Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet, datert 19. mai 1998.

       Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ber om en vurdering av det som framkommer i vedlagte brev fra Kommunenes Sentralforbund til komiteen.

Undervedlegg: Brev fra Kommunenes Sentralforbund til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 7. mai 1998.

Uklarheter i forbindelse med St.prp. nr. 53 (1997-1998) og Ot.prp.nr.56 (1997-1998) om kontantstøtte

       Vi viser til vårt brev til komiteen av 20. april 1998 med merknader i forbindelse med St.prp. nr. 53 (1997-1998) om innføring av kontantstøtte. Vi viser også til vårt brev til komiteen av 29. april 1998 i forbindelse med den åpne høringen i Stortinget 4. mai 1998 om kontantstøtte. Med utgangspunkt i disse dokumentene peker vi her på noen spørsmål i forbindelse med barnehagedriften som det er viktig for kommunene å få svar på i forbindelse med kontantstøttereformen.

1. Forholdet mellom statlig barnehagetilskudd og kontantstøtte

       Etter vår oppfatning fremgår det ikke tilstrekkelig klart i lovproposisjonen at ordningen med statlig barnehagetilskudd og kontantstøtteordningen i utgangspunktet er uavhengige av hverandre. Vi mener det f.eks. bør sies klart at dersom et barn får permisjon fra barnehageplass i tilknytning til utbetaling av kontantstøtte, får dette ikke noen konsekvenser for barnehagetilskuddet.

2. Regler for statstilskudd til barnehager

       I ovennevnte høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet har vi pekt på de problemer kontantstøttereformen vil kunne føre til for barnehager - såvel kommunale som private - i kommuner som allerede har full eller tilnærmet full barnehagedekning. Disse vil raskt kunne få et overskudd på plasser. Særlig vil distriktsbarnehager med et relativt begrenset opptaksgrunnlag være utsatt i så måte. For å sikre driftsgrunnlaget og for å bidra til å skape økonomisk stabilitet for barnehagene foreslår vi at det statlige tilskuddssystemet endres slik at det gis støtte til barnehageplasser og ikke til barnehagebarn, slik ordningen er i dag. Dette ble for øvrig også tatt opp fra vår side under Stortingets høring om kontantstøtte 4 mai.

3. Økonomisk sosialhjelp

       KS registrerer at odelstingsproposisjonen om kontantstøtte ikke behandler spørsmålet om hvorvidt kontantstøtten skal holdes utenfor beregninger for utmåling av økonomisk sosialhjelp. På bakgrunn av sosialhjelpens subsidiære karakter antar vi derfor at kontantstøtten - i likhet med barnetrygd og barnebidrag/forskudd - inngår som en del av beregningsgrunnlaget på inntektssiden for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Vi forutsetter at komiteen ber departementet avklare dette i forhold til kommunene.

4. Fosterhjem

       Lovproposisjonen foreslår at det ikke skal betales kontantstøtte for fosterbarn - under henvisning til at fosterbarn i aktuell aldersgruppe enten er i barnehage eller i forsterket fosterhjem (hvor en av foreldrene gis særlig kompensasjon for å kunne være hjemme med barnet på heltid).

       KS vil imidlertid peke på at det også er fosterhjem med fosterbarn i denne aldersgruppen hvor hjemmet verken har barnehageplass eller forsterket fosterhjemsordning. Forutsetningene for å unnta disse fosterbarna fra kontantstøtteordningen synes således ikke å være til stede.

5. Straff for å gi uriktige opplysninger (§ 23)

       I forbindelse med forslaget om straff for å gi uriktige opplysninger i § 23 bør det presiseres at dette bare gjelder privatpersoner. Det kan ikke gjelde kommuner som gir opplysinger videre som viser seg ikke å være riktige.

6. Regler om kommunale kontrollregistre (§ 27)

       Det foreslås i § 27, 7.ledd, at departementet skal gi regler om hvordan kontrollregistret skal opprettes og hvordan det skal drives og sikres. KS vil foreslå at slike bestemmelser gis i forskrifts form, slik at disse er så direkte knyttet til loven som mulig.

7. Endringer i statsbudsjettet for 1998: fordelingsnøkkel for rammetilskudd til kommunene

       I St.prp. nr. 53 (1997-1998) er rammetilskuddet til kommunene foreslått øket med 21 millioner kroner under post 60, Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning. I vårt brev til komiteen av 20. april 1998 har vi pekt på at dette beløpet er for lavt. Vi savner en fordelingsnøkkel for denne summen: Skal beløpet fordeles etter innbyggertall (ca kr 4,78 pr innbygger), etter antall barn eller på annen måte?

8. Kommunenes økonomiske ansvar for privat barnehagedrift

       I stortingsproposisjonen om innføring av kontantstøtte peker Regjeringen under punkt 5.3.2. om den videre utvikling av barnehagetilbudet på at kommunene bør ta et sterkere økonomisk ansvar også for den private barnehagedriften. Det heter bl.a. at for å bidra til et bedre samordnet barnehagetilbud bør kommunene gi kommunal støtte til private barnehager kombinert med vilkår for foreldrebetalingen. KS vil peke på at kommunene ikke kan forplikte seg til et så stort økonomisk løft uten at deres inntektsgrunnlag bedres tilsvarende.

Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet til Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite datert 22. mai 1998.

       Det vises til brev fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 19. mai 1998. Komiteen ber om en vurdering av det som fremkommer i brev fra Kommunenes Sentralforbund (KS) til komiteen datert 7. mai 1998.

1. Forholdet mellom statlig barnehagetilskudd og kontantstøtte

       Dette spørsmålet er ikke relevant for proposisjonen om kontantstøtte.

       Når det gjelder det statlige driftstilskuddet til barnehager er reglene for dette ikke endret som følge av forslaget om innføring av en ordning med kontantstøtte. Barnehageeier plikter å melde fra til kommunen dersom en gruppe med barn eller deler av en barnehage legger ned i mer enn en måned. I en ordinær barnehage defineres en gruppe som to eller flere barn. Svingninger som er mindre enn det som er nevnt foran, regnes som « tilfeldige » og skal ikke meldes til kommunen. Det vises til tilskuddsrundskrivet del II, punkt 3 bokstav e).

       Med utgangspunkt i reglene som gjelder for det statlige driftstilskuddet, vil ett barn kunne slutte i barnehagen for å få kontantstøtte uten at dette får betydning for driftstilskuddet som barnehagen mottar. Dersom det slutter flere enn ett barn i barnehagen og plassene blir stående tomme, vil driftstilskuddet til barnehagen måtte reduseres. Hvorvidt dagens tilskuddsordning oppfyller de krav og behov en fullt utbygd sektor setter, vil imidlertid bli vurdert.

       Avtalen om barnehageplass mellom foreldrene og barnehagen må være brakt til opphør før retten til kontantstøtte foreligger, jf. Ot.prp.nr.56 (1997-1998) om kontantstøtte til småbarnsforeldre, § 2, første ledd, der det heter at « barn som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for ».

       Ved den nye femdelingen for utbetaling av kontantstøtte vil departementet vurdere å endre satsene for utbetaling av driftstilskudd til barnehager i samsvar med disse. I lovforslaget om kontantstøtte foreslår departementet at satsene for kontantstøtte skal fastsettes av Stortinget ved årlig budsjettvedtak.

2. Regler for statstilskudd til barnehager

       I kommuner med full barnehagedekning vil det være svingninger i behovet som følge av flytting, endrede fødselstall, endringer i yrkesaktivitet, bruken av foreldrepermisjoner osv. Dette er en problemstilling som blir aktuell i alle kommuner, uavhengig av ordningen med kontantstøtte, etterhvert som barnehagedekningen blir bedre. Foreløpig er imidlertid barnehagedekningen i de aller fleste kommuner på et slikt nivå at innføringen av kontantstøtte for to årganger ikke gir en overkapasitet over natten. Jeg understreker likevel at i kommuner som har full dekning eller nærmer seg målet om barnehageplass til alle som ønsker det, er det kommunens eget ansvar å samordne tilbudet slik at ressursene på barnehageområdet til enhver tid utnyttes best mulig. I dette arbeidet er det viktig å legge til rette for familiebarnehager, eller andre former for fleksible løsninger som kan bidra til å redusere konsekvensen av årlige svingninger i barnehagebehovet. Dette arbeidet må kommunene gjøre uavhengig av innføringen av kontantstøtten.

       En omlegging av det øremerkede barnehagetilskudd fra utbetaling pr barn til utbetaling i forhold til den kapasiteten barnehagene har, vil kunne bidra til liten effektivitet i barnehagesektoren. med en slik tilskuddsform vil kommunenes incentiver til samordning og tilrettelegging for en omstillingsdyktig sektor svekkes betydelig og dermed på sikt kunne gi store budsjettmessige konsekvenser. En slik omlegging vil følgelig ikke være hensiktsmessig i forhold til de utfordringer sektoren står ovenfor.

3. Økonomisk sosialhjelp

       I stortingsproposisjonen om innføring av kontantstøtte gjøres det klart at kontantstøtten ikke skal reduseres eller avkortes dersom mottakerne samtidig får økonomisk sosialhjelp. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt nivået på den økonomiske sosialhjelpen skal påvirkes av at familien får kontantstøtte, vises det i proposisjonen til at det pågår et arbeid med utforming av en stortingsmelding om utjevning av levekår. Det framgår at forholdet mellom kontantstøtte og økonomisk sosialhjelp vil bli tatt opp i dette meldingsarbeidet.

       Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å utarbeide nye veiledende retningslinjer for kommunenes utmåling av økonomisk sosialhjelp. Disse vil etter planen foreligge når kontantstøtteordningen trer i kraft. Kommunene vil dermed kunne forholde seg til oppdaterte retningslinjer når de skal vurdere utmåling av sosialhjelp til familier som mottar kontantstøtte.

       Når det gjelder spørsmålet om en eventuell lovfesting av hvordan kommunene skal forholde seg i disse sakene, vil dette bli drøftet i stortingsmeldingen om utjevning av levekår.

4. Fosterhjem

       Fosterhjem er en del av den kommunale barneverntjenesten. Utgiftsdekning og godtgjøring til fosterforeldre er kommmunens ansvar. Det er mulig det finnes fosterhjem med fosterbarn i kontantstøttealder der det verken benyttes barnehageplass eller gis utvidet godtgjøring; det er i så fall et forhold mellom fosterforeldrene og kommunen.

5. Straff for å gi uriktige opplysninger (§ 23)

       Bestemmelsen i lovforslagets § 23 gjelder bare støttemottaker. Dette må kunne sies å følge klart av lovens oppbygging. Tilsvarende regel er gitt i folketrygdloven uten at det i lovteksten er presisert at den gjelder privatpersoner.

       Kommunenes plikt til å føre register følger av regler i barnehageloven og ikke av kontantstøtteloven. Det er derfor uansett ikke naturlig å si noe direkte om kommunenes plikter i kontantstøtteloven.

6. Regler om kommunale kontrollregistre

       I forslaget til barnehageloven § 8  a siste ledd heter det at departementet vil gi nærmere regler om opprettelse, føring og sikring av registrene. Departementet har enda ikke tatt stilling til hvordan slike regler skal utformes, men mye tyder på at forskriftsformen vil være mest hensiktsmessig.

7. Endringer i statsbudsjettet for 1998: Fordelingsnøkkel for rammetilskudd til kommunene

       Midlene fordeles til kommunene etter andel innbyggere i alderen 0-6 år, som er ett av kriteriene som ligger til grunn for fordeling av rammetilskuddet til kommunene. Dette framgår av St.prp. nr. 60 (1997-1998) Om kommuneøkonomien 1999 m.v, punkt 2.3.1.1.

8. Kommunenes økonomiske ansvar for privat barnehagedrift

       Jeg viser her til brev av 19. mai 1998 hvor jeg svarer på spørsmål fra komiteen om kompromisset om likebehandling av kommunale og private barnehager. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med egne forslag om dette, og da vil økonomiske konsekvenser for kommunene naturligvis ble behandlet.