Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at Statkraft SF i dag har kontrakter med industrien på myndighetsbestemte vilkår på ca. 17 TWh/år, hvorav ca. 3 TWh/år går til treforedlingsindustrien. I tillegg disponerer industrien ca. 4 TWh/år gjennom avtaler om foregrepet hjemfall. Disse kraftavtalene løper ut i årene fra 2004 til 2011.

Regjeringen fremmer i denne proposisjonen konkrete forslag om å tilby enkelte industribedrifter nye kontrakter og leieavtaler på myndighetsbestemte vilkår fra 1. januar 2001. For øvrig viser departementet til St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, hvor bakgrunnen for forslagene og hovedtrekkene i kontraktene er presentert. - Regjeringen foreslår at 16 industribedrifter som har statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår tilbys nye myndighetsbestemte kraftkontrakter med varighet på 20 år fra 1. januar 2001. Prisen er i utgangspunktet 15,50 øre/kWh (1999-kroner). Kontraktsvolumene skal fastsettes etter nærmere regler med utgangspunkt i bedriftenes kraftbehov 1. januar 1999, og skal ta hensyn til annen langsiktig krafttilgang som industrien har. Kontraktsvolumene skal trappes ned fra og med 2011.

Regjeringen foreslår i proposisjonen at industrien skal tilbys nye leieavtaler for kraftanlegg og vannfallrettigheter i Saudavassdraget, Tyssavassdraget og i Bremanger. Leieprisen foreslås til 15,75 øre/kWh (1999-kroner), forutsatt at ny leieavtale iverksettes 1. januar 2001. Avtalene får varighet på 30 år fra 1. januar 2001. Det skal settes frister for søknader om opprustning og utvidelser i vassdragene. Videre stilles det krav om at industrien må bidra med effektregulering og tørrårssikring, og det kan stilles krav om energieffektivisering. Det er tatt hensyn til dette i de nevnte prisene.

Regjeringen går inn for en begrenset adgang for enkelte bedrifter til videre leie av kraftanlegg og vannfall som har vært omfattet av avtaler om foregrepet hjemfall.

Vilkårene i avtalene om foregrepet hjemfall ble fornyet ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 104 (1990-91), jf. Innst. S. nr. 30 (1991-92).

Forslaget til nye leieavtaler vil omfatte knapt 2,2 TWh/år. Potensialet for videre utbygging er knapt 1,3 TWh/år. Det er i proposisjonen gjort rede for de nye leieavtalene.

Industrien må terminere eksisterende kontraktsforhold på myndighetsbestemte vilkår samtidig med at de nye kontraktene og leieavtalene inngås, og for mange av bedriftene kan dette gi betydelig lavere priser. Verdien av de terminerte kontraktene vil være med på å bestemme prisen i de nye kontraktene.

Det foreslås at kontraktsvolumene fastsettes ut fra følgende hovedkriterier:

• a) dagens kraftbehov

• b) en øvre grense for dekning med nye myndighetsbestemte kontrakter

• c) et tak på samlet krafttilgang

• d) rammer som settes av behovsvilkåret

gjeringen forutsetter at tilbudet om nye myndighetsbestemte kontrakter skal være en overgangsordning, og at bedriftene i økende grad må sikre sitt kraftbehov innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer. Det foreslås derfor at den øvre grensen for dekning med nye myndighetsbestemte kontrakter reduseres fra og med 2011. Den øvre grensen trappes da ned lineært med 6 pst. pr. år, slik at den i 2020 utgjør 40 pst. av utgangspunktet. Kontraktene utløper 31. desember 2020. Dersom bedriften eller konsernet har annen langsiktig krafttilgang, kan volumet i nye myndighetsbestemte kontrakter bli lavere, kontrakten kan startes opp senere enn 1. januar 2001, og utviklingen i kontraktsperioden kan bli annerledes.

Departementet anslår samlet kontraktsvolum til de nye kontraktene i 2020 til vel 2 TWh/år, men det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Som vedlegg til proposisjonen er det gitt et skjematisk eksempel på volumutviklingen i kontraktsperioden.

Regjeringen foreslår i proposisjonen at ordningen med å tildele kraft til nye prosjekter blir avviklet. Det foreslås at en ikke imøtekommer søknader om kontrakter til nye prosjekter i henhold til St.prp. nr. 104 (1990-91), som er fremsatt etter 19. mars 1999. Nye prosjekter må konkurrere på linje med andre prosjekter om krafttilgangen.

Vilkåret om at industrien må ha behov for hele sin krafttilgang i konsernet foreslås videreført, men ny kraft som industrien sikrer seg skal ikke medregnes, og behovsvilkåret trappes ned etter hvert som eksisterende krafttilgang reduseres eller faller bort. De lokale bindingene knyttet til de nye kontraktene og leieavtalene foreslås fastsatt etter tilsvarende mønster. Det legges opp til en streng praksis ved midlertidige brudd på disse vilkårene utover tre år, og ved varige innskrenkninger. Departementet avviser imidlertid ikke omdisponeringer innen et konsern, og mellom bedriftene i Mo i Rana og i Odda.

Departementet vil fastsette nærmere regler for kontroll av om kraften disponeres som forutsatt. Det tas blant annet sikte på at industrien jevnlig skal informere departementet om blant annet kraftforbruk og krafttilgang. Industrien må dessuten uoppfordret gi informasjon som har betydning i forhold til anvendelsesbegrensningene.

Dersom vilkårene for kontraktene ikke overholdes, kan departementet redusere kraftleveransene. Dersom behovsvilkåret ikke er oppfylt, kan departementet redusere kontrakter som er fornyet eller tildelt i henhold til St.prp. nr. 104 (1990-91) og denne proposisjonen.

Departementet foreslår at industrien gis tillatelse til å foreta midlertidige omdisponeringer i inntil tre år uten godkjennelse fra myndighetene. Dette gjelder både i forhold til de lokale bindingene og i forhold til behovsvilkåret. Det innebærer en mindre lettelse i forhold til behovsvilkårsreglene som følger av St.prp. nr. 104 (1990-91), hvor kraftsalg fra industrien i mer enn to år normalt ikke skal finne sted. Det foreslås også at volumbegrensningen, som tidligere har vært for eldre kontrakter, faller bort.

Det foreslås at alle søknader om omdisponering kan avgjøres av departementet. Dette innebærer at søknader om omdisponering utover fem år ikke lenger må forelegges Stortinget.

Departementet viser til St.prp. nr. 51 (1998-99), hvor Regjeringen foreslår at Elkem gis unntak fra behovsvilkåret for salg av 883 GWh/år til Eramet frem til 31. desember 2010. Dersom kraften ikke nyttes som forutsatt i smelteverkene i Sauda og Porsgrunn, må Saudefaldene selge kraft tilbake til Statkraft til samme pris som i den til enhver tid gjeldende leieavtale. Reglene knyttet til behovsvilkåret i St.prp. nr. 104 (1990-91), med senere eventuelle endringer, skal legges til grunn. I forhold til det justerte behovsvilkåret innebærer dette blant annet at leveringsforpliktelsen på 883 GWh/år til 2010 skal trekkes fra i Elkems behovsvilkår.

Regjeringen legger til grunn at Statkraft og bedriftene i den videre saksgang må inngå kraftkontrakter og leieavtaler innen 1. juli 2000. Dette gjelder også der hvor kontrakter starter opp senere enn 1. januar 2001. Inngåelse av kraftkontrakt/leieavtale forutsetter at Statnett og bedrift/leietaker innen 1. mai 2000 har inngått avtale om effektregulering i henhold til denne proposisjonen. NVE må utarbeide nærmere vilkår om rekvisisjon av kraft og leveringsinnskrenkninger innen 1. januar 2000, som skal tas inn i kontraktene og leieavtalene.

Med de forutsetninger som fremgår av denne proposisjonen, legger Regjeringen videre til grunn at partene kommer til enighet gjennom ordinære forretningsmessige forhandlinger. Eventuell uenighet under forhandlingene skal løses ved at partene gir sakkyndige personer fullmakt til å avgjøre hva som skal legges til grunn angående vedkommende tvistepunkt. Dersom partene gjennom ordinære forhandlinger ikke har kommet til enighet, kan hver av partene til enhver tid kreve at spørsmålet løses på denne måten. Dersom det skulle vise seg å være vesentlige forhold av overordnet karakter som ikke er avklart ved forslagene i proposisjonen, foreslås det at departementet får fullmakt til å avgjøre dette.

Dersom en bedrift ikke aksepterer tilbudet som framgår av proposisjonen, eventuelt at fristene ikke overholdes, videreføres eksisterende kontrakter og leieavtaler på myndighetsbestemte vilkår uendret fram til ordinært utløp - men med justeringer av behovsvilkåret. Det foreslås at departementet kan utsette frist for kontraktsinngåelse og oppstart i inntil ett år i spesielle tilfeller. Dersom utsettelse av kontraktsinngåelse innebærer forsinket oppstart, vil det medføre økt pris i kraftkontrakt/leieavtale.

Statkraft og bedrift/leietaker kan reforhandle vilkårene på forretningsmessig basis. Likeledes kan Statnett og bedrift/leietaker på ordinær måte reforhandle krav om effektregulering.

Departementet viser til at prisvilkårene lagt til grunn i proposisjonen tar utgangspunkt i et prisnivå som antas å være oppnåelig ved forhandlinger om langsiktige kontrakter på forretningsmessig vilkår i dag, justert for verdien av ytelsene som industrien må stille til rådighet. Verdien av ytelsene vil bare delvis tilfalle Statkraft. Regjeringen vil derfor, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2001, komme tilbake til spørsmålet om eventuell kompensasjon til Statkraft for dette.