Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet v/statsråden, datert 19. mai 1998.

       Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ber om svar på følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av nevnte sak:

Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonsdepartementet, datert 25. mai 1998.

       Det vises til spørsmål fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 19. mai 1998 vedr diverse spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 (1997-1998) om Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.

Spørsmål 1:

       Jeg viser til tidligere svar av 19. mai og 22. mai 1998, hvor komiteen også stilte spørsmål om likebehandling av kommunale og private barnehager. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette hvor de private barnehagenes økonomiske situasjon og andre aspekter vil bli behandlet.

Spørsmål 2:

       I følge en større barneundersøkelse i USA og nyere oversikter over internasjonal barnehageforskning, er det ikke ført bevis for at barnehager er bedre for små barn enn familiepass, eller omvendt. Poenget med kontantstøtten er heller ikke å si at en ordning er bedre enn en annen. Utgangspunktet for Regjeringen er at familien selv må få velge innretningen av hverdagslivet når barna er små. Foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barns liv og de mest kompetente til å avgjøre hva som er best for sine barn. Dette gjelder bl.a. i forhold til å legge grunnlag for barnas sosiale, emosjonelle, motoriske og kognitive utvikling. Jeg har erfart at mange foreldre mener at barn under tre år først og fremst trenger en god og trygg tilværelse hjemme, og at en lang barnehagehverdag kan oppfattes som slitsom for mange små. Ulike opinionsundersøkelser bekrefter at mange småbarnsforeldre ønsker frihet til å velge omsorgsløsning og mulighet til å bruke mer tid til barna når de er små. Samtidig vil barnehagen ha en spesielt viktig funksjon for de minste barna der familien av en eller annen grunn trenger avlastning og hjelp.

       Jeg understreker at jeg ser på barnehagen som et viktig supplement til foreldrenes omsorg. Dette ligger nedfelt både i lov om barnehager og i Rammeplanen. Det er lett å se at barnehagen fra treårsalder gir barna større muligheter til å videreutvikle språk, lek, sosial kompetanse og ansvar.

       Jeg har i et tidligere brev til kommunene oppfordret dem til å satse på fleksible barnehagetilbud til barn under 3 år. Det understreker Regjeringens prinsipp om at det må være nok barnehageplasser også for de minste barna, for at valgfriheten skal være reell. Jeg understreker at den foreslåtte kontantstøttemodell legger opp til et prinsipp der en både kan nytte kontantstøtte og barnehageplass.

Spørsmål 3:

       Trygdeetaten har fra et tidlig tidspunkt vært involvert i arbeidet med utformingen av kontantstøtteordningen. Det er blitt tatt hensyn til de behov Rikstrygdeverket har meldt inn og det vises i den forbindelse til St.prp. nr. 53 kap 8 der det redegjøres for budsjettmessige og administrative konsekvenser for trygdeetaten.

       Det vises for øvrig til den åpne høringen som komiteen arrangerte der trygdedirektøren redegjorde for konsekvenser for trygdeetaten.

Spørsmål 4:

       Under arbeidet med de to proposisjonene har det vært kontakt mellom Kommunenes Sentralforbund og departementet. I mai er det også sendt et informasjonsbrev til kommunene om at proposisjonene om kontantstøtte er oversendt Stortinget. Det er spesielt lagt vekt på å informere om den foreslåtte forvaltningsmodellen der kommunene får ansvaret for å etablere rutiner for innhenting av informasjon fra barnehagene og føre et register over barn i kontantstøttealder som benytter barnehage. Dette brevet er utarbeidet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. Det planlegges ytterligere informasjonsbrev etter stortingsbehandlingen. Departementet har også tatt initiativ til en arbeidsgruppe for å bidra med innspill til utvikling av et EDB-verktøy for å forenkle arbeidet med registeret, og noen kommuner er invitert til å delta i denne gruppen.

Spørsmål 5:

       Innføring av kontantstøtten fører ikke til endringer i barnevernslovgivningen. Barnevernet skal fortsatt på grunnlag av undersøkelse vurdere hvilke tiltak som bør settes inn i den enkelte sak. Barnehage vil i mange saker fortsatt være et viktig tiltak for utsatte barn og familier.

       Forebyggende tiltak etter lov om barnevern bygger i hovedsak på et samarbeid mellom foreldre og barnevern hvor foreldrene skal gi sitt samtykke til de tiltak som iverksettes. Jeg tror ikke foreldre vil avvise et slikt samarbeid utelukkende på grunn av kontantstøtten. Regjeringens forslag til kontantstøtte innebærer også gode muligheter for å kombinere barnehageplass og kontantstøtte, og barnevernet har anledning til å dekke utgiftene til barnehageplass.

       Det ble uttrykt bekymring i høringsrunden fra bl.a. kommuner og fylkesmennene på dette punktet, og disse forholdene vil bli fulgt opp i evalueringen.

       Forøvrig minner vi om at Helsedepartementet i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett vil starte et arbeid som bl.a. gir en vesentlig styrking av småbarnskontrollene ved helsestasjonene i kommunen.

Spørsmål 6:

       Innføring av kontantstøtte har bl.a. som mål å sikre foreldre større frihet i valg av omsorgsform for sine barn og sikre større likhet i fordeling av statlige midler til de som henholdsvis benytter og ikke benytter barnehageplass.

       Forslaget fra Regjeringen har ikke sidestilt barnehager med dagmamma som omsorgsform. Vi har derimot tatt sikte på at den statlige støtte foreldre direkte eller indirekte mottar til omsorg for sine barn skal likestilles. Barnehager, dagmamma og praktikant er ulike omsorgsformer med klare forskjeller. I barnehager er det lagt til rette for et pedagogisk opplegg og virksomheten er regulert i lov og forskrifter. Fortsatt utbygging av barnehageplasser med sikte på full behovsdekning slik Regjeringen går inn for, vil bidra til at de valg foreldre skal foreta blir reelle. De som ønsker å velge en barnehageplass skal ha mulighet til det.

       Foreldre som velger dagmamma må (akkurat som før) selv i større grad følge opp for å påse at ordningen fungerer godt utfra barna og familiens behov. Det er likevel viktig at det er foreldrene som får bestemme hva som passer best for deres familie, og da vil dagmamma eller praktikant kunne være den omsorgsform de ønsker.

Spørsmål 7:

       Det er riktig at en viktig målsetting med innføring av kontantstøtten er at foreldrene skal få mer tid til omsorg for egne barn. Dette er i tråd med de behov småbarnsforeldre selv melder. Men det er også en viktig målsetting at kontantstøtten skal bidra til større frihet i foreldrenes valg av omsorgsform. Dette henger sammen med at ikke alle foreldre arbeider på tidspunkter som gjør at de kan ta i bruk offentlig støttede tilsynsløsninger. Kontantstøtten vil være et viktig tilskudd til de familiene som f.eks har behov for tilsyn til barna på ettermiddags- og kveldstid.

       I kap 7 i St.prp. nr. 53 sies det at evalueringen bl a vil belyse om foreldre velger å bruke mer tid sammen med barna som en følge av innføring av kontantstøtte. Det er viktig for oss å følge med på dette punktet, og vi legger derfor opp til dette i den planlagte evalueringen.

Spørsmål 8:

       Rammeplanen gir barnehagene et samfunnsmandat og føringer for det pedagogiske innholdet. Rammeplanen gjelder for alle barn i barnehagen.

       Ett-, to- og treåringene skal arbeide med de samme fem fagområder som de større barna, men tilpasset de minste barnas nivå. Jeg ser ikke noe motsetning mellom intensjonene i Rammeplanen og skillet over og under tre år mht kontantstøtteordningen. Dersom foreldre velger å nytte kontantstøtte i de første par årene og barnehageplass fra tre-årsalder, vil det pedagogiske innholdet i barnehagen utfylle og videreutvikle den basiskompetansen som barnet har fått med seg hjemmefra. Jeg understreker igjen vårt prinsipp om at det er foreldrene som er de mest kompetente til å avgjøre hva som er best for sine barn. Vi har også undersøkelser som viser at fleste foreldre foretrekker barnehage som omsorgsform når barna er fylt tre år, ikke minst med tanke på det pedagogiske innholdet som barnehagen kan tilby.

Spørsmål 9:

       Tidspunktet for første utbetaling av kontantstøtte er foreløpig usikkert, men muligens vil dette først finne sted i desember. Denne usikkerheten (som vi opplyste om i høringsnotatet primo februar i år) må den enkelte familie ta med i sin vurdering av om man vil benytte seg av kontantstøtte i høst eller vente med å søke til seinere. Det er viktig at familier som kan tenkes å benytte kontantstøtteordningen vurdere sin egen økonomiske situasjon også i forhold til en forsinket utbetaling første halvår. Jeg vil samtidig understreke at dette er et rent igangsettingsproblem som ikke endrer realiteten i at innføringen av kontantstøtten vil gi alle familier, som velger å benytte ordningen, et bedre økonomisk tilbud enn hva de har pr dags dato.

       Når det gjelder ulempene for barnehagene som kan få mer usikre driftsforhold, viser jeg til mitt svar av 22. mai 1998 vedr samme problemstilling.

Spørsmål 10:

       På spørsmålet om regjeringen vil gå inn for lovfesting av barnehageplass når kontantstøtten blir lovfestet, vises det til mine tidligere svar til komiteen.

       En lovfestet utbyggingsplikt for kommunene i kombinasjon med en subjektiv rett til barnehageplass, er ett av flere virkemidler som på noe sikt kan tenkes benyttet for å sikre at alle som ønsker det kan få et barnehagetilbud og for å sikre likeverdige rammebetingelser for kommunale og private barnehager. Av kompromisset regjeringen har inngått vedrørende innføring av kontantstøtte, fremgår det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette i en egen sak på et senere tidspunkt.

Spørsmål 11:

       Regjeringen har i Voksenåserklæringen varslet flere reformer i familiepolitikken i tillegg til kontantstøtten - ikke som alternativer. Regjeringen vil utrede modeller for deling av arbeidet i samfunnet, f.eks. gjennom ordninger for redusert arbeidstid, tidskonto og permisjonsordninger. Grunnlaget er behovet for større fleksibilitet i arbeidslivet. Det skal vurderes å iverksette ulike forsøksordninger med redusert arbeidstid. I mitt svar på interpellasjonen i Stortinget 23. april stilte jeg meg positiv til flere forsøk med 6-timersdag på initiativ fra kommuner og bedrifter. Gode permisjonsrettigheter - også for fedre - er en forutsetning for at småbarnsforeldre kan beholde tilknytningen til arbeidslivet. Regjeringen vil i løpet av stortingsperioden fremme forslag om selvstendige opptjeningsrett til fødselspenger for fedre, jmf. spørsmål 13.

       Et vesentlig poeng ved kontantstøtten er økt valgfrihet. Alle foreldre med barn i samme aldersgruppe skal i prinsippet nyte godt av støtte fra staten til familiens eget valg. Dette ivaretas ikke ved reformer som økt subsidiering av foreldrebetalingen i barnehagen eller utvidet fødselspermisjon.

       Den motstand kontantstøtten har møtt fra likestillingsinstanser må etter min mening sees i lys av interessemotsetninger og brytninger om hva som er god likestillingspolitikk. Likestilling er ikke at alle må velge likt, men at det i tråd med likestillingsloven, legges til rette for at kvinner og menn har like muligheter til deltakelse i familie og samfunnsliv. Det krever ordninger som gjør det til en reell valgmulighet for foreldre å være hjemme når barna er små, såvel som mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med god og stabil barneomsorg. Regjeringens politikk ivaretar dette.

       Sannsynligvis vil flest kvinner benytte seg av kontantstøtten, mye på grunn av lønnsforskjellene ute i arbeidslivet. Det fremmer ikke likestilling - definert som likhet mellom menn og kvinner. Men det er sterkt overdrevet å hevde at den reverseres. Også i dag er det flest kvinner som tar ut mesteparten av fødselspermisjon og reduserer sin arbeidstid mens barna er små. Rettigheter for fedre og verdsetting av det i dag ulønnete arbeidet gjennom kontantstøtten, kan bidra til at flere menn ser hjemmearbeidet som en reell valgmulighet.

Spørsmål 12:

       Jeg viser til tidligere oversendte svar på spørsmål fra komiteen datert 19. mai, om tilsvarende problemstilling.

Spørsmål 13:

       Når det gjelder fedres rett til fødselspenger, vises det til at det ved flere anledninger er blitt gjort klart at denne regjeringen tar sikte på å fremme forslag om innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Vi har sagt at vi tar sikte på å gjøre dette i løpet av inneværende stortingsperiode.