Stortinget vedtok den 8. desember 1994 at Statkorns forretningsvirksomhet
skulle omdannes til statseid aksjeselskap og eiermessig samordnes
med Stormøllen AS, (Budsjett-innst. S. nr. 8. Tillegg nr.
1, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1994-95) og Statkorns forvaltningsmessige
oppgave ble fra 1. juli 1995 lagt til Statens Kornforretning. Statens
Kornforretning synes å framstå som et rent forvaltningsorgan
med oppgaver og fullmakter på linje med et direktorat,
men budsjett- og regnskapsmessig er Statens Kornforretning fortsatt
ført opp under statens forretningsdrift i statsbudsjettet
og statsregnskapet.
Riksrevisjonen kan ikke se at den budsjett-
og regnskapsmessige plasseringen av Statens Kornforretning er i
samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser og de særreglene
som gjelder for statens forretningsdrift. Riksrevisjonen har bedt
Landbruksdepartementet om å vurdere en omlegging av budsjett-
og regnskapssystemet, eventuelt redegjøre for årsaken
til og begrunne behovet for at Statens Kornforretning fortsatt skal
ha tilhørighet under forretningsområdet i statsbudsjettet
og statsregnskapet.
Riksrevisjonen har anført at Kornforretningens
budsjett- og regnskapssystem slik det nå praktiseres, fører til
en sammenblanding av tilskudd som utbetales over jordbruksavtalen
og Kornforretningens administrasjonsutgifter. Kornforretningen har
i dag ingen inntektsbringende virksomhet.
Ved revisjon av Kornforretningens regnskap for 1997
har Riksrevisjonen også sett på hvordan Kornforretningen
har innrettet sitt regnskap i forhold til bestemmelsene i merverdiavgiftloven.
Etter det Riksrevisjonen kan se trekker Kornforretningen inngående merverdiavgift
på alle inngående fakturaer, som om hele virksomheten
kommer inn under loven.
Landbruksdepartementet har i brev av 4. august
1998 til Riksrevisjonen sagt seg enig i Riksrevisjonens vurderinger,
og departementet ser det som naturlig at en på sikt foretar
en overgang til brutto budsjettering av administrasjonskostnadene.
Dette kan skje tidligst i forbindelse med jordbruksoppgjøret
1999 idet saken må forelegges avtalepartene i jordbruksoppgjøret.
St.prp. nr. 70 (1996-97) slår fast
at en har som siktemål å samordne all tilskuddsforvaltning
i jordbruket. Departementet arbeider ut fra en tidsplan om å fremme forslag
til samordning av landbruksforvaltningen overfor Stortinget i en
egen tilleggsproposisjon til 1999-budsjettet.
Departementet finner det naturlig at en foretar
en opprydding i bevilgningene til administrasjon i Statens Kornforretning
i forbindelse med etableringen av den nye etaten i landbruksforvaltningen.
Departementet har kommentert Kornforretningens forhold
til merverdiavgiftloven og lagt til grunn at en, med referanse til §11
i merverdiavgiftloven, skal inkludere hele Statens Kornforretnings
virksomhet under nevnte lov.
Statens Kornforretning vil ta opp problemstillingen med
Skattedirektoratet, som eventuelt oversender saken til Fylkesskattekontoret
for Oslo/Akershus for videre behandling. Departementet
kan ikke se det som hensiktsmessig at en foretar seg noe konkret
i dette spørsmålet så lenge saken foreligger
til behandling i skatteetaten.
Riksrevisjonen kan ikke se at regnskapsføringen
i Statens Kornforretning er i henhold til bevilgningsreglementet.
Statens Kornforretning driver i dag ingen forretningsmessig og inntektsbringende
virksomhet.
Riksrevisjonen kan ikke se at en overgang til
bruttobudsjettering av administrasjonsutgiftene verken vedrører
avtalepartene i jordbruksoppgjøret eller en planlagt samordning
av tilskuddsforvaltningen.
Landbruksdepartementet har svart:
«Departementet vil understreke at så lenge
vi har en statlig kjøpeplikt på korn som innebærer
at Statens Kornforretning kjøper og selger korn innenfor
markedsordningen, er det etter departementets mening ikke urimelig
at Statens Kornforretning budsjetteres som forretningsvirksomhet.
Departementet
fastholder at et naturlig tidspunkt for eventuell omlegging av budsjett-
og regnskapsopplegget vil være i forbindelse med den planlagte
samordningen av tilskottsforvaltningen i jordbruket. At Statens
Kornforretning i løpet av året går over
til et nytt økonomisystem er etter departementets skjønn
ikke relevant i denne forbindelse.
En overgang til
bruttobudsjettering må i alle tilfelle fremmes for Stortinget
og representerer således ikke bare en teknisk endring.
Når
det gjelder den regnskapsmessige behandling av merverdiavagiften,
avventer vi skattemyndighetenes nærmere vurdering. Siktemålet
er å få en så korrekt håndtering
av dette spørsmålet som mulig.»
Riksrevisjonen har merket seg at Landbruksdepartementet
fastholder at et naturlig tidspunkt for eventuell omlegging av budsjett-
og regnskapsopplegget vil være i forbindelse med den planlagte
samordningen av tilskuddsforvaltningen i jordbruket, og at det etter departementets
skjønn ikke er relevant å vurdere omleggingen
i forbindelse med overgangen til nytt økonomi-system. Riksrevisjonen
kan fortsatt ikke se at en overgang til bruttobudsjettering av administrasjonsutgiftene
vedrører den planlagte samordning av tilskuddsforvaltningen.
Riksrevisjonen foreslår: «Til
observasjon».
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen ikke kan se at regnskapsføringen
i Statens Kornforretning er i henhold til bevilgningsreglementet. Komiteen har videre
merket seg at Riksrevisjonen ikke kan se at en overgang til bruttobudsjettering
av administrasjonsutgiftene verken vedrører avtalepartene
i jordbruksoppgjøret eller en planlagt samordning av tilskuddsforvaltningen.
Når det gjelder samordning av tilskudds-forvaltningen vil komiteen vise
til at dette spørsmålet er behandlet i St.prp.
nr. 1, tillegg nr. 6 (1998-99) og Innst. S. nr. 89 (1998-99) om
samordning og delvis utlokalisering av den sentrale forvaltningen av
de landbrukspolitiske virkemidler. Komiteen er tilfreds
med at det i denne sammenheng vises til at departementet nå
legger til grunn at det vesentligste som avsettes til administrasjon
under den nye tilskuddsordningen vil bli foreslått bevilget
i samsvar med vanlige regler for statlig budsjettering. Komiteen forutsetter
derfor på dette grunnlag at regnskapsføringen
i Statens Kornforretning, etter samordningen av tilskottsforvaltningene
heretter føres i samsvar med bevilgningsreglementet og
i samsvar med vanlige regler for statlig budsjettering.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
forslag til desisjon: «Til observasjon».