Jeg viser til faks fra Ivar Østberg
av 2.11.98 med vedlegg. Jeg viser videre til Kommunalkomiteens brev
av 2november 1998 med spørsmål til ovennevnte
proposisjon.
Norsk posisjon i saken er tatt inn i Stprpnr
74 for 1997-98 s7. Jeg vil presisere at Regjeringen stiller seg positiv
til norsk ratifisering av konvensjonen.
Som tidligere redegjort for, må lov
om arbeidstid på skip endres på enkelte punkter
før konvensjonen kan ratifiseres. For at det skal bli en
del av EØS-avtalen vil formodentlig det kommende EU-direktivet
også medføre at det norske regelverket må endres.
Slik Regjeringen oppfatter det har Kommisjonen
og EU-landene en tilsvarende tilnærming til spørsmålet om
ratifikasjon av ILO-konvensjonen nr 180. I utsendelsen fra Federation
of Transport Workers’ Unions In the European Union (vedlagt
Deres faks av 2.11.98) refereres det til at kommisjonær
Kinnock bekreftet at Kommisjonen vil foreta følgende tre
tiltak («steps»):
1. fremme et forslag
til direktiv
2. forberede en rekommandasjon der medlemslandene
oppfordres til å ratifisere ILO-konvensjon nr 180 og protokollen
til ILO-konvensjonen nr 147
3. fremme forslag til endring av direktivet
om havnestatskontroll.
Det er vårt inntrykk at dette er den
rekkefølge man vil følge i EU-landene, altså at
man vil få direktivet på plass før man
foretar ratifikasjon av ILO-konvensjon nr 180.
Jeg har følgende svar på spørsmålene
i komiteens brev av 2.11.98:
Spørsmål
1
Vi har ikke opplysninger om hvordan hvert enkelt EU-land
vil gjennomføre forpliktelsene i konvensjon nr 180.
Den bakgrunnsinformasjon vi har fått
tilsier at Kommisjonen vil starte utarbeidelsen av et direktiv basert på konvensjon
nr 180. Det er da rimelig å anta at de land som i dag ikke
tilfredsstiller kravene i konvensjon nr 180 vil avvente spørsmålet
om ratifikasjon til innholdet i et direktiv er fastlagt. Grunnen
til dette er at direktivet åpner for tre mulige løsninger
på reguleringen av arbeids- og hviletid. Norge har pr dags
dato ikke blitt invitert til noe møte på ekspertnivå om
saken, og det antas derfor at prosessen ikke har kommet i gang ennå.
Spørsmål
2
Avtalen som har tittelen «European
Agreement on the organisation of working time of seafarers» er
inngått mellom sjøfartens arbeidstaker- og arbeidsgiversammenslutninger
innen EU. Denne må anses for å være arbeidslivets
parters syn på hvordan konvensjon nr 180 skal gjennomføres
innen EUs lovgivning. Avtalen gjentar i hovedtrekk innholdet i konvensjon
nr 180. Etter en rask gjennomlesning gir avtalen imidlertid ingen
avklaring på hvilken av de tre løsninger som bør velges.
Spørsmål
3
Ifølge opplysninger fra ILO har de
ikke mottatt noen ratifikasjonsdokumenter på denne konvensjonen
ennå. I Danmark avventer man EU-direktivet før
man tar stilling til spørsmålet om ratifikasjon
av konvensjonen. Ifølge opplysninger fra Danmark er dette
en felles holdning i EU.
Spørsmål
4
Det er riktig at konvensjon nr 180 art 5 åpner
for alternativ regulering av arbeids- og hviletid. I og med at det
skal utarbeides et direktiv som også vil forplikte Norge,
kan det være hensiktsmessig å vente med ratifikasjon
til man ser hvilken løsning som velges i EU-direktivet
og i EU-landene. I lys av uttalelsene fra Kommisjonen, jf tidligere
faks av 2.11.98, antar vi at dette vil bli avklart rimelig fort,
slik at de nødvendige endringer i lov om arbeidstid på skip
og ratifikasjon av konvensjon nr 180 kan finne sted.
Spørsmål
5
Kort oppsummert kan man legge til grunn at ILO-konvensjon
nr 180 går lenger enn STCW-konvensjonen, ved at den omfatter alle
sjøfolk som bor på skipet. STWC-konvensjonens nye bestemmelser regulerer
hviletid for vaktgående personell. Disse ble implementert i norsk
rett i juni i år, jf Ot prp nr 50 (1997-98), Innst O nr 63 (1997-98)
og Besl O nr 64 (1997-98).
Konklusjon
Regjeringen har antatt at det ville være
mest hensiktsmessig å avvente bl a forslaget til EU-direktiv
før konvensjonen ratifiseres. I og med at lov om arbeidstid på skip
må endres, har vi sett det som mest praktisk for arbeidslivets
parter, Regjering og Stortinget å gjøre dette
i en prosess. Hvis Stortinget finner det ønskelig å ratifisere
konvensjonen nå, har Regjeringen imidlertid ingen sterke
innvendinger. Vi vil i så fall selvfølgelig komme
tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjonen med de nødvendige
lovendringer for å bringe norsk lovverk i samsvar med konvensjonen.