4.1 Sammendrag

4.1.1 Innsats mot rasisme og diskriminering

       Departementet viser til at bekjempelse av rasisme og diskriminering er en forutsetning for å nå målsettingen om like muligheter for alle. Rasisme og diskriminering er i strid med overordnete mål og prinsipper i norsk politikk. Norge har ratifisert internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, og vi er derfor forpliktet til å motarbeide rasisme og diskriminering og å arbeide for like muligheter for alle. Dette krever en kontinuerlig innsats fra myndighetenes side - ikke minst skolen - og bidrag fra frivillige organisasjoner og enkeltmennesker.

       Det vises i meldingen til at det norske samfunnet i stor grad er preget av rettferdig fordeling og like muligheter for alle. Departementet mener derfor det er en viktig oppgave å spre kunnskap om at enkelte faktisk blir diskriminert og utsatt for trakassering på grunn av sin hudfarge, trosbekjennelse eller opprinnelse. Det er først når vi erkjenner problemet at vi kan gjøre noe med det. Rasisme og diskriminering kan ikke betraktes isolert fra andre samfunnsproblemer. En god velferdspolitikk som omfatter alle grupper, og som har støtte i befolkningen, vil også være en del av innsatsen mot rasisme og diskriminering.

       I meldingen pekes det på følgende sentrale tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering:

4.1.2 Kriminalitet og overgrep rettet spesielt mot personer med innvandrerbakgrunn

       Regjeringen mener det er et stort behov for kunnskap om rasistisk motivert vold og trakassering. Justisdepartementet vil vurdere hvordan man på en hensiktsmessig måte skal kunne framskaffe bedre statistikk og annen dokumentasjon om slike overgrep.

       Med hensyn til bekjempelse av vold og kriminalitet rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn, pekes det i meldingen på at erfaringene fra de akutte problemene i Brumunddal på slutten av 1980-tallet/begynnelsen av 1990-tallet, viser at politiet må ta alle tilfeller av rasistisk vold og trakassering alvorlig, og at det er nødvendig å slå raskt ned på dem som utfører slike handlinger. Foreldre og andre voksne må mobiliseres slik at rasistiske grupperinger ikke får fotfeste i lokalmiljøet. Innsatsen fra lokale myndigheter er sentral for å forebygge og bekjempe rasistisk vold og trakassering i lokalmiljøene. I tillegg til de frivillige organisasjonenes arbeid for å motarbeide rasistisk vold og trakassering, må det også støttes opp om ungdommenes eget engasjement.

       Det vises i meldingen til at forebyggende arbeid og økt innsats for å bekjempe vold og annen kriminalitet følges opp i Barne- og familiedepartementets « Handlingsplan for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn » fra 1995. Bekjempelse av rasistisk motivert vold og trakassering vil også være et prioritert område i den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering.

4.1.3 Kriminalitet blant innvandrere

       Ifølge kriminalstatistikken er personer med innvandrerbakgrunn underrepresentert når det gjelder de fleste typer forbrytelser. Både denne statistikken og statistikk som er utarbeidet spesielt for Oslo, viser imidlertid en klar tendens til at ved enkelte typer grove forbrytelser er personer med slik bakgrunn overrepresentert. Særlig i de større byene er det en utfordring å bekjempe utbredelsen av grov volds- og narkotikakriminalitet, også blant innvandrere.

       Etter Regjeringens syn er aktiv innsats for å sikre alle like muligheter til deltakelse i utdanning og arbeidsliv og til å oppnå trygge levekår, en sentral del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

       Regjeringen vil fortsatt vektlegge tillitskapende tiltak og aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til politiyrket.

4.1.4 Forholdet mellom kontroll og integrering

       Departementet peker på at balansegangen mellom hensynet til effektiv innvandringskontroll og integrering i et flerkulturelt samfunn er vanskelig. Siktemålet må være så langt som mulig å motvirke at nødvendig regulering og kontroll får utilsiktede, negative virkninger for den enkelte innbygger og for samfunnet som helhet. Samtidig må det unngås at integreringstiltak gjør det vanskeligere å gjennomføre regulering og kontroll av innvandring.

       Etter Regjeringens syn skal det ikke foretas tilfeldige innenlandske stikkprøvekontroller utelukkende basert på hudfarge, språk, navn eller oppførsel, eller fordi vedkommende antas å være utlending. Justisdepartementet vil i samarbeid med politiet utarbeide nye retningslinjer som innebærer at denne typen stikkprøvekontroller opphører. Opplæringen vil bli gjennomgått og forbedret.

4.1.5 Informasjons- og holdningsskapende arbeid - Tolketjenester

       Dialog og samhandling er viktige betingelser for økt deltakelse av personer med innvandrerbakgrunn i det norske samfunnet. Ny informasjonsteknologi må aktivt tas i bruk overfor barn og ungdom for å formidle informasjon og gi kunnskap som motvirker rasisme og fremmedfrykt. Barn og ungdom må selv tas med i utformingen av informasjonstilbudet på disse områdene. Skoler og bibliotek er viktige arenaer for å formidle informasjon om det flerkulturelle Norge til barn og ungdom.

       Selv om det skal legges stor vekt på at innvandrere lærer norsk, vil tolketjenester for enkelte grupper være nødvendig i en lengre periode for at de skal kunne ivareta sine egne interesser og delta i det norske samfunnet. Tolketjenester er også nødvendig for å sikre den enkeltes rettssikkerhet. Tolke- og oversettertjenester skal bidra til at offentlige myndigheter gir samme service og tilbud til innvandrere som til den øvrige befolkningen.

       Videre vil Regjeringen legge til rette forholdene for at offentlig ansatte får trening i bruk av tolk, spesielt innen barnevern, helsevesen, politi og rettsvesen vil tolking via telematikk bli utredet nærmere.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener det er en viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet på lik linje med andre at mulighetene for utdannelse, for arbeid og bolig, politisk virksomhet og kultur, for organisasjons og fritidsaktiviteter er åpne og ikke diskriminerende. Dessverre er det slik selv i vårt demokratiske og velutdannede samfunn at ikke alle ønsker likhet i muligheter. Selv om vi i Norge i hovedsak er blitt spart for de mest ytterliggående og voldelige utslag av rasisme, vet vi både av erfaringer fra eget land og fra utlandet hvor farlig fremvekst av rasistiske grupper er og hvilken voldelige midler disse kan ty til.

       Komiteen viser til det lovverk Norge har for å forebygge rasistiske handlinger og for å straffe dem som eventuelt begår slike.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har fremmet lovforslag om ved ansettelse å forby forskjellsbehandling av arbeidssøkere på grunn av rase, hudfarge, eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Komiteen vil støtte forslaget om å innarbeide en lovbestemmelse i arbeidsmiljølovens § 55 a vedrørende forbud mot etnisk diskriminering i arbeidsforhold. En slik lovbestemmelse vil først og fremst ha normgivende virkning, men Regjeringen foreslår også sanksjoner i form av erstatningsansvar overfor diskriminert arbeidssøker. Lovbestemmelsen vil selvsagt også gjelde arbeidsgivere fra andre land som driver sine virksomheter i Norge.

       Komiteen vil understreke at en slik lovbestemmelse ikke alene er nok til å utviske fordommer og eventuelle rasistiske holdninger og handlinger. Det er derfor maktpåliggende at de store organisasjonene og staten som arbeidsgiver forsterker og målretter sitt arbeid med å fjerne fremmedfrykt og skape holdninger grunnet på våre moralske verdier og humanitære arv.

       Komiteen mener det er mye å vinne på tillitskapende arbeid der organisasjonene i arbeidslivet, de humanitære, religiøse, barne- og ungdomsforeninger og organisasjoner, skole og bibliotek etc blir medvirkende og medansvarlige i arbeidet for like muligheter for alle og i kampen mot diskriminering og fremmedfiendtlige holdninger. Det er viktig at det bygges flerkulturelle nettverk og kontakter for å øke mulighetene for og tempoet i integreringen.

       Komiteen støtter forslaget om å ta i bruk informasjonsteknologien i dette arbeidet. Bibliotekene bør være sentre i spredning av informasjon som kan bidra til å motvirke rasisme og fremmedfrykt.

       Komiteen vil likevel understreke at det er i møter med hverandre at mennesker får nærhet til hverandre og lærer hverandre å kjenne, vise gjensidig respekt og omsorg. Dette har vist seg flere ganger i enkeltmenneskers og lokalsamfunns kamp for flyktninger og innvandrere.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at arbeidet med innvandrings- og flyktningepolitikken bør effektiviseres. Dobbeltarbeid og byråkratisk ineffektivitet bør i den grad slik forekommer avskaffes. Regjeringen sier selv flere steder i meldingen at den ikke har tilstrekkelige statistikker og faktaopplysninger som bl.a. gjelder flyktningers og innvandreres utdannelse, omfanget av rasistiske handlinger etc.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg Regjeringens forslag til endring av lov av 4. februar, 1977 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Disse medlemmer vil komme tilbake til spørsmålet om omvendt bevisbyrde vedrørende diskriminering under behandlingen av Ot.prp.nr.67 (1996-1997). 

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at forslaget fremmet i Ot.prp.nr.67 (1996-1997) om å innføre forbud mot forskjellsbehandling i § 55 a også innebærer omvendt bevisbyrde. Disse medlemmer mener dette er uheldig og vil alt nå understreke at disse medlemmer mener vanlig rettspraksis må gjelde. Dette innebærer at det er den som mener seg forskjellsbehandlet på grunn av rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse selv må bære bevisbyrden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om samlet lovverk for etnisk likestilling.

       Som subsidiært standpunkt støtter dette medlem forslag om endringer i Arbeidsmiljøloven som skissert i meldinga. Det er imidlertid nødvendig med endringer som i sterkere grad sikrer at Arbeidsmiljølovens krav til vern for arbeidstakere fra etniske minoriteter blir fulgt såvel ved tilsettinger og oppsigelser, som ved forfremmelse, etter- og videreutdanning og ved fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter et forslag om en generell bestemmelse som forbyr etnisk diskriminering i arbeidsforhold. Dette medlem forutsetter imidlertid at en slik lovbestemmelse ikke vil virke innskrenkende på virkeområdet til arbeidsmiljølovens § 55A, som ved ansettelser i visse stillinger gir arbeidsgiver mulighet til å legge vekt på opplysninger av politisk, religiøs eller kulturell art.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det må skje en reell satsing for å styrke vernet mot diskriminering og rasisme. Enkeltpersoner trenger en instans som kan fungere som rådgiver og talerør i diskrimineringssaker. Samfunnet trenger en instans som kan ha oversyn med utviklingen på dette området. Etniske minoriteters stilling mht. tilsidesettelse og diskriminering kan sammenlignes med situasjonen for en rekke andre grupper som tidligere har kjempet for å oppnå reell likestilling og integrering i samfunnet. Ulike typer tiltak er iverksatt for å ivareta disse gruppenes stilling. Flertallet er tilfreds med at meldingen gir uttrykk for en vilje til å styrke vernet mot diskriminering ved å sikre juridisk bistand til personer utsatt for dette.

       Flertallet mener det må forutsettes at et slikt tilbud legges opp slik at det kan få en reell funksjon for dem det gjelder. Tilbudet må ha høy tilgjengelighet. Ordningen må evalueres etter en viss tid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er dokumentert et omfang av diskriminerende og rasistiske handlinger som tilsier etablering av en landsdekkende særordning med juridisk bistand og veiledning for innvandrere. Slik må også Regjeringens fremstilling i meldingen oppfattes selv om den konkluderer annerledes. Disse medlemmer mener juridisk bistand og veiledning til innvandrere og flyktninger bør sees i sammenheng med den etablerte rettshjelpsordning og en eventuell utvidelse av denne.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at kontroll- og politimyndigheter ikke må foreta tilfeldige innenlandske stikkprøver basert alene på hudfarge, språk eller navn.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at politiet fortsatt skal kunne foreta kontroll av personer med en atferd som gir grunn til mistanke om ulovlige aktiviteter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen også mener at slike stikkprøver heller ikke må tillates basert på oppførsel. Disse medlemmer mener dette er en uheldig konklusjon. Kontrollmyndighetene må ha lov til å handle raskt dersom mennesker uansett nasjonalitet og hudfarge viser en oppførsel som gir grunn til mistanke om at denne indikerer at det er ulovligheter på gang. Det vil være galt å gå så langt i skjerming på grunn av myndighetenes engstelse for beskyldninger om overgrep at nettopp overgrep kan bli resultatet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at mangler i dagens lovverk fører til at mange minoriteter føler at deres rettssikkerhet ikke ivaretas. Hvis dette ikke løses vil minoritetens tiltro og respekt for lovverket kunne svekkes. For å fremme etnisk likeverd og arbeide mot etnisk diskriminering må det etter dette medlems syn utarbeides en ny og samlet lovgivning.

       Dette medlem viser til at en rapport fra Europarådet - den europeiske kommisjon mot rasisme, slår fast følgende:

       Dagens lovverk knyttet til ikke-diskriminering er spredt på for mange ulike lover og paragrafer. Dette medlem mener at det trengs en bedre samordning og oppfølging av dagens lovverk og vil foreslå at det utarbeides et samlet rettsvern for etniske minoriteter i Norge bestående av en samlet lov som sikrer etnisk likestilling på alle aktuelle områder. Et nytt lovverk må etter dette medlems syn favne områder som ikke-diskriminering på arbeidsmarkedet, beskyttelse mot rasistisk motiverte handlinger, i tillegg til de former for overgrep og utestengning som eksisterende lover ikke dekker.

       Dette medlem foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om ett samlet lovverk for å sikre etnisk likestilling i Norge. »

       Som subsidiært standpunkt støtter dette medlem forslag om endringer i arbeidsmiljøloven slik som skissert i meldinga.

       Dette medlem mener videre at lovgivningen må følges opp av et eget ombud eller en tilsvarende instans. Ombudsordninger i Norge har fungert som viktige bidrag i kampen for å fremme rettigheter hos grupper med « spesielle » behov. Sosialistisk Venstreparti mener at en slik ordning også er nødvendig for å ivareta etniske minoriteters interesser.

       Dette medlem foreslår derfor at det opprettes et ombud som skal fungere som en uavhengig klage- og kontrollinstans for etniske minoriteter. Ombudets oppgaver bør være å jobbe med utredning, opplysning, forebygging av diskriminering, fremme etnisk likeverd og likestilling. Ombudet må arbeide for påtale og domfelling i konkrete diskrimineringssaker og være et tilsynsorgan som kontrollerer lovgivning og utarbeider årlige rapporter til Stortinget om minoriteters situasjon i Norge i sin helhet. Ombudet bør etter dette medlem sitt syn organiseres slik at enkeltpersoner kan henvende seg dit og få nødvendig hjelp i konkrete situasjoner.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for en mer selvstendig organisering av ombudene ved at disse oppnevnes av Stortinget, og ikke av Regjeringen. Dette medlem har imidlertid merket seg at dette syn ikke deles av stortingsflertallet, og fremmer følgelig slikt forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette et ombud for etnisk likestilling. »

       Komiteen mener at det dessverre har festet seg et inntrykk av at innvandrere og flyktninger begår flere kriminelle handlinger enn andre. Dette beror på det faktum at mediene først og fremst informerer om grovere forbrytelser hvor innvandrere tilhørende visse etnisiteter eller grupper er overrepresentert. Slik informasjon blir lett generalisert til å gjelde alle innvandrergrupper og flyktninger. Komiteen mener dette er meget uheldig og går ut over uskyldige mennesker.

       Komiteen vil på ingen måte bagatellisere denne kriminaliteten, den må motarbeides og innsatsen mot den må skjerpes. Komiteen mener mediene gjennom sine råd og organisasjoner må drøfte hvorledes en korrekt mediedekning på dette området best kan oppnås slik at de ikke underbygger fordommer og rasistiske holdninger rettet mot innvandrere og flyktninger.

       Komiteen mener det har tatt altfor lang tid å gjøre tolkningstjenesten effektiv. Det er ikke tvil om at flyktningers rettssikkerhet mange ganger er blitt utsatt fordi det på asylmottak og i ulike tolkningssituasjoner er brukt nærmest « hvem som helst » som tolk. Komiteen har merket seg at det nå arbeides med å få etablert en autorisasjonsordning for tolker. Dette arbeidet bør få meget høy prioritet slik at rettssikkerheten for flyktninger blir sikret.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å påskynde arbeidet med å etablere en autorisasjonsordning for tolker. »