Kap. 1066/4066 Lostenesta

Samandrag

Prinsippet for losbudsjettet er at utgiftene skal vere finansiert av tilsvarande inntekter gjennom gebyr på brukarane. Prognosar inneverande år tilseier ei netto overskriding på utgiftssida på 27,5 mill. kroner i 1998, dvs. det er behov for å auke utgiftssida med 34 mill. kroner i 1998, samstundes som inntektssida vert auka med 6,5 mill. kroner.

Det manglande samsvaret mellom utgifter og inntekter skuldast m.a. at veksten i losingsaktiviteten har ført med seg auka bruk av overtid, og vidare strukturendring i losingsaktiviteten og mangelfull budsjettstyring.

Det vert foreslått ei løysing der kostnadsoverskridinga i 1998 vert dekka inn over tre år. Det er førebels rekna at dette vil krevje ei gebyrauke på 14 pst. frå 1.januar 1999.

Endringane i 1998 vil føre med seg endringar i statsbudsjettet for 1999. De løyvingsmessige konsekvensane er lagt fram for Stortinget i eit eige tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (1998-999) .

Merknader frå komiteen

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil presisere at lostenesta skal vere sjølvfinansierande, dvs. at brukarane av lostenesta skal betale det tenesta kostar.

Fleirtalet registrerer at prognosar for inneverande år tilseier ein netto overskriding på utgiftssida i losbudsjettet på 27,5 mill. kroner i 1998.

Fleirtalet har merka seg at det manglande samsvaret mellom utgifter og inntekter skuldast fleire forhold, så som veksten i losingsaktivitet som har ført til auka bruk av overtid, strukturendring i losingsaktivitet ved at delen av kortlosing har auka og at det har vore manglande budsjettstyring.

Fleirtalet tek til etterretning at det i 1997-98 har vore eit underskot i driftsresultatet på 27,5 mill. kroner. Departementet har foreslått at underskotet blir dekka inn ved å auke gebyra med 14 pst. frå 1. januar 1999 og føreta inndekkinga over tre år. Fleirtalet har ikkje funne anna budsjettmessig inndekking enn det departementet har foreslått og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til løysing.

Fleirtalet vurderer opprettinga av eigen økonomiavdeling i Kystdirektoratet som eit viktig ledd i arbeidet med å styrke økonomifunksjonen og dermed få ei betre økonomistyring.

Fleirtalet ser det som viktig at i meldinga om lostenesta, som vil bli lagt fram seinare, blir ein grundig gjennomgang, vurdering og evaluering av losplikta og losgebyrsystemet. Fleirtalet støttar forslaget om å opprette eit utval der brukarane og losane blir trekt med i arbeidet med å vurdere ulike sider ved lostenesta og også vere med i diskusjonane om satsane for losgebyra. Dette vil vere eit viktig tiltak for å effektivisere lostenesta.

Fleirtalet føreset at det framover vil føregå ei kontinuerleg vurdering av forholdet mellom utgifter og inntekter i lostenesta, slik at økonomistyringa kjem opp på eit akseptabelt nivå. Fleirtalet er positive til at det blir sett i verk tiltak for å rette opp misforholdet som eksisterer. Fleirtalet vil òg oppmode departementet om å følgje nøye med i utviklinga, m.a. innkrevingsrutiner, og eventuelt setje i verk nye tiltak dei komande åra.

Fleirtalet viser òg til Kystverkutvalet sitt arbeid som snart ligg føre. Fleirtalet avventar dette arbeidet og forventar at det gir grunnlag for å føreta ein gjennomgang av Kystverket sin struktur og drift.

Fleirtalet støttar dei foreslåtte endringane i statsbudsjettet for 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrestiller seg positive til prinsippet om at brukerne av lostjenester betaler det tjenesten koster. Dessverre har driftsutgiftene innen losvesenet økt betydelig de siste årene. I 1995 vedtok Stortinget en utgiftsramme for losvesenet på 216 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (1998-99) er utgiftsrammen på 303 mill. kroner. Denne utgiftsrammen er nå foreslått økt til 337 mill. kroner. Dette innebære en økning på over 55 pst. i løpet av en fireårsperiode. De økonomiske utslagene for enkelte brukere av lostjenesten er blitt betydelige. Dette er en negativ konkurransefaktor for en transportform som av miljø- og økonomiske grunner ikke bør få svekket sin konkurranseevne.

Ved at losvesenet har kunnet overføre kostnadsøkningene på brukerne, har incitamentet til kostnadseffektivisering vært svakt. Dårlig kostnadsstyring har bidratt til et underskudd i losvesenet på 27,5 mill. kroner i 1998. For å dekke opp underskuddet for 1998 foreslår Regjeringen å dekke opp dette i løpet av perioden 1999-2001 og ønsker å øke losgebyret på 14 pst. fra 1. januar 1999.

Disse medlemmer vil peke på at dårlig økonomistyring dessverre ikke er av ny dato i losvesenet. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 32 (1995-96) der komiteens medlemmer fra Høyre uttalte:

«Disse medlemmer har med bekymring merket seg Riksrevisjonens sterke kritikk av Kystverkets svake økonomistyring samt brudd på reglementer. Det er også urovekkende at etaten ikke synes å oppfatte alvoret i Riksrevisjonens kritikk. Disse medlemmer vil peke på at Riksrevisjonen uttaler følgende i Dokument nr.1 (1995-96):

«Kystverkets besvarelser på Riksrevisjonens merknader er ofte utilfredsstillende og mangelfulle og saksbehandlingstiden er uakseptabel lang. I flere tilfeller er forhold som er tatt opp ikke blitt fulgt opp av etaten til tross for skriftlig tilbakemelding til Riksrevisjonen om at dette skal skje. Riksrevisjonen må derfor bruke betydelige ressurser på å følge opp saker som i utgangspunktet burde vært avklart og avsluttet.»

Disse medlemmer konstaterer at Riksrevisjonens kritikk omfatter alle Kystverkets ansvarsområder, men at forholdet synes å være verst innenfor lostjenesten. Disse medlemmer konstaterer at Riksrevisjonen har avdekket en bevisst underbudsjettering på dette området. Riksrevisjonen konstaterer også at informasjonen til Stortinget har vært mangelfull. Disse medlemmer mener at det på denne bakgrunn er nødvendig med en omfattende gjennomgang av rutiner og budsjettkultur innen Kystverket. Disse medlemmer forutsetter at departementet iverksetter nødvendige tiltak umiddelbart og at det overfor Stortinget redegjøres for de oppnådde forbedringer senest våren 1996.»

Disse medlemmerkan ikke akseptere at dårlig økonomistyring i losvesenet skal belastes brukerne og forventer at det i den varslede stortingsmeldingen om losvesenet vil bli utarbeidet forslag som bringer den dårlige og kritikkverdige økonomistyringen opp på et akseptabelt nivå.

Disse medlemmerkan ikke akseptere at losgebyrene økes med 14 pst. fra 1. januar 1999. Losgebyrene kan økes på linje med den generelle prisstigningen. Losvesenet må ved effektivisering sikre at utgiftene kan dekkes innen en slik inntektsramme.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre ved flere anledninger har advart mot kostnadsutviklingen i losvesenet og økningen av losgebyrene, og vil i den sammenheng vise til Budsjett-innst. S. nr. 14 (1996-97):

«Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at utgiftene over kap. 1066 fra S. III 1996 og fram til St.prp nr. l (1996-97) har steget med ca. 6 pst. og i perioden fra S. III 1993 til St.prp nr. 1 (1996-97) med hele 27 pst. Disse medlemmer vil peke på at veksten i særlig grad er kommet over post 01. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 43 (1993-94) hvor en la opp til at ressursene i lostjenesten i en overgangsperiode på to år skal holdes på samme nivå som i dag.

Disse medlemmer vil videre peke på at kombinasjonen enerett/monopol og brukerfinansiering lett skaper ineffektiv kostnadsstruktur. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for å øke konkurranseflatene der det er mulig og å utvikle modeller som kan hindre utvikling av ineffektivitet.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 32 (1995-96) hvor Høyre stemte mot økningen på kap. 1066, jf. videre i Innst. S. nr. 290 (1995-96) hvor komiteen uttalte:

«Komiteen peker på at det derfor ble lagt til grunn at ressursene i lostjeneste i en overgangsperiode på ca. 2 år skulle holdes på samme nivå som før de nye lospliktregler trådte i kraft, og inntil man hadde fått gjort en evaluering av ordningen.»

Disse medlemmer tar til etterretning at Stortingets flertall likevel stemte for økningen.»

Kap. 1067/4067 Trafikksentralar

Samandrag

Som følgje av utsett oppstart av trafikksentral Oslofjorden vil det ikkje bli inntekter i 1998 på kap. 4067 Trafikksentralar post 04 Sikkerhetsavgift trafikksentral Oslofjorden.

Det vert fremma forslag om at løyvinga i 1998 på post 04 blir sett ned til null mot at løyvinga på kap. 1067 Trafikksentralar postane 01 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter vert sette ned tilsvarande inneverande år.

Merknader frå komiteen

Komiteen registrerer at trafikksentralen i Oslofjorden som var planlagd å skulle vere operativ medio 1998, ikkje kjem i drift før frå 1. januar 1999. Som følgje av dette, vil det bli endringar både på utgifts- og inntektsbudsjettet for trafikksentralane.

Komiteen støttar dei foreslåtte endringane i statsbudsjettet for 1998.

Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

I.

På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

II.

Stortinget samtykker i at losgebyret i 1998-2001 skal dekke 100 pst. av utgiftene ved lostjenesten.