Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, har gjennomgått Riksrevisjonens antegnelser vedrørende forvaltningen av regionsykehustilskuddet til de fylkeseide regionsykehusene. Komiteen viser i denne sammenheng til tidligere stortingsdokumenter i tilknytning til dette, og de hovedmålsettinger som Stortinget har fastsatt m.h.t. ny finansieringsordning for regionsykehusene.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført ved en skriftlig spørreundersøkelse til de fire fylkeskommunene som eier regionsykehus, og at disse er supplert med intervjuer og dokumentanalyser av stortingsdokumenter og ulike forskningsrapporter og eksterne undersøkelser.

       Komiteen viser til at rapporten avdekker at tilskuddsmottaker opplever retningslinjene for bruken av funksjonstilskuddet er for generelle til å gi tilfredsstillende styringseffekt, noe som har medført stor frihet i bruken av midlene. Dette har også medført at det har blitt svært vanskelig å dokumentere om midlene har blitt brukt til de formål de er avsatt til. Dette kan imidlertid ikke frita det enkelte regionsykehus og regionsykehusets eier, fylkeskommunen, for det ansvar disse har for å vektlegge forsknings-, utviklings- og undervisningsvirksomhet i forhold til de økonomiske og personellmessige ressurser som er stilt til rådighet fra sentrale myndigheters side. Medisinsk-faglig status og oppgaver knyttet til regionsykehusene tilsier at regionsykehusoppgavene er klart definerte områder for disse sykehusene. Det må til enhver tid være sykehuseier og sykehusledelsens ansvar å se til at disse funksjonene ivaretas.

       Komiteen har merket seg at departementet selv har påpekt at ordningen ikke har fungert etter forutsetningene og at den ble avviklet i 1993. Komiteen vil peke på at det ikke er tilfredsstillende at Stortinget først ble orientert om de mangelfulle tilbakerapporteringsrutinene før i forbindelse med budsjettproposisjon nr.1 1995-1996.

       Komiteen vil videre understreke at det for perioden 1991-97 dreier seg om 4,8 mrd. kroner i øremerkede funksjonstilskudd til eierfylkene og 1,6 mrd. i basistilskudd.

       Dette beløpsnivået er etter komiteens mening av en slik størrelsesorden at et tilfredsstillende tilbakemeldings- og rapporteringssystem er helt nødvendig. Det er kritikkverdig at departementet ennå ikke har klart å etablere et tilfredsstillende tilbakerapporteringssystem. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at departementet har et overordnet ansvar for å sørge for at eierfylkene avlegger regnskap og rapport om bruken av midlene, og at departementet bør igangsette nødvendige tiltak hvis ikke dette blir gjort fra eierfylkenes side. Komiteen vil også understreke tilskuddsmottakers klare ansvar for at dette skulle vært gjort og at dette blir gjort i fremtiden. Komiteen forutsetter derfor at det blir utarbeidet planer og rapporter for bruken av midlene i det respektive sykehus.

       Det er etter komiteens mening ikke forsvarlig at de respektive fylkeskommuner og sykehus ikke har full oversikt over sin egen drift og forskning, noe komiteen mener bør være en forutsetning for tildeling av midlene. Komiteen har også merket seg at av spørreundersøkelsen blant avdelingsoverlegene fremgår at forskningsaktiviteten ved regionsykehusene i liten grad blir finansiert av funksjonstilskuddet, mens hele 75 prosent av årsverkene blir finansiert med midler fra de medisinske fakultetene og andre eksterne kilder. Dette forhold understreker etter komiteens mening ytterligere behovet for at det snarest mulig utarbeides tilfredsstillende tilbakemeldings- og rapporteringssystemer til departementet, slik at man kan få nødvendig oversikt over hva funksjonstilskuddet faktisk går til ved det enkelte regionsykehus.

       Komiteen har merket seg Sosial- og helsedepartementets svarbrev til Riksrevisjonen av 12. desember 1997, hvor departementet i hovedsak sier seg enig i Riksrevisjonens anmerkninger. Dette finner komiteen tilfredsstillende. Komiteen har også merket seg departementets syn når det gjelder de praktiske problemene ved å synliggjøre øremerkede tilskudd i regnskapene når disse midlene blir brukt i virksomhetens ordinære oppgaver.

       Komiteen er i denne sammenheng enig med Riksrevisjonen i at det vil være tilstrekkelig å etablere et internregnskap for styrings- og rapporteringsformål som ikke nødvendigvis tilstreber 100 prosent nøyaktighet. Det er komiteens oppfatning at de indikatorer som her brukes må være dekkende for tilskuddets formål, slik at man på best mulig måte har en oversikt over bruken av midlene ved det enkelte sykehus. Komiteen er videre enig med Riksrevisjonen i at forsknings- og utviklingsprosjekter ved hvert regionsykehus bør synliggjøres bedre gjennom årsrapporter og regnskap som omhandler hvilke prosjekter som er igangsatt og/ eller gjennomført, og om oppnådde resultater. Komiteen har merket seg at slik rapporteringspraksis er etablert når det gjelder eksternt finansierte forskningsprosjekter. På hvilket nivå dette gjøres vil komiteen ikke ta stilling til, da komiteen forutsetter at departementet vil komme tilbake til Stortinget med et nytt opplegg for utforming av regionsykehustilskuddet på et senere tidspunkt. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet har nedsatt en egen arbeidsgruppe med mandat for å skissere en annen utforming av regionsykehustilskuddet.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen i behovet for generelle kontrolltiltak slik at regionsykehusene og eierfylkene i ettertid kan dokumentere de beløpsstørrelser som er gått til forskningsformål. Komiteen er videre enig med Riksrevisjonen i at Sosial- og helsedepartementet har et særlig ansvar som tilskuddsforvalter for at det eksisterer tilfredsstillende styrings- og kontrollfunksjoner når det gjelder forvaltningen av regionsykehustilskuddet. Komiteen forutsetter at Stortinget blir holdt løpende orientert om de oppfølgings- og rapporteringsmetoder som blir etablert i tiden som kommer.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».