Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gard Folkvord, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Rolf Terje Klungland, Torny
Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve
Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har merket
seg at Huldrafeltet planlegges bygd ut med en plattform uten permanent
bemanning, fjernstyrt fra Veslefrikk. Kostnadsoverslaget fra operatøren
var i PUD på 4,4 mrd. kroner, men er i brev til komiteen
fra Olje- og energidepartementet 27.oktober 1998 anslått
til 5,5 mrd. kroner. Dette er en betydelig kostnadsøkning. Komiteen har
merket seg at kostnadsøkningen ifølge operatøren
skyldes erfaringer fra pågående prosjekter, behov
for økt bruk av eget personell og økte borekostnader. Komiteen vil
komme tilbake til en generell drøfting av kostnadsutviklingen
i sektoren etter at Investeringsutvalget har lagt fram sin rapport
til departementet. Investeringsutvalgets rapport vil gi Stortinget
et bedre og bredere grunnlag for å drøfte kostnadsutviklingen
i sektoren. Huldrafeltets utvinnbare gassmengder er anslått
til 19,4 mrd. m3 tørr gass, 0,14
mill. tonn våtgass og 7,4 mill. tonn kondensat. I tillegg
har Huldraområdet flere prospekter med høy funnsannsynlighet.
Komiteen har merket seg at valget
av løsning for tilknytningspunkt for gassen fra Huldra
er endret etter at PUD ble sendt departementet. Komiteen har ingen
innvendinger til den løsning som er valgt og beskrevet
i brev til Olje- og energidepartementet den 7.juli 1998. Denne løsningen
innebærer at gassen føres til Heimdal, mens løsningen
som var skissert i PUD var å føre gassen til Kollsnes.
Det endrede valg av løsning skyldes blant annet at lisensen
har mottatt et revidert tilbud fra Heimdal. Kondensatet fra Huldra
vil bli sendt til Veslefrikk.
Komiteen har merket seg at Oljedirektoratet
anbefaler utbygging av Huldra, men også at Oljedirektoratet
legger til grunn at det er en rekke teknologiske og operasjonelle
forhold som ikke er besluttet og som krever Oljedirektoratets oppfølging.
Komiteen har merket
seg at gassen vil transporteres i rørledningene ved hjelp
at reservoartrykket. Dette gir en viktig årsak til at de
miljømessige utslippene til vann og luft i Tampenområdet
ikke øker betydelig ved utbygging og drift av Huldra. Komiteen har
videre merket seg at en vesentlig del av utslippene knyttet til
drift av Huldra er utslipp fra prosesseringen på Heimdalplattformen. Komiteen har
også merket seg at disse utslippene vil bli vesentlig redusert
ettersom Norsk Hydro tar sikte på å skifte ut turbinene
på Heimdalplattformen. Komiteen har videre
merket seg at en av høringsinstansene, Bellona, går
imot bruk av dieselturbiner på Huldraplattformen. Komiteen har
merket seg at operatøren har valgt dieselmotorer ut fra
regularitetshensyn, men har også merket seg at oppgradering
av dieselmotorene til gassdrift er blant tiltakene som operatøren
mener kan gi en vesentlig reduksjon i utslippene fra utbyggingen/driften
av feltet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forpliktelsene i Kyotoprotokollen og anbefaler at den mest klimavennlige
løsning velges.
Komiteen har også merket
seg de andre innvendingene fra høringsinstansene, slik
de framkommer i proposisjonen og departementets kommentarer til
konsekvensutredningen og høringsuttalelsene. Komiteen legger
i likhet med departementet til grunn at utbygger avklarer spørsmålet
om rørledningene og forholdet til fiskeriene med fiskerimyndighetene,
og at utbygger og fiskerimyndigheter kommer fram til løsninger
som i tilstrekkelig grad ivaretar fiskeriinteresser.
Komiteen er kjent
med at rettighetshaverne i Oseberg-Sør-prosjektet i slutten
av 1997 kom fram til et kompromiss med hensyn til utbyggingsløsning
for utskilling og prosessering av våtgassen fra Oseberg. Dette
kompromisset innebar både utbygging av Vestprosessanleggene
og at Hydro skulle bygge et LPG-anlegg for egen regning på Sture.
Vestprosess knytter med et 60 km langt NGL-rør sammen
de tre olje- og gassanleggene på Kollsnes, Sture og Mongstad.
Vestprosesselskapene disponerer 80,5 pst. av våtgassen
fra Oseberg, mens de siste 19,5 pst. disponeres av Hydro og Elf
og vil bli behandlet i Hydros LPG-anlegg på Sture.
Komiteen har merket seg at NGL-anlegget
på Mongstad vil utveksle energi og driftstjenester med råoljeterminalen
og raffineriet og oppnå synergieffekter.
Komiteen har merket seg at det
totale investeringsanslaget er på 1550 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at de
to anleggene på Mongstad og Sture begge vil ha stor nok
kapasitet til å ta hele våtgasstrømmen
fra Oseberg. Ved driftsstans i det ene anlegget kan det benyttes
for å opprettholde regulariteten.
Staten må vurdere hvorvidt det er mest
hensiktsmessig å sitte som eier i Vestprosess eller om
det er bedre å betale for bruk av anlegget. Komiteen har
merket seg at Statoils beregninger viser at nåverdien for SDØE
blir høyere ved å være eier framfor å leie
kapasitet. I tillegg kommer den eventuelle framtidige ekstra verdien
av nye gassmengder som kan bli allokert gjennom Vestprosess.
Komiteen har merket seg at både
Statoil og Oljedirektoratet har beregnet en egnet eierandel for
SDØE til 41 pst., med mulighet for å justere denne
dersom SDØEs gjennomstrømningsandel endres. Komiteen har
ingen innvendinger til departementets tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at SDØE ble etablert
som et instrument for at staten skulle hente grunnrente fra virksomheten
på sokkelen. Det har derfor ikke vært vanlig at
SDØE deltar i landbaserte investeringer. Disse medlemmer har
merket seg at den teknologiske utviklingen i forbindelse med nye utbygginger
kan gjøre det mer kostnadseffektivt å flytte deler
av utvinnings- og prosesseringsfunksjonene inn til land. Disse
medlemmer har merket seg at departementet mener Vestprosess
må sees i dette perspektivet.
Disse medlemmer konstaterer at
utviklingen har ført til at skillet mellom sokkel og land
og dermed også grensen for SDØEs virksomhetsområde,
har blitt mindre entydig. Disse medlemmer er kritiske
til at staten på denne måten utvider sitt engasjement
i petroleumssektoren. Utviklingen aktualiserer spørsmålet
om SDØEs rolle og statens fremtidige engasjement i petroleumssektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ved tidligere anledninger har gått
inn for en lavere SDØE-andel i petroleumsprosjekter. Disse medlemmer vil
ikke fremme forslaget om dette nå, men ønsker å komme
grundig tilbake til dette spørsmålet i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 46 (1997-98) om Olje- og gassvirksomheten.
Komiteen har merket
seg at kostnadene knyttet til utbyggingen av Åsgard-feltet
er steget med nye 3,6 mrd. siden framleggelsen av St.prp. nr. 50
(1995-96). Økte kostnader knyttet til ferdigstillelse av
produksjonsskipet for olje (1,1 mrd. kroner), og økte borekostnader
(2,9 mrd. kroner) er de viktigste årsakene. Lagerskipet
for olje er besluttet innleid i stedet for kjøpt, hvilket
reduserer investeringskostnadene noe.
Investeringsanslagene for Åsgard Transport
er økt fra 7,4 til 8,3 mrd. kroner, blant annet fordi en
har økt rørdiameteren fra 40 til 42 tommer og
lagt til flere tilkoblingspunkter undervegs.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
har ingen merknader til de konkrete økningene i kostnadsanslagene,
men vil komme tilbake til den generelle kostnadsutviklingen i sektoren
når Investeringsutvalget har lagt fram sin rapport og Stortinget
er informert på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Åsgard-utbyggingen
har sprukket med nærmere 7,5 mrd. kroner i forhold til
de opprinnelige kostnadsanslagene i St.prp. nr. 50 (1995-96). Dette
utgjør en samlet kostnadsøkning på mer
enn 25 pst. SDØEs eierandel i prosjektet er 49,5 pst.,
og staten er derfor kraftig eksponert for de betydelige overskridelsene. Disse
medlemmer er bekymret over de mange overskridelsene på sokkelen,
og ser frem til at Stortinget får gjennomgå kostnadsutviklingen
når Investeringsutvalget har lagt frem sin rapport.
Komiteen er tilfreds
med at en har lykkes i å komme fram til en avtale som skal
forhindre uvettig dumping av utrangerte offshore installasjoner. Komiteen er
glad for at det er blitt enighet om en del viktige unntak fra den
generelle regelen, og at de enkelte land gis en viss handlefrihet
i disse spesielle tilfellene. Komiteen har for øvrig
ingen merknader.
Komiteen vil understreke at for
fremtidige offshorekonstruksjoner som planlegges fjernet etter bruk, for
gjenbruk eller resirkulering legger beslutningen vedtatt på OSPAR-kommisjonens
ministermøte ingen føringer vedrørende
valg av konstruksjonsmateriale. Dette innebærer at så vel
stål som betong fortsatt er akseptable konstruksjonsmaterialer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til skriftlig spørsmål fra representanten Øyvind
Vaksdal til miljøvernministeren av 9. juni, besvart 17.
juni, og vil uttrykke bekymring for den utvikling som skjer ved
at beslutningen på Ospar-kommisjonens ministermøte
påfører norske myndigheter enorme kostnader. Disse
medlemmer har merket seg de enkelte lands engasjement i saken,
spesielt de som ikke selv blir påført kostnader av
betydning, og finner grunn til å minne om alle skipsvrak
som er blitt liggende langs norskekysten etter annen verdenskrig,
og der norske myndigheter alene har dekket og dekker kostnadene
ved opprydding.
Komiteen har merket
seg at departementet anbefaler at Friggfeltets tre undervannsinstallasjoner fjernes
og at avgjørelsen knyttet til rør og kabler utsettes
til utredningsprogrammet om endelig disponering av rør
og kabler er gjennomført. Rettighetshaverne vil gjøre
innretningene klare for disponering i 1999, men foretrekker å utsette
det endelige disponeringsarbeidet til 2002 da lignende disponeringer
vil være sannsynlige i Friggområdet. Det forventes
en synergieffekt av å samordne fjerningsarbeidet for flere installasjoner. Komiteen deler
departementets ønske om en så kostnadseffektiv
disponeringsløsning som mulig, og støtter derfor
at tidspunkt for disponering settes etter at operatøren
har vurdert kostnadsbesparelser knyttet til samordning av fjerningen
av installasjonene på Øst-Frigg med fjerning av
installasjonene på andre felt. Komiteen slutter
seg til kravet om at operatøren skal påvise at
området er tilstrekkelig ryddet for fremtidig bruk som
fiskefelt. Komiteen har merket seg at statens andel
av utgiftene i tråd med fjerningsfordelingsloven og statens
eierandel er på om lag 46 mill. kroner.