Meld feil

Innst. S. nr. 295 (1996-1997)

Vis hele publikasjonen på en side

3. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.1 Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.1.1 Post 01 Lønn og godtgjørelse

Samandrag

Stortinget vedtok ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 ein reduksjon i driftsbudsjettet til den sentrale utdanningsadministrasjonen på totalt 11,2 mill. kroner. Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vart redusert med 9,8 mill. kroner, i høve til forslaget i St.prp. nr. 1(1996-1997). Dette inneber ein reduksjon i departementet sitt driftsbudsjett på 7 %.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har eit lågt driftsbudsjett målt ved lønns- og driftsmidlar pr. årsverk. Om lag 70-80 % av driftsbudsjettet er bunde opp i faste lønnsutgifter. I tillegg legg husleige klåre bindingar. Ein reduksjon i denne storleiken vil derfor føre til ein viss reduksjon i talet på tilsette. Departementet er midt oppe i arbeidet med omfattande reformer frå grunnskolen til etter- og vidareutdanning. Departementet har dessutan mange enkeltsaker samanlikna med dei fleste andre departementa. Ei årsak til dette er at utdanningssektoren ikkje er organisert med sentraladministrative organ under departementet.

Arbeidsvolumet gjer at departementet har store utfordringar når det gjeld å kombinere tempo og framdrift med omsynet til kvalitativt godt forvaltningsarbeid. Samstundes må ein leggje vekt på å ha eit tilfredsstillande arbeidsmiljø. Arbeidsbelastninga har i fleire år vore høg.

For å halde oppe ein tilfredsstillande kapasitet i departementet si bemanning i reformperioden, foreslår ein å redusere kuttet i driftsbudsjettet med 5 mill. kroner. Ein foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener departementet har tilstrekkelige ressurser innenfor de budsjettrammer Stortinget har vedtatt og går imot Regjeringens forslag til tilleggsbevilgning.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å øke departementets budsjett utover det budsjettet Stortinget vedtok i desember. Dette medlem har merket seg at departementet mener det har for mange omfattende saker i arbeid til å klare seg innenfor det bevilgede beløp, og vil i den sammenheng understreke at dette medlem ikke har vært blant dem som har bedt departementet bruke tid på å utarbeide en etter- og videreutdanningsreform. Dersom budsjettet er stramt foreslår dette medlem at arbeidet med denne saken legges på is, og går således i mot departementets forslag om å øke bevilgningene til kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.

3.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor

3.2.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag flyttar i mai 1997 inn i nye lokale i Statens hus Steinkjer. Ein foreslår å auke kap. 203 post 11 med kr 112.000 som kompensasjon for auka husleige. Ein viser og til omtale under kap. 2445 Statsbygg.

Komiteen sine merknader

Komiteen viser til merknad under avsnitt 14.9.1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser for øvrig til merknad om Samisk læreplan under avsnitt 18.2.

3.3 Kap. 222 Statens grunnskolar

3.3.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

Nye lokale til Sameskolen i Målselv vil vere ferdige til skoleåret 1997-98. Det er tidlegare ikkje løyvt midlar til nødvendig inventar til skolen og internatet. Ein foreslår å auke løyvinga under kap. 222 post 11 med 2 mill. kroner til inventar og utstyr.

I samband med Reform 97 blir Longyearbyen skole ombygd for å få lokale til 6-åringane. Det blir no gjort framlegg om ei løyving på 0,6 mill. kroner til inventar og utstyr.

Longyearbyen skole leiger lokale til kroppsøving i Svalbardhallen. Leigeavtalen vart underskriven hausten 1996. Ein foreslår ei løyving på 1,14 mill. kroner til å dekkje utgifter til leige av Svalbardhallen i 1997.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 222 post 11 med 3,74 mill. kroner.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener leieutgiftene for bruk av Svalbardhallen til kroppsøving er urimelig høye. Dette medlem erkjenner imidlertid at det ikke finnes mange lokaler som er egnet for denne bruken i Longyearbyen og at det derfor er vanskelig å finne alternative lokaler.

3.4 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

3.4.1 Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Investeringskostnader for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse

Samandrag

Kommunane har hatt høve til å søkje om investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996) Om investeringskostnadene ved grunnskolereforma. Søknadsfristen var 1. februar 1997. Det er 147 kommunar som har søkt om slik investeringskompensasjon. Søknadene gjeld 272 skolar og 1.761 seksåringar.

I St.prp. nr. 39 (1995-1996) heiter det om investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse:

« Beregningen bygger på det antallet nye klasser som utløses av seksåringer skoleåret 1997-98. Det innebærer at det ikke er beregnet noe investeringsbehov i de skoler der 6-åringene ikke utløser nye klasser. Det kan imidlertid være behov for bygningsmessige tilpasninger eller utvidelser av eksisterende areale i tilfeller hvor det blir en betydelig økning av antallet elever i den klassen som omfatter 6-åringer. Behovet for investeringer som følge av dette vil imidlertid være avhengig av den faktiske disponeringen av arealene på den enkelte skole. Departementet vil vurdere slike tilfeller på grunnlag av særskilt dokumentasjon fra den enkelte kommune, og med utgangspunkt i de pris- og arealstandarder som er forutsatt. »

Følgjande utrekningstekniske føresetnader er lagde til grunn for behandlinga av dei einskilde søknadene:

-	Eit kvadratmetertal pr. elev som svarar til gjennomsnittet for seksåringar som utløyser nye klassar: 8,5 kvm pr. elev.

-	Dei same prinsippa for geografisk differensierte kvadratmeterprisar for nybygg og tilpassing av skolelokale som Stortinget i samband med behandlinga av St.prp. nr. 39 (1995-1996) la til grunn for seksåringar som utløyser ny klasse.

Omtalen i St.prp. nr. 39 (1995-1996) av seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, opnar for kompensasjon for bygningsmessige tilpassingar eller utvidingar i dei tilfella der det blir « en betydelig økning i antall elever i den klassen som omfatter seksåringer. » På denne bakgrunnen er det foreslått kompensasjon for investeringskostnader berre ved skolar der det er oppgitt at det skal begynne minst sju seksåringar hausten 1997.

Den utrekna investeringskompensasjonen for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, er avgrensa til det talet på kvadratmeter og den summen det er søkt om. Det er ein føresetnad for kompensasjon at søknadene er tilstrekkeleg dokumenterte.

Med bakgrunn i dei nemnde kriteria foreslår ein at det blir gitt investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, til 57 kommunar for seksåringar fordelte på 72 skolar. Totalt aukar investeringsramma knytt til skolestart for seksåringar med 45 mill. kroner. Auken fordeler seg med 7 mill. kroner til tilpassing av lokale og 38 mill. kroner til nybygg.

Dette fører til ein auke i løyvinga for 1997 på 2,1 mill. kroner. Kommunane har i særs ulik grad dokumentert investeringsbehovet knytta til seksåringar som ikkje utløyser ny klasse. Ein kan ikkje sjå bort frå at det kan komme opplysningar som tilseier at nokre av dei kommunane som får avslag, likevel bør få tilskott.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fekk ved utrekninga av den investeringsramma som vart lagt fram i St.prp. nr. 1(1996-1997), ikkje med alle opplysningane om utrekningsgrunnlaget til somme kommunar. Korrigering av grunnlaget for desse kommunane har gitt ein auke i investeringsramma på 11 mill. kroner. Løyvinga til investeringskompensasjon for 1997 aukar som følgje av dette med 0,3 mill. kroner.

Den totale investeringsramma for kommunane blir med dette 4.837 mill. kroner. Investeringskompensasjonen for 1997 blir auka med 2,3 mill. kroner til 198 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 229 post 60 med 2,348 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen kompensere for investeringskostnader til alle kommuner som må gjøre bygningsmessige tilpasninger for 6-åringer som ikke utløser nye klasser. »

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre alle viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med beregnet investeringsbehov for 6-åringene som ikke utløser nye klasser, uttaler følgende:

« Komiteen har imidlertid merket seg at i de tilfeller der 6-åringene innebærer en økning av antallet elever i klassen, kan det etter særskilt dokumentasjon gis kompensasjon for bygningsmessige tilpasninger eller utvidelser. Økning i investeringsrammen som følger av dette vil bli presentert i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. »

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i proposisjonen foreslår at det blir gitt kompensasjon til 57 av de 147 kommuner som har søkt om kompensasjon for investeringskostnader. Dette viser at 90 kommuner er blitt avvist først og fremst fordi Regjeringen har valgt å sette en nedre grense om at det må begynne minst syv seksåringer for å få kompensasjon. Dette innebærer at skoler der det begynner færre elever, ikke får kompensasjon. Disse medlemmer kan ikke gi sin tilslutning til dette, og mener dette er i strid med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad om saken.

Disse medlemmer viser til vedtaket om at kommuner skal få full kompensasjon for merkostnader ved 6-årsreformen, herunder tilskudd til kommuner der samisk utløser ekstraklasser, og foreslår at Regjeringen vurderer saken på nytt i tråd med Stortingets intensjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av statsbudsjettet for 1997. De tre sentrumspartiene fikk i forbindelse med budsjettforhandlingene gjennomslag for en betydelige styrket innsats i grunnskolen, både i form av et betydelig løft for å dekke reelle kostnader i forbindelse med iverksetting av skolestart for 6-åringer, og en kraftig økning av tilskuddene til lærebokmateriell.

Disse medlemmer vil peke på de utfordringene en rekke skoler står oppe i når det gjelder kvaliteten på undervisningslokaler og inneklima, samt på undervisningsmateriell som for eksempel datautstyr (IT). Det er av avgjørende betydning for kvaliteten på det undervisningstilbudet som tilbys skolebarn at de fysiske omgivelser og undervisningsmateriellet er av en slik art at alle barn får et godt tilbud om grunnopplæring.

Disse medlemmer vil også peke på at gode etterutdanningsvilkår for lærere er viktige for å gi et godt utdanningstilbud.

Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett legger til grunn at det ikke er behov for vesentlige påplussinger til disse formålene nå. Disse medlemmer vil signalisere at sentrumspartiene vil komme tilbake med konkrete forslag til satsinger i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Erfaringene med oppstart av skolestart for 6-åringer må også telle med i en slik vurdering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under avsnitt 3.4.2 og 18.5 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse tidligere har foreslått at staten skal dekke alle kommunenes merutgifter ved gjennomføringa av Reform 97, dvs. at staten skal fullfinansiere reformen. Dette er avvist av Stortinget, og dette medlem fremmer ikke Rød Valgallianses tidligere forslag på nytt i denne innstillinga. Dette medlem mener imidlertid det i særlig grad er uakseptabelt at utdanningsministeren har tatt seg den frihet å informere kommunene om at det ikke skal gis noe statstilskudd til dekning av investeringskostnadene ved skoler som kommende høst har færre enn sju 6-åringer. Som svar på spørsmål fra Rød Valgallianses stortingsgruppe opplyser Finansdepartementet i brev av 9. juni at 159 skoler fordelt på kommuner i 17 av landets fylker rammes av beslutninga om å ikke gi statstilskudd med skoler med færre enn sju 6-åringer, og at kommunene har søkt om å få dekt investeringskostnader for ca 100 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om at det bevilges et beløp som fullt dekker investeringsutgifter ved disse skolene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringa sørge for at staten dekker de faktiske investerings- og ombyggingskostnadene i tilknytning til gjennomføringa av Reform 97 ved de 159 grunnskolene som har søkt om å få slike utgifter dekka.

Kap. 229	Andre formål i grunnskolen
	60 Kompensasjon for investeringskostnader
	ved grunnskolereformen,
	økes med	kr	100.000.000
	fra kr 1.959.716.000 til kr 395.716.000

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til at dette medlem tidligere har gått inn for at kommunene skal få dekket alle sine reelle kostnader ved innføring av 6-års reformen. Dette medlem reagerer derfor på at det allerede nå blir slått fast fra Regjeringens side at enkelte små skoler ikke skal få dekket eventuelle investeringskostnader. Dette medlem vil understreke at den etterberegningen som skal foretas ikke på forhånd skal utelukke det som kan vise seg å være relevante krav.

3.4.2 Post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale, kan overførast og post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel, kan overførast

Samandrag

I Innst.S.nr.183(1996-1997) Om finansiering av lærebøker og status for tilrettelegging av skolelokale til seksåringar i samband med Reform 97, jf. St.meld. nr. 21 (1996-1997), rår kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen Stortinget til å gjere vedtak om å løyve 150 mill. kroner til tilleggslitteratur for perioden 1997-99. Komiteen foreslår og at det innanfor ei totalramme på 200 mill. kroner blir løyvt 100 mill. kroner til kommunane i Revidert nasjonalbudsjett for 1997, som kompensasjon for utgifter til bruk av mellombels lokale til seksåringane.

På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å løyve 100 mill. kroner på kap. 229 ny post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale (kan overførast) og 50 mill. kroner på kap. 229 ny post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel (kan overførast). Spørsmålet om ein treng løyvingar ut over 100 mill. kroner som kompensasjon for utgifter til bruk av mellombels lokale vil ein komme tilbake til i Revidert nasjonalbudsjett for 1998, slik komiteen har bede om. I tråd med innstillinga legg ein òg til grunn at det i statsbudsjettet for dei kommande åra ikkje blir inkludert innsparing på 28 mill. kroner når en reknar ut kommunane sine utgifter til lærebøker for åra 1997-99.

Komiteen sine merknader

Kap. 229 ny post 62 Kompensasjon - midlertidige lokaler

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner på kap. 229 ny post 62.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst.S.nr.183(1996-1997) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen slår fast at også de kommuner som ble påført ekstrakostnader ved legging av midlertidige lokaler i 1997 skal ha full kompensasjon, og at disse investeringene blir etterberegnet i 1998. Disse medlemmer slutter seg til løyvingsvedtaket på 100 mill. kroner til delvis dekning av merkostnader, og mener at merbehovet må etterberegnes i 1998, og ber om at det blir lagt fram forslag til bevilgning for å dekke merkostnadene i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet og Høyres opplegg for kompensasjon i samband med foreløpige lokaler til 6-åringene, ved at man alt nå setter et tak på 200 mill. kroner, er å svekke intensjonen om full kompensasjon og etterberegning i 1998.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 21 (1996-1997) og representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.183(1996-1997). Dette medlem mener kommuner som er tvunget til å bruke midlertidige lokaler for å komme i gang med 10-årig grunnskole fra høsten 1997 skal kompenseres for dette fullt ut. Dette medlem mener imidlertid dette skal gjøres i ettertid, slik at det kan foretas en grundig gjennomgang av dette. Dette medlem går derfor mot at det skal bevilges 100 mill. kroner over post 62, og mener Regjeringen skal komme tilbake til kompensasjonen i Revidert nasjonalbudsjett i 1998.

Kap. 229 ny post 63 Ekstraordinært tilskudd til læremidler

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner til læremidler i 1997.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Innst.S.nr.183(1996-1997) der medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår 225 mill. kroner ekstra til lærebøker i perioden 1997-1999 i tillegg til 1.190 kroner. Beløpet skulle fordeles med 75 mill. kroner pr. år.

Disse medlemmer mener ut fra dette at kostnadene med lærebøker og tilleggsutstyr blir 425 mill. kroner i 1997, 475 mill. kroner i 1998 og 515 mill. kroner i 1999. Med den bevilgning som er foreslått på 325 mill. kroner i tillegg til 210 mill. kroner gjennom inntektssystemet er det nok midler til behovet i 1997. Men disse medlemmer vil likevel peke på at det i 1998 vil bli et ekstrabehov for 128 mill. kroner og 305 mill. kroner i 1999. I motsetning til Arbeiderpartiet og Høyre sitt forslag vil det ut fra disse medlemmer sitt syn bli et merbehov på 75 mill. kroner til læremiddel for perioden 1997-1999.

Disse medlemmer vil allikevel stemme for at det bevilges 50 mill. kroner på kap. 229 post 63.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.183(1996-1997), der Sosialistisk Venstreparti ikke støttet flertallets bevilgningsforslag til lærebøker, og til finansiering av midlertidige lokaler. Disse medlemmer vil komme tilbake til finansiering av lærebøker i forbindelse med statsbudsjettet for 1998, med sikte på å gi kommunene full kompensasjon for utgifter til læremidler.

Disse medlemmer vil videre avvente etterberegningen av reformen, våren 1998, og i den forbindelse etterbevilge de nødvendige midler for å oppfylle Stortingets forutsetning om at reformens kostnader skal fullfinansieres av staten.

3.5 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar

3.5.1 Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning

Samandrag

Innledning

Kompensasjon for auka driftskostnader knytta til skolestart for seksåringar blir utbetalt gjennom rammetilskotet til kommunesektoren over budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60. Tabellen viser endringar i løyvinga i høve til vedtatt budsjett for 1997:

	B.innst.S.nr.III
	1997	RNB 1997
Undervisningsrelaterte kostnader	724	881
+ skolefritidsordning	25	25
+ skysskostnader (komm., fylkeskomm.)	40¹	40¹
- kommunale eigendelar	106	102
+ Tilskott til lærebøker	352	352
= SUM overføring over rammetilskottet	1.035	1.196

1	Talet for skysskostnader inkluderer 25 mill. kroner i skysskompensasjon til fylkeskommunane, kap. 572 post 60.

Undervisningsrelaterte kostnader

Sidan lønns- og arbeidstidsvilkåra for det pedagogiske personalet ikkje var endeleg fastsette, vart det ved behandlinga av St.prp. nr. 1(1996-1997) løyvt ein sum til kommunane basert på lønns- og arbeidstidsvilkår som for førskolelærarar. Ein har inngått avtale med alle lærarorganisasjonane unnateke Lærarforbundet, om at arbeidstida for det pedagogiske personalet som underviser første klasse/førskolen, skal være den same som for resten av barnetrinnet, dvs leseplikt på 25 timar pr. veke. Ved å leggje dette til grunn aukar dei undervisningsrelaterte kostnadene årleg med 375 mill. kroner. Løyvinga for 1997 til undervisningsrelaterte kostnader aukar med 156 mill. kroner.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet hadde ved utrekning av driftskompensasjonen som vart lagt fram i St.prp. nr. 1(1996-1997), ikkje fått med alle opplysningane om utrekningsgrunnlaget til somme kommunar. Korrigering av utrekningsgrunnlaget til desse kommunane har gitt ein årleg auke i dei undervisningsrelaterte kostnadene på 2 mill. kroner. Løyvinga for 1997 aukar som følgje av dette med 0,8 mill. kroner.

Årleg kompensasjon for undervisningsrelaterte kostnader aukar med i alt 377 mill. kroner. Løyvinga for 1997 aukar som følgje av dette med 157 mill. kroner.

Oppdaterte utrekningar av kommunal eigendel

Som varsla i St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. er dei kommunale eigendelane knytte til skolestart for seksåringar oppdaterte på bakgrunn av siste tilgjengelege statistikk for tilbodet til seksåringar under lov om barnehagar. Eigendelane er no baserte på talet på seksåringar med tilbod under lov om barnehagar pr. 1. januar 1997. Som føresett har ingen kommunar fått auka eigendel som følgje av desse justeringane. Dette fører med seg at den kommunale eigendelen blir justert ned med 9 mill. kroner. For 1997 blir nedjusteringa 4 mill. kroner. Driftskompensasjonen til kommunane aukar for 1997 med 4 mill. kroner som følgje av dette.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 571 post 60 med 160,717 mill. kroner.

3.6 Kap. 231 Tilskott til vidaregåande opplæring

3.6.1 Post 60 Tilskott til landslinjer

Samandrag

Under behandlinga av St.prp. nr. 55 (1995-1996) vart det vedteke å skipe landslinjetilbod med fordjuping i folkemusikk. Tilbodet vart vedteke lagt til Valdres vidaregåande skole (tidlegare Fagernes vidaregåande skole) i Oppland og Valle vidaregåande skole i Aust-Agder. Skoleåret 1996-97 vart det ikkje starta folkemusikktilbod ved Valdres vidaregåande skole, jf. St.prp. nr. 88 (1995-1996). Oppland fylkeskommune har vedteke å skipe landslinjetilbod for folkemusikk på grunnkurs, innanfor studieretning musikk, dans og drama frå skoleåret 1997-98. Tilbodet vil bli lagt til Vinstra vidaregåande skole.

Det var ikkje etablert tilbod med fordjuping i folkemusikk ved Valdres vidaregåande skole da Stortinget gjorde vedtaket om landslinja. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har i lys av dette ikkje merknader til at landslinjetilbodet blir etablert ved Vinstra vidaregåande skole i staden for ved Valdres vidaregåande skole.

Komiteen sine merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.6.2 Post 62 Ekstratilskott til auka elevtal i fylkeskommunale vidaregåande skolar

Samandrag

Under behandlinga av statsbudsjettet for 1996 løyvde Stortinget 20 mill. kroner til oppretting av elevplassar i vidaregåande opplæring for elevar utan rett til slik opplæring. Stortinget sette som ein føresetnad at fylkeskommunen måtte oppfylle omfangskravet på 375 % av eit årskull for å få del av tilskottet på 20 mill. kroner.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fordelte tilskottet til dei fylkeskommunane som innan den fastsette fristen rapporterte om eit omfang på minst 375 % av eit årskull.

Rett før fristen gjekk ut, mottok departementet melding frå Telemark fylkeskommune om feil i talgrunnlaget som fylkeskommunen hadde rapportert. Dette tok ein ikkje omsyn til ved fordelinga. Det var berre Telemark fylkeskommune som melde om feil før fristen gjekk ut.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har komme til at ein vil ta omsyn til rapporten med korrigerte elevtal frå Telemark fylkeskommune. Når ein legg desse elevtala til grunn, vil Telemark fylkeskommune få 1.664.000 kroner, som er deira del av tilskottet på 20 mill. kroner. Dei andre fylkeskommunane skulle samla ha fått tilsvarande mindre i tilskott. Departementet foreslår at ein ikkje krev tilbake for mykje utbetalt tilskott frå dei andre fylkeskommunane.

Det blir på bakgrunn av dette foreslått å løyve 1,664 mill. kroner på kap. 231 post 62.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,664 mill. kroner under ny post 62.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til at det skal bevilges mer til dette formål enn det i utgangspunktet er vedtatt. Dette medlem har merket seg at departementet mottok meldingen om feil i grunnlaget fra Telemark før fristen på innrapportering gikk ut, slik at det var mulig å korrigere de fordelte beløpene. Dersom det er slik at departementet har utbetalt beløpene til fylkene før fristen for innrapportering og derved også korrigering gikk ut, er dette åpenbart departementets feil. Departementet bør derfor etter dette medlems syn selv inndekke kostnadene over eget budsjett dersom man ikke ønsker å kreve tilbake det andre fylkeskommuner har fått for mye. Dette medlem vil gå imot økningen av post 62.

3.6.3 Modell for yrkessjåførutdanninga

Samandrag

Ved behandling av St.meld. nr. 33 (1991-1992) Om visse sider ved vidaregåande opplæring, slutta Stortinget seg til forslaget frå departementet om ein hovudmodell for opplæring i fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Hovudmodellen i Reform 94 er to år i skole (grunnkurs og vidaregåande kurs I) og to år læretid i bedrift.

Stortinget har ved fleire høve teke opp spørsmålet om val av modell for yrkessjåførfaget.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet gjennomførte sommaren 1996 møte med tariffpartane i transportbransjen for i samarbeid å fastsetje ein modell for yrkessjåførfaget. Partane foreslo ein struktur som tek utgangspunkt i hovudmodellen i lov om fagopplæring i arbeidslivet. Det vil seie grunnkurs mekaniske fag, grunnkurs elektrofag, eller grunnkurs allmenne, økonomiske og administrative fag, og vidaregåande kurs I transportfag i skole. Deretter følgjer læretid på to år som lærling i bedrift. Det einaste unntaket frå hovudmodellen i Reform 94 er at partane foreslo at eit kvart år av opplæringa i bedrift skulle gjevast som tilbod i skole. Partane ønskte at denne kvartårsmodulen skulle omfatte køyretrening og erstatte dei tidlegare halvårskursa i landslinjene. Departementet vurderte partane sitt forslag til struktur for yrkessjåførfaget som godt, og fastsette ny struktur i faget i samsvar med forslaget.

Den modellen som er valt for yrkessjåførfaget, sikrar god kvalitet på fagopplæringa av yrkessjåførar. På samme måte som for andre fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet, er dette eit tilbod også til vaksne. Som nemnt blir eit kvart år av læretida gitt i skolar. Desse linjene har status som landslinje, og kapasiteten er god i høve til søkinga til faget.

Stortinget har bedt Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet leggje fram forslag om eit halvårig kurs spesielt for vaksne, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997) der det heiter:

« Flertallet er kjent med at modellen som departementet har vedtatt, avviker fra det som Stortinget har lagt opp til. Flertallet er videre kjent med at den valgte modellen skaper problemer både for lærlinger, driften av landslinjer og bedriftene. Flertallet ber om at Stortinget snarest blir orientert nærmere om oppfølgingen av vedtaket om yrkessjåførutdanningen. Flertallet forutsetter at Stortingets syn blir fulgt opp. »

Vidare heiter det:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at departementets krav om at landslinjetilbudet for yrkessjåfører fortrinnsvis skal prioriteres for reformelever, har medført dårligere utnyttelse av kapasiteten på tilbudet. Flertallet minner om Stortingets forutsetning om at kapasiteten skulle videreføres, og mener skolene må få anledning til å sette i gang halvårige kurs for voksne som supplement til undervisningen av reformelever. »

Departementet legg opp til at ein kan starte slike halvårlege kurs for vaksne.

Målet med å tilby eit halvårig kurs for vaksne må vere at deltakarane får ei utdanning som kan byggjast vidare på til fullt fagbrev i yrkessjåførfaget for dei som ønskjer det. Alle læreplanane i Reform 94 er bygde opp av modular for mellom anna å kunne tene til eit slikt formål. Gjennom det halvårlege kurset får deltakarane delkompetanse i yrkessjåførfaget.

Eit halvårig kurs spesielt for vaksne innanfor yrkessjåførfaget kan settast saman av studieretningsfag frå læreplan for vidaregåande kurs I transportfag og modular frå læreplan for opplæring i bedrift, totalt inntil 27 veker. I samsvar med generelle vedtak om kurs for vaksne kan kurset bli komprimert til 2/3 av tida, dvs. at kurset kan gjennomførast på ca 18 veker. Modul 1 i læreplan for opplæring i bedrift som inneheld krava til køyretrening i den nye yrkessjåførutdanninga, vil mellom anna inngå i kurset. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil gi nærmare reglar om inntak og innhald.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har i lys av søkinga til faget og behovet i bransjen fastsett kapasiteten ved landslinjene. Det er i dag ledig kapasitet ved fleire av skolane. Departementet foreslår at skolane kan etablere eit halvårig kurs for vaksne innanfor den kapasiteten skolane har i dag. Utbetalinga av tilskot til drift av skolane er i hovudsak knytt til fastsett kapasitet. Forslaget vil derfor ikkje ha budsjettmessige følgjer. Departementet vil vurdere kapasiteten ved skolane seinare.

Komiteen sine merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til tidlegare merknader og vil understreka fylgjande:

1.	Tidspunkt for oppstart av halvårskurs er august 1997.

2.	Talet på elevplassar skal vere ut frå 1996-nivå, dvs. 30 heilårs elevplassar pr. skule med landslinje.

3.7 Kap. 232 Statlege skolar med undervisning på vidaregåande nivå

3.7.1 Statens navigasjonsfarty M/S « Sjøvegen »

Samandrag

I St.prp. nr. 1(1996-1997) for Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet føresette ein at ny struktur for nautisk utdanning under Reform 94 ville få konsekvensar for M/S « Sjøvegen » frå hausten 1997. Ved behandlinga av budsjettet for 1997 fekk derfor departementet fullmakt til å avvikle drifta av navigasjonsfartyet M/S « Sjøvegen » frå hausten 1997, og å avhende fartyet til interesserte fylkeskommunar eller til private, jf. B.innst.S.nr.12(1996-1997), vedtak VI nr. 1.

I læreplanen for VKII nautisk linje er det lagt inn instrumentopplæring på skip. Denne opplæringa har gått føre seg om bord på M/S « Sjøvegen ». Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet hadde teke sikte på å avvikle VKII nautisk linje frå og med skoleåret 1997-98 som følgje av Reform 94. Det har likevel vist seg at det, som ei overgangsordning, er behov for å gi dette tilbodet eitt år til. Dette fører til at ein må tilby instrumentopplæring om bord på M/S « Sjøvegen » også i skoleåret 1997-98.

I lys av dette foreslår ein at M/S « Sjøvegen » blir driven av staten også ut skoleåret 1997-98, jf. forslag til vedtak.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil bemerke at forslag knyttet til en avvikling av M/S « Sjøvegen » har blitt fremmet i hver eneste budsjettbehandling denne perioden, og at departementet hver gang har endt opp med å gå tilbake på dette forslaget. Dette medlem finner denne praksisen totalt uakseptabel og mener dette er et godt bevis på at departementet ikke gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte. For øvrig slutter dette medlem seg til realitetene i forslaget - men med det håp at avviklingen av M/S « Sjøvegen » denne gangen kan gjennomføres til det tidspunkt departementet nå foreslår.

3.7.2 Post 21 Tryggleiksopplæring for fiskarar

Samandrag

Tryggleiksopplæringa for fiskarar blir administrert av Troms fylkeskommune ved Tromsø maritime skole.

Kvart år har ein forholdsvis stor del av fiskarane som har meldt seg på grunnleggjande tryggleikskurs, ikkje møtt fram til kurset. Dette fører til at kapasiteten på kursa blir dårlegare utnytta, det tek lengre tid å gi opplæring til alle og kostnadene pr. deltakar blir høgre enn nødvendig.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere å innføre tiltak frå hausten 1997 som gjer påmeldinga til grunnleggjande tryggleikskurs og repetisjonskurs meir forpliktande. Slike tiltak kan vere påmeldingsavgift eller depositum.

Komiteen sine merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.8 Kap. 240 Private skolar m.v.

3.8.1 Post 70 Tilskott

Samandrag

Tilskott til private skolar blir fastsett kvart skoleår på grunnlag av elevtal pr. 1. oktober og 1. april. Det er kome inn rapportar om elevtal pr. 1. april 1997 og prognose for elevtal pr. 1. oktober 1997. Desse rapportane syner at elevtalet blir lågare enn det som ligg til grunn for 1997-budsjettet.

Ein foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 240 post 70 med 20 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen registrerer at Regjeringen reduserer bevilgningen til private skoler på grunn av lavere elevtall en hva som lå til grunn for 1997-budsjettet. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom de oppdaterte anslagene viser seg å være for lave.

3.9 Kap. 249 Andre tiltak i utdanninga

Tilskott til Nordland kunst- og filmskole

Samandrag

Ved behandlinga av budsjettet for 1997 ba fleirtalet i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortinget Regjeringa komme tilbake med ein plan for å sikre drift ved Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Det er skipa ei løysing for drift av skolen ved at Nordland fylkeskommune får eit øyremerkt tilskott på kr 520.000 i 1997.

Det er rekna med at skolen hausten 1997 kan starte med ein klasse på inntil 24 elevar, og at han frå hausten 1998 kan ha inntil 48 elevar, dvs. 24 elevar på kvart klassetrinn.

Tilskottet er rekna etter dei reglane som gjeld for statstilskott til tilsvarande private skolar.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere skolen si vidare stilling i utdanningssystemet og spørsmål knytte til vidareføring av statstilskottet til skolen på grunnlag av Stortinget si behandling av Ot.prp.nr.36(1996-1997) Om ny opplæringslov og konklusjonane frå den pågåande gjennomgangen av kunstutdanninga.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å innføre en særskilt finansiering av Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gjennom øremerket tilskudd til Nordland fylkeskommune.

3.10 Studieforbund og fjernundervisingsinstitusjonar

Samandrag

I B.innst.S.nr.II (1996-1997) ber fleirtalet i finanskomiteen om at Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997 gjer ei særskild vurdering av løyvingane til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonar. Ein har vurdert løyvingane og ikkje funne rom for endringar av desse.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag under avsnitt 18.9.

3.11 Kap. 260, 261, 263 og 278

3.11.1 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast

Samandrag

Stortinget har gitt Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fullmakt til å overskride bevilgningen under post 49 på kapitla 260, 261 og 263 mot tilsvarande auke under post 49 på inntektskapitla 3260, 3261 og 3263. Ein ber om denne fullmakta også for post 49 på kap. 278, jf. utkast til vedtak. For å få til ei meir rasjonell eigedomsforvaltning foreslår ein at post 49 Kjøp av eigedom under kap. 260, 261, 263 og 278 får stikkordet « kan overførast ». For at det skal vere oppretta postar som stikkordet kan knytast til, foreslår ein å løyve 10.000 kroner på post 49 under kvart av kapitla mot tilsvarande auke under inntektskapitla 3260, 3261, 3263 og 3278.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak V.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 10.000 under post 49 på hvert av kapitlene 260, 261, 263 og 278 mot tilsvarende inndekning under post 49 på kapitlene 3260, 3261, 3263 og 3278.

3.12 Kap. 262 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

3.12.1 5-årig sivilingienørstudium

Samandrag

Stortinget vedtok ved behandlinga av B.innst.S.nr.12(1996-1997) følgjande:

« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et 5-årig sivilingeniørstudium fra 1997-98. »

For studentar som blir tekne opp frå og med hausten 1997, vil sivilingeniørstudiet ved NTNU bli utvida til fem år.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er enig i at det skal innføres et felles innføringsemne på 5 vekttall slik Underdal-utvalget foreslo. Dette medlem mener imidlertid det allikevel burde vært mulig å gjennomføre sivilingeniørstudiet på samme tid som tidligere, og vil minne om at en utvidelse av studiet medfører økte kostnader både for samfunnet og for den enkelte student. Dette medlem mener det er et uheldig signal å utvide den normerte tiden for et studium, og vil peke på at universitets- og høgskolesektoren generelt sett burde gå den andre veien. Dette medlem vil i denne forbindelse peke på at man i Danmark generelt har kortere normert studietid enn i Norge.

3.12.2 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast

Samandrag

Ein kan overskride posten mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3262 post 49 Sal av eigedom. I 1996 var inntektene frå sal av eigedom vel 5 mill. kroner høgre enn utgiftene til kjøp av eigedom. Posten hadde ikkje stikkordet « kan overførast », og ein kunne derfor ikkje overføre summen til 1997. Ein foreslår at løyvinga under kap. 262 post 49 blir auka med kr 5.044.000 for at Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet skal kunne nytte inntektene av eigedom som vart selt i 1996.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 262 post 49 med 5,044 mill. kroner.

3.13 Kap. 269 Noregs musikkhøgskole

Samandrag

Det blir vist til Stortinget sitt vedtak XXXIII i Innst.S.nr.283(1995-1996) der det mellom anna heiter:

« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium samlokaliseres på Majorstua. Det tas opp forhandlinger med Menighetsfakultetet med sikte på å overta deres bygg. »

Ein har vurdert fleire ulike løysingar for samlokalisering av verksemdene til tidlegare Østlandets musikkonservatorium og Noregs musikkhøgskole. Det er i proposisjonen gjort nærare greie på saka.

Ein har ut frå ei samla vurdering komme fram til at det vil vere mest formålstenleg å arbeide vidare med ei løysing som inneber påbygg til Noregs musikkhøgskole. Ein vil komme tilbake til saka i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil refundere kostnader Det teologiske menighetsfakultetet har hatt i samband med planlegging av relokalisering til Lovisenberg, jf. omtale i B.innst.S.nr.II (1996-1997).

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.283(1995-1996) der Stortinget gjorde følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Norges Musikkhøgskole (NMH) og tidligere Østlandets musikkonservatorium samlokaliseres på Majorstua. Det tas opp forhandlinger med Menighetsfakultetet med sikte på å overta deres bygg. »

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at departementet, i det videre arbeid med samlokaliseringssaken, har løst dette spørsmålet i tråd med Stortingets tidligere vedtak og forutsetninger.

Flertallet vil spesielt peke på at utnyttelsesgraden på NMHs tomt allerede i dag er meget høy. Et alternativ som innebærer utbygging av en etasje over regulert gesimshøyde, vil kunne føre til innsigelser som vil kunne forsinke gjennomføringen av et eventuelt påbygg i betydelig grad. Det vil være svært uheldig for samlokaliseringen og også i strid med Stortingets tidligere forutsetning om at samlokaliseringen « bør løses i nær fremtid ». Flertallet mener derfor at planene om et påbygg ved NMH er uaktuelle.

Flertallet vil understreke at denne saken har som utgangspunkt at NMH sterkt ønsker å overta Menighetsfakultetets (MF) bygg og ser dette som den beste løsningen for samlokaliseringen. Flertallet er enig i NMHs vurdering og viser til at Stortinget i tidligere vedtak har gitt sin tilslutning til en slik løsning. Flertallet mener derfor at grunnlaget for en vurdering av kostnadsrammen ikke bare kan baseres på hva det alternativt koster å oppføre en påbygning ved NMH. Det må også tas hensyn til hva en relokalisering for MF vil innebære. Flertallet legger til grunn at en slik løsning, som vil være fullgod for to viktige utdanningsinstitusjoner, vil være noe dyrere enn det en eventuell påbygning vil koste.

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen føre videre forhandlinger med Det teologiske Menighetsfakultet om overtakelse av Gydas vei 4 med sikte på å samlokalisere Norges Musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium i dette bygget. Det legges fram forslag til bevilgninger til rehabilitering og reetablering i St.prp. nr. 1(1997-1998). »

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener det burde vurderes andre lokaliseringsalternativer for det tidligere Østlandets musikkonservatorium for å sikre lavest mulig kostnader. Dette medlem vil minne om at staten disponerer mange eiendommer i Oslo. Det er etter dette medlems mening fult mulig å ivareta musikkutdanningen på en tilfredsstillende måte uten at man nødvendigvis gjennomfører en samlokalisering. Dette medlem vil videre vise til at konsentrasjonen av bygninger er meget høy akkurat her, og mener det vedtaket departementet nå ønsker Stortingets tilslutning til vil medføre en så stor utnyttelsesgrad at man vil kunne få problemer med kommunen som reguleringsmyndighet. Dette medlem vil i denne forbindelse minne om at slike problemer kan medføre store forsinkelser på prosjektet og vil peke på striden rundt byggingen av Universitetsbiblioteket som et eksempel. Dette medlem tror derfor at en alternativ lokalisering kan bety lavere utgifter, samtidig som det trolig vil være mulig å realisere prosjektet raskere.

3.14 Kap. 274 Statlege høgskolar

3.14.1 Nye stillingar

Samandrag

I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget ei løyving på 15 mill. kroner til oppretting av nye studieplassar ved statlege høgskolar. Som følgje av desse nye studieplassane, foreslår ein å opprette 30 nye stillingar, herav 3 i gruppe I for professorar/høgskoledosentar.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 30 nye stillinger, jf. forslag til vedtak II.

3.14.2 Noregsnettrådet

Samandrag

Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.135(1996-1997), jf. St.prp. nr. 32 (1996-1997), etablering av Noregsnettrådet. I St.prp. nr. 32 (1996-1997) Om etablering av Noregsnettrådet varsla Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet at ein i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ville komme attende til overføring av midlar og stillingar til drift av Noregsnettrådet. Ut frå dette blir det foreslått å omdisponere 6,5 mill. kroner frå post 01, 3,51 mill. kroner frå post 11 og 0,1 mill. kroner frå post 21 under kap. 274 til tilsvarande postar under kap. 281. Vidare blir det foreslått å overføre 50 stillingar frå kap. 274 til kap. 281, fordelt med fire i gruppe I og 46 i gruppe II. Dei fire stillingane i gruppe I vil vere administrative leiarstillingar. Av dei 46 stillingane i gruppe II vil ni vere fireårsheimlar. Fire stillingar i gruppe II blir tildelt Høgskolerådet.

Standpunkttabell, avsnitt 3.14.2

		Regj.
Kap/		forslag
post		mill kr	A	Sp	H	SV	KrF	V	RV	SB

274	Statlige
	høg-
	skoler
01.1	Til
	kap. 281	-6,50	-6,50	0	-6,50	0	0	0	0	-6,50
01.2	Økt be-
	vilgning	0	0	+75,0	0	+125,0	+27,0	+27,0	+125,0	0
11	Til
	kap. 281	-3,51	-3,51	0	-3,51	0	0	0	0	-3,51
21	Til
	kap. 281	-0,10	-0,10	0	-0,10	0	0	0	0	-0,10
	Sum
	kap. 274	-10,11	-10,11	+75,0	-10,11	+125,0	+27,0	+27,0	125,0	-10,11
281	Bygg og
	felles-
	utgifter
01.1	Fra
	kap. 274	+6,5	+6,5	0	+6,5	0	0	0	0	0
01.2	Friske
	penger			+6,5		+6,5	+6,5	+6,5	+6,5
01.3	Tillegg		+25,0	25,0	+25,0	25,0	25,0	25,0	25,0	+25,0
01.3.1	Maritim
	høgskole,
	Haugesund		0	0,7	0,7	0,7	0,7	0,7	*	0
01.3.2	Helse
	fagut-
	danning		*	*	17,5	*	*	*	*	*
01.3.3	Informa-
	sjonstek-
	nologi		*	*	6,8	*	*	*	*	*
01	Sum	+6,5	+31,5	+31,5	31,5	31,5	31,5	31,5	31,5	+25,0
11	Fra
	kap. 274	+3,51	+3,51	+3,51	+3,51	+3,51	+3,51	+3,51	+3,51	0
21	Fra
	kap. 274	+0,10	+0,10	+0,10	+0,10	+0,10	+0,10	+0,10	+0,10	0

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

* uspesifisert

Komiteen sine merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om å omdisponere stillinger fra kap. 274 til kap. 281 til merknader under avsnitt 3.16.

3.14.2.1 Kap 274 Statlige høgskoler

Post 01 Lønn og godtgjørelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 274 post 01 med 6,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til omdisponering av dette beløpet til Norgesnettrådet.

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil vise til at høgskulane har teke eit krafttak for å ta imot nye studentar, spesielt på område som viser mangel på utdanna fagpersonell, som helse- og sosialfag, førskule- og lærarutdanning. Det har sidan 1995 vore eit ynskje å prioritere store kull på desse prioriterte profesjonsutdanningane. Desse medlemene viser til brev frå Det norske Høgskolerådet av 26. mai 1997 der det går fram at det ikkje er lagt inn midlar i 1997 til å vidareføre opptak av nye studentar på prioriterte utdanningar frå hausten 1997.

Desse medlemene gjer framlegg om å auke løyvinga til vidareføring av studieplassar innan profesjonsutdanningane i helse-, omsorgs- og utdanningsyrka i høgskolane og nye studieplassar innan IT-utdanningane.

Desse medlemene viser til framlegg under avsnitt 3.14.2.2 om løyving med 25 mill. kroner til nye studieplassar under kap. 281. Desse medlemene vil at 0,7 mill. kroner av denne løyvinga skal gå til tilbod om nautikkutdanning ved Høgskolen i Haugesund.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet gjer følgjande framlegg:

Kap. 274	Statlige høgskoler
	01 Lønn og godtgjørelser,
	forhøyes med	kr	75.000.000
	fra kr 2.579.422.000 til kr 2.654.422.000

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre gjer følgjande framlegg:

Kap. 274	Statlige høgskoler
	01 Lønn og godtgjørelser,
	forhøyes med	kr	27.000.000
	fra kr 2.579.422.000 til kr 2.606.422.000

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil påpeke at høgskolene har vært lite prioritert i flere år. Disse medlemmer vil øke driftsstøtten til høgskolene med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke antall studieplasser innen utdanningene førskolelærer, allmennlærer, sykepleier og annen helsepersonell og IT-ingeniører. Disse medlemmer vil foreslå en økt bevilgning på 50 mill. kroner til dette, 25 mill. kroner under kap. 274 og 25 mill. kroner under kap. 281, hvorav 0,7 mill. kroner til den maritime Høgskolen i Haugesund.

Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag til omprioriteringer og viser til at en opprioritering må skje etter den varslede gjennomgangen av den økonomiske situasjonen for de statlige høgskolene foreligger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 274	Statlige høgskoler
	01 Lønn og godtgjørelse,
	kan overføres, forhøyes med	kr	125.000.000
	fra kr 2.579.422.000 til kr 2.704.422.000

Desentralisert høgskoleutdanning i Kongsvinger

Disse medlemmer vil sikre at tilbudet ved den desentraliserte høgskoleutdanningen i Kongsvinger sikres drift. Etter disse medlemmers mening er det derfor nødvendig å øremerke en del av midlene til Høgskolen i Hedmark til dette formålet. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til dette i forslag til statsbudsjett for 1998.

Kunstskolen i Rogaland

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber om at det foretas en vurdering om kunstskolen i Rogaland skal overføres til Høgskolen i Stavanger med sikte på å utvikle en 2-årig kompetansegivende kunstfaglig utdanning. Disse medlemmer ber om at det framlegges en vurdering av de økonomiske virkningene i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

Post 11 Varer og tjenester

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot forslaget om å redusere post 11.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 21 med 0,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om at beløpet omdisponeres til Norgesnettrådet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går i mot forslaget om å redusere post 21.

3.14.2.2 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremme forslag om å øke bevilgningene med 25 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp, dvs. med 31,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til økt opptak innen helsefagutdanninger, førskolelærer- og informasjonsteknologiutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar til etterretning at Kostnadsberegningsutvalget gjennomfører den gjennomgangen av økonomien i høyskolesektoren som Stortinget påla Regjeringen ved behandling av B.innst.S.nr.12(1996-1997), og at resultatet av dette utredningsarbeidet vil bli fremlagt i St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer viser til at flere av de statlige høgskolene har varslet at de vil ha store vanskeligheter med å opprettholde de måltall for antall studieplasser som er forutsatt ved høstens opptak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke bevilgningene med 25 mill. kroner til økt opptak innen helsefagutdanninger med særlig vekt på sykepleie, informasjonsteknologi og maritim utdanning. Disse medlemmer legger til grunn en fordeling med 0,7 mill. kroner til den maritime høgskolen i Haugesund, 17,5 mill. kroner til helsefaglig utdanning og 6,8 mill. kroner til utdanninger innen informasjonsteknologi.

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 281	Bygg og fellesutgifter for universiteter
	og høgskoler
	01 Lønn og godtgjørelser,
	forhøyes med	kr	31.500.000
	fra kr 293.508.000 til kr 325.008.000

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

« Stortinget legger til grunn at 0,7 mill. kroner av bevilgningsøkningen under kap. 281 post 70 ved behandlingen av Innst.S.nr.295(1996-1997) skal benyttes til utvidelse med 15 plasser for nautikkutdanning ved Høgskolen i Haugesund. »

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har merket seg at høgskolene har varslet at de vil ha problemer med å opprettholde de måltall for antall studieplasser som er forutsatt ved høstens opptak. Dette medlem vil vise til sitt prinsipielle syn om at studiene ved universitetene generelt burde være lukkede, slik at antall studieplasser på lavere nivå kunne reduseres og midler overføres til profesjonsutdanningene i høgskolesektoren. Dette medlem mener det vil være fornuftig samfunnsøkonomisk å bruke de midlene som går til høyere utdanning til å sikre flere studieplasser innen den typen utdanninger det er stor etterspørsel etter i arbeidsmarkedet. Dette medlem vil i denne sammenheng peke på lærer- og sykepleierutdanningen spesielt. Dette medlem erkjenner imidlertid at Stortinget ikke er villig til å gå inn å gjøre en slik omprioritering mellom utdanningene. Dette medlem vil derfor gå inn for å tilleggsbevilge 25 mill. kroner til økt opptak innen høgskolesektoren - spesielt i forhold til allmennlærerutdanningen, helsefagutdanninger og informasjonsteknologiutdanning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 281	Bygg og fellesutgifter for universiteter og
	høgskoler (jf. kap. 3281)
	01 Lønn og godtgjørelse,
	forhøyes med	kr	25.000.000
	fra kr 293.508.000 til kr 318.508.000

Post 11 Varer og tjenester

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 11 med 3,51 mill. kroner i forbindelse med etablering av Norgesnettrådet.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget under post 11.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under post 21 med 0,1 mill. kroner i forbindelse med etablering av Norgesnettrådet.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget under post 21.

3.14.3 Gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren

Samandrag

Stortinget ba i samband med behandlinga av St.prp. nr. 1(1996-1997) om at Regjeringa set i verk ein gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren og presenterer resultata i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Ein har i den samanhengen bedt Kostnadsberekningsutvalet (Hervik-utvalet) som gjorde ein gjennomgang av kostnadene ved skolestart for 6-åringer og Reform 94, om òg å gjennomgå den økonomiske situasjonen for dei statlege høgskolane. Ein vil komme tilbake til dette utgreiingsarbeidet i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader under avsnitt 3.14.2.

3.14.4 Vidareutdanning av sjukepleiarar

Samandrag

Det er gjort vedtak om at dei bedriftsinterne vidareutdanningane for sjukepleiarar skal bli førte over til høgskolesystemet. Mykje av undervisninga skal likevel framleis bli gitt ved sjukehusa. Dette gjer det nødvendig å få i stand avtalar som sikrar ei klar ansvarsdeling mellom høgskole og fylkeskommune, og at kvaliteten på utdanninga blir halden oppe ved at høgskolane får tilgang på lokale, utstyr og praksisplassar. Rammeoverføringsbeløp kan først bli fastsett når føresetnadene for overføring er nærmare klarlagde. For å drøfte konsekvensar av overføringa til høgskolesystemet blir det sett ned ei breitt samansett utgreiingsgruppe. På bakgrunn av arbeidet i denne gruppa, vil ein komme tilbake til dei budsjettmessige konsekvensane av vedtaket.

Komiteen sine merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.14.5 Forkorta sjukepleiarutdanning

Stortinget sa i B.innst.S.nr.II (1996-1997):

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.11(1996-1997) romertallsvedtak XI der Regjeringen bes om å utarbeide planer for gjennomføring av videreutdanning av hjelpepleiere til sykepleiere på kortere tid enn i dagens modell. »

Vidare heiter det:

« Komiteens flertall (...) er kjent med at det i Orkdalregionen i Sør-Trøndelag er interesse for et desentralisert opplegg for sykepleierutdanning. »

Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser til vedtaket i Stortinget og tek sikte på å opprette ei avkorta sjukepleiarutdanning for hjelpepleiarar, med start våren 1998. Ein føreset at dette er mogeleg innanfor det gjeldande EØS-regelverket.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, vil fremme følgende forslag:

« Utredningsgruppens forslag vedrørende prøveprosjekt om forkortet sykepleierutdanning for hjelpepleiere sendes på høring blant berørte parter og saken legges frem for Stortinget i løpet av høsten 1997. Utdanningen skal være fullverdig og innenfor gjeldende EØS-regelverk. Det forutsettes at søkerne oppfyller kravene til generell studiekompetanse. »

Flertallet viser til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er mangel på kvalifisert personell i helsevesenet. Nødvendige helsereformer og et løft i eldreomsorgen vil øke behovet ytterligere. Det er et stort og dokumentert behov for sykepleiere. Både for å imøtekomme behovet for å utdanne flere sykepleiere og for å legge til rette for at voksne kan få uttelling for sin realkompetanse, vil disse medlemmer slutte seg til prinsippet om et avkortet studieløp for hjelpepleiere som ønsker å bli sykepleiere. Ikke minst vil dette ha stor betydning for voksne kvinner i distriktene sine muligheter for utdanning.

Disse medlemmer mener det må være hjelpepleiernes pleiekompetanse som ligger til grunn for avkorting av studieløpet.

Disse medlemmer mener tilbudet bør legges desentralisert slik at helsetilbudet i distriktene styrkes. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det i Orkdalregionen er 44 ledige sykepleierstillinger. Gitt at tilgangen på sykepleiere hadde vært bedre, ville det vært opprettet ytterligere 37 stillinger. En kartlegging blant ansatte i de aktuelle kommunene har vist at mer enn 60 hjelpepleiere er interessert i en slik utdanning.

I denne sammenheng vil disse medlemmer også be Regjeringen om å se til at arbeidsmarkedsetatens virkemidler også kan komme til anvendelse. Utdanningsvikariatordningen har så langt vist seg som den mest treffsikre ordningen for kommunene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til vedtak:

« Det etableres et prøveprosjekt med desentralisert sykepleierutdanning i Orkdalregionen. Studiet vil være avkortet, slik at søkeren gis uttelling for sin realkompetanse. Det er en forutsetning at søkerne har generell studiekompetanse. På bakgrunn av den store etterspørselen i regionen bør studiet startes opp våren 1998. »

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det er mangel på kvalifisert personell i helsevesenet. Nødvendige helsereformer og et løft i eldreomsorgen vil øke behovet ytterligere. Det er et stort og dokumentert behov for sykepleiere. Mange hjelpepleiere har høy realkompetanse innenfor pleie, har hel eller delvis studiekompetanse eller et ønske om å skaffe seg dette.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11(1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997) og videre til proposisjonen hvor det fremgår at en utredningsgruppe ledet av Høgskolen i Sør-Trøndelag har vurdert ulike modeller for forkortet desentralisert utdanning og at gruppen er delt i dette spørsmålet.

Disse medlemmer ser positivt på prosjekter som kan bidra til økt tilgang på helsepersonell. Disse medlemmer mener imidlertid at utredningen bør sendes på høring blant berørte parter og at departementet på denne bakgrunn fremmer sak for Stortinget i løpet av høsten 1997. Disse medlemmer legger til grunn at studiet skal være fullverdig og innenfor rammen av gjeldende EØS-regelverk.

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.II (1996-1997) der eit fleirtal ba om ei utgreiing for gjennomføring av vidareutdanning av hjelpepleiarar til sjukepleiarar på kortare tid.

Desse medlemene er kjend med at utgreiingsgruppa leia av Høgskulen i Sør-Trøndelag har vurdert ulike modellar for slik utdanning, men av faglege grunnar ikkje funne det tilrådeleg å tilrå ei permanent avkorta sjukepleieutdanning. Departementet finn det likevel forsvarleg å gå inn for oppretting av ei avkorta sjukepleieutdanning utan at dette har vore drøfta med dei ulike fagmiljø, eller har vore på høyring og handsama av Stortinget sin fagkomité.

Desse medlemene er kjend med at Høgskulen i Sør-Trøndelag har søkt departementet om å etablere eit desentralisert studietilbod i Orkdalsregionen for spesielt å gi hjelpepleiarane eit tilbod om ei fullverdig sjukepleieutdanning.

Desse medlemene ser svært positivt på opplegg i høgskulesektoren om etablering av fullverdig desentraliserte tilbod også for treårig sjukepleieutdanning, og vil støtte opp om Høgskolen i Sør-Trøndelag sine planer om desentralisert sjukepleieutdanning i Orkdalsregionen. Desse medlemene ser gjerne at tilbodet blir sett i verk hausten 1997.

Desse medlemene meiner det er stort behov for å utdanne fleire sjukepleiarar og viser til forslag i denne innstilling om det.

Desse medlemene vil understreke at Stortinget samrøystes for to år tilbake etter forslag fra Senterpartiet, har pålagt Regjeringa å utarbeide ein nasjonal plan for utdanning av helsepersonale. Slik plan er enno ikkje lagt fram.

Desse medlemene viser til utgreiingsgruppa som har vurdert ulike modellar for vidareutdanning av hjelpepleiarar med full studiekompetanse til sjukepleiarar på kortare tid. Desse medlemene meiner at før det blir iverksett prøveprosjekt etter avkorta planer, må dei ulike partane i fagmiljøet høyrast, og saka leggjast fram for Stortinget hausten 1997 slik det kan bli gitt ei avklaring med sikte på ei eventuell oppstarting våren 1998.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ikke støttet opplegget for en forkortet sykepleierutdanning. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens opplegg om oppstart av slik undervisning våren 1998.

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at det er stor mangel på kvalifisert personell i helsesektoren og at mange hjelpepleiere ønsker videreutdanning. Et tilbud om videreutdanning på grunnlag av kunnskapene og praksisen hjelpepleierne alt har, fortjener en sjanse. Dette medlem synes ikke det skal stilles krav om generell studiekompetanse. Relevant bakgrunn bør være hjelpepleierutdanning og praksis av en nærmere fastsatt varighet.

3.15 Statlege bibliotekoppgåver

Samandrag

Spørsmålet om organisering av dei rådgivande og nasjonalt samordnande bibliotekoppgåvene har vore greidd ut fleire gonger. IT-utviklinga har vore sterk dei siste åra og har endra måten arbeidsoppgåver blir utførte på i utdannings-, forskings- og kulturinstitusjonar i Noreg og i utlandet. Ein må sjå organiseringa av bibliotekoppgåver i ein slik samanheng. Kulturdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil arbeide vidare med dei nemnde organisasjonsspørsmåla ut frå dette utgangspunktet.

Komiteen sine merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.16 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar

3.16.1 Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester og post 21 Særskilte driftsutgifter

Samandrag

Ein viser til omdisponering av midlar og stillingar frå kap. 274 til kap. 281 i samband med etableringa av Noregsnettrådet, jf. omtale under kap. 274.

Kap. 281 finansierer fellestiltak for universitet og høgskolar. Ein har som føresetnad at kapitlet kan finansiere tiltak under heile kategori 07.60 og 07.80.

Ved behandlinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget 15 mill. kroner til rekrutteringsstillingar. Ein arbeider med tilpassing av nødvendige formalitetar i samband med etableringa av den nye stillingskategorien post doc.

Med atterhald om oppretting av den nye stillingskategorien post doc, ber ein om at det blir oppretta 92 stillingsheimlar i gruppe II til post doc- og stipendiatstillingar på statsbudsjettet for 1997. Det vil vere aktuelt å fordele dei med 46 post doc-stillingar og 46 stipendiatstillingar.

Komiteen sine merknader

Norgesnettrådet

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 50 stillinger under kap. 281 i forbindelse med opprettelse av Norgesnettrådet.

Komiteen viser når det gjelder bevilgninger under post 01 og 11 til merknader under avsnitt 3.14.2.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er overrasket over at en opprettelse av Norgesnettrådet skal medføre en overføring av hele 50 stillinger. Det er for dette medlem helt uforståelig at sak om opprettelse av Norgesnettrådet, Innst.S.nr.135(1996-1997) som ble behandlet i Stortinget tidligere i vår, på noen måte kan medføre et behov for å opprette et så stort byråkrati.

Post doc- og stipendiatstillinger

Komiteen slutter seg til forslaget om å opprette 92 stillingshjemler i gruppe II til post doc- og stipendiatstillinger, jf. forslag til vedtak II.

3.16.2 Post 30 Bygg, kan overførast

Bygg for biologiske basalfag

Samandrag

Ved behandlinga av B.innst.S.nr.12(1996-1997) vedtok Stortinget følgjande:

« Stortinget ber Regjeringen snarest fullføre arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for nytt bygg ved Universitetet i Bergen for biologiske basalfag og fremme forslag om byggestartsbevilgning ved framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. »

Areal- og kostnadsramme for bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen er framleis under utarbeiding. Ein finn derfor ikkje å kunne fremje forslag om byggjestartløyving no.

Komiteen sine merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar dette til etterretning.

Komiteen sitt fleirtall, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil vise til B.innst.S.nr.12(1996-1997).

Fleirtalet vil vise til at Regjeringa har valt å ikkje fremja denne saka slik Stortinget har gjort vedtak om. Dette til trass for at det er eit prekært behov for nye undervisningslokaler for medisinerstudentane, ein kompetanse det er stort behov for.

Fleirtalet vil streke under at for å kunne gjennomføre den kapasitetsauken i legeutdanninga som Stortinget har føresett, er det nødvendig å få reist bygget for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen.

Fleirtalet meiner det er viktig å kome i gang med dette i 1997 slik Stortinget sitt fleirtal har gjort vedtak om.

Fleirtalet vil nedanfor gjere framlegg om at det blir løyvd 10 mill. kroner som startløyving til oppføring av nytt bygg ved Universitetet i Bergen for biologiske basalfag.

Teorifagbygg

Samandrag

Stortinget bad ved behandlinga av statsbudsjettet for 1997 om å bli orientert om den vidare framdrifta for bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudium ved Universitetet i Tromsø. Det har vore halde arkitektkonkurranse, og det er no presentert eit vinnarutkast. Kostnadsramma for prosjektet er under utarbeiding.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) hvor komiteen påpekte den vanskelige situasjonen når det gjelder lokaler ved Universitetet i Tromsø. Komiteen viste til at det var bevilget 3 mill. kroner til prosjektering av bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudiet. Disse medlemmer viser til at departementet i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett uttaler at kostnadsrammen for prosjektet er under utarbeiding. Disse medlemmer ber departementet fullføre arbeidet med å godkjenne kostnadsrammene og komme tilbake til Stortinget med startbevilgning i forslaget til Statsbudsjett for 1998.

Hopen meteorologiske stasjon og Administrasjons- og forskingsbygget på Ås

Samandrag

Stasjonen til Det norske meteorologiske institutt på Hopen brann i 1996. På bakgrunn av at staten er sjølvassurandør blir det foreslått å løyve 2,2 mill. kroner til å dekkje kostnader ved gjenoppbygging av stasjonen.

I samband med behandlinga av Innst.S.nr.269(1995-1996), jf. St.prp. nr. 63 (1995-1996), vedtok Stortinget at Noregs landbrukshøgskole skulle overførast til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet med verknad frå 1. januar 1997.

I budsjettproposisjonen for 1994 foreslo Landbruksdepartementet prosjekterings- og startløyving til eit administrasjons- og forskingsbygg på Ås. Forslag til løyving vart ført opp under kap. 1124 Noregs landbrukshøgskole (NLH). I samband med overføringa av NLH til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, er vidareføringa av prosjektet ført opp under kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar.

Prosjektet omfattar to ulike tilbygg:

-	Tilbygg til Meieribygningen for NLH, no under Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

-	Tilbygg til Fellesbygget for Planteforsk og Landbrukstilsynet under Landbruksdepartementet.

Landbruksdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet går no inn for ei formell deling av byggjeprosjektet slik at tilbygga blir førde opp budsjettmessig under dei departementa og kapitla der dei høyrer heime, dvs. kap. 281 for Meieribygget og kap. 1112 for Fellesbygget.

Godkjend kostnadsramme er samla 148,6 mill. kroner. Basert på ein ny gjennomgang gjer ein framlegg om ei ny kostnadsramme for prosjektet på samla 175,4 mill. kroner. Ny kostnadsramme vil etter delinga av prosjektet vere fordelt med 108,6 mill. kroner til Meieribygningen og 66,8 mill. kroner til Fellesbygget.

Arbeidet med prosjektet har gått seinare enn tidlegare lagt til grunn. Ein foreslår derfor å redusere løyvinga for 1997 med 25 mill. kroner.

Samla foreslår ein å redusere kap. 281 post 30 med 22,8 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Standpunkttabell kap. 281 post 30

		Regj.
Kap/		forslag
post		mill kr	A	Sp	H	SV	KrF	V	RV	SB

1 Hopen
meteorologiske	+2,2	+2,2	+2,2	+2,2	+2,2	+2,2	+2,2	+2,2	+2,2
2 Bygg - Ås	-25,0	-25,0	-25,0	-25,0	-25,0	-25,0	-25,0	-25,0	-25,0
3 Biologiske
basalfag,
Bergen	0	0	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0	0
Sum	-22,8	-22,8	-12,8	-12,8	-12,8	-12,8	-12,8	-12,8	-22,8

- nedsettes med

+ forhøyes med

Kap. 281	Bygg og fellesutgifter for universiteter
	og høgskoler
	30 Bygg,
	kan overføres, nedsettes med	kr	12.800.000
	fra kr 508.150.000 til kr 495.350.000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 281 post 45 under avsnitt 18.12 med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 281 post 30.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 281	Bygg og fellesutgifter for universiteter
	og høgskoler
	30 Bygg,
	kan overføres, nedsettes med	kr	22.800.000
	fra kr 508.150.000 til kr 485.350.000

3.17 Kap. 287 Forskingsinstitutt

3.17.1 Post 50 Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og post 52 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI)

Samandrag

Som følgje av at NOVA og NUPI er omdanna til forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og dermed får nettoløyvingar, vil desse institutta ikkje lenger falle innanfor den sentrale avrekninga av innskott til Statens pensjonskasse. Frå 1. januar 1997 må dei betale innskott direkte til Pensjonskassa. Dette medfører at ein må auke løyvingane til dei to institutta for å kompensere for denne innbetalinga.

Ein foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvingane på statsbudsjettet for 1997, kap. 287 Forskingsinstitutt, med kr 770.000 på post 50 NOVA og kr 1.047.000 på post 52 NUPI.

Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 287 post 50 med 770.000 kroner og under post 52 med 1.047.000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går i mot bevilgningen under kap. 287 post 50 under henvisning til at institusjonene må dekke disse kostnadene innenfor egne driftsrammer.

3.18 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar

3.18.1 Post 70 Tilskott til lengre reiser, omlagløyving

Samandrag

I St.prp. nr. 1(1996-1997) varsla Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet reforhandling av avtalen om reisemoderasjonsordninga for elevar og studentar inngått med Noregs Statsbaner, Hurtigruta og Nord-Noreg Bussen. Det er no forhandla ferdig ein ny avtale med NSB. Denne avtalen byggjer på dei eksisterande rabattordningane til NSB. Studentane får 60 % rabatt på grøne avgangar og 40 % på kvite. Ordninga er avgrensa til reiser over 150 km. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sin refusjonsdel utgjer i utgangspunktet 18 % av ordinær billettpris. For 1997 er støtta frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet avtalt med ei øvre ramme på 58 mill. kroner. Tilskottsavtalen vil bli reforhandla årleg, m.a. på grunnlag av forventa reisevolum hos målgruppa.

Avtalene mellom Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og dei andre reiseselskapa blir reforhandla etter same mønster, slik at elevar og studentar framleis vil kunne kjøpe modererte billettar for reise med desse selskapa.

Komiteen sine merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.18.2 Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Samandrag

Det har dei siste åra vore fleire samanslåingar av bustadstiftingar og samskipnader. Slike samanslåingar fører med seg dokumentavgifter, tinglysingsgebyr, konsesjonsgebyr og andre funksjonskostnader. Totale kostnader i 1997 som følgje av samanslåing av samskipnader, samt avvikling av bustadstiftingar, er utrekna til å bli 5,8 mill. kroner. Ein foreslår ut frå dette at kap. 291 post 74 blir auka tilsvarande på statsbudsjettet for 1997.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 291 post 74 med 5,8 mill. kroner.

3.18.3 Post 75 Tilskott til bygging av student-bustader, kan overførast

Samandrag

Enkelte studentbustadprosjekt har seinare framdrift enn tidlegare lagt til grunn. Ein foreslår derfor at løyvinga på kap. 291 post 75 blir redusert med 10 mill. kroner mot ein tilsvarande auke i tilsagnsfullmakta til 24 mill. kroner, jf. utkast til vedtak VI.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 291 post 75 med 10 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til det store behovet for studentboliger, særlig i de områdene hvor utleiemarkedet for øvrig er særlig presset og prisveksten er høy. Flertallet mener økt bygging av studentboliger ikke bare er et viktig sosialt formål for studenter, men at økt utbygging kan bidra til å stabilisere utleiemarkedet i pressområdene. Flertallet vil derfor øke tilsagnsrammen for studentboliger med 24 mill. kroner, slik at man kan starte planlegging og prosjektering av minst 150 ytterligere nye boliger i 1998. Tilsagnene må særlig gis i tilknytning til de store utdanningsinstitusjonene i de større byene. Flertallet legger til grunn at Regjeringen følger opp dette vedtaket i budsjettet for 1998 og øker tilskuddsbevilgningen tilsvarende.

Flertallet fremmer følgende forslag:

« Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1997 kan gi tilsagn til studentboliger med inntil 48 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget under kap. 291 Studium i utlandet post 75 Sosiale formål for elever og studenter. »

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget samtykkjer i at fullmakta for Kyrkje- utdannings- og forskingsdepartementet til å gi tilsegn om støtte til studentbustader i 1997 blir auka med 10 mill. kroner frå 14 mill. kroner til 24 mill. kroner ut over løyvinga under kap. 291 post 75. »

3.19 Kap. 297 Nidaros domkyrkje m.m.

3.19.1 Post 47 Andre middelalderkyrkjer og -anlegg

Samandrag

Stortinget løyvde 4 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997 til restaurering av Stavanger domkyrkje. Det er ikkje sannsynleg at arbeidet ved domkyrkja blir fullført i 1997. Posten må derfor få stikkordet « kan overførast », jf. forslag til vedtak.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, i forbindelse med omtale av tilstandsrapport for Stavanger Domkirke m.m. uttaler:

« Nødvendige utbedringer for å restaurere og vedlikeholde kirken vil imidlertid medføre høye kostnader. Med unntak for Nidarosdomen er ansvaret for vedlikehold og vern av kirker et kommunalt ansvar. De berørte kommuner har ytet en betydelig innsats for å vedlikeholde og ta vare på disse bygningene. Flertallet vil imidlertid påpeke at det ikke er mulig for kommunene alene å påta seg omfattende restaureringsarbeider og antikvarisk vedlikehold av denne type anlegg. Det må derfor være også et statlig ansvar å sikre og bevare middelalderkirker og anlegg av nasjonal verdi. Flertallet vil i denne sammenheng også vise til situasjonen for bl.a. Utstein Kloster (Renneøy), St. Halvard kirke (Oslo) og St. Sunniva kloster (Selje) som hører til samme tidsepoke og som også krever antikvarisk vedlikehold. Flertallet vil understreke at det må utarbeides tilstandsrapporter også for disse middelalderanleggene av nasjonal verneverdi. Disse tilstandsrapportene bør danne grunnlag for eventuelle bevilgninger til utbedringsarbeider også for disse middelalderbyggene.

Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurdering av situasjonen for disse middelalderanleggene. »

Flertallet er kjent med at det nå foreligger tilstandsrapport for Utstein Kloster og at det er søkt om en statlig bevilgning på 3 mill. kroner. Det mest presserende arbeid forutsettes utført tidlig i 1998. Flertallet ber Regjeringen innarbeide i sitt forslag til statsbudsjett for 1998 1 mill. kroner til dette formål med oppfølging påfølgende år.

3.20 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

3.20.1 Post 70 Utdanningsstipend, omlagløyving og post 71 Andre stipend, omlagløyving

Samandrag

Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.288(1995-1996), jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996), følgjande:

« Stortinget ber Regjeringen starte en forsøksordning fra og med skoleåret 1996-97 hvor elever som går på godkjente tilbud i utlandet og som får dette innpasset som en del av en treårig videregående utdanning gis utdanningsstipend på linje med elever under aldersskillet som får slikt stipend når de bor borte fra hjemmet innenlands. »

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet foreslo ut frå dette ei prøveordning med fire klasser, jf. St.prp. nr. 88 (1995-1996). Stortinget vedtok ved behandlinga av saka å utvide ordninga til å gjelde sju klasser, jf. Innst.S.nr.16(1996-1997). Den utvida ordninga vil bli vidareført med sju klasser. Ein foreslår for 1997 å løyve 2,6 mill. kroner på post 70 og 0,6 mill. kroner på post 71 til å dekkje utviding og vidareføring.

Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.91(1996-1997), jf. St.meld. nr. 51 (1995-1996), at elevar som tek folkehøgskole rett etter vidaregåande skole skal ha rett til utvida minstestipend til dei er 20 år. Det vart likevel ikkje løyvt midlar til tiltaket. Ein foreslår derfor å løyve 12,5 mill. kroner på post 70 til tiltaket i 1997.

Vidare foreslår ein å løyve 2,7 mill. kroner på post 70 for at aldersskiljet for elevar som har fått utsett skolestart etter sakkunnig vurdering, kan bli auka til 20 år frå og med hausten 1997, jf. St.prp. nr. 1(1996-1997) for Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

Samla foreslår ein å auke kap. 2410 post 70 Utdanningsstipend med 17,8 mill. kroner og post 71 Andre stipend med 0,6 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

Standpunkttabell kap. 2410 postene 70 og 71

		Regj.
Kap/		forslag
post		mill kr	A	Sp	H	SV	KrF	V	RV	SB

Post
70
	1 Forsøks-
	ordning	+2,6	+2,6	+2,6	+2,6	+2,6	+2,6	+2,6	+2,6	+2,6
	2 Folke-
	høgskole-
	elever	+12,5	+12,5	+12,5	+12,5	+12,5	+12,5	+12,5	+12,5	+12,5
	3 Forhøyelse
	av alders-
	skillet	+2,7	+2,7	+2,7	+2,7	+2,7	+2,7	+2,7	+2,7	+2,7
	4 2 % økning	0	0	+82,5	0	+82,5	+82,5	+82,5	+82,5
	5 Kunstfag-
	stipend	0	0	+3,2	0	+3,2	+3,2	+3,2	+3,2
	6 Borte-
	boende					+75,0			+75,0
	Sum post 70	+17,8	+17,8	+103,5	+17,8	+178,5	+103,5	+103,5	+178,5	+17,8
Post
71
	Forsøks-
	ordning	+0,6	+0,6	+0,6	+0,6	+0,6	+0,6	+0,6	+0,6	+0,6
	Gebyr-
	stipend	0	0	+20,0	0	+20,0	+20,0	+20,0	+20,0	0
	Sum post 71	+0,6	+0,6	+20,6	+0,6	+20,6	+20,6	+20,6	+20,6	+0,6

- nedsettes med

+ forhøyes med

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 70 og 71.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall gikk inn for å øke stipendandelen til 30 % fra studieåret 1997-98, med følgende begrunnelse:

« Flertallet konstaterer at Regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 1997 har fremmet forslag om økt stipend og derfor åpenbart ikke ønsker å medvirke til å nå målet om 30 % stipend fra studiestart høsten 1997. Flertallet kan med bakgrunn i de vedtak Stortinget har fattet om opptrapping av stipendet etter behandlingen av Innst.S.nr.101(1993-1994) slå fast at den reformen som en heving av stipendet fra 14 % i 1993 til 30 % i 1996 innebærer, betyr et løft på ca 1,5 mrd. kroner i økte årlige utgifter i budsjettet.

En slik helt nødvendig satsing for en bedret utdanningsstøtte for ungdom under utdanning er i hovedsak resultatet av et samarbeid mellom Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. »

Disse medlemmer konstaterer at det ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 likevel bare ble flertall for 28 % stipendandel. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å heve stipendandelen, og fremmer forslag om å øke bevilgningen med 82,5 mill. kroner slik at stipendandelen økes til 30 % fra studiestart høsten 1997.

Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall forutsatte at kunstfagstudenter som hadde påbegynt sin utdannelse senest høsten 1996, ikke skulle få redusert stipendandelen i sitt kunsfagstipend i studietiden. Disse medlemmer er enig i dette, og foreslår å øke bevilgningen under post 70 med 3,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.173(1996-1997) om studier i utlandet. Her har komiteen tatt til orde for større studentutveksling. I flere studieland har skolepengene gått markert opp. Av denne grunn vil disse medlemmer øke gebyrstipendet med 4.000 kroner, og øke bevilgningen over post 71 med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2410	Statens lånekasse for utdanning
	(jf. kap. 5310)
	70 Utdanningsstipend,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	103.500.000
	fra kr 3.581.300.000 til kr 3.684.800.000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 2410	Statens lånekasse for utdanning
	(jf. kap. 5310)
	71 Andre stipend,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	20.600.000
	fra kr 503.800.000 til kr 524.400.000

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse etterlyser den opptrappingsplanen som Stortinget har bedt om når det gjelder stipendiering av borteboende elever i videregående skole. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke følger opp de vedtak som Stortinget har fattet. For å oppnå lik rett til utdanning vil det etter disse medlemmers mening være viktig at borteboende elever får økt stipendandel. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om en økning av post 70 til dette formålet med 75 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at renta i Lånekassen fremdeles er alt for høy. Disse medlemmer finner det heller ikke formålstjenlig med et ulikt rentenivå på nye og gamle lån. På denne bakgrunnen går disse medlemmer inn for at studielånsrenta for alle lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 5 % fra 1. juli 1997.

Disse medlemmer konstaterer at det stortingsflertallet som har sikret en politisk bestemt rente i Statens lånekasse for utdanning som ligger langt over markedsnivå, benytter sjansen nå som markedsrenta er lav til å knytte renta på studielån til markedsrenta. Disse medlemmer viser derfor til at det er Regjeringens egen høyrentepolitikk overfor låntakerne i Statens lånekasse for utdanning og manglende politiske vilje til å sette ned renta på studielån som bereder grunnen for en systemendring som hadde vært umulig å få oppslutning om i en situasjon med høy markedsrente. Disse medlemmer viser til at en slik systemendring i en situasjon med høy markedsrente vil gi etableringsgenerasjonen en « dobbeltsmell » - høyere renter på boliglån og automatisk også høyere rente på studielån. Disse medlemmer viser til at svært mange kan få alvorlige betalingsproblemer dersom det rentenivået stiger - særlig når mange er tvunget til å etablere seg i et boligmarked der det settes stadig nye prisrekorder. I en slik situasjon vil omleggingen av rentefastsettelsen i Statens lånekasse for utdanning avvikle muligheten for å motvirke problemene av en generell renteøkning for etableringsgenerasjonen og i stedet binde et viktig utdanningspolitisk virkemiddel til å forsterke den enkeltes betalingsproblemer.

Disse medlemmer konstaterer at i en situasjon hvor Regjeringspartiet ikke inngår omfattende forlik med et flertall på Stortinget i forbindelse med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 - har Arbeiderpartiet likevel inngått et forlik med Høyre for å sikre en markedsbestemt studielånsrente og for at renta i Statens lånekasse for utdanning i 1997 blir på 5,5 % i stedet for 5 %.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om en økning av stipendandelen med 2 % til 30 % for å oppfylle Stortingets løfte. Dette har en provenyvirkning på 82,5 mill. kroner.

Disse medlemmer går inn for å videreføre kunstfagstipendet i sin nåværende form. Disse medlemmer vil vise til at kunstfagstipendet ble vedtatt kuttet fra 66,6 pst til 35,5 % i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997. I St.meld. nr. 47 (1996-1997) foreslås det å gi mer penger til stipend til nyutdannede kunstnere. Disse medlemmer ser positivt på dette, men mener det er betenkelig å kutte stipendet også for studenter som er i gang med sin utdanning. Disse medlemmer foreslår derfor at kunstfagstipendet videreføres i sin opprinnelige form for studenter som allerede har påbegynt sin utdannelse innen kunstfag. Dette har en provenyvirkning på 3,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovenstående følgende forslag:

Kap. 2410	Statens lånekasse for utdanning
	70 Utdanningsstipend,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	178.500.000
	fra kr 3.581.300.000 til kr 3.759.800.000

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til tidligere merknader om studiefinansiering, og vil gå imot en økning av stipendandelen.

3.21 Kap. 3260, 3261, 3263 og 3278

3.21.1 Post 49 Sal av eigedom

Samandrag

Av budsjettekniske omsyn foreslår ein å løyve 10.000 kroner på post 49 under kvart av inntektskapitla mot tilsvarande auke på utgiftskapitla. Utgiftspostane kan overskridast mot tilsvarande auke i inntektspostane.

Komiteen sine merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 3.11.1.

3.22 Kap. 3274 Statlege høgskolar

3.22.1 Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v.

Samandrag

I samband med etableringa av Noregsnettrådet foreslår ein å overføre 0,1 mill. kroner frå kap. 3274 post 01 til kap. 3281 post 01 og 0,1 mill. kroner frå kap. 3274 post 02 til kap. 3281 post 02.

Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser for øvrig også til merknader vedrørende Norgesnettrådet under avsnitt 3.11.1.

3.23 Kap. 3281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar

3.23.1 4.1 Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v.

Ein viser til omtale under kap. 3274.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

3. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.1 Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.1.1 Post 01 Lønn og godtgjørelse

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor

3.2.1 Post 11 Varer og tenester

3.3 Kap. 222 Statens grunnskolar

3.3.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.4 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

3.4.1 Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Investeringskostnader for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.4.2 Post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale, kan overførast og post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel, kan overførast

Samandrag

Komiteen sine merknader

Kap. 229 ny post 62 Kompensasjon - midlertidige lokaler

Kap. 229 ny post 63 Ekstraordinært tilskudd til læremidler

3.5 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar

3.5.1 Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning

Samandrag

Innledning

Undervisningsrelaterte kostnader

Oppdaterte utrekningar av kommunal eigendel

Komiteen sine merknader

3.6 Kap. 231 Tilskott til vidaregåande opplæring

3.6.1 Post 60 Tilskott til landslinjer

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.6.2 Post 62 Ekstratilskott til auka elevtal i fylkeskommunale vidaregåande skolar

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.6.3 Modell for yrkessjåførutdanninga

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.7 Kap. 232 Statlege skolar med undervisning på vidaregåande nivå

3.7.1 Statens navigasjonsfarty M/S « Sjøvegen »

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.7.2 Post 21 Tryggleiksopplæring for fiskarar

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.8 Kap. 240 Private skolar m.v.

3.8.1 Post 70 Tilskott

3.9 Kap. 249 Andre tiltak i utdanninga

Tilskott til Nordland kunst- og filmskole

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.10 Studieforbund og fjernundervisingsinstitusjonar

3.11 Kap. 260, 261, 263 og 278

3.11.1 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast

3.12 Kap. 262 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

3.12.1 5-årig sivilingienørstudium

3.12.2 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.13 Kap. 269 Noregs musikkhøgskole

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.14 Kap. 274 Statlege høgskolar

3.14.1 Nye stillingar

3.14.2 Noregsnettrådet

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.14.2.1 Kap 274 Statlige høgskoler

Post 01 Lønn og godtgjørelse

Post 11 Varer og tjenester

Post 21 Spesielle driftsutgifter

3.14.2.2 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Post 11 Varer og tjenester

Post 21 Spesielle driftsutgifter

3.14.3 Gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren

Samandrag

Komiteen sine merknader

3.14.4 Vidareutdanning av sjukepleiarar