1. Bakgrunn

Det vises i dokumentet til artikkel i Aftenposten torsdag 10. april 1997 angående situasjonen ved sykehusene og behovet for tilleggsbevilgninger.

       Forslagsstilleren viser til Fremskrittspartiets mangeårige forslag om å gjøre finansieringen av helsevesenet behovsstyrt ved at bevilgningene tilføyes stikkordet overslagsbevilgning og fremkommer direkte fra folketrygden fremfor å være et fylkeskommunalt ansvar. Denne holdning om at det ikke skal være pengemangel til lønninger og utstyr som skal begrense sykehustilbudet er senere offentlig støttet av statsminister Thorbjørn Jagland.

       Helseminister Gudmund Hernes har også gjentatte ganger hevdet at det er tilgangen på arbeidskraft som er årsaken til mangel på kapasitet og at det ikke er mangel på penger. Slik Aftenpostens artikkel over og slik en lang rekke andre offentlige uttalelser fra ledelse og ansatte i sykehusene samt legeforening og fagforbund i helsesektoren viser, tar statsminister Jagland og helseminister Hernes grundig feil. Mangel på tilstrekkelige finansielle ressurser til lønninger, overtidsbetaling, øvrige driftskostnader og utstyrskjøp er en viktig begrensningsfaktor for kapasiteten til å behandle syke mennesker i landets sykehus.

       Hensikten med dette forslag er derfor å ta statsminister Jagland og helseminister Hernes på alvor når de hevder at mangel på penger ikke er noen begrensningsfaktor i sykehusene. Det fremmes derfor forslag om en egen bevilgning på statsbudsjettet til norske sykehus for å dekke underskuddene som ser ut til å oppstå basert på de bevilgninger som hittil er gitt. Forslaget baseres på en tilleggsbevilgning på 500  mill. kroner, men da denne gjøres til en overslagsbevilgning betyr det at det er behovet for penger til sykehusene for å utnytte full kapasitet som til slutt vil styre den endelige størrelsen på bevilgningen.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

« På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endring:

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at finansministeren 30. mai 1997 har svart følgende på brev fra saksordføreren 15. mai 1997:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til avsnitt 18.23, jf. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner i Innst.S.nr.295 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 63 (1996-1997), hvor disse medlemmer foreslår økt bevilgning med 300 mill. kroner til fylkeskommunale sykehus.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at behandlingskapasiteten ved norske sykehus i dag hovedsakelig begrenses som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft. De underskuddene som forslagsstilleren sikter til har oppstått bl.a. som følge av økte lønnskostnader ved bruk av mye overtid spesielt blant leger. En bedre bemanning ville derfor bidratt til å redusere lønnskostnadene pr. behandling.

       Økte øremerkede bevilgninger til sykehus som driver med underskudd vil medføre at kostnader som følge av lønnsoppgjøret veltes over på statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at det i hovedsak er fylkeskommunene som har drifts- og eieransvar for sykehusene, og at det er kommunesektoren som har forhandlet fram den lønnsvekst som forslagsstiller begrunner sitt forslag i. Disse medlemmer mener det vil gi uheldige styringssignaler om staten skal dekke underskudd i kommunal drift. Disse medlemmer peker på at helsetjenestene på denne måten blir dyrere uten at behandlingskapasiteten økes, og at det ikke vil gis økonomiske incentiver til rasjonell drift.

       Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har fått økt sine inntekter kraftig de siste årene. Dette har gitt rom for utbygging av den offentlige velferden inklusive helsetjenester og drift av sykehus. Disse medlemmer viser til at kommunenes inntekter i Revidert nasjonalbudsjett anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i salderingsproposisjonen.

       Disse medlemmer viser til at budsjettmessige prioriteringer så langt som mulig bør foretas i forbindelse med Stortingets behandling av de ordinære budsjettdokumenter.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Innst.S.nr.295 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 63 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er fylkeskommunene som har eneansvaret for sykehusene og at den kommunale økonomi er vesentlig bedret i løpet av 1997. Disse medlemmer hadde ønsket økt bevilgning til innsatsbasert virksomhet i sykehusene, men konstaterer at dette ikke får flertall ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser imidlertid til at det blir flertall for økt bevilgning til medisinsk utstyr. Disse medlemmer viser til avsnitt 18.29 i Innst.S.nr.295 (1996-1997).

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er enig med forslagsstiller i at de problemer i norsk helsevesen som stadig dukker opp i media ikke kun skyldes en mangel på arbeidskraft. Det er åpenbart at dette også dreier seg om økonomiske prioriteringer innen fylkeskommunene og også til en viss grad om organisering internt ved enkelte sykehus. Dette medlem tror ikke veien å gå er at Stortinget stadig vekk skal sprøyte mer midler inn i fylkeskommunen. Dette medlem vil minne om at inntektene til kommuner og fylker har økt drastisk de siste årene, samtidig er det stadig oppslag i media om uverdige tilstander innen helse, utdanning, eldre- og barneomsorg. Dette medlem tillater seg å spørre om hvor alle de økte inntektene er blitt av.

       Dette medlem vil vise til oppslag i Kommunal Rapport den 12. mai 1995 hvor det stod følgende:

       Dette medlem vil påpeke at en rekke av disse observasjonene er vel så relevante i dag. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det ikke nødvendigvis er staten som er svak - men Stortinget. Særlig når det stunder mot valg. Dette medlem mener den form for overbudspolitikk som drives av deler av nasjonalforsamlingen, hvor alle kriseoppslag blir møtt med kommentarer om at staten ikke bevilger nok penger, er med på å redusere ansvarsfølelsen i fylkeskommuner og sykehus. Dette medlem mener dette over tid kan komme til å resultere i dramatisk dårligere utnyttelse av de inntektene kommuner og fylker disponerer. Dette er ingen tjent med - slettes ikke de pasientene som venter på hjelp.

       Dersom det skal ha noen hensikt å ha et lokaldemokrati må man også stille politikere i fylker og kommuner til ansvar for det som skjer i deres ansvarsområder i den offentlige sektor. Det er etter dette medlems mening åpenbart at en rekke av de prioriteringer som skjer blant lokalpolitikerne ikke tar hensyn til at helse bør være et område som prioriteres foran de fleste andre.

       Når det gjelder underskudd ved de enkelte sykehus, mener dette medlem det er helt uholdbart om Stortinget skal gripe direkte inn i dette ved å sende penger gjennom tilleggsbevilgninger direkte til sykehusene. For det første griper da Stortinget direkte inn i et område som lovmessig ligger inn under fylkestingene, for det andre gjør slik inngripen det vanskeligere for de enkelte sykehuseiere å arbeide for å oppnå budsjettdisiplin i sine underliggende etater.

       For øvrig vil dette medlem bemerker at dersom Stortinget eller departementet mener et eller flere fylker ikke gjør jobben sin i forhold til å sørge for et akseptabelt helsetilbud til sine innbyggere, er det deres soleklare rett og plikt til å sette vedkommende fylkeskommune under administrasjon. Kun dersom man er villig til å gå til et slikt skritt kan direkte inngripen forsvares. Dette medlem er ikke innstilt på å gå til et slikt skritt i denne saken, og går følgelig imot forslaget fra stortingsrepresentant John Alvheim.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:71(1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om en overslagsbevilgning på 500  mill. kroner for å dekke underskudd ved landets sykehus - vedlegges protokollen.