Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet, datert 21. april 1998.

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 (1997-1998) har familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende spørsmål:

Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 22. april 1998.

       Jeg viser til henvendelse av 21. april 1998 vedr diverse spørsmål knyttet til St.prp. nr. 53 (1997-1998) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.

Spørsmål 1.

       Det ønskes oppdaterte tall for 1997 over antall barnehageplasser for barn under tre år samt et så nøyaktig anslag som mulig for 1998.

Svar:

       Vi har foreløpig ingen offisielle tall for barnehageutbyggingen i 1997. Først i slutten av juni måned vil Statistisk sentralbyrå kunne offentliggjøre barnehagestatistikken for 1997. Foreløpige signaler for 1997 tyder imidlertid på at det for aldersgruppen 1-5 år er etablert i overkant av 16.000 nye plasser. Dette uoffisielle tallet kan ikke splittes opp på de ulike alderstrinnene.

       I statsbudsjettet for 1998 er måltallet for nyetableringen 13.500 nye plasser. Det er lagt til grunn at 9.000 av disse skal være plasser for barn over 3 år mens 4.500 plasser er for barn under 3 år. I hvilken grad disse måltallene vil bli oppfylt i løpet av året, har vi foreløpig ikke grunnlag for å kunne vurdere.

Spørsmål 2.

       Hva blir kostnadene ved å dele avkortingen av kontantstøtten i flere trinn? Hva er årsaken til at en ytterligere oppdeling ikke er foreslått?

Svar:

       I arbeidet med utforming av kontantstøtten er det vurdert ulike alternativer for gradering av satsene. Gitt at brukerne av barnehageplass ikke foretar vesentlige endringer i bruken av barnehage når det gjelder oppholdstid, er det beregnet at det har relativt begrenset betydning for størrelsen på tilskuddsutbetalingene om det opereres med en femdeling eller f.eks en todeling av kontantstøttesatsen. Dersom det blir flere enn fire-fem satser, må en påregne en økning i tilskuddsutbetalingene fordi det blir enklere for familiene å få et høyere kontantstøttetilskudd selv ved mindre endringer i den avtalte oppholdstiden i barnehagen.

       Administrativt vil det være mer arbeidskrevende for barnehageeierne og spesielt trygdeetaten å håndtere flere satser. Jo flere satser, desto større er muligheten for at en mindre endring i avtalt oppholdstid i barnehagen gir grunnlag for endring av kontantstøttesatsen. Trygdeetaten får merarbeid ved å endre vedtak og justere løpende utbetalinger, mens kommunesektoren får større utfordringer knyttet til kontroll av opplysningene fra barnehagene. For kommunenes kontrollfunksjon er det mest hensiktsmessig at satsene for kontantstøtte er knyttet til de oppholdstidene som er grunnlaget for beregning av statlig driftstilskudd til barnehagene. Disse grensene kunne man selvsagt justere, om enn ikke over natten. Da mange barnehager i dag bare tilbyr en begrenset valgmulighet, vil trolig utfordringene med å håndtere fire satser være store nok de første årene. For mange alternativer berører også kvaliteten på barnets tilbud hva sameksistens, samhandling og organisering angår.

Spørsmål 3.

       Hva vil det koste å administrere ordningen via barnetrygdmodellen?

Svar:

       Med en forutsetning om at trygdemodellen innebærer at kontantstøtten utbetales til alle foreldre som en del av eller et tillegg til barnetrygden vil det være små administrasjonsutgifter ved en slik ordning. Det kan sammenlignes med endringer i satsene for barnetrygden, med den merutgift som ligger i hyppigere endringer. Fordi utgiftene ved dette er såvidt begrenset er det ikke foretatt noen detaljert beregning av dette tidligere.

       For trygdeetaten vil en trygdemodell medføre noe utgifter til oppgradering av EDB-verktøy og utgifter til revidering av rundskriv og informasjon til publikum. Trolig vil det også være behov for en begrenset personellmessig styrking. På usikkert grunnlag anslås det at årlige utgifter vil ligge i størrelsesorden 5-10 mill kroner. Som under kombinasjonsmodellen vil det også her, uavhengig av administrasjonskostnaden, være behov for 5-10 mill kroner til evaluering og informasjon.

       Ved innføring av en trygdemodell forutsettes det at ordningen med statlig driftstilskudd for denne gruppen avvikles. For 1998 har barnehagene fått beregnet tilskudd for hele året på vanlig måte. Tilskuddet til barnehageplasser til ett- og to-åringene som kommer under overgangsordningen anslås til ca 350 mill kroner fra august og ut året. Ved innføring av en trygdemodell fra høsten 1998 må disse pengene muligens betraktes som en oppstartskostnad.

       Da de fleste partene på Stortinget og barnehageeierne hevder at manglende driftstilskudd vil skape større økonomisk usikkerhet for barnehagene, kan en bivirkning til valg av trygdemodell føre til et ukjent antall millioner i tilleggsbevilgning som kompensasjon for denne utryggheten.

Spørsmål 4.

       Hva vil administrasjonskostnadene ved kombinasjonsmodellen være for 1999?

Svar:

       På side 35 i Stortingsproposisjonen går det frem at administrasjonsutgiftene for 1999 er anslått til ca 43 mill kroner for trygdeetaten og at utgiftene for kommunesektoren blir på linje med eller noe høyere enn utgiftene i 1998, som er anslått til 21 mill kroner. Summert er det derfor anslått at administrasjonsutgiftene vil beløpe seg til om lag 65 mill kroner i 1999. I tillegg kommer 5-10 mill kroner til evaluering av ordningen og også en begrenset personellmessig styrking av departementet til forvaltning av ordningen. Dette blir nærmere presisert i budsjettforslaget for 1999 til høsten.

Spørsmål 5.

       Hvilken instans skal behandle eventuelle klager i forbindelse med utbetaling av kontantstøtte?

Svar:

       Det vises til Stortingsproposisjonen kap. 6 Forvaltning av kontantstøtten, der det heter at søkeren gis klagerett etter forvaltningslovens regler. Klagerett etter forvaltningslovens regler innebærer klageadgang « til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmeste overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen) », jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Trygdekontoret er foreslått som underinstans i saker om kontantstøtte, og nærmeste overordnede forvaltningsorgan til trygdekontoret er fylkestrygdekontoret som da vil bli klageinstans.

       I noen saker vil Folketrygdkontoret for utenlandssaker opptre som underinstans, klageinstans vil da bli Rikstrygdeverket.

Spørsmål 6.

       Hva blir kostnadene (eventuelt innsparingen) dersom man forskyver innfasingen av 2-åringene til 1. aug 1999 og med

Svar:

       I begge alternativene under vil full innfasing av 2 åringene først inntre fra 1. august 1999. I budsjettberegningen er det tatt utgangspunkt i dagens barnehagedekning og anslag for barnehageutbyggingen for ett- og toåringene i 1997 og 1998. Det er videre forutsatt at de to alternativene ikke medfører endringer i husholdningens adferd.

Alt a)

       Overgangsordningen for barn som fyller to år høsten 1998, slik som foreslått i Stortingsproposisjonen om kontantstøtte, vil fortsette etter samme mønster våren 1999. Dette gir en gradvis innføring av kontantstøtten for 2-åringer inntil alle toåringer er berettiget til støtten i august 1999. På denne måten vil det i 1999 kun være barn som fyller ett år som kommer som nye inn i ordningen etterhvert som de fyller ett år.

       For 1998 vil dette alternativet ikke gi noen provenyvirkning. For 1999 derimot vil den totale utbetalingen av kontantstøtte bli noe lavere enn i regjeringens forslag. Innsparingen i 1999 er beregnet til omlag 250 mill kroner.

       I alternativ a) vil de barna som er to år men fyller tre år i løpet av våren 1999, være de som kommer uheldig ut. Disse vil ikke dra nytte av kontantstøtteordningen samtidig som de for barnehageåret 1998/99 defineres som småbarn. For denne aldersgruppen er barnehagedekningen relativt lav de fleste steder. Man kan dermed risikere at en god del barn, inntil det blir full barnehagedekning, faller utenfor både barnehagetilbudet og tilbudet om kontantstøtte.

Alt b)

       Her forutsettes det at alle barn som fyller to år høsten 1998 og våren 1999 går ut av ordningen ved fylte to år, for så igjen omfattes av ordningen etter 1. august 1999. Hele den foreslåtte overgangsordningen kan dermed avvikles, og det vil bare bli utbetalt kontantstøtte til toåringer de siste fem månedene av 1999.

       For 1998 er det beregnet at overgangsordningen vil beløpe seg til omlag 85 mill kroner. Besparelsen i 1998 med dette forslaget vil dermed være ca 85 mill kroner. I 1999 vil en innføring av kontantstøtten for toåringene først fra 1. august, medføre at det bare skal utbetales støtte i fem måneder til dette årskullet. Full årsvirkning av kontantstøtten til toåringer, er beregnet til ca 1.250 mill kroner. 5/12 av dette tilsvarer ca 520 mill kroner. Forslaget vil dermed ha en provenyvirkning i 1999 på omlag -730 mill kroner.

       Med alternativ b) vil man oppleve at enkelte barn går inn og ut av ordningen med kontantstøtte. Alle barn som fyller to år i løpet av høsten 1998 eller våren 1999, vil i dette alternativet kunne motta kontantstøtte som ettåring i august 1998. I det de fyller to år forsvinner støtten inntil de igjen omfattes av ordningen fom august 1999. I det mest ekstreme tilfellet vil man kunne få kontantstøtte for 1 mnd i 1998 og 1 mnd i 1999. Perioden man ikke får kontantstøtte for vil altså kunne variere fra 1 til 11 mnd alt etter når barnet fyller to år. Dette vil i første rekke ha betydning for den enkelte families valgmulighet og økonomi, men vil også ha rent administrative og politiske konsekvenser.

Spørsmål 7.

       Hvor mye kan spares inn administrativt ved å velge en ren trygdemodell framfor kombinasjonsmodellen, og kan man med de innsparte midlene sikre et nødvendig barnehagetilbud?

Svar:

       Det viktigste virkemidlet for å stimulere til etablering og drift av barnehageplasser er det statlige driftstilskuddet. Spørsmålet forutsetter at kontantstøtten utbetales sammen med barnetrygden til alle barn i riktig alder og at ordningen med driftstilskudd til barnehagene avvikles for denne gruppen. Et forslag om en generell økning av driftstilskuddet til småbarnsplasser vil derfor ikke samsvare med forutsetningene. Andre forslag kan være et driftstilskudd til småbarnsplasser i kommuner med en barnehagedekning under en viss prosent eller et etableringstilskudd hvor staten dekker en andel av kostnadene ved etablering av nye småbarnsplasser. Ingen av alternativene vil sikre tilbudet av nødvendige barnehageplasser, men det kan bidra til å dempe uheldige konsekvenser dersom det statlige driftstilskuddet for denne gruppen avvikles.