I pkt 9 i utvalgets årsmelding for 1998 har utvalget opplyst at det foreligger en sak som gjelder utvalgets innsynsrett, og som inneholder graderte opplysninger. Det er senere offentlig kjent at saken dreier seg om et brev daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo skrev til forsvarssjefen 18. april 1997, hvor han ga en retningslinje til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste om behandling av krav om innsyn fra EOS-utvalget.
Utvalget hadde i møte 17. mars 1999 enstemmig vedtatt en tekst til noe bredere omtale av saken i årsmeldingen. Forsvarsdepartementet nektet imidlertid å avgradere retningslinjen. Dette er bakgrunnen for at utvalget i årsmeldingen måtte nøye seg med å skissere den rettslige problemstillingen saken reiser, og vise til instruksen § 13 nr. 2 som angir hvilken prosedyre som skal følges dersom utvalget mener Stortinget bør gjøre seg kjent med graderte opplysninger i en sak utvalget har undersøkt.
Etter det utvalget forstår har Stortinget - som varslet i forsvarsminister Løwers pressemelding 15. april 1999 - mottatt en kopi av den aktuelle retningslinjen, samt en skriftlig redegjørelse for Forsvarsdepartementets syn. Utvalget har ikke mottatt kopi av nevnte redegjørelse.
Situasjonen illustrerer de vanskeligheter det kan medføre at utvalget ikke er gitt samme anledning som forvaltningen til å oversende graderte opplysninger til Stortinget. Det er etter utvalgets mening behov for klarere prosedyrer, og utvalget vil gjerne få komme tilbake til dette på generelt grunnlag.
Når det gjelder den konkrete saken som foreligger, har utvalget i møte 12. mai 1999 besluttet å oversende til Stortinget en uttalelse om saken som ikke inneholder graderte opplysninger. Det som oversendes er en del av utvalgets årsmelding som ble vedtatt i møtet 17. mars 1999, men hvor omtalen innledningsvis av retningslinjen og departementets begrunnelse for å gi retningslinjen, er tatt ut.
Uttalelsen følger vedlagt.
Undervedlegg 1
Nedenfor er inntatt EOS-utvalgets uttalelse om utvalgets innsynsrett i Forsvarets etterretningstjeneste, vedtatt i utvalgets møte 17.3.99 som en del av utvalgets årsmelding for 1998. Bakgrunnen for saken er et brev daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo skrev til Forsvarssjefen 18. april 1997, hvor han ga en retningslinje til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste om behandling av krav om innsyn fra EOS-utvalget. Omtalen innledningsvis av retningslinjen, og av departementets begrunnelse for å gi retningslinjen, er tatt ut av graderingshensyn. Den del av uttalelsen som her gjengis er ugradert.
«UTVALGETS INNSYNSRETT
(------------------------)
Utvalget er av den oppfatning at den ordning som er etablert, ikke samsvarer med de saksbehandlingsreglene som er gitt i § 6 i utvalgets instruks, og de forutsetninger som ligger til grunn for bestemmelsen. Utgangspunktet er kontrolloven § 4, som gir utvalget en ubetinget innsynsrett i tjenestenes arkiver og registre.
I § 5 første ledd i instruksen er det fastsatt:
«Begrensninger i innsyn
Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene. Det skal så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet.»
Utvalget har hele tiden nøye fulgt bestemmelsen i instruksen § 5 om at det ikke skal søkes et mer omfattende innsyn enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene.
Bestemmelsen i instruksen § 6 lyder:
«Tvist om innsyn og kontroll
Utvalgets beslutninger om hva det skal søkes innsyn i og om omfanget og utstrekningen av kontrollen er bindende for forvaltningen. Mot slike beslutninger kan det ansvarlige personell på vedkommende tjenestested kreve inntatt begrunnet protest i møteprotokollen. Etterfølgende protest kan gis av forsvarssjefen og overvåkingssjefen.
Protester som her nevnt skal inntas i eller følge utvalgets årsmelding.»
Utvalgets oppfatning er at det er tjenestene direkte som er underlagt utvalgets innsynsrett. Innsynsbestemmelsen i kontrolloven § 4 sammenholdt med protokollasjonsretten i instruksen § 6, bygger videre på den forutsetning at innsyn gis på stedet. Dette er det også gitt uttrykk for i Skaugeutvalgets innstilling (NOU 1994:4 s 63, kommentarene til §§ 5 og 6 i instruksen).
Utvalget har tatt saken opp med forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll, uten at utvalget og forsvarsministeren har kunnet samle seg om en felles forståelse.
Utvalget ser ikke bort fra at sikkerhetspolitiske hensyn kan tale for at det i særlig sensitive saker etableres en saksgang som avviker fra den som følger av gjeldende instruks, men det bør i tilfelle gjøres på formelt korrekt måte. Utvalget ser det som prinsipielt viktig at det ikke hersker uklarhet om de prosedyrer og regler som skal gjelde for utvalgets kontrollutøvelse - spesielt for innsynsretten som her er helt sentral. Utvalget ser også klare betenkeligheter med en (skjønnsmessig) retningslinje om at tjenesten kan nekte kontrollorganet innsyn i visse typer opplysninger.
Det skal bemerkes at utvalget ikke ble informert om forsvarsministerens retningslinje. Utvalget ble først oppmerksom på retningslinjen ved en stikkprøvekontroll i FO/Es arkiver i august 1998. At departementet ikke har informert utvalget om en sak som vedrører sentrale spørsmål for kontrollutøvelsen, finner utvalget klart kritikkverdig.»