Komiteen vil understreke at det er viktig å opprettholde strenge krav til matkvalitet og internasjonal handel med mat og levende dyr. Dette forutsetter en streng og effektiv kontroll av dyr og matproduksjon, både når det gjelder import og det som produseres innen landets grenser. Det er etter komiteens mening avgjørende viktig at kravene til en tilfredsstillende dyre- og folkehelse legges til grunn for utviklingen av vårt nasjonale kontrollsystem og for de forpliktelser vi tar på oss i forhold til internasjonalt og regionalt samarbeid.

I arbeidet med St.prp. nr. 6 (1998-99) om en utvidelse av EØS-avtalens vedlegg I har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lagt til grunn at man gjennom Regjeringens arbeid har oppnådd:

• – en styrket kontroll med og oppfølging av import av levende dyr og animalske produkter

• – å hindre en mer omfattende veterinær grensekontroll ved eksport av norsk fisk og fiskeprodukter

• – å styrke samarbeidet mellom norske veterinærmyndigheter og veterinærmyndighetene i det øvrige EØS-området.

Flertallet mener den fremforhandlede avtale i kombinasjon med nasjonale kontroll- og overvåkingsprogrammer kompenserer bortfallet av grensekontroll, og vil påpeke at kontrollen på en rekke områder vil bli styrket. Flertallet viser også til at alle relevante fagmyndigheter konkluderer med at dette gir et tilfredsstillende kontrollsystem.

Flertallet vil understreke at det innenfor kravene til en betryggende dyre- og folkehelse er avgjørende å ivareta Norges interesser som en dominerende leverandør av fisk og fiskeprodukter til EU-markedet. Særlig er det etter flertallet mening viktig å unngå tiltak som kan begrense den positive utviklingen mot økt videreforedling innen norsk fiskeindustri.

Flertallet har merket seg at det fra flere hold er reist spørsmål ved hvorvidt det nye kontrollregimet som skisseres i St.prp. nr. 6 (1998-99) i samme grad som dagens veterinære grensekontroll vil kunne sikre folke- og dyrehelsen. Ikke minst er det satt fokus på kontrollregimets evne til å sikre forbrukerne matvaretrygghet. Flertallet har merket seg at meningsmålinger beskriver en utrygghet i befolkningen i forhold til dette spørsmålet.

Flertallet viser til St.meld. nr. 40 (1996-97) Om matkvalitet og forbrukertrygghet, hvor regjeringen Jagland la fram forslag om iverksetting av en rekke nye kontrolltiltak som følge av endringene i EØS-avtalens vedlegg I. Regjeringen Bondevik har fulgt opp disse forslagene. Regjeringen Bondevik har foreslått økte bevilgninger til kontrolltiltakene og etablering av en egen zoonoseenhet.

Flertallet har merket seg at det nye systemet for kontroll av importert mat innebærer at myndighetene i avsenderlandet får en større forpliktelse til å sikre at varer som importeres til Norge, oppfyller vilkårene for handel og produksjon. Alle som importerer animalske produkter til Norge skal være registrert i et importregister. Alle virksomheter som importerer animalske næringsmidler skal ha etablert internkontroll. Importør skal ha plikt til å varsle kontrollmyndighet senest 24 timer før de aktuelle varene ankommer landet. Importøren har også plikt til å varsle kontrollmyndighet når varepartier ikke oppfyller vilkårene. Det offentlige kan gjennomføre stikkprøvekontroll av varer ved mottak, og til dette er det avsatt økte ressurser fra myndighetenes side. Tollkontroll og registrering på grensen vil bli opprettholdt. Flertallet viser også til at offentlig prøvetaking ved mistanke om at varene ikke oppfyller vilkår kan tas når som helst etter at varene har kommet til Norge. Vi kan ikke lenger holde varene i arrest i påvente av prøveresultat dersom det ikke er mistanke om at varen er helseskadelig, men ved mistanke kan naturligvis varen holdes i arrest med hjemmel i næringsmiddelloven. Flertallet har merket seg at det i tilknytning til endringene i EØS-avtalens vedlegg I er iverksatt en rekke nye nasjonale overvåkings/kartleggingsprogrammer. Norge har i dag en systematisk overvåking av salmonellasituasjonen som er meget god. Som følge av salmonellaprogrammet kan vi kreve at kjøtt, egg og levende dyr skal komme fra produsenter som er underlagt en like streng kontroll som den vi gjennomfører i Norge. Hvis produsenten ikke har det, skal hvert eneste vareparti kontrolleres før det avsendes til Norge, og levende dyr skal isoleres når de kommer hit. Flertallet viser til at dersom disse kravene ikke oppfylles , kan vi nekte å importere varen. Flertallet har merket seg at vi dag allerede praktiserer dette systemet overfor Danmark. Kjøtt som i dag importeres fra Danmark kontrolleres der før det eksporteres til Norge. I det nye systemet innfører vi det samme prinsippet for andre land i EU og resten av EØS som vi i dag praktiserer med Danmark. Flertallet vil videre peke på at det nye regimet vil ha som prioritert oppgave å søke aktivt etter informasjon om mulige risikofaktorer. Dermed skal vi kunne tilpasse tiltakene til de situasjonene som oppstår.

Flertallet har registrert at revisjonen av EØS-regelverket på det veterinære området vil bety en fullstendig harmonisering av merkebestemmelsene når det gjelder storfe, småfe og svin og at disse strengere bestemmelsene vil lette den nasjonale kontrollen både hva gjelder import av levende dyr, sporbarhet og overvåking generelt i forhold til dagens situasjon.

Flertallet forstår at Regjeringen vil bidra til at ny teknologi skal tas i bruk for å sikre at resultatene av prøver som tas av importerte varepartier kan foreligge så raskt som mulig, hvilket etter flertallet vurdering ytterligere vil styrke de nasjonale tiltakene.

Flertallet har ellers med tilfredshet merket seg at det skal gjennomføres en fortløpende evaluering av de nasjonale kontrolltiltakene. Flertallet vil særlig peke på departementets svar til komiteen hvor man bekrefter at det er få begrensninger som legges på norske myndigheters muligheter til å videreutvikle nasjonale kontrolltiltak, forutsatt at disse ivaretar kravet til ikke-diskriminering. Flertallet viser også til at en total vurdering av hele regelverket skal forelegges Stortinget i år 2001, sammen med en analyse av smittesituasjonen.

Flertallet mener at dette viser at det nye kontrollregimet vil være godt nok i forhold til målsettingen om å sikre folke- og dyrehelsen i landet. I så måte har flertallet lagt stor vekt på de faglige uttalelser som har kommet i sakens anledning. Når det fremmes påstander om at folkehelsen er truet er det viktig at institusjoner som Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse og Statens Næringsmiddeltilsyn uttaler seg, og at disse uttalelsene tillegges stor vekt. I brev til Sosial- og helsedepartmentet av 13. november i år uttaler Statens helsetilsyn seg om endringene i EØS-avtalens vedlegg I, etter at alle nye nasjonale tiltak er kjent gjennom St.prp. nr. 6 (1998-99). Der konkluderer Statens helsetilsyn med å beskrive totalbildet som forsvarlig.

Flertallet merket seg også de uttalelsene som kom fram i de åpne høringene om endringene i EØS-avtalens vedlegg I hva angår disse spørsmål. Der uttalte direktøren ved Statens institutt for folkehelse, Bodolf Hareide, seg som leder av Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapskomité, og sa følgende: «Konklusjonen er da at dette er tilfredsstillende».

Flertallet viser til at fisk er Norges største eksportnæring etter olje. Tallene for 1997 viser at Norge eksporterte 957 000 tonn fisk til EU til en verdi av 14,5 mrd. kroner. Det utgjør 59 pst. av vår totale eksport og gjør EU-markedet til vårt suverent største. I tillegg går en ikke ubetydelig del av eksporten til land utenfor EU i transitt gjennom EU.

Flertallet har merket seg at EU fra 1. januar 1997 harmoniserte sitt regelverk for grensekontroll. Det vil medføre at dersom Norge sier nei til endringene i EØS-avtalens vedlegg I så vil vi bli betraktet som et 3. land overfor EU. I så fall vil frekvensen av fysisk kontroll av fisk fra Norge inn til EU bli vesentlig økt. For ferske, frosne, saltede og hermetiske fiskevarer vil frekvensen øke fra dagens nivå på 2 - 5 pst. til 20 pst. For øvrige fiskevarer, herunder røkt laks og rekeprodukter, vil frekvensen øke fra dagens nivå til 50 pst. Norge har som følge av en særordning med EU fram til i dag sluppet denne oppjusterte kontrollfrekvensen i påvente av norsk godkjenning av den endrede EØS-avtalens vedlegg I. Til tross for denne særordningen har norsk fiskerinæring likevel opplevd problemer med de nye kontrolltiltakene på enkelte grensepasseringer. Dette har allerede rammet nordnorsk fiskerinæring i forbindelse med grensepasseringer særlig i den nordlige del av Finland.

Flertallet har merket seg at det også vil bli gjennomført en strengere fysisk kontroll. Flertallet har merket seg hva EU legger i begrepet «fysisk kontroll». Ved fysisk kontroll skal temperatur, vekt, emballasje og merking alltid kontrolleres. I tillegg skal det tas prøver av et visst antall pakninger fra ulike steder i forsendelsen. Prøvene skal undersøkes med hensyn til lukt, farge, konsistens, smak m.v. og ved opptining og koking. Det skal også sendes prøver til laboratorieundersøkelser for å påvise eventuelle forurensninger, tegn til forringelse, sykdomsfremkallende bakterier m.v. Det kan også kreves lossing av hele sendingen på grensekontrollstasjonen dersom tilsynsmyndigheten ønsker det. Hvis tilsynsmyndigheten har mistanke om uregelmessigheter, kan hele sendingen holdes tilbake inntil resultater av laboratorieundersøkelsene avkrefter mistanken.

Flertallet har merket seg at det for fiskerinæringen har vært særlig viktig å framheve den risiko denne nye grensekontrollen medfører i form av tapt tid. Leveranser av ferske fiskevarer er svært avhengige av å kunne skje i henhold til avtalt tid til de ulike kunder i markedet. Utover den tid som går med til selve grensekontrollen vil det også gå med mer tid på å passere grensen på riktig sted. Dersom Norge sier nei til avtalen, og vi dermed blir å betrakte som et 3. land, må grensepasseringer skje der hvor det ligger godkjente grensekontrollstasjoner. Disse trenger ikke alltid å ligge langs den beste kjøreruten.

Flertallet har også merket seg de vurderinger fiskerinæringen gjør seg av konsekvensene av et norsk nei til endringene i EØS-avtalens vedlegg I. Fiskerinæringen påpeker faren for at dette vil begrense norsk fiskerinærings muligheter til å satse på bearbeiding og videreforedling i Norge, og favorisere eksport av ubearbeidet fisk. Dette fordi grensepassering av slik fisk vil være mer forutsigbar, og enklere å håndtere, enn for eksempel fersk bearbeidet vare.

Flertallet mener at det er vanskelig å si eksakt hvor store og hyppige forsinkelsene vil bli, og hvordan og hvor sterkt kundene i Europa vil reagere på dette, dersom Norge i framtida skal eksportere fisk til EU som 3. land. Krav om prisavslag og reduserte priser på auksjoner er dog nærliggende. Slike konsekvenser har et stort tapspotensial, og dette er i seg selv alvorlig. Langt mer alvorlig vil det imidlertid være dersom eksportørene skulle begynne å miste kunder. Et slikt scenario kan ikke utelukkes dersom eksportørene over tid ikke klarer å frambringe varene til rett tid og med rett kvalitet.

Flertallet har merket seg at det er reist tvil om hvorvidt endringene i EØS-avtalens vedlegg I faktisk er viktig for norsk fiskerinæring. Flertallet har i den sammenheng merket seg de uttalelser som fiskeriministeren ga i de åpne høringene om saken. Der sa statsråd Angelsen blant annet:

«Jeg vil presisere at det er den nye grensekontrollens potensial for forsinkelser som er det vesentlige. Dette er etter mitt skjønn ubestridelig. Således finner jeg det vanskelig å forstå at noen hardnakket benekter en slik realitet. At andre hensyn etter en fundert avveining tillegges større vekt, har jeg respekt for, men ikke at fiskeriargumentene feies under teppet som ikke-eksisterende».

Flertallet viser også til at flere har hevdet at norsk fiskerinæring vil være sikret en tilfredsstillende grensepassering inn til EU gjennom de bestemmelser som ligger i SPS-avtalen. Flertallet viser i så måte til uttalelsene fra utenriksminister Vollebæk, gitt både i brev til komiteen og i de åpne høringer om saken, hvor dette avkreftes.

Flertallet mener på denne bakgrunn at det ikke kan være tvil om at endringene i EØS-avtalens vedlegg I er av stor betydning for norsk fiskerinæring.

Flertallet viser til at EØS-avtalen forutsatte nye forhandlinger på det veterinære området i løpet av 1995, og at dette er grunnlaget for den fremforhandlede avtale. Som utenriksministeren bekreftet i de åpne høringene (jf. vedlegg) var denne forpliktelsen utgangspunkt for forhandlinger om en revisjon av EØS-avtalens vedlegg I. Flertallet vil understreke at det aldri har vært tvil om at dette punktet i EØS-avtalen ville bli gjenstand for nye forhandlinger, og at det er i lys av disse traktatmessige forpliktelsene at arbeidet med å fremme norske interesser hva gjelder fiskeeksporten er tatt opp.

Som det fremgår av høringene fremmet de norske myndighetene i utgangspunktet et krav om at avtalen kun skulle utvides til å omfatte fisk og fiskeprodukter. Flertallet viser til utenriksministerens uttalelser om at: «En slik løsning hvor Norge bare overtok de regler vi hadde interesse av, ble vurdert som uakseptabel fra EUs side».

Flertallet mener den fremforhandlede avtalen konkluderer de traktatmessige forpliktelsene på en måte som ivaretar norske interesser både i forhold til våre strenge krav til matkvalitet og forbrukersikkerhet og våre interesser som hovedeksportør av fisk til det europeiske markedet på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere debatter i Stortinget, der Kristelig Folkeparti og Venstre har vært skeptiske til revidert EØS-avtale på veterinær sektor. En viktig begrunnelse for dette har vært frykten for at folke- og dyrehelsen skulle bli svekket gjennom fjerning av den veterinære grensekontrollen. Disse medlemmer konstaterer at Stortingets flertall gjennom flere vedtak i løpet av 1997 både har avvist et forslag om å opprettholde denne grensekontrollen, og har bedt om at arbeidet med en revidert avtale videreføres. Disse medlemmer viser til de nasjonale tiltak som er utviklet av tidligere og sittende regjeringer, og de forutsetninger som Regjeringen har lagt til grunn for sin tilråding. Disse medlemmer finner at den totale kontrollen knyttet til import av dyr og mat nå er utformet på en slik måte at tryggheten for folke- og dyrehelsen bør være ivaretatt på en minst like god måte som i dagens ordning, og at det er sikret muligheter for videreutvikling av systemet dersom situasjonen endres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold). Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets stortingsgruppe har vedtatt å støtte avtalen, men uten å binde sine representanter under avstemmingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til vedtaket i Innst. S. nr. 248 (1991-92) der stortingsflertallet konkluderte med at Norge i EØS-avtalen har oppnådd varige unntak fra EUs regelverk når det gjelder veterinære og plantesanitære forhold, noe som gir Norge rett til å beholde nasjonale bestemmelser som sikkerhetstiltak mot smitterisiko som følge av handel med visse dyrearter og animalske produkter.

Dette medlem vil henvise til St.prp. nr. 100 (1991-92), der den daværende regjering vurderte den norske grensekontrollen og muligheten for karantene av dyr og vareparti, sitat:

«som avgjørende for opprettholdelse av vår gunstige dyrehelse» (s. 126).

Selv om en utvidelse av EØS-avtalen ikke i seg selv påvirker importvolumet, vil dette medlem vise til at økt handel med matvarer er en uttalt målsetning både i EU og i WTO-avtalen. Som framført både av Regjeringen i proposisjonen, og av en rekke faginstanser, er økt handel med matvarer og annet biologisk materiale forbundet med en risiko for økt smittepress. I årsrapporten fra Verdens helseorganisasjon for 1996 advares det på følgende måte mot økt smittepress:

«Verden står på stupet av en global krise i forhold til smittsomme sykdommer».

I en slik situasjon er det, etter dette medlems oppfatning, svært betenkelig å gi avkall på et kontrollregime som til nå har gitt Norge et godt vern mot smitte og sykdom, og erstatte dette med et kontrollregime hovedsakelig basert på stikkprøver.

Dette medlem vil påpeke at forekomsten i Norge av matbårne sykdommer og sykdommer hos husdyr, er svært gunstig sammenlignet med andre europeiske land. Et effektivt grensevern basert på et føre-var-prinsipp der import av mat og levende dyr underlegges kontroll før produktene når ut til forbruker er etter dette medlems oppfatning en avgjørende årsak til dette. Dette medlem finner støtte for dette syn bl.a. i høringsuttalelsen fra Statens Helsetilsyn av 14. oktober 1998:

«Det er veldokumentert at norsk dyrehelse er god. Problemene med antibiotikaresistente mikrober er betydelig mindre i Norge enn i nesten alle andre land. Forekomsten i Norge av matbårne infeksjoner er svært gunstig sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Selv om mengden varer som blir importert ikke skulle øke vesentlig, frykter vi at en utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1 vil øke smittepresset mot Norge på grunn av nedbyggingen av den veterinære grensekontrollen».

Et nytt kontrollregime, der en generell kontroll av vareparti erstattes med stikkprøver, vil medføre at færre vareparti kan bli underlagt kontroll. Dette medfører etter dette medlems oppfatning en økt risiko for at besmittede produkter kan komme inn i landet. En åpenbar svakhet ved et slikt system, er at matvarer som er underlagt stikkprøvekontroll vil kunne nå ut i butikkene, og faktisk være fortært, før prøvesvar foreligger. Etter dette medlems oppfatning, innebærer dette at risikoen for smitte øker. Det nye regelverket vil således stå i motstrid til det føre-var-prinsipp som stortingsflertallet tidligere har ansett som en helt nødvendig sikkerhetsforanstaltning.

Dette medlem vil bemerke at et krav ved bruk av stikkprøver er at slik kontroll ikke skal være handelshindrende eller diskriminerende. Det betyr at et høyt antall stikkprøver av importerte varer fordrer samme grad av kontroll med produkter produsert innenlands, selv om faren for sykdom ved den innenlandske produksjonen må ansees for lav. En slik praksis vil trolig være dyrere enn dagens system.

Ved en utvidelse av EØS-avtalen, vil dagens kontrollsystem erstattes av et system basert på sertifisering og dokumentasjon fra avsenderlandet. Dette medlem viser til resultatene fra den svenske under-søkelsen som er referert i proposisjonen, og som avslører en foruroligende høy andel feil og mangler ved slik attestasjon. Dette svekker etter dette medlems oppfatning troverdigheten knyttet til EUs kontroll-system.

Dette medlem vil vise til at handelen med levende dyr, under dagens regelverk, er underlagt strenge karantenebestemmelser som gjør det mulig å avdekke sykdom som ikke lar seg påvise ved tidspunktet for innførsel. Dette tiltaket vil med en utvidelse av EØS-avtalen bli avløst av en ordning der importerte dyr isoleres en tid etter innførsel til landet. Fra veterinærfaglig hold blir det hevdet at det å erstatte dagens karanteneordning med det foreslåtte isolat vil gjøre det vanskeligere å oppdage sykdom med lang inkubasjonstid, fordi isolasjonstiden er for kort.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å opprette en zoonoseenhet med ansvar for å samle, analysere og presentere epidemiologiske data for sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Dette medlem vil bemerke at opprettelsen av en slik instans er viktig, uavhengig av type kontrollsystem.

Dette medlem vil påpeke faren for økt biologisk forurensning i Norge som følge av den foreslåtte utvidelse av EØS-avtalen. Gjennom økt handel med biologisk materiale, utsetter en et finstemt økosystem for en risiko som det på forhånd er umulig fullt ut å vite konsekvensene av. Faren for at nye arter introduseres som følge av økt handel, vil kunne få uante følger til skade for fauna og artsmangfold. Med en økende internasjonal handel, og svekket kontroll, utsetter vi naturen for «blindpassasjerer» i form av skadelige mikrober, parasitter og ugress. Etter dette medlems oppfatning er biologisk forurensning også et etisk problem, fordi det utsetter mennesker, dyr og planter for farer der virkningene i mange tilfeller er irreversible.

Hensynet til norsk eksport av fisk til EU blir anført som et hovedargument for at Norge må akseptere EUs regelverk på det veterinære området. Fisk og fiskeprodukter er Norges nest største eksportartikkel der EU representerer denne næringens viktigste marked. Dette medlem erkjenner derfor nødvendigheten av at fiskerinæringen har enklest mulig markedsadgang til EU. Dette medlem har imidlertid merket seg at det i proposisjonen ikke har vært mulig å dokumentere hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser det vil få for norsk fiskeeksport til EU, sammenlignet med dagens situasjon, dersom Stortinget ikke aksepterer veterinæravtalen.

Som for dyresykdommer vil dette medlem uttrykke bekymring for at også fisken utsettes for økt smittepress ved en aksept av den utvidede EØS-avtalen. Etter en overgangsperiode på maksimalt 8 år, vil Norge måtte akseptere handel med levende fisk. Dette er svært risikofylt fordi det er vanskelig å oppdage om fisken er besmittet ved innførsel. En fare forbundet med dette er at eventuelle fiskesykdommer vil kunne smitte over på oppdrettsanlegg for i neste omgang å true de atlantiske villaksstammene som Norge har påtatt seg en spesiell forpliktelse til å opprettholde. Med de erfaringsmessig store kostnadene forbundet med sykdommer i oppdrettsnæringen, mener dette medlem at dette forholdet burde ha vært bedre utredet i proposisjonen.

Dette medlem viser til at leveranser av fisk fra russiske fiskefartøyer er av stor betydning for fiskeindustrien i Troms og Finnmark. Dersom Stortinget aksepterer veterinæravtalen vil denne importen kunne rammes av EUs regler for import fra tredjeland. I henhold til disse reglene må all landing av frossen fisk fra tredjeland framvises for kontroll på egne grensekontrollstasjoner. Dette medlem er bekymret for hvordan et slikt regime vil påvirke strukturen og sysselsetningen innen fiskeindustrien, og har merket seg at departementet mener det er mulig å finne fleksible løsninger for landing av importert fisk.

Dette medlem vil bestride det premiss som stortingsflertallet har lagt til grunn, bl.a. i behandlingen av Jordbruksoppgjøret 1997 (Innst. S. nr. 292 (1996-97)) når det gjelder det påståtte behovet for en utvidelse av EØS-avtalen. Både Brundtland-regjeringen og Jagland-regjeringen tok utgangspunkt i EUs rett til å kunne innføre en strengere grensekontroll av norske produkter dersom Stortinget ikke vedtar endringen i EØS-avtalens vedlegg 1.

Dette medlem vil vise til EØS-avtalens Protokoll 10, hvis formål er å sikre mest mulig rasjonell grensepassering av varer i EØS-området. Ifølge EØS-avtalens Artikkel 21 nr. 4, med henvisning til Protokoll 10, slås det fast at bestemmelsene i denne artikkel gjelder alle varer uten hensyn til Artikkel 8 nr. 3 som omhandler unntak for fisk og landbruksvarer. I henhold til Protokoll 10 artikkel 11, har ikke EU anledning til å gjøre tidligere forenklinger virkningsløse gjennom å innføre nye tiltak. Videre følger det av Protokoll 10 artikkel 3, at de ulike former for kontroll og formaliteter som gjelder grensepassering skal gjennomføres med minst mulig ventetid og i størst mulig utstrekning på ett sted. Dette medlem mener det er grunn til å reise tvil om påstandene om at trailere med fisk fra Norge vil risikere å måtte vente i dagevis på å passere grenseovergangen til EU. En slik praksis vil i tilfelle være i strid med bestemmelsens formål og EØS-avtalens siktemål. Dette medlem legger til grunn at en også på dette området vil kunne finne fleksible løsninger slik departementet forventer bl.a. når det gjelder landing av importert fisk.

Dette medlem vil videre vise til avtalen om veterinære- og plantesanitære tiltak under GATT/WTO, den såkalte SPS-avtalen, som ble inngått i 1993. Prinsippet i denne avtalen er at tiltak for å forebygge eller bekjempe sykdommer på dyr eller planter skal være basert på vitenskapelig dokumentasjon eller internasjonale standarder. Dette medlem viser til svar fra Utenriksdepartementet av 26. november 1998 på spørsmål fra Utenrikskomiteen, der departementet bekrefter at EU ikke har framlagt dokumentasjon som grunnlag for å kreve en skjerpet kontroll med produkter fra Norge. Med bakgrunn i SPS-avtalens Artikkel 5, pkt. 8 er dette medlem overrasket over at ikke norske myndigheter har bedt om en slik dokumentasjon fra EU. Dette medlem mener det er en svakhet at norske myndigheter ikke har foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse for å vurdere følgene av en svekket grensekontroll slik SPS-avtalen gir rom for.

Dette medlem vil bemerke at de forslag til kompensatoriske tiltak som fremmes i proposisjonen er en forbedring i forhold til den avtalen som ble framforhandlet av Jagland-regjeringen, og som et stortingsflertall har pålagt Regjeringen å legge fram for Stortinget. Dette medlem mener allikevel at en tilslutning til veterinæravtalen vil bety at Norge erstatter et system, som til nå har vist seg tjenlig for å beskytte folke- og dyrehelsa i Norge, med et system som både vil være dyrere, mer byråkratisk og mere usikkert.

Dette medlem legger vekt på proposisjonens krav til en totalvurdering av smittesituasjonen og regelverket innen år 2001 dersom utvidelsen av EØS-avtalen blir gjennomført. Dette medlem vil påpeke at en slik totalvurdering ikke må utelukke muligheten til å stille krav overfor EU om en løsning som innebærer gjeninnføring av grensekontrollen dersom smittesituasjonen tilsier det.

Faren er, etter dette medlems oppfatning, at veterinæravtalen vil påføre Norge økte kostnader pga. økt sykelighet hos folk, dyr og fisk, og et mer byråkratisk kontrollsystem som kan vise seg å overskride de påståtte merkostnadene for fiskeeksporten dersom EU skulle innføre en strengere kontroll av norsk eksport.

Dette medlem mener at Norge, ved å akseptere veterinæravtalen, risikerer å ødelegge vårt fremste konkurransefortrinn, nemlig ren og trygg mat.

Dette medlem vil mot denne bakgrunn gå imot at Stortinget gir samtykke til godkjenning av avtalen. Dersom utkast til vedtak I får flertall ved voteringen, vil Senterpartiet stemme for II som legger til grunn at Regjeringen legger frem for Stortinget innen utgangen av år 2001 en totalvurdering av det nye regelverket og smittesituasjonen sammen med forslag til endringer som måtte være nødvendig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag til vedtak i St.prp. nr. 6 (1998-99) om godkjenning av EØS-avtalens vedlegg I. Sosialistisk Venstreparti vil stemme mot ratifikasjon av veterinæravtalen.

Dette medlem mener forbrukernes rett til trygg mat må være avgjørende når Stortinget behandler Veterinæravtalen med EU.

Dette medlem viser til St.meld. nr. 40 (1996-97) Om matkvalitet og forbrukertrygghet, hvor regjeringen Jagland la fram forslag om iverksetting av en rekke nye kontrolltiltak som følge av endringene i EØS-avtalens vedlegg I. Regjeringen Bondevik har fulgt opp disse forslagene, og foreslått økte bevilgninger til kontrolltiltak og en egen zoonoseenhet. Dette medlem støtter dette. Dette medlem mener at slike tiltak må settes i gang også om man beholder dagens grensekontroll.

Dette medlem mener at det er avgjørende for forbrukernes trygghet at Regjeringen og faginstansene praktiserer en streng fortolkning av begrepet «berettiget mistanke» og dessuten foretar omfattende stikkprøver. Regjeringen presiserte i høringene at alle funn av brudd på regelverket og alle funn av smittede produkter fra en region eller en leverandør, gir grunnlag for kontroll ut fra mistanke. Dersom det bygges opp et tilstrekkelig kontrollapparat og regelverket praktiseres strengt, kan dette gi forbrukerne et vern som ikke er vesentlig svakere enn i dag. Dette medlem mener likevel at anledning til kontroll ved grensen kan være mer kostnadseffektivt og gi forbrukerne ytterligere trygghet.

Dette medlem tillegger «føre var-prinsippet» stor betydning i miljøpolitikken. Dette medlem vil i den forbindelse påpeke at Regjeringen i proposisjonen ikke gir argumenter for at EUs kontrollregime er bedre, billigere eller mer forsvarlig enn kontrollordninger som også omfatter veterinærkontroll ved grensene våre. Dette medlem mener også at Regjeringen ikke har utført noen tilstrekkelig konsekvens- eller risikoanalyse av de nye ordningene.

Dette medlem viser til at Norge i dag er fri for en serie smittsomme dyresykdommer som er utbredt i mange EU-land. I Norge er det derfor meningsfullt å bekjempe husdyrsykdommer som en har gitt opp å bekjempe i andre land. Dersom svekket veterinærkontroll fører til at det norske smittebildet blir som ellers i Europa, vil det være svært vanskelig å gjenopprette dagens gunstige situasjon. I EØS-proposisjonen fra 1992 (St.prp. nr. 100 (1991-92)) var regjeringen Brundtland enig i dette. Den gang vurderte Regjeringen den veterinære grensekontrollen med import av kjøtt og levende dyr «som avgjørende for opprettholdelsen av vår gode dyrehelse».

Dette medlem vil videre vise til St.prp. nr. 100 (1991-92) hvor det står følgende:

«Norske husdyr har generelt meget god helse. Alle alvorlige tapsbringende infeksjonssykdommer hos dyr er enten utryddet eller brakt under kontroll. Flere av de alvorligste sykdommene har aldri vært diagnostisert her i landet. Få andre land har tilsvarende god dyrehelse. Det er flere årsaker til dette. Norge har i stor grad vært selvforsynt med animalske produkter, og importen av levende dyr og dyreprodukter har vært liten.... Som en konsekvens av økt handel vil det være naturlig å øke beredskapen mot utbrudd av smittsomme sykdommer. Dette gjelder både kontrollen ved grensepassering og økt kapasitet ved de veterinære laboratoriene.»

Dette medlem konstaterer at stortingsflertallet nå opphever grensekontrollen. Dette medlem vil derfor følge nøye med utviklingen av de kompensatoriske tiltakene som skal sikre at dette ikke medfører svekket forbrukerbeskyttelse og dårligere dyrehelse. I denne sammenheng understreker dette medlem behovet for en forsvarlig forebyggende kontroll på produksjonsstedet og ved avl. Det er også viktig at sikkerhetsklausulen i avtalen brukes aktivt dersom situasjonen skulle tilsi det.

Dette medlem mener at myndighetene aktivt må etterleve prinsippet om «retten til å vite», ikke bare ved å informere om bekreftede funn, men også ved mistanke om at matvarer inneholder skadelige stoffer, bakterier e.l. Dette er også nødvendig for å styrke tilliten til kontrollapparatet.

Toveiskommunikasjon, slik at forbrukeren selv kan stille spørsmål, er viktig. Dette medlem vil vise til at i England er det i samarbeid med forbrukerorganisasjonene etablert informasjonsstasjoner for å gi forbrukerne svar på spørsmål knyttet til genteknikk og mat. Dette medlem mener det bør vurderes om bruk av Internett eller annen informasjonsteknologi er egnet for denne typen informasjon.

Dette medlem vil understreke at forbrukerorganisasjonene spiller en svært viktig rolle ikke minst i kraft av sin uavhengige stilling i forhold til næringsinteresser og myndigheter. Forbrukerorganisasjonene utgjør en avgjørende kanal for informasjon til befolkningen. Forbrukerrådet bør settes i stand til selv å utføre uavhengige tester av mat, og delta i det internasjonale samarbeidet bl.a. med parallelltesting og politikkutvikling. Dette medlem mener Forbrukerrådet bør styrkes som følge av veterinæravtalen.

Dette medlem vil støtte de signaler som Regjeringen kommer med både når det gjelder å prioritere arbeidet med merking, både nasjonalt og internasjonalt, og når det gjelder å videreutvikle regler og retningslinjer slik at forbrukerne får de opplysninger de ønsker på en lettfattelig måte.

Dette medlem henviser til at Sosialistisk Venstreparti i en rekke sammenhenger har argumentert for et styrket regime mht. merking av mat. Etter dette medlems mening skal all genmanipulert og bestrålt mat merkes. Det bør også innføres merking av opprinnelsesland. Videre bør produsentene ha anledning til etter nærmere regler spesifikt å merke økologisk produsert mat.

Dette medlem legger vekt på at Norge er en netto matvareeksportør og at fiskerinæringen er blant Norges viktigste eksportnæringer. Dette medlem vil ikke bestride at det kan medføre problemer for fiskerinæringen om Norge ikke aksepterer veterinæravtalen, men finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på disse ulempene så lenge verken norske myndigheter eller bransjen selv har gjort grundige forsøk på å dokumentere de praktiske og økonomiske konsekvensene av et nei.

Dette medlem viser til at det har vært svært lite offentlig debatt om EU-spørsmål i Norge etter folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. Dette gjelder både utviklingen i EU som for eksempel utvidelsen av EU og innføringen av euro fra 1. januar 1999, og det gjelder de norske tilpasningene til EU som for eksempel utvidelsen av EØS-avtalen til også å gjelde det veterinære området.

Dette medlem mener det er en utfordring for alle å finne løsninger som kan vitalisere den norske debatten om EU-spørsmål, og som kan sikre at viktige spørsmål om norsk tilknytning til EU er i samsvar med folkeflertallet. Dette medlem viser til at Grunnloven åpner for å avholde rådgivende folkeavstemninger. Dette medlem mener at slike folkeavstemninger kan være en egnet form når det gjelder viktige spørsmål som dreier seg om forholdet mellom Norge og EU. Dette medlem mener samtidig at Stortinget skal rette seg etter det råd som eventuelt gis gjennom en slik folkeavstemning. Dette medlem viser til at land som er medlemmer i EU, for eksempel Danmark, har gjennomført folkeavstemninger om vesentlige EU-spørsmål.

Dette medlem viser til at det er et stort engasjement blant mange i Norge om spørsmål knyttet til trygg mat. Dette medlem viser også til at miljø-, forbruker-, veterinær- og landbruksinteresser har vært sterkt engasjert i spørsmålet om utvidelse av EØS-avtalen til også å gjelde det veterinære området. Dette medlem mener det er ønskelig med et langt sterkere engasjement for forbruker- og miljøspørsmål i Norge. Dersom det hadde vært bred politisk enighet om å benytte folkeavstemninger i viktige spørsmål som dreier seg om forholdet mellom Norge og EU, kunne spørsmålet om utvidelse av EØS-avtalen til også å gjelde det veterinære området vært en egnet sak å gjennomføre en slik folkeavstemming på. Dette ville vitalisert den offentlige debatt, økt forbrukerbevisstheten og uansett resultat av folkeavstemningen bidratt til press for best mulige tiltak for å sikre forbrukerne trygg mat.

Dette medlem mener at Regjeringen bør legge fram for Stortinget en vurdering av bruk av rådgivende folkeavstemminger i forbindelse med viktige spørsmål mellom Norge og EU. En slik vurdering bør gjennomgå andre lands erfaringer med folkeavstemninger i slike spørsmål og drøfting av hvilke saker av prinsipiell eller ugjenkallelig karakter som egner seg å legge ut til folkeavstemning. Dette medlem tar på denne bakgrunn opp følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å utrede bruk av rådgivende folkeavstemminger i vesentlige spørsmål om forholdet mellom Norge og EU, og å legge dette fram for Stortinget på egnet måte.»