I tabell 4.1 i proposisjonen er det utdrag av
Postbankens regnskap og balanser for hhv. 1997 og 1998. Det er i
proposisjonen også gitt omtale av bankens resultater i
1997 og 1998.
En omdanning av Postbanken fra særlovselskap
med begrenset ansvar (BA) til statsaksjeselskap forutsettes å skje
ved at Postbanken BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres
som en helhet til Postbanken AS i forbindelse med stiftelsen av
aksjeselskapet, og som vederlag erverver staten samtlige aksjer
i det nye aksjeselskapet. Staten gir derved ikke fra seg verdier
ved omdanningen til aksjeselskap.
Aksjelovgivningen, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven
og regnskapsloven inneholder regler av betydning for stiftelse av
forretningsbanker. Når det gjelder stiftelsen av Postbanken
AS, er det lagt til grunn at denne skal skje etter reglene om stiftelse
av aksjeselskaper i aksjeloven av 4. juni 1976 nr. 59 kap. 2, og
ikke etter stiftelsesreglene i den nye aksjeloven, jf. overgangsreglene
i aksjeloven av 1997 § 21-2 nr. 23, som er foreslått
endret i Ot.prp. nr. 43 (1998-99) Om lov om endringer i regnskapsloven
m.v. For nærmere omtale vises til kap. 3.1 i Ot.prp. nr.
53 (1998-99) Om lov om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at det er stiftelsesreglene
for private aksjeselskaper i 1976-loven som kommer til anvendelse.
Når selskapet stiftes med innskudd
av andre formuesmidler enn penger, og mot vederlag i aksjer, skal
det før selskapet kan registreres i Foretaksregisteret
foreligge en uttalelse fra revisor om at avtalen ikke strider mot bestemmelsen
om at formuesverdiene ikke kan overtas til en høyere verdi
enn det verdiene antas å kunne føres opp med i
selskapets balanse (aksjeloven av 1976 § 2-9 annet ledd,
jf. § 2-4 tredje ledd). Uttalelsen skal avgis på bakgrunn
av en fullstendig åpningsbalanse for selskapet.
Postbankens fordringer og eiendeler består
i det alt vesentlige av finansielle poster. Den regnskapsmessige vurderingen
av disse er regulert i og i medhold av regnskapsloven.
Ved omdanning av Postbanken til aksjeselskap
skjer det ingen endring i eierforholdet til banken. Samferdselsdepartementet
legger derfor til grunn at overføringen til Postbanken
AS skal gjennomføres regnskapsmessig til balanseførte
verdier (kontinuitet).
Postbanken har fortsatt en betydelig rente-
og kursrisiko knyttet til plasseringer i fastrentepapirer og egenkapitalinstrumenter.
Bankens eksponering mot finansiell markedsrisiko er også den
viktigste forklaringen på det svake resultatet i 1998.
Gjennom utlånsvekst har likevel balansestrukturen blitt
systematisk endret i siste fireårsperiode. Bankens kapitaldekning
er i samme periode halvert.
Det er fortsatt en strategisk målsetting å øke
bankens utlån. Målsettingen om dette forutsetter
at banken har nødvendig tilgang på kapital.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
behovet for endring i balansestruktur og tilhørende kapitalbehov
vil være upåvirket av omdanningen til aksjeselskap.
Departementet foreslår i tråd med dette at Postbanken
AS, som er en direkte videreføring av tidligere virksomhet,
får med seg den bokførte egenkapitalen i ny organisasjonsform.
Postbanken BAs egenkapital ved utgangen av 1998 besto
av (mill. kroner):
Grunnfondskapital | 2 100 |
Reservefond | 1 071 |
Generelle reserveavsetninger
| 383 |
Disposisjonsfond
| 277 |
Sum egenkapital | 3 831 |
Postbanklovens § 4-2 angir at Postbanken
BA skal ha grunnfond, reservefond og fond for generelle reserveavsetninger
til dekning av framtidige tap på utlån, garantier
m.v. For reservefondet gjelder at det skal foretas bundne avsetninger
til fondet som utgjør 50 pst. av grunnfondskapitalen.
Ved ny regnskapslov, jf. lov 17. juli 1998 nr.
56 om årsregnskap m.v., er bestemmelsene om balanseføring av
egenkapital i selskapsregnskapet endret. Loven skiller mellom "innskutt
egenkapital", som splittes i selskapskapital og overkursfond, og
"opptjent egenkapital", som består av fond for vurderingsforskjeller
og annen egenkapital.
Bestemmelsene om reservefond er opphevet gjennom
ny regnskapslov, og de tidligere avsetningene skal deles mellom
overkursfondet og annen egenkapital. Ved fristillingen av Postbanken i
1993 ble banken tilført et reservefond (250 mill. kroner)
og fond for generelle reserveavsetninger (300 mill. kroner) ut over
grunnfondsbevilgningen. Ved sammenslåingen med Postgiro
i 1995 ble det tilført ytterligere midler til reservefondet
(75 mill. kroner). Dette innebærer at 625 mill. kroner
av reservefondet kan føres til overkursfondet, mens de
resterende 446 mill. kroner føres som annen egenkapital.
Investeringer i datterselskap som konsolideres
skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Dette
innebærer bl.a. at resultatandel fratrukket utbytte skal
tillegges investeringen, og at inntektsført resultatandel
ut over utbytte skal avsettes til fond for vurderingsforskjeller.
Bestemmelsen innebærer at Postbankens investeringer i datterselskap øker
med 2 mill. kroner.
Basert på Postbankens balanse ved utgangen
av 1998 vil egenkapitalen i et Postbanken AS være (mill.
kroner):
Innskutt egenkapital: | |
1. Selskapskapital | 2 100 |
2. Overkursfond | 625 |
Opptjent egenkapital: | |
1. Fond for vurderingsforskjeller
| 2 |
2. Annen egenkapital | 1 106 |
Som redegjort for i kap. 4.2 i proposisjonen,
er det forutsatt regnskapsmessig kontinuitet ved omdanning fra særlovselskap
til heleid statlig aksjeselskap. Det foreslås med utgangspunkt
i dette en tilnærmet videreføring av kapitalstrukturen
i Postbanken BA ved omdanningen til aksjeselskap. Grunnfondskapitalen
i Postbanken BA, 2 100 mill. kroner, foreslås i tråd
med dette omgjort til aksjekapital i forbindelse med etableringen
av Postbanken AS. Det er i proposisjonen videre redegjort for hvordan
bankens åpningsbalanse ville se ut basert på tall
pr. 1. januar 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til departementets vurderinger og til forslag til vedtak pkt. 2
om at Postbanken AS etableres med en aksjekapital på 2
100 mill. kroner ved at grunnfondskapitalen i postbanken BA omgjøres
til aksjekapital i Postbanken AS.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under pkt. 1.1.