6.1 Statens Kornforretnings budsjett- og regnskapssystem

Stortinget vedtok den 8. desember 1994 at Statkorns forretningsvirksomhet skulle omdannes til statseid aksjeselskap og eiermessig samordnes med Stormøllen AS, (Budsjett-innst. S. nr. 8. Tillegg nr. 1, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1994-95) og Statkorns forvaltningsmessige oppgave ble fra 1. juli 1995 lagt til Statens Kornforretning. Statens Kornforretning synes å framstå som et rent forvaltningsorgan med oppgaver og fullmakter på linje med et direktorat, men budsjett- og regnskapsmessig er Statens Kornforretning fortsatt ført opp under statens forretningsdrift i statsbudsjettet og statsregnskapet.

Riksrevisjonen kan ikke se at den budsjett- og regnskapsmessige plasseringen av Statens Kornforretning er i samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser og de særreglene som gjelder for statens forretningsdrift. Riksrevisjonen har bedt Landbruksdepartementet om å vurdere en omlegging av budsjett- og regnskapssystemet, eventuelt redegjøre for årsaken til og begrunne behovet for at Statens Kornforretning fortsatt skal ha tilhørighet under forretningsområdet i statsbudsjettet og statsregnskapet.

Riksrevisjonen har anført at Kornforretningens budsjett- og regnskapssystem slik det nå praktiseres, fører til en sammenblanding av tilskudd som utbetales over jordbruksavtalen og Kornforretningens administrasjonsutgifter. Kornforretningen har i dag ingen inntektsbringende virksomhet.

Ved revisjon av Kornforretningens regnskap for 1997 har Riksrevisjonen også sett på hvordan Kornforretningen har innrettet sitt regnskap i forhold til bestemmelsene i merverdiavgiftloven. Etter det Riksrevisjonen kan se trekker Kornforretningen inngående merverdiavgift på alle inngående fakturaer, som om hele virksomheten kommer inn under loven.

Landbruksdepartementet har i brev av 4. august 1998 til Riksrevisjonen sagt seg enig i Riksrevisjonens vurderinger, og departementet ser det som naturlig at en på sikt foretar en overgang til brutto budsjettering av administrasjonskostnadene. Dette kan skje tidligst i forbindelse med jordbruksoppgjøret 1999 idet saken må forelegges avtalepartene i jordbruksoppgjøret.

St.prp. nr. 70 (1996-97) slår fast at en har som siktemål å samordne all tilskuddsforvaltning i jordbruket. Departementet arbeider ut fra en tidsplan om å fremme forslag til samordning av landbruksforvaltningen overfor Stortinget i en egen tilleggsproposisjon til 1999-budsjettet.

Departementet finner det naturlig at en foretar en opprydding i bevilgningene til administrasjon i Statens Kornforretning i forbindelse med etableringen av den nye etaten i landbruksforvaltningen.

Departementet har kommentert Kornforretningens forhold til merverdiavgiftloven og lagt til grunn at en, med referanse til §11 i merverdiavgiftloven, skal inkludere hele Statens Kornforretnings virksomhet under nevnte lov.

Statens Kornforretning vil ta opp problemstillingen med Skattedirektoratet, som eventuelt oversender saken til Fylkesskattekontoret for Oslo/Akershus for videre behandling. Departementet kan ikke se det som hensiktsmessig at en foretar seg noe konkret i dette spørsmålet så lenge saken foreligger til behandling i skatteetaten.

Riksrevisjonen kan ikke se at regnskapsføringen i Statens Kornforretning er i henhold til bevilgningsreglementet. Statens Kornforretning driver i dag ingen forretningsmessig og inntektsbringende virksomhet.

Riksrevisjonen kan ikke se at en overgang til bruttobudsjettering av administrasjonsutgiftene verken vedrører avtalepartene i jordbruksoppgjøret eller en planlagt samordning av tilskuddsforvaltningen.

Landbruksdepartementet har svart:

«Departementet vil understreke at så lenge vi har en statlig kjøpeplikt på korn som innebærer at Statens Kornforretning kjøper og selger korn innenfor markedsordningen, er det etter departementets mening ikke urimelig at Statens Kornforretning budsjetteres som forretningsvirksomhet.

Departementet fastholder at et naturlig tidspunkt for eventuell omlegging av budsjett- og regnskapsopplegget vil være i forbindelse med den planlagte samordningen av tilskottsforvaltningen i jordbruket. At Statens Kornforretning i løpet av året går over til et nytt økonomisystem er etter departementets skjønn ikke relevant i denne forbindelse.

En overgang til bruttobudsjettering må i alle tilfelle fremmes for Stortinget og representerer således ikke bare en teknisk endring.

Når det gjelder den regnskapsmessige behandling av merverdiavagiften, avventer vi skattemyndighetenes nærmere vurdering. Siktemålet er å få en så korrekt håndtering av dette spørsmålet som mulig.»

Riksrevisjonen har merket seg at Landbruksdepartementet fastholder at et naturlig tidspunkt for eventuell omlegging av budsjett- og regnskapsopplegget vil være i forbindelse med den planlagte samordningen av tilskuddsforvaltningen i jordbruket, og at det etter departementets skjønn ikke er relevant å vurdere omleggingen i forbindelse med overgangen til nytt økonomi-system. Riksrevisjonen kan fortsatt ikke se at en overgang til bruttobudsjettering av administrasjonsutgiftene vedrører den planlagte samordning av tilskuddsforvaltningen.

Riksrevisjonen foreslår: «Til observasjon».

6.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen ikke kan se at regnskapsføringen i Statens Kornforretning er i henhold til bevilgningsreglementet. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen ikke kan se at en overgang til bruttobudsjettering av administrasjonsutgiftene verken vedrører avtalepartene i jordbruksoppgjøret eller en planlagt samordning av tilskuddsforvaltningen. Når det gjelder samordning av tilskudds-forvaltningen vil komiteen vise til at dette spørsmålet er behandlet i St.prp. nr. 1, tillegg nr. 6 (1998-99) og Innst. S. nr. 89 (1998-99) om samordning og delvis utlokalisering av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler. Komiteen er tilfreds med at det i denne sammenheng vises til at departementet nå legger til grunn at det vesentligste som avsettes til administrasjon under den nye tilskuddsordningen vil bli foreslått bevilget i samsvar med vanlige regler for statlig budsjettering. Komiteen forutsetter derfor på dette grunnlag at regnskapsføringen i Statens Kornforretning, etter samordningen av tilskottsforvaltningene heretter føres i samsvar med bevilgningsreglementet og i samsvar med vanlige regler for statlig budsjettering.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: «Til observasjon».