Komiteen har sendt framlegget i Dok.nr.8:43 (1996-1997) til justisministeren til uttale. Svar frå departementet datert 14. mars 1997 ligg ved innstillinga, jf. vedlegg 1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Arbeiderpartiet, viser til Justisdepartementets brev til komiteen av 14. mars 1997 der det fremgår at det i departementets forslag til statsbudsjett for 1997 ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til lønnsoppgjøret for 1996, helårsvirkningen av et betydelig antall stillinger opprettet i 1996, økning av husleie og nye leieforhold. Resultatet av denne grove feilbudsjetteringen er blitt at politi- og lensmannsetaten har fått redusert sine variable utgifter med 33 %. Det har ført til en alvorlig krise i hele politi- og lensmannsetaten. Flere lensmannskontor har gjort det klart de ikke har midler til å rykke ut etter ordinær arbeidstid med mindre liv og helse står på spill, Oslo Politikammer vil redusere den uniformerte tjenesten i sentrum av byen i helgene, og har redusert sin bistand i narkotikasaker til andre politikamre, og ledelsen i KRIPOS truer med å avslutte drapsetterforskninger tidligere enn det ellers ville være naturlig.

       Flertallet konstaterer at det hverken i St.prp. nr. 1 (1996-1997), eller i St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997), Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1997, ble redegjort for at det i departementets forslag ikke var tatt hensyn til de økte lønnsutgiftene som var et resultat av lønnsoppgjøret, og at det derfor ville bli nødvendig å redusere de variable utgiftene. Flertallet mener at disse utgiftene burde vært tatt med i budsjettforslaget. Når dette ikke ble gjort mener flertallet at det burde vært en selvfølge av departementet å informere Stortinget om dette gjennom budsjettproposisjonene.

       Flertallet viser til brevet til komiteen fra Justisdepartementet datert 14. mars 1997 der et forslag om 150 mill. kroner i tilleggsbevilgning begrunnes med at det er viktig å opprettholde aktiviteten på 1996-nivå. Flertallet viser til at det i forbindelse med behandlingen av budsjettet til politi- og lensmannsetaten var flertallets intensjon å gi politi- og lensmannsetaten et bedre driftsbudsjett enn i 1996. I tråd med dette vil flertallet øke budsjettet med 50 mill. kroner utover det som trengs for å opprettholde driften på 1996-nivå. Flertallet mener at det er behov for en ekstrabevilgning på 200 mill. kroner for å sikre en rimelig romslighet i driftsbudsjettet, og vil fremme forslag om dette. Flertallet vil be Regjeringen fremme forslag om nødvendige inndekninger i Revidert nasjonalbudsjett.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett til inndekning av ekstrabevilgningen til politi- og lensmannsetaten på kr 200.000.000. »

       Flertallet mener at dersom det også etter denne tilleggsbevilgningen viser seg å være problemer med å sikre utførelse av en forsvarlig polititjeneste ut året, vil det være naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om ytterligere ekstrabevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en ytterligere styrking av politi- og lensmannsetaten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett dersom det viser seg å være nødvendig for å sikre en forsvarlig drift ut 1997. »

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil syna til at Stortinget handsamar budsjettsaker i to omgangar: Først i samband med at statsbudsjettet vert lagt fram i haustsesjonen, deretter i samband med Revidert nasjonalbudsjett som vert handsama om våren.

       Desse medlemene vil vidare syna til Stortinget sitt bevilgningsreglement § 4 der det står:

       Desse medlemene meiner prinsipielt at auka utgifter på eitt område i statsbudsjettet bør sjåast i samanheng med resten av budsjettet. Ei handsaming som ikkje tek omsyn til andre delar av budsjettet vil gjera det vanskeleg for Stortinget å sjå heilskapen i budsjettet.

       Desse medlemene syner til dei ulike budsjettforlika som kom til i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 1997. Desse forlika byggjer på heilskapen i budsjettet slik dette endeleg vart vedteke i samband med salderinga ved slutten av haustsesjonen 1996.

       Føresetnader kan endra seg etter at eit budsjett er vedteke. Av denne grunn føretek ein ei revidering av statsbudsjettet kvar vår. Her skal ein gjera endringar som fylgje av ny kunnskap og endra føresetnader. Uføresette utgifter kan og dekkjast inn i samband med revidering av budsjettet. Ved handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett ser ein òg heilskapen i budsjettet. Desse medlemene meiner difor det skal svært sterke grunnar til før ein gjer endringar i vedtekne budsjett mellom dei ordinære budsjetthandsamingane.

       Desse medlemene vil syna til at tilsette i politi- og lensmannsetaten fekk eit godt lønsoppgjer i 1996. Det same gjeld for mange andre sektorar i samfunnet. Også andre offentleg tilsette fekk stor lønnsvekst som fylgje av oppgjeret.

       Det har dei seinare åra vore til dels sterk vekst i løyvingane til politi- og lensmannsetaten. Sidan 1990 har budsjetta auka med over 40 %. I same periode har ein fått om lag 2.100 nye stillingar. Ein del av denne veksten har vore grunngjeve i ynsket om å få betre vaktordningar, slik at politiet kan vera operativt og tilgjengeleg store delar av døgeret utan bruk av overtid.

       Desse medlemene vil likevel syna til at politi- og lensmannsetaten er organisert med mange små og desentraliserte einingar. Ei viss bruk av overtids- og ekstraordinære midlar vil det difor alltid vera naudsynt i denne etaten. Desse medlemene vil òg visa til at arbeidsmengda kan variere sterkt og vera vanskeleg å føresjå. Også dette tilseier at ein vanskeleg kan leggja all aktivitet inn i ordinær arbeidstid. Til tider kan det vera naudsynt å rykkje ut eller tilkalla forsterkingar til tider det vanlegvis er roleg og når mannskapsstyrken er liten. Ei nøyaktig planleggjing av aktiviteten innanfor denne sektoren er difor umogleg. Politi- og lensmannsetaten må ha eit visst rom for aktivitetar utover det på førehand planlagde. Dette skiljer denne etaten frå andre.

       Desse medlemene syner til at Regjeringa, etter ein grundig gjennomgang av budsjettsituasjonen i St.prp. nr. 43 (1996-1997), går inn for å auka driftsløyvinga til politi- og lensmannsetaten for 1997 med 150 mill. kroner.

       Desse medlemene meiner at intensjonane i Dok.nr.8:43 (1996-1997) med det er teke ivare, og går inn for at dokumentet vert lagt ved protokollen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det budsjettet for politi- og lensmannsetaten som ble vedtatt av stortingsflertallet har resultert i en budsjettkrise der flere lensmannskontor, for å være lojal mot det vedtatte budsjettet og for å følge pålegg fra departementet, har vært nødt til å si nei til å betjene publikum på overtid med mindre det har vært spørsmål om liv og helse. En situasjon der politiet slites mellom lojalitet til overordnede og lojaliteten til publikum er en frustrerende og i lengden umulig situasjon for politi- og lensmannsetaten. Dette medlem mener at publikum skal ha rett til å forvente at politiet kommer til hjelp når behovet er til stede. Dette medlem mener derfor at driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten må bevilges som en overslagsbevilgning, slik at det er mulig å rykke ut når det er nødvendig, selv om budsjettet blir overskredet. Pengene må i så fall tilleggsbevilges i etterkant. Dersom bevilgningene ikke blir gitt som overslagsbevilgning burde det i det minste være en selvfølge at departementet gir klare instrukser om hvilke oppdrag politiet kan rykke ut på, selv om det ikke finnes flere budsjettmidler.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Kap. 440 post 11 gis som en overslagsbevilgning. »