Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim og representanten Stephen Bråthen, viser til at departementets uttalelse og vurdering av forslagene i brev av 21. april 1997, følger som trykt vedlegg til denne innstilling. Flertallet viser til at det den senere tid er avdekket flere saker som har satt søkelyset på kritikkverdige forhold innenfor deler av de miljøer som forestår formidling og forvaltning av aksjer og andre verdipapirer. Flertallet har merket seg at flere av disse sakene har medført strenge reaksjoner fra både de berørte foretak, fra bransjen selv og fra myndighetenes side. Flertallet vil i den forbindelse også vise til den skjerpede kontroll med verdipapirforetaks virksomhet som de lovendringer som ble gitt 7. juni 1996, jf. Innst.O.nr.48 (1995-1996) innebar. Flertallet viser til at regler som da ble gitt er strengere enn det et enstemmig lovutvalg gikk inn for og som de aller fleste av høringsinstansene støttet.

       Flertallet viser videre til den ytterligere innskjerping i reglene for verdipapirforetak og deres ansatte som er foreslått i Ot.prp.nr.29 (1996-1997), og som flertallet behandler parallelt med denne sak. Flertallet vil bemerke at den nevnte proposisjon foreslår nye og strengere regler for emisjoner, som er særlig relevant i forhold til den såkalte « NAT-saken » som forslagsstillerne henviser til. De nye reglene vil gjelde egenhandel både i regi av verdipapirforetakene og deres ansatte. Flertallet vil imidlertid bemerke at Kredittilsynets strenge sanksjoner overfor det verdipapirforetak som tilrettela NAT-emisjonen, samt den klare uttalelsen fra Fondsmeglerforbundets eget etiske utvalg, viser at den måten aksjetildeling skjedde på i NAT-saken også er klart i strid med det gjeldende regelverk og de etiske regler i bransjen. Flertallet viser til nærmere drøftelse om det aktuelle lovforslag i innstillingen til Ot.prp.nr.29 (1996-1997).

       Flertallet vil imidlertid bemerke at de gjeldende regler for egenhandel og krav til god forretningsskikk ved egenhandel lider av åpenbare mangler, noe som også klart fremgår av den foran nevnte redegjørelse fra departementet om den videre oppfølging av disse spørsmål. Flertallet finner det særlig utilfredsstillende at lignende regler om egenhandel og krav til god forretningsskikk ved egenhandel, som nå ytterligere innskjerpes for verdipapirforetak, ikke gjelder for ansatte i finansinstitusjoner eller forvaltningsselskaper for verdipapirfond, bl.a. forsikringsselskaper, banker, pensjonskasser og ulike typer porteføljeforvaltere. Flertallet har merket seg at departementet og Kredittilsynet nå er i sluttfasen i arbeidet med nye forskrifter for å regulere egenhandelen for ansatte i foretak som har arbeidsoppgaver som kan sammenlignes med arbeidsoppgavene for ansatte i verdipapirforetak.

       Flertallet har samtidig merket seg at for visse typer foretak, bl.a. banker og pensjonskasser, synes lovhjemmelen for å regulere denne type forhold å være mangelfull. Flertallet er enig med departementet i at det er ønskelig å få en mer omfattende og generell lovregulering av egenhandel for ansatte i alle typer finansinstitusjoner, og har merket seg at et slikt lovutkast, utarbeidet av Kredittilsynet, nå er sendt på høring. Flertallet har merket seg at lovforslaget konkluderer med å foreslå en rekke selektive handleforbud for ansatte som i ulike institusjoner arbeider med verdipapirhandel. Flertallet vil understreke betydningen av at det utformes et samlet lov- og regelverk på dette området som gir størst mulig tillit til omsetningen av verdipapirer, og bidrar til å forhindre at ulike finansforetak eller deres ansatte opptrer på en måte som kan komme i konflikt med interessene til deres kunder, samt unngår interessekonflikter mellom foretakene og deres egne ansatte.

       Flertallet legger på denne bakgrunn til grunn at intensjonene i forslag nr. 1 og 2 nå blir fulgt opp, dels gjennom den lovproposisjon Stortinget har til behandling, og dels ved den ytterligere forskrifts- og lovforberedelse som er beskrevet i departementets brev til komiteen, som er gjengitt som vedlegg til denne innstilling.

       Flertallet viser til at de nevnte forskrifts- og lovreguleringer også synes å ivareta intensjonen i forslag nr. 3, som ber Regjeringen fremme forslag som tar sikte på å erstatte indre rutiner og etiske retningslinjer i verdipapirforetak med et effektivt lovverk. Flertallet vil imidlertid understreke at strenge og konkrete forskrifts- og lovbestemmelser ikke overflødiggjør eller reduserer behovet for indre justis og etiske regler i finansforetakene, og formoder at det heller ikke har vært forslagsstillernes mening. Flertallet vil i den forbindelse vise til følgende i Folketrygdfondets høringsuttalelse til departementet om de nye forskriftene om minstekrav til internregler for verdipapirforetak m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter for visse ansatte: « I denne sammenheng må understrekes at kvaliteten av den etiske standard og godheten av forretningsskikken i den enkelte institusjon ikke først og fremst er et spørsmål om regelverkets omfang og utforming, men et spørsmål om ledelsesprinsipper, etiske holdninger og bedriftskultur ».

       Flertallet støtter departementets opplegg for den videre prosess for å få et klarere og mer tilfredsstillende lov- og forskriftsverk på disse områdene. Flertallet legger til grunn at grensene for egenhandel blir såvidt snevre at de ikke frister til egenhandel i strid med kundenes og allmennhetens interesser. Flertallet legger til grunn at lov om verdipapirhandel med de foreslåtte endringer vil bidra til strenge og effektive indre rutiner, og samtidig forsterke grunnlaget for etiske retningslinjer for virksomheten. Flertallet legger til grunn at disse forutsetningene, hvor lederansvaret tillegges særlig vekt, også vil bli retningsgivende for det lov- og forskriftsarbeid som nå pågår.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, legger videre vekt på, i likhet med Kredittilsynet, at det er positivt at finansforetak og deres ansatte kanaliserer kapital og sparing til egenkapital og sysselsetting i norske bedrifter, og at det således ikke er ønskelig med et forbud mot slike investeringer, heller ikke for ansatte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at egenhandel som begrep her forekommer i tre former:

       Disse medlemmer fremmer forslag om forbud mot egenhandel for de to første kategoriene, og innstramminger for den tredje kategorien.

       Disse medlemmer kan ikke se at intensjonene i forslagene om å begrense hhv. ansatte i veridipapirforetak og verdipapirforetaks adgang til å drive egenhandel er ivaretatt gjennom forslagene i Ot.prp.nr.29 (1996-1997). Disse medlemmer mener det er avdekket en ukultur innenfor deler av de miljøer som forestår formidling og forvaltning av verdipapirer som er uakseptabel. Disse medlemmer mener reguleringer av verdipapirmarkedet må ses i forhold til markedets plass i den totale samfunnsøkonomien, og behovet for at markedet skal ha den nødvendige tillit. Disse medlemmer mener en slik tillit best ivaretas gjennom et forbud mot egenhandel for ansatte i verdipapirforetak. Disse medlemmer vil videre peke på at det må være et absolutt krav at meglernes og foretakenes egne økonomiske interesser er uavhengige i forhold til de kundebeslutningene det skal veiledes i forhold til. Dette kan etter disse medlemmers oppfatning best ivaretas gjennom et forbud mot egenhandel for de ansatte i foretakene og med strengere regler for foretakenes adgang til å egenhandle.

       Det understrekes at disse medlemmer gikk imot Regjeringens liberalisering av verdipapirforetakenes egenhandel i fjor og stemte imot dagens § 4-5. Disse medlemmer mener derfor at bestemmelsen må strammes inn igjen slik at verdipapirforetakenes adgang til egenhandel begrenses vesentlig, slik Kredittilsynet i forskrifter av 1997 har foreslått når det gjelder ansattes egenhandel. Det vises til muligheten for å utrede selektive handleforbud og særlige krav til fremgangsmåte ved egenhandel. Det bør også vurderes hvorvidt verdipapirforetak bør ha et generelt forbud mot å handle i derivater.

       I tillegg mener disse medlemmer at det forbud man vil ilegge ansatte i verdipapirforetak må utvides til også å gjelde ansatte i finansinstitusjoner som har porteføljeforvalteroppgaver. Det vises her til at Kredittilsynets forskrifter og lovutredning i 1997 om ansattes egenhandel utvider området for forskriftsregulering til også å omfatte disse. Det er ikke tilfredsstillende at det i første omgang kun legges opp til forskrift om minstekrav til finanskonsernenes internregulering, ettersom dette stenger for offentligrettslige sanksjoner ved overtredelser. Et forbud for egenhandel også for ansatte i finansinstitusjoner m.v. reguleres i finanseringsvirksomhetsloven. Dessuten forutsetter disse medlemmer at forbud mot egenhandel for ansatte både i verdipapirforetak og i finansinstitusjoner med porteføljeforvalteroppgaver må modifiseres dithen at forbudet ikke omfatter erverv av andeler i fond.

       Disse medlemmer viser til forslag i innstillingen til Ot.prp.nr.29 (1996-1997) der det foreslås lovendringer i verdipapirhandelloven og finansieringsvirksomhetsloven som sikrer:

       Disse medlemmer framsetter i denne innstilling følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til begrensning av verdipapirforetaks adgang til egenhandel. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har ingen sans for slikt ugras i kapitalismens hage som er plukket ut i blant annet NAT-saken. Derfor støtter dette medlem intensjonen i Dok.nr.8:48 (1996-1997), og er helt enig i de to første punktene. Til tredje punkt sier dette medlem at det er veldig optimistisk å tro at lovverket kan erstatte indre rutiner og etiske retningslinjer i verdipapirforetak. I denne typen foretak er det samlet så mye juridisk kunnskap at noen klarer å finne opp smutthull uansett hvor effektivt lovverk lovgiverne synes de vedtar. Et strengt lovverk må suppleres av indre rutiner og etiske retningslinjer i foretakene. I dag er det gjerne slik at alt som ikke er direkte forbudt, er tillatt. Så det må stilles krav til gartneribestyrerne i kapitalismens hage. Det er ikke forbudt å ha gullregn, selv om den er giftig. Gartneribestyrerne må pålegges å dyrke mindre giftige planter. I kapitalismens hage blir det ellers dyrket gullregn så lenge det er etterspørsel etter den. Dette medlem legger derfor vekt på at lederne i slike foretak må lovpålegges å lage og gjennomføre stramme interne rutiner og strenge etiske retningslinjer for seg og de underordnede. Det er særlig viktig at lederne går foran med et godt eksempel og ikke høster inn mest selv, men setter en standard for de øvrige ansatte. En leder som grafser til seg selv, har lite å stille opp mot grådige underordnede.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om verdipapirhandel som tar sikte på å pålegge verdipapirforetak å innføre strenge og effektive indre rutiner, samt reelle etiske retningslinjer. Regjeringen bes spesielt vektlegge lederansvaret i dette arbeidet. »