Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at Dok.nr.8:82 og Dok.nr.8:86(1996-1997) ble fremmet henholdsvis 6. mai og 14. mai 1997, mens proposisjonen ble fremmet 8. juni 1997. Komiteen har funnet det hensiktsmessig å behandle begge dokumentene og proposisjonen i samme innstilling, og vil foreslå at dokumentene vedlegges protokollen.

       Komiteen viser til behandlingen av St.prp. nr. 19 (1996-1997) og hvor flertallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sluttet seg til forslaget om samordning av bostøtteordningene. Regelverket ble utarbeidet slik at de med de laveste inntektene får mest i støtte, bl.a. ved at egenandelen er lavest for de med de laveste inntektene, og fordi bare pensjonister med inntekter under 130 % av minstepensjon får tillagt utgifter til lys og varme.

       Komiteen viser til at samordningen av de to bostøtteordningene fører til at alle som trenger bostøtte blir behandlet likt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Pensjonister og uføre med samme inntekter og boutgifter får nå like mye i bostøtte av staten. Dette er en vesentlig endring i forhold til den tidligere ordningen, hvor noen pensjonister fikk mindre og noen mer i bostøtte bl.a. avhengig av hva kommunal praksis var ved godkjenning av boutgifter før tildeling av boligtilskuddet. Kommunene praktiserte Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordningen svært forskjellig.

       Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det finnes eksempel på at kommunen gjennom botilskuddet har dekket 42.000 kroner av boutgifter på 53.000 kroner, eller omtrent 75 % av boutgiftene. Dersom kommunen hadde fulgt retningslinjene fra staten, skulle støtten bare ha dekket 45 % av boutgiftene med en slik kombinasjon av inntekter og boutgifter, ifølge departementet. Flertallet har merket seg at departementet viser til mange tilsvarende eksempler på at botilskuddsordningen er praktisert i strid med retningslinjene.

       Komiteen viser til at botilskuddsordningen er målrettet. I den forbindelse er det positivt at unge uføre får lagt til grunn boutgiftstaket for husholdninger med to personer eller mer. Det vil si at en enslig ung ufør får lagt til grunn boutgiftstaket for en husholdning på tre personer. Grunnen til dette er at funksjonshemmede ofte trenger større og mer tilpassede boliger enn andre. Dette gjør at boutgiftene for denne gruppen er høyere enn boutgiftene til andre grupper, og at de derfor kan få lagt til grunn høyere boutgifter enn andre.

       Komiteen har også merket seg at for de ordinære uførepensjonistene blir det lagt til grunn boutgiftstaket for husholdninger med mer enn en person i husholdningen. Det samme gjelder eldre som bor i omsorgsbolig. De får lagt til grunn boutgiftstaket for husholdninger med en person mer, altså boutgiftstaket for to personshusholdninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at da komiteen i St.prp. nr. 19 (1996-1997) behandlet samordningen av bostøtteordningen, gikk det fram av proposisjonen at selve beregningsrutinene og satsene i regelverket skulle fastsettes av departementet og tilpasses den bevilgning som Stortinget fastsatte ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Dette sluttet komiteen seg til. Flertallet viser videre til at det i proposisjonen ble redegjort for virkningene av samordningen. Det ble bl.a. gjort klart at fire grupper ville få en reduksjon i støtten som følge av samordningen:

       Flertallet har merket seg at resultatet av utbetalingene i 1. termin viser at de som har fått den store reduksjonen i støtten i hovedsak er nettopp de som har fått støtte fra begge ordningene samtidig, og som har særlig høye boutgifter og eventuelt høye formuer. Flertallet hadde imidlertid ikke ventet en reduksjon i den størrelsesorden som er avdekket etter utbetalingene i 1. termin. Flertallet antar det har sammenheng med at dekningsprosenten av departementet ble satt til 60 % i stedet for 70.

       Komiteen vil peke på at det forelå lite opplysninger som viste hvor ulikt de enkelte kommuner praktiserte Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

       Komiteen var imidlertid usikker på den totale virkningen av samordningen, og ba derfor kommunalministeren komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ordningen når det gjaldt boligavgrensningen og boutgiftstaket .

       Komiteen viser til at kommunalministeren i debatten om samordningen av bostøtteordningen i Stortinget 23. januar 1997 varslet at han ville ta en gjennomgang av ordningen etter utbetalingen 1. termin. Komiteen mener det er en fordel at denne vurderingen kom så raskt at Stortinget kan foreta de nødvendige justeringer av bostøtteordningen allerede nå. Selv om omkring 35.000 husholdninger har fått økt bostøtte etter nyordningen, er det omtrent 40.000 som har fått en reduksjon i støtten, mens omtrent 1.800 har fått uendret støtte.

       Komiteen har merket seg at de forslag som nå fremmes totalt vil føre til en økning i bostøttemidlene på omlag 80 mill. kroner i forhold til det som Stortinget bevilget i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. Komiteen har merket seg at 3. og siste termin vil bli utbetalt 2. januar 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til forslaget om å øke boutgiftstaket med 5.000 kroner for alle husholdninger. For en enslig ung ufør vil dermed boutgiftstaket bli 60.300 kroner, eller 5.025 kroner pr. måned. Eldre som bor i omsorgsboliger vil få et boutgiftstak på 55.200 kroner. I følge beregninger fra departementet vil en eldre som bor i omsorgsbolig ha en årlig boutgift på mellom 50.000 og 55.000 kroner. Ved å oppjustere boutgiftstaket til 55.200 kroner, vil minstepensjonister få dekket en større del av boutgiftene som er knyttet til en omsorgsbolig.

       Flertallet slutter seg til forslaget om at dekningsprosenten økes fra 60 til 70 %. Dette vil føre til at alle alders-, uføre- og etterlattepensjonister får økt støtte.

       Flertallet støtter forslaget om at de endringene som foretas skal få tilbakevirkende kraft, slik at de som etter de nye reglene har krav på mer bostøtte skal få etterbetalt det de har til gode etter utbetalingen i 1. termin.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke den svært uheldige og utilsiktede virkning samordningen av bostøtteordningen og botilskuddsordningen har fått for mange mottakere. For at disse medlemmer skal kunne støtte en fortsatt samordning, er det tvingende nødvendig med en god overgangsordning, slik at de som har fått store reduksjoner i bostøtten får dette kompensert.

       Komiteen viser til Regjeringens nye forslag om Overgangsordning under kap. 5.4 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil foreslå følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at bostøttemottakere som har fått redusert bostøtte i 1997 etter nytt system i forhold til hva de hadde grunn til å påregne utregnet etter gammelt system utover kr  1.500, skal gis kompensasjon fullt ut for sitt tap i 1997. I 1998 gis kompensasjon med 90 %, i 1999 med 80 %, i 2000 med 70 % og i 2001 med 60 % som også blir gjeldende for senere år. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst.S.nr.99 hvor disse medlemmer uttalte følgende:

       På bakgrunn av dette vil disse medlemmer gi full kompensasjon for tap i 1997 og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at bostøttemottakere som har fått redusert bostøtte i 1997 etter nytt system i forhold til hva de hadde grunn til å påregne utregnet etter gammelt system, skal gis kompensasjon fullt ut for sitt tap i 1997.I 1998 gis kompensasjon med 90 %, i 1999 med 80 %, i 2000 med 70 % og i 2001 med 60 % som også blir gjeldende for senere år. »

       Komiteen mener at overgangsordningene må sees i forhold til selve regelverksendringen som følge av samordningen av bostøtten. Det må samtidig kunne foretas tilpasninger i selve bostøttenivået som følge av eventuelle endringer i inntekten og boutgiftene. Dette betyr at dersom inntekten går ned eller boutgiftene går opp, så kan bostøtteutbetalingen bli høyere, og motsatt, dersom boutgiftene går ned eller inntekten går opp, kan bostøtteutbetalingen bli redusert.

       Komiteen presiserer at kompensasjonsordningen kun skal gjelde de støttemottakere som oppfyller betingelsene ved iverksettelse av disse endringer.

       Komiteen viser til sine respektive partiers merknader og innstilling til Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.99(1996-1997) og sine respektive innlegg i debatten 23. januar 1997 der disse medlemmer tok klare forbehold om at en samordning av bostøtteordningen og botilskuddsordningen ikke måtte føre til at minstepensjonister og de som trenger det mest skulle falle utenfor ordningen eller ikke få den bostøtte de har behov for. For disse medlemmer var det avgjørende for å gå inn for en samordning at samtlige høringsinstanser anbefalte samordningen, noe de gjorde klart og tydelig på høring i komiteen. Dette er også inntatt i Innst.S.nr.99(1996-1997).

       Disse medlemmer la videre stor vekt på følgende beskrivelse i St.prp. nr. 19 (1996-1997):

       Etter disse medlemmers oppfatning ville dermed samordningen føre til at personer med minstepensjon pluss 30 % få mer i støtte, mens de med høyere inntekter og større formuer ville få noe mindre.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har fremmet endringsforslag i St.prp. nr. 80 (1996-1997). Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til forbedringer er et skritt i riktig retning, men forslagene er ikke gode nok. Disse medlemmer vil påpeke at hverken Stortinget eller Regjeringen selv forutså den virkning av samordningen som Regjeringens regelverk har gitt for utbetalingene i 1. termin 1997. I St.prp. nr. 19 (1996-1997) sies det at anslagsvis 12 % av mottakerne ville få en reduksjon på over 5.000 kroner, mens St.prp. nr. 80 (1996-1997) forteller at 56 % har fått en så høy reduksjon i bostøtten. Dette er en forskjell på 44 %, noe disse medlemmer finner å være i strid med disse medlemmers forutsetninger for samordningen. Gjennom de mengder av brev og henvendelser disse medlemmer har mottatt framgår det at mange også har fått betydelig høyere reduksjoner enn 5.000 kroner pr. år.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn understreke behovet for å foreta forbedringer av bostøtteordningen så raskt som mulig. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at dekningsgraden settes til 70 %. Med bakgrunn i tidligere regelverk som kunne gi en dekningsgrad på inntil 100 %, mener disse medlemmer at dette må forbedres ytterligere. Disse medlemmer vil understreke at som boutgift skal følgende utgifter regnes med: Husleie, renter og avdrag, festeavgift, kommunale avgifter og forsikring.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Dekningsgraden økes fra 60 til 80 %. »

       Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke boutgiftstaket for alle typer husholdninger.

       Komiteen mener de faktiske boutgiftene er forholdsvis like, uavhengig om det bor en eller to personer i boligen.

       Komiteen vil derfor be Regjeringen gjennomgå bestemmelsene om boutgiftstaket for en og topersonshusholdninger og fremme eventuelle forslag til endringer hvor samme boutgiftstak gjøre gjeldende for en og topersonshusholdninger.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå bestemmelsen om boutgiftstaket for en- og topersonshusholdninger og fremme eventuelle forslag til endringer hvor samme boutgiftstak gjøres gjeldende for en- og topersonshusholdninger. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at unge uføre tidligere fikk utregnet bostøtten som om de hadde minstepensjon i inntekt, mens man nå beregner bostøtten ut fra faktiske inntekter. For at denne gruppen ikke skal bli urimelig rammet fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at unge uføre får beregnet bostøtten ut i fra en inntekt som minstepensjonist, slik regelverket tidligere tilsa. »

       Disse medlemmer er opptatt av tiltak som kan redusere strømforbruket, og dermed bidra til et lavere forbruk og mindre utgifter til lys og varme. Disse medlemmer vil understreke at en del beboere i borettslagsleiligheter kan ha en del av utgiftene til lys og varme knyttet til husleien og dermed få disse utgiftene dekket innenfor den godkjente boutgift. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at det i regelverket ikke legges opp til en urimelig forskjellsbehandling av personer som får bostøtte når det gjelder utgifter til lys og varme.

       Komiteen har merket seg at departementet vurderer boligavgrensningen og vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette så snart som er råd er. Komiteen vil understreke behovet for likebehandling, slik at det er personen som kvalifiserer til bostøtte, uavhengig av hvor boligen er finansiert.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om at endringene i regelverket gis med tilbakevirkende kraft slik at det foretas en etterbetaling i forhold til utbetalingen for 1. termin.