Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet, datert 22. april 1998.

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 (1997-1998) har familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende spørsmål:

Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 23. april 1998.

       Det vises til spørsmål fra Familie-, kultur- og administrasjonkomiteen til St.prp. nr. 53 (1997-1998) om Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre, mottatt i Barne- og familiedepartementet 22. april 1998.

1)

Departementet bes utdype ytterligere hva slags tiltak som kan iverksettes for å redusere ulemper ved en ren trygdemodell.

       Trygdemodellen forutsetter at ordningen med statlig tilskudd til drift av barnehager, avvikles. Den største ulempen ved trygdemodellen er derfor at barnehagene, og spesielt de av de private barnehagene som finansieres utelukkende med statlige midler og foreldrebetaling, vil få en meget usikker økonomisk situasjon dersom trygdemodellen velges.

       Kontantstøtten skal iverksettes 1. august 1998. Iverksettingen skjer midt i et budsjettår og etter at opptaket av barn i barnehagene for perioden 98/99 er gjennomført. Dersom kontantstøtten iverksettes med trygdemodellen som forvaltningsordning, vil private barnehageeiere som nevnt ovenfor, miste driftstilskuddet. Dette vil skape en uholdbar situasjon for barnehagene som ikke har fått forvarsel om at noe slikt kunne skje, og som har gjennomført opptaket under forutsetning av at ordningen med statlig driftstilskudd fortsatt vil gjelde.

       For å bøte på de langsiktige ulempene ved en eventuell trygdemodell, vil det være nødvendig å vurdere dagens virkemidler på nytt. Utbygging og drift av barnehageplasser er så langt motivert gjennom statens økonomiske virkemidler. Faller disse bort, bør sterkere legale virkemidler vurderes, f.eks. lovpålegg til kommunene om å subsidiere privat barnehagevirksomhet, samt utbyggings- og driveplikt for kommunene. Dette vil imidlertid bety økte kommunale utgifter.

       Videre er det mulig å tenke seg at kontantstøtten løsrives noe fra prinsippet om at alle skal ha nøyaktig samme beløp, ved å legge barnehagetilskuddet inn i de generelle rammeoverføringene til kommunene, kombinert med en plikt for kommunene til å dimensjonere barnehageplasser i samsvar med familienes behov og plikt til å overføre støtte til de private barnehagene. Det vises i denne sammenheng til tilsvarende måte å gjøre det på i Sverige og Finland, der kommunene har plikt til å skaffe barnehageplass til familier som etterspør slikt tilbud og der kommunene har plikt til å yte tilsvarende tilskudd til private som til egne barnehagevirksomheter.

       Jeg vil understreke at de mulighetene som er drøftet ovenfor, ikke er drøftet i Regjeringen, og må behandles som foreløpige synspunkter.

       De kortsiktige ulempene ved å ta bort statstilskuddet midt i et budsjettår, kan bøtes på ved en overgangsordning. Dette vil medføre økte kostnader.

2)

Når kan foreldrene som velger kontantstøtte tidligst få den utbetalt?

       Det er et høyt prioritert mål at utbetalingen av kontantstøtte kan starte så raskt som mulig etter at ordningen har trådt i kraft, slik at de familier som har rett til kontantstøtte fra 1. august, skal slippe å vente unødig lenge på første utbetaling. Før utbetalingen kan finne sted, må imidlertid de nødvendige administrative systemer være på plass i trygdeetaten, og kommunene må ha etablert kontrollregistre over barn i barnehage. Dette er nærmere omtalt i svaret til spørsmål 3.

       Siktemålet er at utbetaling kan skje tidligst mulig og med færrest mulig feilutbetalinger. Jeg antar at det vil bli etterbetaling av kontantstøtte til alle i oppstartingsfasen. Forholdene vil være ulike fra kommune til kommune, ikke minst fordi oppgaven med å registrere barn i barnehage vil ha ulikt omfang. Tidspunktet for første utbetaling av kontantstøtte vil derfor kunne variere fra kommune til kommune. Målet er at ingen skal få første utbetaling av kontantstøtte senere enn i desember.

3)

Hvor lang tid vil det ta å bygge opp det administrative apparat som trengs ved kombinasjonsmodellen?

       Med forbehold om at proposisjonen om kontantstøtte ennå ikke er ferdigbehandlet i Regjeringen og at det videre praktiske arbeidet kan føre til mindre endringer, kan det gis følgende svar på komiteens spørsmål:

       Det arbeides kontinuerlig og så raskt som overhodet mulig med å forberede de administrative rutinene som skal sikre utbetaling av kontantstøtten. Ytterligere spesifikasjoner av regelverk m.v. vil komme i den varslede odelstingsproposisjonen som etter planen skal sendes Stortinget 30. april 1998. Det er særlig to forhold som vil påvirke framdriften av de administrative systemer: opprettelsen av kommunale kontrollregistre og trygdeetatens saksbehandlingssystemer.

       Det er i liten grad snakk om å bygge opp et eget administrativt apparat i forbindelse med kontantstøtten. For å løst trygdeetatens del av oppgaven, trengs en styrking av etaten totalt sett, men den generelle kompetanse til å forvalte en slik tilskuddsordning finnes allerede i etaten. De er forberedt på oppgaven og planlegger med dette for øyet, men den helt konkrete utformingen av saksbehandlerrutiner, søknadsskjemaer, opplæring m.v, kan naturlig nok ikke ferdigstilles før Stortinget har behandlet saken. Noen helt klar tidsramme for hvor lang tid dette arbeidet vil ta, er det ikke mulig å oppgi på det nåværende tidspunkt - det er bl.a. avhengig av konkrete detaljer i utformingen som igjen må henvises til Stortingets behandling. Et par måneder etter endelig vedtak må det imidlertid regnes med til dette, før endelig saksbehandling kan påbegynnes.

       Når det gjelder kommunenes del av oppgaven, vil dette bli å opprette kontrollregistre over kommunens barn med barnehageplass og deres avtalte oppholdstid. Registeret skal brukes til å kontrollere opplysningene søkeren har gitt om barnehagebruk.

       Dette er opplysninger kommunene må innhente fra den enkelte barnehage. Det er imidlertid snakk om et begrenset antall opplysninger per barn - bare de helt nødvendige for oppgaven - og antall barn per register vil i første omgang dreie seg om fra 10 til 30 i småkommunene, men flere tusen barn per kommune i våre aller største kommuner. BFD vil tilby kommunene ferdig utviklet verktøy til denne oppgaven, tilpasset den store variasjonen mellom kommunene når det gjelder tilgang på administrative systemer. Når registeret først er opprettet, vil vedlikeholdet dreie seg om å registrere de endringer i barnehagebruk som skjer i løpet av året. Målet er å kunne tilby dette ved barnehageårets start i august.

       Hvordan de enkelte kommuner så vil konkret innpasse arbeidsoppgaven i sin administrasjon, er opp til den enkelte kommune. Volumet av oppgaven tilsier ikke behov for egne « kontantstøttekontorer ».