonell produksjon.

       Muligheten for å ta ut en merpris i markedet kommer produsenten til gode og er nødvendig for å sikre et inntektsgrunnlag på linje med konvensjonell produksjon. S,ammenligner man et økologisk produkt med et tilsvarende konvensjonelt produkt oppnår som oftest en økologisk produsent en merpris for sine varer. Størrelsen på merprisen vil variere og er delvis avhengig av tilgangen på økologisk produserte varer.

       Det er økt etterspørsel etter økologiske matvarer i hele Europa. Økologiske matvarer antas generelt å ha en markedsandel i underkant av 1 % av det totale matvaremarkedet i EU-landene. Fremtidsutsiktene og markedsanalyser viser en klar økning. Enkelte land estimerer en markedsandel for økologiske matvarer på 2,5 %. I Danmark har detaljhandelen vurdert at de økologiske matvarene vil nå en hjemmemarkedsandel på 15-20 % i år 2000. I Sverige er målsettingen at 10 % av landbruksproduksjonen skal være økologisk innen år 2000.

       Når det gjelder merpris på økologiske varer varierer forholdene i Europa en del. Det tas generelt ut en merpris. Den synes imidlertid å være litt lavere enn merprisen i det norske markedet. Hovedgrunnen til dette er at volumet som tilbys markedet er større. For enkelte produktgrupper, i enkelte land, er tilbudt volum omtrent lik etterspørselen.

       I de generelle målsettinger som gjelder for norsk landbruk legges det opp til en økt markedsorientering og reduksjon av de samlede overføringene.

       Økologiske produkter representerer en tilleggskvalitet som forbrukerne er villig til å betale for, og som dermed kan øke jordbrukets markedsinntekter og redusere overføringsbehovet.

       Merkostnadene i økologisk produksjon gjør det nødvendig med noe høyere pris for at produsentenes inntekter skal være tilfredsstillende. Jeg vil imidlertid understreke at det er viktig å legge til rette for at denne prisforskjellen ikke blir for stor. Derfor er omleggingstilskott, men også et permanent høyere årlig tilskott nødvendig. Videre tilrettelegges det for forbedret markedsføring der det årlig bevilges to millioner kroner til ulike prosjekter av Omsetningsrådet. Det er viktig raskt å øke markedsføringen av økologisk merkede produkter fra de produsenter som har lagt om produksjonen. Det vil både øke tilbudet i markedet og gjøre omsetningen og markedsføringen billigere og bedre. De støtteordninger som er etablert for økologisk produksjon vil også kunne bidra til å redusere prisen på disse produktene.

7. Sluttmerknad

       I min presentasjon ovenfor er det gitt en bred redegjørelse for de tiltak som er igangsatt for å fremme økologisk produksjon. Disse tiltakene ivaretar etter min vurdering flere av de hensyn som er lagt til grunn for Dok.nr.8-forslaget om en stortingsmelding om økologisk landbruk. Videre vil jeg understreke betydningen av at en bærekraftig utvikling av norsk landbruk skjer innenfor de rammer som den generelle landbrukspolitikken setter. Det er også viktig at utvikling i konvensjonelt og økologisk landbruk sees i sammenheng.

       Regjeringen legger opp til en sterk økning i økologisk produksjon, og legger opp til at produksjonen økes i takt med etterspørselen. Den mest fleksible måten å følge opp dette er gjennom oppfølging og rullering av handlingsplanen for økologisk landbruk. Landbruksdepartementet kan på denne måten årlig rapportere til Stortinget om oppfølging og utvikling innenfor området økologisk landbruk i budsjettproposisjonen og proposisjonen om jordbruksoppgjøret. Med dette som basis vil Stortinget ha anledning til å foreta en løpende vurdering av utviklingen og gi de styringssignaler som ansees å være nødvendige.

       Jeg vil på denne bakgrunn ta initiativ til en bred vurdering av tiltakene overfor økologisk landbruk i årets jordbruksoppgjør. I den sammenhengen vil organiseringen av arbeidet videre bli vurdert. Jeg vil videre vurdere utforming av mål for omfang av økologisk produksjon på kort og mellomlang sikt.