Samandrag
Årsmeldinga 1998 for Noregs Bank blei
handsama og godkjend i hovudstyremøte 10.mars 1999. Etter §28
i "lov av 24.mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven)"
skal årsmelding og årsrekneskap sendast til departementet
for å leggjast fram for Kongen og gjerast kjende for Stortinget.
Etter §5 i instruks skal Riksrevisjonen sende "et eksemplar av
de i §2 nevnte dokumenter til Stortinget sammen med sine
mulige bemerkninger om resultatet av kontrollen". Årsmeldinga
følgjer meldinga som utrykt vedlegg.
Det er i meldinga gjort greie for leiing og
administrasjon av Noregs Bank i 1998.
Etter sentralbanklova §1 skal Noregs
Bank mellom anna vere utøvande og rådgjevande
organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gi ut
setlar og mynt og fremje eit effektivt betalingssystem. Vidare skal
banken overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene.
Det følgjande er ei kort framstilling
av verksemda i 1998 som byggjer på årsmeldinga
frå Noregs Bank. For ein meir utfyllande gjennomgang viser
ein til årsmeldinga. Ein viser òg til omtalen
av penge-, kreditt- og renteutviklinga i nasjonalbudsjettpublikasjonane.
Noregs Bank sitt nye system for oppgjer av pengeposisjonar
mellom bankane og Noregs Bank (NBO) blei innført 24.november
1997. Det blei i 1998 arbeidd vidare med å etablere eit
nytt grensesnitt mellom NICS (Norwegian Interbank Clearing Ssytem)
og NBO, som gjer det mogleg for bankane å sende bruttotransaksjonar
elektronisk til Noregs Bank via NICS. Den 12.mars 1999 blei grensesnittet
etablert, og frå då av kunne bankane og Noregs
Bank i fellesskap ta i bruk eit fullverdig system for bruttooppgjer
i sann tid. Målet med systemet er å redusere risikoen
og auke effektiviteten i betalingsoppgjeret. Systemet er i samsvar
med internasjonale standardar.
ØMU-landa sitt felles system for grensekryssande betalingar
i euro, TARGET, blei sett i verk den 4.januar 1999. Noregs Bank
var i 1998 i jamleg kontakt med ESB for å diskutere ei
framtidig norsk tilknyting til TARGET via Noregs Bank. Førebels
finst det ikkje ei slik tilknyting, men norske bankar har tilgang til
TARGET direkte via filialar i EU-land eller via korrespondentbankar.
Noregs Bank er oppgjersbank for pengeoppgjeret knytt
til dei verdipapirtransaksjonane som blir avrekna i Verdipapirsentralen
(VPS). Arbeidet med prosjektet "Nytt VerdiPapir Oppgjørssystem
(VPO)", som skal sikre betre risikohandtering i verdipapiroppgjeret,
skal tilpassast reglane som følgjer ved innarbeiding av
rådsdirektiv 98/26 om endeleg oppgjer i betalingssystem
i verdipapiroppgjerssystem i norsk rett.
Dei 20 største valutabankane i verda
(G20) starta i 1996 arbeidet for å etablere eit system
som skulle kunne redusere risiko i valutahandel. Ei gruppe med noko
mindre bankar (G40) der DnB er med, har arbeidd aktivt for at fleire
bankar og fleire valutaer skal vere med. Bankane i desse to gruppene
har saman etablert selskapet Continouous Linked Settlement (CLS). I
ein fleirvaluta oppgjersbank selskapet skal etablere (CLSB), er
det planlagt at oppgjeret av valutakontrakter skal skje simultant.
Gjennom 1998 har Noregs Bank stått i kontakt med andre
sentralbankar og selskapet bak CLS med tanke på å få med
norske kroner som ein av dei aktuelle valutaene CLS vil operere
i. Arbeidet blir vidareført i 1999.
Ved utgangen av 1998 var det setlar for 42837
mill. kroner i sirkulasjon hos publikum, føretak og bankar. Gjennomsnittleg
var det setlar for 40487 mill. kroner i sirkulasjon i 1998. Dette
er ein auke på 5,8 pst. i forhold til 1997.
Med den nye 5-kronemynten er innføringa
av ei ny norsk myntrekkje, som starta med innføringa av
20-kronemynten 1.november 1994, gjennomført.
Forretningsverksemda i kasseområdet
i Noregs Bank gav 41 mill. kroner i inntekt i 1998, ein auke på 21
pst. i forhold til 1997.
«Forskrift 6.mai 1994 nr. 331 om kursordninga
til den norske krona" gir nærare retningslinjer for gjennomføringa
av pengepolitikken. I §2 i forskrifta heiter det m.a. at
"Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken
skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot
europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte
den 10.desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene
innrettes med sikte på at kursen etter hvert bringes tilbake
til utgangsleiet".
I brev av 21.oktober 1998 til Finansdepartementet om
det økonomiske opplegget for 1998 la Noregs Bank vekt på korleis
ein kunne sikre at kronekursen, som var vesentleg svekt i forhold
til utgangsleiet, skulle vende tilbake til dette leiet. I brevet
heiter det m.a.:
«Det er gjensidig sammenheng mellom prisstigningen
og utviklingen i valutakursen. Over tid er en pris- og kostnadsvekst
om lag på linje med utviklingen i andre europeiske land
en forutsetning for å kunne holde en stabil valutakurs
mot disse landene. Samtidig har kursutviklingen stor betydning for
pris- og kostnadsveksten gjennom virkningen av valutakursen på importprisene.
Over
tid vil et troverdig mål om stabil valutakurs mot europeiske
valutaer innebære at rentenivået må tilpasses
utviklingen i europeiske renter. Det følger derfor av ansvarsdelingen
i den økonomiske politikken at finanspolitikken på lang
sikt må innrettes mot å skape rom for en nedgang
i rentenivået ned mot europeiske renter, uten at det av
dette oppstår varige ubalanser og press i økonomien.»
Arbeidet med å analysere pris- og kostnadsutviklinga
blei vidareført, m.a. ved at banken publiserer kvartalsvise
inflasjonsrapportar. I rapportane vurderer ein utviklinga i prisar
og faktorar bak prisutviklinga, og banken gir overslag for prisveksten
18 månader fram i tid. I inflasjonsrapport nr. 4 blei det
publisert mellomlangsiktige prognosar for norsk økonomi.
Noregs Bank innrettar verkemidla sine med omsyn til å stabilisere
kursutviklinga for krona med utgangspunkt i det kursleiet som er
definert i valutaforskrifta. Banken påverkar de korte rentene
gjennom å fastsetje ein "korridor" for rentenivået
i pengemarknaden via dei såkalla signalrentene, foliorenta
og D-lånsrenta. Foliorenta er renta bankane får
på innskota sine på foliokonto i Noregs Bank,
og D-lånsrenta er renta bankane må betale når
dei nyttar låneretten som er knytt til denne foliokontoen
og tek opp daglån i Noregs Bank. Grunna depresieringspress
på krona blei desse rentene heva sju gonger i løpet
av 1998 med til saman 4,5 prosenteiningar. Rentekorridoren blei
heva frå 3,50 - 5,50 pst. ved inngangen til 1998 til 8,00
- 10,00 pst. ved utgangen av 1998.
Ved bruk av instrument som påverkar
likviditeten i pengemarknaden, motverkar Noregs Bank dei sesongprega
svingingane i likviditeten til bankane som m.a. følgjer
av inn- og utbetalingar på staten sine konti i Noregs Bank.
Innanfor "rentekorridoren" kan Noregs Bank påverke rentenivået
i pengemarknaden ved å tilføre eller trekkje inn
likviditet frå banksystemet. Dei viktigaste verkemidla
i denne samanhengen er gjenkjøpsavtalar i statspapir og
utlegging av kortsiktige lån eller innskot med fast rente
(F-lån og F-innskot). Gjenkjøpsavtalar har hatt
løpetid på mellom ei og to veker. I 1998 blei
det lagt ut 23 F-lån, 65 F-innskot og 21 gjenkjøpsavtalar.
Dette er ein auke jamført med 1997 i alle instrument. Likviditeten
blir òg påverka av emisjonar av statspapir og
av Noregs Bank sin handel med statspapir. Sentralbanken brukte ikkje
valutaswappar (avtale om bytte av valuta) i 1998. Sentralbanken
fastset rammer for bankane sine D-lån i Noregs Bank. Desse
rammene blei auka frå 7 til 15 pst. av forvaltningskapitalen
fråtrekt D-lån den 15.desember 1998.
Den operative retningslinja for Noregs Banks
utøving av pengepolitikken er at banken skal føre
vidare ein stabil valutakurs mot europeiske valutaer. Ved vesentlege endringar
i valutakursen skal verkemidla i pengepolitikken rettast inn med
sikte på at valutakursen etter kvart skal bringast tilbake
til utgangsleiet. Det er samtidig avgrensa kor sterke verkemiddel
i form av renteendringar og kjøp og sal av valuta Noregs
Bank kan nytte for å halde kronekursen stabil. Dette er
ein viktig forskjell frå det fastkursregimet ein hadde
inntil 10.desember 1992.
Oppbygginga av Statens petroleumsfond inneber
at Noregs Bank over lengre tid skal kjøpe valuta som i omfang
tilsvarar oppbygginga av petroleumsfondet. Fram til og med 1.juli
kjøpte Noregs Bank regelmessig utanlandsk valuta til Statens
petroleumsfond og Statens petroleumsforsikringsfond. Samla kjøp
i første halvår 1998 var 25,2 mrd. kroner, mens
det i same periode blei selt valuta ut frå pengepolitiske
formål for 0,1 mrd. kroner. Etter 1.juli blei det ikkje
kjøpt valuta til oppbygging av petroleumsfondet. Med verknad
frå 1.august blei det inngått ein avtale mellom
Noregs Bank og Finansdepartementet om direkte overføring
til Noregs Bank av valutainntekter staten mottek via SDØE
(Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda).
Det er i meldinga gjort nærare greie
for Noregs Bank sine oppgåver og rådgiving i samband
med penge-, kreditt- og valutapolitikken, finansstatistikk, valutastatistikk
og valutaregulering og anna verksemd.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek det som
står i meldinga til orientering.
Samandrag
Tabell 4.2 og 4.3 i meldinga viser Noregs Banks balanserekneskap
ved utgangen av 1998, samanlikna med tilsvarande tal for 1995, 1996
og 1997.
Avkastninga på netto valutareservar
utgjer 27288 mill. kroner i 1998 mot 18296 mill. kroner i 1997.
Av avkastninga i 1998 utgjer valutakursgevinsten 14703 mill. kroner
mot ein valutakursgevinst på 5704 mill. kroner i 1997.
Amerikanske dollar utgjorde 20,3 pst. av valutareservane
ved utgangen av 1998 mot 12,5 pst. året før. Tilsvarande
utgjorde tyske mark 27,8 pst. i 1998 mot 32,4 pst. ved utgangen
av 1997.
Noregs Bank sine gullreservar er førte
opp under internasjonale reservar med 284,8 mill. kroner. Den bokførte
verdien er utrekna på grunnlag av den offisielle gullprisen
som er fastsett av Det internasjonale valutafondet (IMF), som tilsvarar
ein kilopris på 7732,27 kroner. Marknadsverdien på gull
er vesentleg høgare enn dette. Posten "Andre fordringar
på utlandet" består m.a. av den delen av Noregs
kvote i IMF som er i norske kroner. Tilsvarande gjeldsbeløp
er bokført under diverse gjeld til utlandet.
Noregs Bank si behandling av norske verdipapir
er sett saman av omsetjelege sertifikat og norske statsobligasjonar.
I 1998 kjøpte sentralbanken statssertifikat i første-
og andrehandsmarknaden for om lag 3,4 mrd. kroner. Då Noregs
Banks behandling av einskilde statssertifikat blei små,
etterteikna Noregs Bank statssertifikat for 2,5 mrd. kroner.
Noregs Bank sin eigedomsmasse, maskinar og inventar
utgjer 2064 mill. kroner pr. 31.desember 1998.
Setlar og mynt i omløp auka i 1998
med 0,1 mrd. kroner til 46,1 mrd. kroner, mot 46,0 mrd. kroner året før.
Innskot frå statskassa minka i 1998 med 33,2 mrd. kroner
til 51,2 mrd. kroner, mot 84,4 mrd. kroner året før.
Eigenkapitalen auka med 20,2 mrd. kroner til 59,4 mrd. kroner, mot
39,2 mrd. kroner ved utgangen av 1997.
Statens petroleumsfond er plassert som kroneinnskot på særskild
konto i Noregs Bank. Noregs Bank plasserer desse midlane særskilt
i banken sitt eige namn i aktiva denominerte i utanlandsk valuta.
Forvaltninga blir handsama i samsvar med forskrift 3.oktober 1997 nr.
1073 for forvaltning av Statens petroleumsfond. Fondet utgjorde
31.desember 1998 167,6 mrd. kroner, målt etter bokført
verdi. Marknadsverdien av fondet sine verdipapir var på same
tid 171,8 mrd. kroner.
Tabell 4.4 viser Noregs Bank sin resultatrekneskap for
1998.
Noregs Bank hadde i 1998 eit overskot etter
kursreguleringar på 23,5 mrd. kroner, mot 14,1 mrd. kroner året
før.
Samla renteinntekter for Noregs Bank var for
1998 11,9 mrd. kroner, mot 14,0 mrd. kroner i 1997. Renteinntektene
frå innanlandske sektorar var i 1998 på 1,1 mrd.
kroner, mot 0,8 mrd. kroner i 1997. Renteinntekter frå utanlandske
sektorer i 1998 var 10,8 mrd. kroner, mot 13,2 mrd. kroner året
før.
Netto driftskostnader for Noregs Bank var i
1998 på 660,2 mill. kroner, mot 718,2 mill. kroner i 1997.
Personalkostnadene i 1998 utgjorde 484,0 mill. kroner, mot 455,4
mill. kroner ved utgangen av 1997.
Retningslinjene for avsetjing og disponering
av Noregs Bank sitt overskot blei fastsette i kgl. res. 7.februar
1986. Retningslinjene er endra fleire gonger, seinast ved kgl. res.
17.januar 1997, og har følgjande ordlyd:
«1. Av Noregs Banks
overskudd avsettes til kursreguleringsfondet inntil dette har nådd
10pst. av bankens fordringer i norske verdipapirer og 20pst. av
bankens netto valutareserver unntatt immuniseringsporteføljen
og de midler som forvaltes for Statens petroleumsfond, andre fordringer/forpliktelser
overfor utlandet og eventuelt andre engasjementer som av hovedstyret
vurderes å ha ikke ubetydelig kursrisiko.
Immuniseringsporteføljen svarer til den del av Noregs Banks
valutareserver som er skilt ut som egen portefølje der
avkastning godskrives/belastes staten i samme års
regnskap. Det samme gjelder for porteføljen til Statens
petroleumsfond.
Dersom kursreguleringsfondet er større enn det som følger
av forholdstallene nevnt i pkt. 1, første avsnitt, skal
det overskytende tilbakeføres til resultatregnskapet.
2. Eventuelt overskudd etter avsetning
til, eller tilførsel fra kursreguleringsfondet, avsettes
til overføringsfondet.
3. Fra overføringsfondet overføres
hvert årsoppgjør til statskassen et beløp
svarende til gjennomsnittet av brutto avsetninger til overføringsfondet
ved de tre foregående årsoppgjør.
4. Eventuelle underskudd i Noregs Banks
regnskap dekkes ved overføringer fra kursreguleringsfondet.»
Ved utgangen av 1998 utgjer kursreguleringsfondet meir
enn det som følgjer av pkt. 1, 1. punktum i retningslinjene.
Det overskytande, 2997,9 mill. kroner, blir overført til
disposisjon i samsvar med pkt. 1, 4. punktum i retningslinjene.
Kursreguleringsfondet utgjer etter dette 27571,9 mill. kroner til
overføringsfondet.
I samsvar med pkt. 2 i retningslinjene blir
det overført 26571,9 mill. kroner til overføringsfondet.
I samsvar med pkt. 3 i retningslinjene blir
det overført 3400,6 mill. kroner til statskassa.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek det som
står i meldinga til orientering.