Adgang til å eie tilleggskanaler for fjernsyn
Utvalgets forslag lyder:
|
« Norske fjernsynskanaler med konsesjon bør kunne heleie en tilleggskanal. »
|
Departementets vurdering
Departementet viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (1995-1996) Lokalfjernsyn og St.meld. nr. 46 (1994-1995) Om tilleggskanal for NRK-fjernsynet, i praksis har avvist forslaget (jf. Innst.S.nr.94 (1995-1996) og Innst.S.nr.95 (1995-1996)).
Fire høringsinstanser har kommentert forslaget. Alle fire støtter forslaget, en instans med visse reservasjoner.
Departementet legger med utgangspunkt i Stortingets behandling til grunn at etablering og drift av fjernsynskanaler fremdeles skal være avhengig av konsesjon.
Videreføring av tilskuddsordninger
Utvalget foreslår at:
| - |
« Pressestøtten bør opprettholdes minst på dagens nivå. |
| - |
Innkjøpsordningen for litteratur bør utvides til å omfatte faglitterære bøker. |
| - |
Dagens støtteordninger til film- og fjernsynsproduksjoner føres videre. |
| - |
Offentlig støtte til nærkringkastingsformål bør opprettholdes. |
| - |
Medieforskningen bør styrkes. |
| - |
Fagutdanningen innen media bør styrkes. » |
Felles for disse forslagene, unntatt forslaget om å opprettholde pressestøtten, er at samtlige høringsinstanser som kommenterer forslagene også støtter dem.
Departementets vurdering
Departementet deler eierskapsutvalgets syn at eierbegrensninger alene ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre pluralisme og ytringsfrihet. Pressestøtteordningen, stimulering av medieforskning og tilskuddsordninger til ulike former for programproduksjon utgjør sentrale virkemidler i Regjeringens politikk på dette området.
Det er imidlertid en vel innarbeidet praksis å vurdere offentlige virkemidler og tiltak gjennom behandlingen av statsbudsjettet for det enkelte år. Regjeringen vil på vanlig måte vurdere bruken av disse virkemidlene i budsjettsammenheng, med utgangspunkt i budsjettsituasjonen og de aktuelle behov på sektoren.
Andre spørsmål
Utvalget peker blant annet på behovet for stimuleringstiltak som kan bidra til å utvikle nye elektroniske presentasjonsformer (digital publisering), vurdering av påbud om åpen adgang til distribusjon i selskaper (innen telesektoren) som eies eller drives av offentlig aktør samt påbud om at sentrale allmennkringkastere skal ha norsk redaktør bosatt i Norge.
Det er en sentral målsetting for myndighetene at forholdene legges til rette for at norske allmennkringkastere skal kunne bruke digital teknologi i produksjon, bearbeiding og kringkasting av sine programmer. Kulturdepartementet er videre opptatt av at distribusjonen av digitale signaler ikke blir organisert på en måte som innebærer en unødig innsnevring av det fremtidige tilbudet. Det videre arbeid med digitaliseringsprosessen nødvendiggjør et nært samarbeid mellom samferdsels-, konkurranse- og kulturmyndighetene.
Departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene senere, eventuelt i samarbeid med andre relevante myndigheter.