Meldinga gjer greie for dei hovedsakene som
prega FNs 53. ordinære generalforsamling og vidareførte sesjonar
av FNs 52. generalforsamling. Som vedlegg til meldinga følgjer
utanriksministerens innlegg i FNs 53. generalforsamling 21. september
1998, utviklings- og menneskerettsministerens tale under markeringa
av 50-årsjubileet for menneskerettserklæringa
samt sosialministerens innlegg under FNs spesialsesjon for å bekjempe verdens
narkotikaproblem 8.-10. juni 1998. Vidare følgjer ei oversikt
over FNs medlemsland samt bidragsskalaen, programbudsjettet for
1998-99, ei oversikt over FN-familien i tillegg til oversikt over
aktuelle forkortingar.
Det vert i meldinga vist til at dei to temaene
som gjennomsyrte mange av debattane under den 53. generalforsamlinga,
var globaliseringsproblematikken og verknadene av finanskrisa i
Asia. Andre sentrale tema var atomsprengingane i India og Pakistan
i tillegg til menneskeverdspørsmål. Dei viktigaste
einskildsakene som var til handsaming var Den internasjonale straffedomstolen
og oppfølginga av Generalsekretærens Afrika-rapport.
Medan den 52. generalforsamlinga var prega av reformspørsmål,
viste haustsesjonen av den 53. generalforsamlinga mindre oppslutning
om reformarbeidet. Denne minkande interessa kan ha samanheng med
at FN sin finansielle krise ikkje lenger vert sett på som overhengande.
Det framgår av meldinga at det er ei utbreidd oppfatning
at hovedutfordringa no først og fremst er å få gjennomført
dei allereie fatta reformvedtaka frå den 52. generalforsamlinga.
Det vert konstatert at framdrifta her er god. Det vert også framheva
som positivt at resolusjonen om treårsgjennomgangen av FN
sine operasjonelle aktivitetar gjev eit sterkt mandat til oppfølging
av reforminitiativ.
Kva gjeld reform av Tryggingsrådet,
viste haustsesjonen at det er liten utsikt til framgang i spørsmålet om
utviding og samansetjing av Rådet. Derimot har det vore
noko framgang i spørsmålet om Rådet sine arbeidsmetoder.
I tråd med oppfordringa frå utanrikskomiteen i
Innst. S. nr. 29 (1997-98), vert det i meldinga gjeve ei oppdatering
av reformarbeidet i FN. Dette omfattar ein gjennomgang av reformforhandlingane
i den 53. generalforsamlinga og ei statusoversikt over reformarbeidet
i noko vidare samanheng.
Om handsaminga av nedrustningsspørsmål
heiter det i meldinga at disse vart prega av dei indiske og pakistanske
prøvesprengingane i mai 1998, som Generalforsamlinga fordømde.
Ellers var det viktigaste nye initiativet ein resolusjon om eit
nytt program for kjernefysisk nedrustning. På den konvensjonelle
sida vedtok Generalforsamlinga tre resolusjonar om handvåpen
og ein resolusjon som støtta opp under minekonvensjonen.
Kva gjeld regionale konfliktar går
meldinga gjennom status i fredsprosessane i Kongo, Rwanda, Angola,
Etiopia og Eritrea, Midtausten, Irak, Guatemala, Haiti, Det tidlegare
Jugoslavia, Kypros, Kaukasus og Sentral-Asia, Afganistan, Kambodsja
og Aust-Timor.
I omtalen av fredstryggjande operasjonar og
preventivt diplomati vert det peika på at fredstryggjande
operasjoner har minka kraftig i omfang sidan 1995-96. Talet på militært
personell er redusert frå ca. 80 000 i 1996 til 11 600
ved utgongen av 1998. Av dette deltek Noreg med 178 militært
personell og 27 sivile polititenestemenn i sju av i alt 16 fredstryggjande
operasjonar. I tillegg kjem ca. 800 personar i NATO-operasjonen SFOR
i Bosnia-Hercegovina. Etter å ha delteke i UNIFIL i meir
enn 20 år, trekte Noreg styrkebidraget sitt mot slutten
av 1998. I debatten om fredstryggjande operasjonar framkom det usemje
mellom industriland og utviklingsland i synet på bruken
av sekondert personell i FN-sekretariatet. Alliansefrie land er
vidare skeptisk til beredskapsordningar som også Noreg
deltek i.
I omtalen av økonomiske spørsmål
vert det framheva i meldinga at den 53. generalforsamlinga var prega
av globaliseringsproblematikken og av verknadane av den finansielle
krisa i Asia. Sjølv om globaliseringsdebatten ikkje vart
så politisert som ein kunne frykte, var det ei viss usemje
mellom industriland og utviklingsland når det gjeld vektlegginga
av dei positive og negative følgjene av globaliseringa.
Det var også usemje mellom nord og sør om rollefordelinga
mellom FN og Bretton Woods-institusjonane i internasjonale finans- og
utviklingsspørsmål.
Det går fram av meldinga at 50-årsmarkeringa
av Den internasjonale fråsegna om menneskerettane ga menneskerettsspørsmål
ein sentral plass på den 53. generalforsamlinga. Dei politisk
motiverte åtaka på menneskerettsarbeidet heldt
fram. Dette kom særleg til uttrykk i spørsmålet
om retten til utvikling og i resolusjonsforhandlingane om menneskerettsinstrumenta.
Oppslutninga om landresolusjonane er fallande på grunn
av veksande allmenn motstand mot denne typen resolusjonar. Det går
vidare fram av meldinga at den 53. generalforsamlinga vedtok fråsegna
om menneskerettsforsvararar som var framforhandla under leiing av
Jan Helgesen frå Noreg.
Avslutningsvis vert det i meldinga gjort greie
for handsaminga av juridiske spørsmål i 6. komité under
den 53. generalforsamlinga. Det vart gjort vedtak som sikra at den
førebuande kommisjonen for den internasjonale straffedomstolen
vil møte i 1999. Generalforsamlinga vedtok dessutan to
resolusjonar om havrettsspørsmål, ein generell
resolusjon og ein resolusjon om fiskerispørsmål.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl,
Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag
Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti,
Elsa Skarbøvik og Einar Steensnæs, fra Høyre,
Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, mener meldingen
gir en god gjennomgang av de viktigste sakene som ble drøftet
i FNs 53. ordinære generalforsamling og videreførte
sesjoner av den 52. generalforsamling. Komiteen har
merket seg at Norge har vært svært aktiv i perioden,
delvis som ledd i valgkampen om en plass i Sikkerhetsrådet
fra 2001. Komiteen har videre merket seg at det nordiske
samarbeidet i FN er styrket det siste året med en politisk
vilje til å videreføre det. Samtidig registrerer komiteen at
EU er den mest sentrale politiske aktøren i FN ved siden
av 77-landsgruppa.
Komiteen vil uttrykke bekymring
over en tilsynelatende økende forskjell i holdninger i
FN-systemet mellom u-land og i-land og utviklingslandene imellom.
Komiteen vil vise til at toneangivende
utviklingsland er negative til deler av den nødvendige
reformprosessen i FN-systemet, bl.a. fordi de frykter at reformene
vil føre til reduksjon av de rike landenes overføringer
til verdensorganisasjonen. Komiteen er enig med Regjeringen
i at det er viktig for Norge og likesinnede land å holde
oppe en konstruktiv dialog med Sør for å sikre
en videreføring av et helt nødvendig reformarbeid. Komiteen har
merket seg at Sør-Afrika, som har ledervervet i Den alliansefrie
bevegelsen (NAM), har tatt flere konstruktive initiativ for dialog
mellom landene i Nord og Sør.
Komiteen har merket seg at den
53. generalforsamling bl.a. har vært opptatt av kjernevåpenspørsmål, kvinnespørsmål
og regionale konflikter, i tillegg til 50-års jubileet
for menneskerettskonvensjonen.
Komiteen tar til etterretning
at Norge stemte for en fordømming av Indias og Pakistans
prøvesprengninger og for en resolusjon om forbud mot produksjon av
spaltbart materiale. Komiteen har videre merket seg
at Norge støttet målsettingen med resolusjonen
fra New Agenda-initiativet, men avsto fra å stemme.
Komiteen vil vise til at det
er et stort behov for å arbeide videre med kvinnerelaterte
spørsmål som en del av FNs humanitære
arbeid og utviklingsarbeid. Komiteen har merket seg
at generalforsamlingen bl.a. tok opp kvinner og menneskerettigheter,
tradisjoner som er skadelige for kvinner og småjenter,
kvinners helse og salg av kvinner. Komiteen mener UNDP
har et viktig ansvar for å styrke kvinnenettverk og kvinners
deltakelse i demokratiske prosesser.
Komiteen vil for øvrig
vise til at den 53. generalforsamlingen markerte overgangen til
forberedelsene til femårsgjennomgangen i år 2000
av Kvinnekonferansen i Beijing, og at det ble vedtatt å holde
en spesialsesjon for oppfølging av handlingsprogrammet
fra Befolkningskonferansen i Kairo.
Komiteen registrerer at regionale
konflikter og interne voldshandlinger innenfor nasjonalstater utgjør den
største utfordringen for FN som verdensorganisasjon framover.
Reformprosessen vil måtte inkludere en debatt om organisering,
beslutningsprosesser, mandat og virkemidler og FNs rolle i forhold
til humanitære intervensjoner og fredsbevarende styrker.
Komiteen slutter seg for øvrig
til Regjeringens vurderinger av FNs 53. generalforsamling.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere
følgjande
vedtak:
St.meld. nr. 35 (1998-99) - Om Noregs deltaking
i den 53. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
(FN) og vidareførte sesjonar av FNs 52. generalforsamling
- vedlegges protokollen.
Oslo, i utanrikskomiteen, den 19. mai 1999.
Haakon Blankenborg,
leiar. |
Marit Nybakk,
ordførar. |
Einar Steensnæs,
sekretær. |