Komiteen viser til at utkast til innstilling ved brev av 28. mai 1997 ble oversendt kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har i brev av 29. mai 1997 uttalt følgende:
|
« Komiteen viser til kommunalkomiteens brev 28. ds. med oversendelse av utkast til innstilling til uttalelse, og brev med korrektur samme dag. Komiteen vil avgi flg. uttalelse:
|
|
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til partienes respektive merknader - alene eller sammen med andre partier - i Kommunalkomiteens utkast til innstilling. Flertallet har ingen ytterligere merknader.
|
|
Komiteens medlem representanten Christiansen slutter seg til flertallsmerknadene i den generelle innledningen og i omtalen av internasjonale forhold. Dette medlem vil for øvrig vise til representanten Bråthens merknader i innstillingen til langtidsprogrammet ( Innst.S.nr.211 (1996-1997)).
|
|
Kvalifisering, arbeid og inntektssikring |
|
Komiteens medlem representanten Christiansen synes meldingen bærer preg av at regjeringen fokuserer på norskkunnskap som nærmest det eneste som skal til for at voksne innvandrere og flyktninger skal kunne skaffe seg et arbeid. Dette medlem deler oppfatningen om at det å beherske norsk språk er en viktig faktor for å kunne fungere i det norske samfunn. Men dette medlem vil peke på at det stadig fremkommer eksempler på at mennesker med utenlandsklydende navn med høy utdanning og meget gode norskkunnskaper har store problemer med å skaffe seg arbeid. Flere av disse eksemplene bærer tydelig preg av at det finnes holdninger såvel i det offentlige som i det private næringsliv som resulterer i at disse menneskene ikke engang får muligheten til å konkurrere om jobber de er godt kvalifisert for. Dette medlem vil peke på at det på sikt er kostbart for arbeidsgiver å ikke velge den som er mest kvalifisert når man skal ansette, men erkjenner at det er lite som kan gjøres annet enn å ta tiden til hjelp og søke å fokusere på dette bl.a. gjennom media. |
|
Når det gjelder norskopplæring av innvandrere og flyktninger, støtter dette medlem det flertall som går inn for at undervisning i norsk skal gis til nyankomne raskest mulig. Videre støtter dette medlem forslaget om nivåbasert undervisning og vil samtidig presisere at man må søke å differensiere den undervisning som gis. Det har vært eksempler på at analfabeter og høyskoleutdannede plasseres sammen i undervisningen, noe dette medlem mener ikke gagner noen av gruppene. Dette medlem mener videre at all norskopplæring bør avsluttes med en obligatorisk prøve. Dette både for at elevens nivå i norsk slås fast og fordi dette kan være med å ivareta kvaliteten på den opplæringen som gis. Dette medlem vil peke på at norskundervisningen mange steder er overlatt til ulike organisasjoner, og vil etterlyse en større grad av kvalitetssikring i forhold til det tilbud som gis og som betales over offentlige budsjetter. |
|
Dette medlem går ikke inn for at det skal være et pålegg for alle som oppholder seg i Norge, å kunne norsk. Dette medlem mener imidlertid at de krav som finnes bl.a. i lov om sosial omsorg om at alle andre muligheter til å klare seg selv skal være utprøvd før man har krav på støtte, må kunne tolkes slik at det å lære seg norsk kan falle inn under dette. Samtidig vil dette medlem understreke at alle innvandrere og flyktninger har en individuell rett til å velge å lære norsk, og at også kvinner må sikres retten til dette. |
|
Dette medlem deler kommunalkomiteens oppfatning om at den kompetansen innvandrere og flyktninger har må godkjennes slik at den kan benyttes, og er glad for forslaget om at det settes en frist på hvor lang tid en godkjenning av utdanning fra utlandet skal kunne ta. Dette medlem slutter seg også til mindretallets oppfatning om at det må satses på å utvikle hospiteringsordninger og avkortede yrkesopplæringsløp som kan fungere som suppleringsutdanningsenheter. |
|
Dette medlem deler den oppfatning at innvandrere og flyktninger ikke må rekrutteres inn i offentlige stillinger på basis av såkalt positiv diskriminering. Dette medlem tror en slik form for kvotering vil virke forsterkende på fremmedfiendtlige holdninger og ramme dem man ønsker å hjelpe, negativt. Dette medlem vil imidlertid understreke at samfunnet vil være tjent med å få personer med bakgrunn fra andre kulturer og religioner inn i såvel skoleverk som helsevesen og politi. Når det gjelder søknad til utdanning og til stillinger på disse områdene, må kultur/religion i seg selv kunne betraktes som en kvalifikasjon som det legges vekt på i kamp mellom søkere som ellers står likt.
|
|
Oppvekst, nærmiljø og utdanning |
|
Komiteens medlem representanten Christiansen slutter seg til Høyres merknader når det gjelder erfaringer bl.a. med SIFBO. Dette medlem vil for øvrig påpeke det urimelige i at kommunene har en særskilt rett til å overta andeler i borettslag og klausulere disse til utleieboliger, selv om borettslaget for øvrig ikke ønsker utleie av noen seksjoner og dermed nekter å godkjenne andre søknader. |
|
Dette medlem slutter seg videre til målet om at det skal legges vekt på geografisk spredning ved første bosetting av flytninger i Norge. Dette medlem vil imidlertid påpeke den rett enhver som har lovlig opphold i Norge, må ha til selv å velge bosted. Ved førstegangs bosetting vil dessuten dette medlem påpeke at det bør tas hensyn til hvilken bakgrunn den enkelte flyktning har. Dersom et individ kommer fra en storby i sitt hjemland, bør man også søke å utplassere vedkommende i urbane omgivelser også i Norge dersom vedkommende har sterke ønsker om dette. Dersom man legger noe vekt på den enkeltes ønsker ved bosettingen, er det også større sjanse for at vedkommende blir boende i den kommunen vedkommende plasseres. |
|
Dette medlem deler videre oppfatningene om at barn med minoritetsspråk vil være tjent med å få opplæring i norsk før de begynner pe skolen. Dette medlem er imidlertid uenig i at dette tilbudet skal inkludere gratis plass i korttidsbarnehage. Det bør imidlertid kunne gis et slikt tilbud i eksempelvis korttidsbarnehager uten at dette skal medføre en dyrere oppholdsbetaling for foreldrene. Dette medlem tror for øvrig at de aller fleste foreldre vil velge å benytte seg av et slikt tilbud dersom de får forståelig informasjon om dette. Videre vil dette medlem påpeke det positive i de lekselesningprosjektene som har vært gjennomført bl.a. i Oslo. Dette er en form for tiltak dette medlem mener det bør satses mer på i tiden fremover. |
|
Dette medlem mener det ikke er noen oppgave for det norske skoleverket å gi elever morsmelsopplæring, men mener at opplæring i morsmål kun skal gis ut fra den filosofi at morsmål kan være et redskapsspråk for å kunne følge undervisningen i andre fag. Dette medlem vil for øvrig vise til den praksis Oslo kommune har i forhold til undervisning av barn med fremmedspråklig bakgrunn. Dette medlem vil vise til at dette tidligere har vært oppe til drøftelse, men at et flertall i Stortinget da valgte ikke å gå inn på realitetene under behandlingen av Innst.S.nr.15 (1995-1996), men ba departementet komme tilbake til Stortinget med morsmålsundervisning som egen sak. Slik sak er ikke lagt frem. Når det gjelder behandlingen av dette spørsmålet i St.meld. nr. 17 (1996-1997), er dette etter dette medlems oppfatning ikke behandlet på en tilfredsstillende måte i forhold til å gi Stortinget en grundig mulighet til å drøfte spørsmålet - ikke minst fordi en rekke problemstillinger faktisk ikke er berørt.. Dette medlem vil blant annet vise til at en rekke elever med fremmedspråklig bakgrunn ikke får opplæring i sitt eget morsmål enten fordi det dreier seg om for små språk, språk som ikke brukes skriftlig i deres eget hjemland, eller språk som avviker fra det offisielle språket i hjemlandet. Dette medlem kan ikke se at Stortinget er gitt noen mulighet til å diskutere slike spørsmål på prinsipielt grunnlag eller at departementet har tatt noen stilling til dette. Videre er det et spørsmål om det antall språk som skal kunne gis som tilvalgsspråk, skal begrenses til enkelte større språk eller ei som meldingen ikke avklarer. Dette medlem vil videre vise til at departementet i meldingen slår fast at det er enighet blant forskere om hvordan språkopplæringen bør tilpasses språklige minoriteter, og dette medlem vil påpeke at dette i så fall må dreie seg om norske forskere da det internasjonalt er ulike oppfatninger og ikke minst praksis på dette området. Dette medlem mener det er galt å gi departementet fullmakt til å avklare slike prinsipielle spørsmål som er nevnt ovenfor og vil fremme følgende forslag:
|
|
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om morsmålsundervisningen i tråd med det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.meld. nr. 29 (1994-1995). I en slik sak bør de prinsipielle spørsmål knyttet til denne undervisningen som ikke er dekket i St.meld. nr. 17 (1996-1997), drøftes. En slik sak bør også inneholde en gjennomgang av erfaringer fra andre europeiske land. »
|
|
Når det gjelder den gjennomgangen av tilskuddsordningene som berører minoritetsspråklige som det varsles at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal foreta, mener dette medlem en slik gjennomgang også bør fremlegges for Stortinget, knyttet til den sak som er foreslått ovenfor. |
|
Når det gjelder rekruttering av tospråklige studenter til lærerutdanningene, vil dette medlem vise til sine merknader overfor vedr. rekruttering generelt. Dette medlem vil for øvrig vise til forslag i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.38 (1996-1997) om at kun en målform i norsk skal være obligatorisk for elever i norsk skole, noe som også må følges opp når det gjelder innholdet i lærerutdanningen. Dette medlem mener en fjerning av kravet om å kunne skrive begge målformer vil gjøre det enklere også for elever med annet morsmål enn norsk å ta lærerutdanning uten at det må gjøres særlige tillempninger for dem. |
|
Dette medlem deler for øvrig flertallets oppfatning av at aspekter ved norsk tradisjon og kultur som er omtalt i lovverket, skal være en del av den undervisningen i samfunnskunnskap som gis til flyktninger og innvandrere.
|
|
Kultur, innflytelse og religion |
|
Komiteens medlem representanten Christiansen har merket seg at departementet varsler at det er behov for « prinsipielle vurderinger av toleransegrenser i forhold til religiøst begrunnete ytringer », og at flertallet ikke har noen bemerkninger til dette. Dette medlem vil for ordens skyld understreke den enkelte borgers grunnlovfestede rett til ytringsfrihet. Denne må gjelde til tross for at det kan dreie seg om ytringer som er politisk ukorrekte, forkastelige, blasfemiske eller krenkende. » |