I meldinga blir det gjort greie for bruken av
låne- og tilskotsordningane gjennom Husbanken i 1996 og
1997. Husbankens ordning med lån til oppføring
av nye bustader blir gitt brei omtale. Dessutan vert det gjort ein
gjennomgang av dei kommunale bustadsordningane.
Tabell 1 Nokre hovudtal
for utviklinga i bustadsektoren dei seinare åra.
| 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 |
Bustadinvesteringar i løpande
kroner (mrd. kroner) | 17,4 | 22,7 | 26,5 | 26,1 | 28,8 |
Volumendring frå året
før | -3,7 pst. | 34,9 pst. | 13,0 pst. | -6,0 pst. | 8,9 pst. |
Påbyrja bustader
| 16 194 | 21 240 | 20 011 | 18 743 | 21 259 |
Gjennomsnittleg bruksareal
(kvm) for påbyrja bustader | 118 | 125 | 125 | 130 | 131 |
Marknadsrente - bustadlån
(pr. 31.12) 1 | 8,25 pst. | 7,24 pst. | 6,69 pst. | 5,73 pst. | 5,43 pst. |
Årleg prisvekst
nye einebustader | -2,8 pst. | 4,5 pst. | 8,2 pst. | 5,1 pst. | 4,4 pst. |
Årleg prisvekst
bruktbustader (sjølveigde) | 0,8 pst. | 13,0 pst. | 7,6 pst. | 8,5 pst. | 8,6 pst. |
1 Kjelde: SSB og CICERO
Informasjon AS
Utviklinga i bustadbygginga følgjer
i hovudtrekk den generelle økonomiske utviklinga i landet,
men er også påverka av renteutviklinga, byggjekostnadene, prisane
på brukte bustader og andre tilhøve, som for eksempel
tilgangen og prisen på byggjeklare tomter.
Departementet peiker på at det var
venta at ein økonomisk situasjon med fallande renter på bustadlån
og sterk auke i sysselsetjinga skulle føre til at det blei
sett i gang bygging av fleire nye bustader. Bustadbygginga auka
frå 1993 til 1994, blei redusert frå 1995 til
1996, men auka markert året etter. Ein betre marknadssituasjon
gav auka etterspørsel etter bustader, og det blei sett i
gang byggjearbeid på i overkant av 21 250 nye bustader
i 1997, som er det høgaste nivået så langt
på 90-talet.
Ein bustadproduksjon på denne storleiken
er på landsbasis i samsvar med utrekna behov som følgje
av befolkningstilveksten. Men det er regionale ubalansar i byggje-
og bustadmarknaden.
Som det går fram av tabell 1, har prisane
på brukte bustader stige ein god del meir enn kostnadene
for nye einebustader både i 1996 og 1997.
I kjølvatnet av den sterke auken i
bustadprisane i dei fleste områda i landet, og særleg
i hovudstadsregionen, kjem naturleg spørsmålet
om korleis det har påverka økonomien til dei som
skal kjøpe bustad og sjansane for å etablere seg.
I ein rapport frå Norges byggforskningsinstitutt
(Rapport 232:1998) til Husbanken om bustadetablering heiter det
at det ikkje er grunnlag for å hevde at etableringsproblema
generelt er eit stort samfunnsproblem i dag. Instituttet viser her
til at realrenta etter skatt i 1997, då realrenta var nede
i 2-3 pst., ikkje har vore så låg sidan midten
av 1980-talet. Samtidig låg bustadprisane i 1997 stadig
9 pst. under toppnivået frå 1988, når
det blir korrigert for inflasjon. I tillegg har dei fleste husstandane
hatt ein relativt sterk reallønnsvekst.
Sjølv om den bustadøkonomiske
situasjonen i 1997 var betre enn nokon gong tidlegare på 90-talet
for dei fleste som etablerte seg for første gong, peikar
Byggforsk på at det var store etableringsproblem for unge vanskelegstilte
og andre utsette grupper.
Prisutviklinga på bustader i Oslo har
truleg gjort det meir lønsamt å selje tidlegare
utleigebustader, dvs. gjere om bustader frå leige- til
eigebustad, med det resultat at det blir færre tilgjengelege
utleigebustader.
Husbanken er statens sentrale gjennomføringsorgan i
bustadpolitikken. Banken forvaltar låne- og tilskotsordningar
og fordeler bustønad.
Husbanken gir lån og tilskot til bustadbygging, byfornying,
bustadetablering, omsorgsbustader, sjukeheimar, barnehagar m.m.
og fordeler bustønad for at husstandane skal klare buutgiftene.
Desse verkemidla nyttar Husbanken for å nå fylgjande
bustadpolitiske hovudmål:
1. Butryggleik.
2. Gode bustader, god byggkvalitet og godt
bumiljø.
3. God bustadfordeling.
4. God bustaddekning og ein godt fungerande
bustad- og byggjemarknad.
Delar av Husbankens låne- og tilskotstilbod
er behovsprøvd. Dette gjeld Husbankens etableringslån, utbetringslån,
kjøpslån og bustadtilskot. Desse midlane blir
retta mot husstandar som på eiga hand har vanskar med å skaffe
seg høveleg bustad til ein akseptabel kostnad. Husbanken
sine behovsprøvde ordningar har fått større
vekt gjennom fleire år, men framleis speler dei ikkje-behovsprøvde
låna i Husbanken ei viktig rolle for å nå dei
bustadpolitiske måla. Stortinget vedtok i 1995 ei omlegging
av Husbankens rentevilkår og subsidieprofil frå 1996,
der m.a. nye, meir marknadstilknytta prinsipp blir lagde
til grunn for å fastsetje Husbanken sine renter.
Husbanken forvaltar viktige verkemiddel som
skal stimulere til bygging av omsorgsbustader for eldre og funksjonshemma
og verkemiddel som skal betre bustad- og miljøkvalitetar
i eksisterande bustadområde, særleg i byar og
tettbygde strok. Hovudtal frå Husbanken si verksemd er
vist i tabell 2.
Tabell 2 viser dei viktigaste verkemidla til
Husbanken i forhold til dei nemnde bustadpolitiske måla.
Tabell 2 Husbankens verkemiddel
i forhold til dei bustadpolitiske måla 1995-1997.
| 1995 | 1996 | 1997 |
God
bustaddekning | | | |
Oppføringslån,
talet på bustader | 11 864 | 7 612 | 8 508 |
Bustader med oppføringslån.
Gj.snittleg storleik, kvm. | 104 | 109 | 113 |
Lån til omsorgsbustader
og sjukeheimar, talet på bueiningar | 2 450 | 2 003 | 1 610 |
Tilskot til omsorgsbustader
og sjukeheimar, talet på bueiningar | 2 450 | 2 949 | 2 461 |
God
bustadfordeling | | | |
Etableringslån,
talet på bustader | 8 980 | 7 412 | 7 655 |
Bustadtilskot til etablering
og utleige, talet på bustader | 2 907 | 3 704 | 3 013 |
Kjøpslån,
talet på bustader | 935 | 720 | 1 299 |
Bustønad, talet
på mottakarhushald | 63 960 | 66 172 | 97 221 |
Butilskot, talet på mottakarhushald 1 | 68 487 | 70 827 | |
Tiltak for betra bustad-
og bumiljøkvalitet | | | |
Oppføringslån,
bustader med tilleggskvaliteter | 7 974 | 5 347 | 5 934 |
Tilskot til bustadkvalitet,
talet på bustader 2 | | 3 349 | 4 147 |
Utbetringslån,
talet på bustader | 8 795 | 8 091 | 8 892 |
Utbetringstilskot, talet
på bustader | 8 915 | 7 197 | 6 432 |
Lån til barnehagar
og skolefritidsordning, talet på plassar | 3 874 | 2 303 | 2 091 |
Tilskot til utvikling av
bumiljø m.m., talet på prosjekt | 451 | 514 | 615 |
Kjelde: Husbankens årsmelding i 1995,
1996 og 1997.
1 F.o.m. 1997 er butilskotet
samordna med bustøtta.
2 Ordninga var innført
i 1996.
Omlegginga av subsidiebruken i 1996 frå rentesubsidiar
til direkte tilskot, førte til at bustadtilskot og kvalitetstilskot
blei særs viktige verkemiddel for å nå dei
bustadpolitiske måla.
Bustadtilskotet er ved sidan av bustønaden
Husbankens viktigaste ordning retta mot vanskelegstilte på bustadmarknaden.
Bustadtilskotet er delt opp i tre delar: Tilskot
til etablering, tilskot til tilpassing og tilskot til utleigebustader.
Dei to førstnemnde delane kan kommunane sjølve administrere
om dei ønskjer det, mens Husbanken administrerer bustadtilskotet
til utleigebustader. I tabell 3 går det fram kor mykje
bustadtilskot det blei gitt tilsegn om i 1996 og 1997.
Tabell 3 Bustadtilskot
til etablering, tilpassing og utleigebustader, tilsegn i mill. kroner
1996 og 19971
Formål | 1996 | 1997 |
Bustadtilskot til etablering
frå kommunane | 124,7 | 172,4 |
Bustadtilskot til etablering
frå Husbanken | 240,8 | 214,7 |
av dette bustadtilskot
til utleigebustader | 195,1 | 165,5 |
Bustadtilskot til tilpassing
frå kommunane | 75,2 | 71,2 |
Bustadtilskot til tapsavsetjing
i kommunane | 26,4 | 29,5 |
1 Tala kan avvike noko frå tala i Husbankens årsmelding
m.a. fordi kommunane si rapportering kjem etter at årsmeldinga
er ferdig trykt.
Agderforskning har evaluert desentraliseringa
av bustadtilskotet.
Som ein generell hovudkonklusjon seier Agderforskning
at det er tydelege forskjellar mellom dei kommunane som har teke
ansvaret for ordninga og dei kommunane som ikkje har overteke dette
ansvaret, og at omlegginga har vore vellykka for dei aller fleste kommunane
som har teke ansvaret for ordninga.
Norges byggforskningsinstitutt har analysert
bustadetablering generelt og Husbankens ordning med tilskot til
etablering spesielt.
Byggforsk konkluderer i hovudsak med at ordninga fungerer
etter føresetnaden.
Tilskot til bustadkvalitet (kvalitetstilskotet)
blei innført i 1996. Tilskotet skal stimulere bustad- og miljøfornying
og oppføring av nye bustader med kvalitetar som normalt
ikkje ville bli gjennomførte i bustadmarknaden. Kvalitetstilskotet
er inndelt i fire ordningar:
1. Tilskot til fornying
og fortetting.
2. Tilskot til tilgjenge og utomhuskvalitet.
3. Tilskot til forsøksbygging.
4. Tilskot til god byggjeskikk.
Det er fornyingsprosjekta som har fått
størstedelen av tilskotet i 1996 og 1997.
I 1996 og 1997 blei det gitt tilsegn om tilskot
til bustadskvalitet for hhv. 75,2 mill. kroner og 108,7 mill. kroner.
Kvalitetstilskotet er evaluert av NIBR i Prosjektrapport
1998:4 Tilskot til bustadkvalitet - Evaluering av Husbankens tilskotsordning.
Rapporten dokumenterer at dei økonomiske verkemidla i tilskotet
stimulerer til høgare kvalitet innanfor dei fem kvalitetsområda
som er valde både i nybygging og fornying. Men effekten kjem
ikkje berre av tilskotsordninga. Lånetillegga for utomhuskvalitet
og tilgjenge fører òg til auka kvalitet på desse
områda.
Bustønad er eit statleg verkemiddel
for å oppnå god bustadfordeling. Føremålet
med ordninga er å hjelpe barnefamiliar, alders-, uføre-
og etterlattetrygda med låge inntekter og høge
buutgifter til å etablere seg eller å bli buande
i ein god bustad, i tillegg til å utjamne inntektsforskjellar
mellom pensjonistgrupper som følgje av skilnader i buutgifter.
Tildelinga av bustønad er behovsprøvd. Det vil
seie at det blir stilt krav til husstanden og den samla inntekta
til husstanden. Rimeleg buutgift, som bustønadsøkjar
sjølv må dekkje, blir rekna ut på grunnlag
av den samla inntekta til husstanden. Det er utarbeidd eit system
for å leggje verkeleg bruttoinntekt til grunn ved første
behandlinga av søknaden. Denne blir samanlikna med siste
tilgjengelege likning. Dei godkjende buutgiftene vil så langt mogleg
vere dei søkjaren faktisk har. Bustønaden blir utrekna
til 70 pst. av skilnaden mellom godkjende buutgifter og rimeleg
buutgift for bustaden. Det er ei øvre og ei nedre grense
for buutgifter som gir grunnlag for bustønad ut frå storleiken
på husstanden i tillegg til minste utbetalte beløp.
Bustønaden er skattefri etter skattelova.
Totalt blei det utbetalt 809 mill. kroner i
bustønad i 1996 og 1 247 mill. kroner i 1997. Auken kjem
av samordninga for butilskot gitt over Sosial- og helsedepartementets
budsjett og bustønadsordning gitt over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett, sjå avsnitt 5.2.1 i meldinga. Tal på mottakarar
var i 1996 på 65 000 og i 1997 på 96 000.
I overkant av 50 pst. av mottakarane bur i leigd
bustad, mens 22 pst. eigde eigen bustad i 1997 mot 17 pst. i 1996.
Gjennomsnittsinntekta for bustønadsmottakarane var på 5
600 kroner pr. mnd. i 1996 og 6 000 kroner pr. mnd. i 1997. I gjennomsnitt
utgjorde godkjende buutgifter 54 pst. av inntekta i 1996 og 49 pst.
i 1997. Etter bustønaden var dei tilsvarande tala høvesvis
på 29 og 25 pst.
Det viktigaste som har skjedd når det
gjeld bustønadsordningane i åra 1996-97 må seiast å vere
samordninga mellom butilskotsordninga og bustønadsordninga på høvesvis
Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
sine budsjett. Samordninga har ført med seg ei rekkje endringar
i reglane.
Endringa skjedde med verknad frå 1.
januar 1997, jf. Stortingets vedtak av 23. januar 1997. Det var
St.prp. nr. 19 (1996-97) som låg til grunn for dette vedtaket.
Bakgrunnen for samordninga av dei to tidlegare bustønadsordningane
var vedtak i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 291 (1996-97) om ein
meir målretta bruk av dei statlege stønadsordningane.
Den viktigaste endringa i reglane er at det
frå 1997 for enkelte grupper ikkje blir stilt krav til
bustaden. Dette gjeld for gruppene alders-, uføre- og attlevande pensjonistar
med inntekt under grensa minstepensjon tillagt 30 pst.
Utrekninga av rimeleg buutgift (eigendelen)
blei etter samordninga tilpassa slik at ho blei gunstig for gruppa
med stønadsrett i pensjonistgruppa, samanlikna med dei
reglar som blei vidareførte for gruppa barnefamiliar m.fl.
Ein har også fått særleg
gunstige reglar for husstandar med unge uføre.
I proposisjonen er det gjort nærare
greie for korleis bustadsordninga verkar for dei ulike gruppene
som mottek bustønad.
I meldinga gjennomgås Husbankens ordning
med lån til oppføring av nye bustader, og effekten
av ordninga. Oppføringslånet er Husbankens mest
omfattande ordning. Det er knytt målsetjingar til denne
ordninga, både når det gjeld fordeling og levekår
- om bumiljø, bustadkvalitet og miljø - og om
velfungerande bustadmarknader i pressområda og distrikta.
Det blir særleg lagt vekt på at oppføringslånet
skal supplere den private kredittmarknaden, og at det må sikre
bygging av gode bustad- og bumiljøprosjekt.
Departementet peikar på at gjennomgangen
av resultat og røynsler for dei seinare åra syner
at Husbanken har makta å gjennomføre dei bustadpolitiske oppgåver
han har hatt ansvaret for. Dette gjeld rolla som medhjelpar til
bustadetablering, som verkemiddel for bustadbygginga under lågkonjunkturen
i første halvdel av 90-talet og som verkemiddel i å prøve å tilpasse
bustadbygginga til byggjeressursane dei seinare åra.
Departementet viser til at i ein periode med
aukande kostnadspress har Husbanken aktivt medverka til at byggjekostnader
og buutgifter har halde seg innanfor rimelege grenser. Den sosiale
profilen på bankens utlån og tilskot treffer godt
dei prioriterte målgruppene. Den regionale fordelinga syner
at Husbankens del av bustadbygginga i dei store byane har gått
ned. Grunnane til dette kan vere fleire, men låg bustadbygging
og auka kostnader er nokre av faktorane.
Røynslene med omlegginga av rentesystem
og subsidiar er gode. Fastsetjinga av renta har gitt ei stabil utvikling
på eit rimeleg nivå, endringane i rentenivå er ikkje
dramatiske og låntakarane blir varsla i rimeleg tid.
I meldinga vert det også gjort greie
for Bankforeningens klage på Husbanken til ESA.
Departementet viser til at oppføringslånet
til Husbanken i fleire tiår har stått sentralt
i bustadpolitikken. Endringar i kredittpolitikken og nye utfordringar
i bustadpolitikken tilseier at oppføringslånet
si rolle blir nærmare vurdert. Dette gjeld dei bustadpolitiske utfordringane
som heng saman med dårlege levekår i delar av
storbyane, bustadmarknaden i pressområda, bustadkvalitet,
bumiljø i nye og gamle bustadområde, bustadbygging
for spesielle grupper, og nye miljømål med innverknad
for bustadbygging og bustadforvaltning. I to stortingsmeldingar
har regjeringa allereie sett på viktige aspekt ved desse
utfordringane jf. St.meld. nr. 28 (1997-98) Oppfølging
av HABITAT II - om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren
og St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskelegstilte.
Departementet ser det som vesentleg at kommunane si
planlegging og tilrettelegging av eit godt bustadtilbod blir styrka.
Bustadsektoren er i sterk grad prega av samspel mellom private og
offentlege aktørar. Kommunens tilrettelegging for bustadbygging,
byfornying m.m., skjer også ved praktisk planlegging, organisering
og finansiering av teknisk og sosial infrastruktur. Om kommunane
ikkje har tilstrekkeleg framdrift i si planlegging og gjennomføring,
vil dei private investeringane i bustadsektoren bli hindra eller
forseinka.
Departementet meiner at kommunane i same region i
langt høgare grad enn i dag bør samarbeide for å løyse dei
bustadpolitiske utfordringane.
Regjeringa legg vekt på at storbyane
og nabokommunane bør gå saman om å analysere
balansen mellom bustader og arbeidsplassar i sin region og tar initiativ til
eit betre samarbeid om framtidig utbyggingsmønster enn
vi til no har sett. Dette vil særleg vere nødvendig
i Oslo og Akershus.
For å møte eit auka bustadbehov
bør offentlege myndigheiter medverke til at fleire attraktive
tomter for bustadbygging blir tekne i bruk.
Departementet viser til at St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional
planlegging og arealpolitikk blei drøfta i Stortinget i
1997 (jf. Innst. S. nr. 219 (1996-97)). Stortinget ønskte
ein betre og meir effektiv arealbruk. Departementet ser det som
ein føresetnad for ein meir effektiv arealbruk at kommunane
samarbeider på tvers av grensene. I ein miljøpolitisk
samanheng er utbygging i etablerte byggesoner ønskjeleg,
og det er viktig å konsentrere ein stor del av nybygginga
om knutepunkt for kollektivtrafikk. For at konsentrert utbygging
skal kome flest mogeleg til gode, må ein leggje stor vekt
på planlegging, tilrettelegging og samarbeid.
Det er etablert eit samarbeid mellom fleire
kommunar og Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet om metodane for meir effektiv
arealbruk. Også jordskifteverket og Husbanken er med. Departementet
vil leggje vekt på at Husbankens kompetanse og metodar kan
bli best mogleg utnytta i slike samanhengar.
Husbanken skal etter regjeringa si vurdering
bidra til å løyse sentrale utfordringar i bustadmarknaden
i alle delar av landet. Løysingane kan vere ulike, og Husbankens
verkemiddel bør utviklast for å møte
regional variasjon.
I bustadpolitikken skal Husbanken vere ein god
lagspelar for kommunane i utvikling av bustadtilbod som er godt
tilpassa behova. Departementet vil arbeide for å klargjere
føresetnader for dette. Utvikling av verkemiddel for kommunane
når det gjeld arealutnytting og bustadstruktur er sentralt.
Departementet ønskjer å vurdere korleis bustadpolitiske
verkemiddel kan utformast for å støtte best mogleg
opp om ei god kommunal bustadplanlegging. Oppføringslånet
og dei andre ordningane til Husbanken vil stå sentralt,
men også lov og regelverk og andre økonomiske
verkemiddel bør bli sett i samanheng.
Departementet vil understreke at det ikkje er
noko mål å stimulere utbygging av små og
dårlege bustader i dei større byene, sjølv
om det er press i bustadmarknaden og etterspørsel etter
rimelegare bustader. Det kan nok vere behov for små bustader
t.d. i ein by som Oslo der det er omfattande inn- og omflytting kvart år. Å medverke
til ei omfordeling av småbustadene til bruk som meir mellombels
bustader for t.d. studentar kan vere ei omfattande kommunal bustadpolitisk
tilretteleggingsoppgåve. Andre delar av denne bustadmassen
bør utbetrast for å bli fullverdige bustader.
Det er særleg viktig at det blir bygd nøkterne
familiebustader, som igjen frigjer mindre og rimelegare bustader
for unge og vanskelegstilte.
Nye bustader bør ha ein god bustadkvalitet.
Minstestandarden til Husbanken er eit godt utgangspunkt
for å vurdere kvalitet. Husbanken må sjå det
som ei særleg oppgåve å medverke til
god og variert bustadstandard innanfor nøkterne rammer
i dei fleste delar av byane. For at Husbanken skal kunne medverke
effektivt til dette må kommunane planleggje og utvikle
teknisk og sosial infrastruktur i bustadområda som treng utvikling.
Departementet ønskjer at Husbanken
skal medverke sterkare til nybygging i større skala i storbyane
og pressområda. Lån frå Husbanken skal
auke interessa for å bygge bustader som vi treng i byane
på lang sikt og slik at Husbanken får høve
til å vere med på å utvikle ein differensiert
bustadstruktur i ulike byområde.
Kvalitet og kostnad må vurderast i
samanheng. Søkjelyset må både rettast
mot omfanget og kvaliteten i bustadbygginga - sett i lys av levekår,
bymiljø og økologi.
Det kan derfor vere behov for å sjå nærmare
på korleis reglane for oppføringslånet
verkar i pressområda. Dersom det er samfunnsøkonomisk
lønnsamt med tett utbygging av høg kvalitet, bør
ei oppmjuking av grensene for lånefinansiering i Husbanken
vurderast.
Regjeringa er merksam på at talet på vanlege
bustader med livsløpsstandard har gått ned dei
seinare åra. Regjeringa vil derfor vurdere korleis Husbanken
enno kan stimulere bygging av bustader med livsløpsstandard.
I arbeidet med å evaluere og følgje opp eldresatsinga
vil Regjeringa vurdere samanhengen mellom stimulering til livsløpsstandard
og behovet for omsorgsbustader.
Regelverket til Husbanken bør stimulere
til bygging av gode bustader med miljøprofil i byane. Husbanken bør
stimulere bustadbygging som styrkjer gode og varierte bumiljø i
byane, blant anna når det gjeld ulike bustadtypar og bustadstorleik,
slik at det er plass til ein sosialt samansett befolkning i store
delar av byane. Dette kan best leggje til rette for ei positiv utvikling
av nærmiljø og levande lokalsamfunn i bystrøk.
Regjeringa syner i denne samanheng til St.meld.
nr. 28 (1997-98) og handsaminga i Stortinget. Arbeidet med oppfølginga
av utfordringane og forslaga i meldinga pågår.
Departementet viser til Budsjett-innst. S. nr.
5 (1997-98) vedtak IX der Stortinget ber om:
«--- en gjennomgang av alle offentlige bostøtteordninger,
både den statlige og de kommunale, for å få vurdert
hvor målrettet de ulike ordningene er, om systemet
innebærer likebehandling, og om det bør skje en
bedre samordning mellom ordningene".
Eit omfattande spørjeskjema om kommunale bustønadsordningar
blei i 1998 sendt ut frå Kommunal- og regionaldepartementet
til alle kommunar i landet. I meldinga vert det gjort nærare
greie for resultata av spørjeundersøkinga.
10 kommunar innførte kommunal bustønad
i 1997/98: Bærum, Øvre Eiker, Bømlo,
Sørum, Bodø, Bamble, Evje og Hornes, Ski, Stavanger
og Forsand.
Oslo, Holmestrand, Trondheim og Skedsmo har
dei eldste bustønadsordningane.
Bergen, Bardu, Kristiansand, Nittedal, Fredrikstad, Vestnes,
Asker, Sande, Tromsø, Drammen og Voss innførte
kommunal bustønad mellom 1980-1995.
Departementet viser til at det er lite som skil
dei kommunale bustønadsordningane frå den statlege ordninga,
anten det gjeld regelverk eller kva slags grupper som tek imot ordningane.
Variasjonane mellom dei kommunale ordningane er knytte til kor omfattande
ordningane er. På den eine ytterkanten er det bustønadsordningar
som berre er retta mot subsidiering av omsorgsbustader eller trygdebustader.
På den andre ytterkanten er det ordningar som er meir omfattande
enn den statlege bustønaden. Dette er ordningar som stiller
få eller ingen krav til bustaden og/eller få eller
ingen krav til husstanden. Denne skilnaden i regelverka avspeglar
kor mykje den enkelte kommune nyttar i bustønad. Generelt
blir storparten av dei kommunale ordningane retta mot pensjonistgrupper
i ulike kommunale utleigebustader.
Departementet ser positivt på at kommunane
etablerer eigne bustønadsordningar, og ser dei kommunale
ordningane som eit nyttig og ofte nødvendig supplement
til staten si bustønadsordning. Staten si bustønadsordning
kan ikkje greie å ta omsyn til ulike lokale behov, det
er kommunane best i stand til å gjere. Slik sett vil departementet
rå til at fleire kommunar etablerer kommunale bustønadsordningar.
Etter dei innspel departementet har fått
frå nokre av kommunane, bør det vidare vurderast
om ikkje bustønad i større grad òg bør
vere eit supplement til økonomisk sosialhjelp. Departementet
meiner at det i mange høve vil vere betre med kommunal
bustønad enn utstrekt bruk av økonomisk sosialhjelp
til dekning av buutgifter.
Departementet vil òg rå til
at kommunane vurderer å ta i bruk kostnadsrett husleige.
I meldinga blir det sett nærmare på regelverka
til unge uføre i den statlege bustønaden. Utgreiinga
frå departementet syner at bustønaden blir utmåla
på særskilt grunnlag for denne gruppa og at ho
får meir i bustønad enn andre hushaldgrupper.
Det gjer at òg fleirtalet av unge uføre bur godt.
Det blir også gjort nærmare
greie for regjeringa sitt forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) om å oppheve
bustadavgrensinga for barnefamiliar med omsyn til utleigebustader
og å auke buutgiftstaket for barnefamiliar.
Stortinget spør blant anna om ordningane
i større grad skal samordnast. Departementet vil ikkje
tilrå at staten "grip inn" for å samordne kommunale
bustønadsordningar og staten si ordning. Dei kommunale
ordningane byggjer på staten si ordning og tek i tillegg utgangspunkt
i kommunane sine eigne behov. Når dei samstundes ligg svært
tett opp til staten sitt regelverk, vil det etter departementet
si vurdering ikkje vere nødvendig med ei samordning mellom
ordningane. Dei enkelte kommunale ordningane er målretta
av den grunn at kommunal bustønad blir sett i forhold til
kommunens eigne behov.
For å gjere den statlege ordninga meir
målretta foreslår departementet at det blir gjort
visse endringar i regelverket. Det er ønskjeleg med ei
harmonisering av regelverka mellom barnefamiliar på den
eine sida og alders-, uføre- og attlevande pensjonistar
på den andre sida. Vidare er det foreslått å oppheve
bustadavgrensinga for barnefamiliar når det gjeld utleigebustader. Departementet
vil arbeide vidare med å gjere Husbanken si ordning betre
og meir målretta.
Målsetjinga for staten si bustønadsordning
er at bustønadsnivået skal vere likt for ulike
hushald uavhengig av kvar i landet ein bur. Likebehandlinga blir
med andre ord ivareteke. Dei 26 kommunale bustønadsordningane
kan føre til forskjellar, på den måten
at ein minstepensjonist som bur i ein kommune med kommunal bustønad,
vil få eit ekstra tilskot som ein minstepensjonist i ein
annan kommune ikkje ville ha fått. Dette kan det vere gode
grunnar for og er ikkje nokon grunn til at kommunane skal avvikle
sine ordningar.
I St.meld. nr. 49 (1997-98) Om bustadetablering
for unge og vanskelegstilte tilrår departementet at kommunane
utarbeider lokale handlingsplanar når dei skal leggje opp
ein bustadpolitisk strategi. Behov for og innretninga av bustønaden
bør vere eit av dei bustadpolitiske verkemiddel kommunane
tek opp i sine handlingsplanar. Denne meldinga peiker vidare på at
det særleg er i pressområda, som dei store byane,
det er problem for hushald med låge inntekter å etablere
seg. Der blir det òg peika på at kommunane må gjere
ein endå større innsats retta mot dei som er vanskelegstilte. Staten
kan stille opp med rettleiing, lån og tilskot frå Husbanken
for å avhjelpe situasjonen. Dei lokale handlingsplanane
må ta utgangspunkt i dei regionale tilhøva med
omsyn til demografi, tilhøva på bustadmarknaden
og andre lokale utfordringar. Etter departementet sitt syn er bustønaden,
både den kommunale og den statlege, viktige verkemiddel
i denne samanheng.