5.1 Sammendrag
De makroøkonomiske konsekvensene av forslagene er omtalt i proposisjonen avsnitt 6.1 hvor det bl.a. gis en kort oversikt over virkninger på makroøkonomiske hovedstørrelser. Videre er miljøvirkningene og forholdet til Norges forpliktelser under Kyotoprotokollen nærmere omtalt i proposisjonen hhv. avsnitt 6.1.4 og 6.1.5.
Konsekvenser av grønne skatter
Forslaget til grønne skatter innebærer at det må foretas en ordinær oppkreving av avgift på nye produkter som tidligere ikke har vært omfattet av avgiftene, og anvendelser som tidligere har vært unntatt. Dette får konsekvenser for toll- og avgiftsetatens driftsbudsjett.
En innføring av avgift på sluttbehandling av avfall, vil berøre om lag 240 avgiftspliktige virksomheter. Belastningen for toll- og avgiftsetaten vil bl.a. bestå i å kontrollere om innlevert avfall er av uorganisk eller organisk materiale, sikre at rent uorganisk materiale legges på adskilt opplagsplass samt registrering av avgiftspliktige og behandling av søknader om fritak. I tillegg vil det medgå ressurser til informasjon og veiledning til berørte virksomheter. Toll- og avgiftsetaten forventes å anvende anslagsvis 8 årsverk på administrasjon av en avgift på sluttbehandling av avfall.
Toll- og avgiftsetatens totale merbehov ved innføring av grønne skatter, slik som foreslått i denne proposisjonen, vil være i størrelsesorden 10-15 årsverk.
Konsekvenser ved innføring av kompensasjonsordninger
Kompensasjonsordninger skal administreres i henhold til de regler som finnes for statlig forvaltning av tilskuddsordninger. Blant annet stilles det krav om evaluering og rapportering. Innføring av ulike kompensasjonsordninger innebærer at virksomheter som er berettiget til kompensasjon mottar et støttebeløp som beregnes ut fra nærmere fastsatte kriterier, f.eks. virksomhetens produksjonsvolum. Støttebeløpet er imidlertid ikke direkte avhengig av størrelsen på innbetalt avgift. Kompensasjonsordningene er dermed av en annen karakter enn dagens refusjonsordninger for avgifter.
De administrative kostnadene knyttet til en kompensasjonsordning for CO2-avgift til prosessindustrien antas å utgjøre 1-2 årsverk.
Regjeringen vil i budsjettet for 1999 komme nærmere tilbake til kompensasjonsordningene som er foreslått i denne proposisjonen, herunder de administrative konsekvensene av ordningene.
5.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det istedenfor proposisjonens forslag om CO2-avgift og kompensasjonsordning for prosessindustrien, skal etableres et kvotesystem, jf. avsnitt 2.2.2. Flertallet viser til at fordelingshensyn vil kunne ivaretas gjennom fastsettelsen av kvoteprisen ved tildeling av kvoter, og at det derfor ikke er nødvendig med noe komplisert byråkratisk tilskuddssystem.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til sine generelle merknader om grønne skatter under pkt 1.2. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringa i statsbudsjettet for 1999 vil komme nærmere tilbake til kompensasjonsordningene som skal gjennomføres, herunder de administrative konsekvensene av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at i tillegg til kostnader ved omstillinger i norsk økonomi, kommer konsekvensene for Norge av klimapolitiske virkemidler i andre land. Dette er trolig den viktigste effekten av klimapolitikk for Norge, ved at jo mer effektive tiltak mot klimaproblemet i andre land, desto mer taper Norge på grunn av redusert produsentpris på olje og gass. Anslagene for hvor mye Norge, sammenliknet med andre energieksportører, kan komme til å tape varierer, men det er åpenbart snakk om mange milliarder.