6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 1

       I vedtak om særavgifter til statskassen for 1999 skal V Avgift på flyging av passasjerer lyde:

V.
Avgift på flyging av passasjerer
§ 1.

       Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2.
1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 106 pr. passasjer.
2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 53 pr. passasjer.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b) Flyging av barn under 2 år.
c) Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
d) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 2

F.
Om økning av minstefradraget

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økning i sats og øvre grense i minstefradraget for inntektsåret 1999 som provenymessig tilsvarer de avgiftsøkninger som følger av forslagene i denne innstilling.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:

Forslag 3

       I vedtak om særavgifter til statskassen for 1999 skal I Miljøavgifter på mineralske produkter m.v. A. CO2-avgift lyde:

A. CO2-avgift
§ 1.

       Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

1. Generell sats
a) Mineralolje: 44,5 øre pr. liter
b) Kull og koks m.v.: 44,5 øre pr. kg
c) Karbonholdig elektrodemasse m.v.: 34 øre pr. kg
d) Bensin: 89 øre pr. liter
e) Gass: 24 øre pr Sm3
f) Kalkstein: 4,5 øre pr. kg
g) Dolomitt: 4,5 øre pr. kg
h) CO2-utslipp fra ilandførings-, prosesserings- og raffineringsanlegg: kr  100 pr. tonn CO2.
2. Redusert sats, jf. § 2
a) Mineralolje: 26 øre pr. liter
b) Kull m.v.: 24 øre pr. kg
c) Koks m.v.: 34 øre pr. kg
d) Bensin: 24 øre pr. liter

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav h skal ilegges produkter som forårsaker CO2-utslippet.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

1. Mineralolje til bruk i
a) Fly.
b) Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg.
c) Treforedlings- og sildemelsindustrien.
d) Godstransport i innenriks sjøfart.
2. Kull og koks m.v. til bruk som/til
a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.
b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).
3. Bensin til bruk i
a) Fly, unntatt Forsvarets fly.
b) Anlegg på kontinentalsokkelen.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1. Generelle fritak for produkter som
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip i utenriks fart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
c) Fiske og fangst i nære farvann.
3. Bensin til bruk for
a) Diplomater m.m.
b) Teknisk og medisinsk formål.
c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt
d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
4. Gass til bruk i
a) Framdrift av motorvogn.
b) Ferger

§ 4.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Departementet kan ved overtredelse av § § 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7.

       Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forslag 4

E.
Om fastsetting av arbeidsgiveravgift for 1999

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2 fastsettes:

       For året 1999 svares arbeidsgiveravgift etter følgende satser:

§ 1.
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:
- i Finnmark fylke, alle kommuner,
- i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 19. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,0 %. Denne sonen omfatter:
- i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
- i Nordland fylke, alle kommuner,
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,3 %. Denne sonen omfatter:
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,5 %. Denne sonen omfatter:
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
- i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
- i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
- i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
- i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
- i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
- i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
- i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
- i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
- i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 14,0 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 2, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende.

F.
Om økning av minstefradraget

       Stortinget ber Regjeringen legge følgende forutsetninger til grunn ved utarbeidelsen av forslag til statsbudsjett for 1999:

       Det resterende provenyet fra grønne skatter etter kompensasjon og reduksjon av arbeidsgiveravgiften skal benyttes til å øke satsen i minstefradraget med 1 prosentpoeng og til å øke øvre grense i minstefradraget.

Forslag fra Høyre:

Forslag 5

F.
Om økning av minstefradraget

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en kombinasjon av økt minstefradrag og redusert toppskatt som følge av vedtak om grønn skattereform i statsbudsjettet for 1999.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 legge fram forslag på følgende områder:

- Emballasje: Butikker må kunne pålegges å beholde unødig emballasje forbrukerne ikke vil ta med seg.
- El-biler, Hybridbiler: Ladestasjoner må utbygges, og staten bør kjøpe inn flere slike biler på bekostning av bensinbiler.
- Piggdekkavgift: Avgift kan innføres fra 1. januar 1999. I de største byene i Sør-Norge bør det være forbud.
- Veiprising: Det bør utarbeides en strategi for å erstatte dagens bomringsystem med et system for veiprising der satsene differensieres etter de ulike veiers trafikkbelastning.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om en konsekvent CO2-avgift, basert på merknadene fra Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i denne innstillinga, i forbindelse med Statsbudsjettet med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 1999.

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringa om å fremme følgende forslag i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999:

- Krav til miljøattester for bedrifter som staten gjør innkjøp fra. Staten skal som hovedregel velge den bedrift som er mest miljøvennlig.
- Staten skal lage miljøregnskap for sine egne virksomheter.
Forrige kapittel
Neste kapittel