1. Komiteens generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det er til dels store endringer på en del av kapitlene som det nå bes om bevilgninger til.

Flertallet mener at Regjeringen i stadig økende grad kommer til Stortinget og ber om tilleggsbevilgninger etter at tiltak er igangsatt.

Flertallet vil hevde at en med en slik behandlingsmåte mister oversikten over og sammenhengen mellom opprinnelig budsjett og regnskap.

Flertallet mener at budsjettene skal være så realistiske som mulig og at store tilleggsbevilgninger sent i budsjettåret er uheldig og at dette ikke er i tråd med budsjettforskriftene.

2. St.prp. nr. 16 (1999-2000)

2.1 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Ajourført informasjon tilsier at en større del av utbetalingene enn tidligere anslått vil måtte utbetales i 1999. På denne bakgrunn foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet en økning i bevilgningen under dette kapitlet med 100 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås redusert tilsvarende fra 968 mill. kroner til 868 mill. kroner, jf. forslag til vedtak II i proposisjonen.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at forutsetningen for tilsagnsfullmakter er at utbetalingen faktisk ikke kommer på inneværende budsjettår. Under den nåværende Regjering er tilsagnsfullmakter i økende grad blitt brukt for å løse budsjettproblem. Flertallet mener at tilsagnsfullmakt ikke bør brukes i stort omfang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener bruken av tilsagnsfullmakter slik Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gjorde i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 5 ( 1999-2000) grenser til en omgåelse av det nye budsjettsystemet. Disse medlemmer forutsetter at endringen som er foreslått er et engangstilfelle , og at departementet er restriktivt med bruk av tilsagnsfullmakter utover det som er behovet for å sikre at det ikke blir brudd i aktivitet på et området mellom to budsjettår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev til kommunalkomiteen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet datert 6. desember 1999 som begrunner behovet for en økning i bevilgningene for 1999 med 100 mill. kroner med at det har skjedd en betalingsforskyvning fra år 2000 til 1999.

Disse medlemmer har merket seg at dette ikke vil ha noen betydning for gjennomføringen av tiltaksnivået i år, men at dette isolert sett øker utgiftene med 100 mill. kroner og dermed svekker budsjettbalansen for 1999 tilsvarende.

3. St.prp. nr. 17 (1999-2000)

3.1 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn

I henhold til prognoser forventes et mindreforbruk i 1999. Fiskeridepartementet fremmer derfor forslag om å redusere bevilgningen under dette kapitlet med 4 mill. kroner fra 46 mill. kroner til 42 mill. kroner i 1999.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

3.2 Kap. 2541 Dagpenger

Regjeringen legger til grunn en lavere ledighet i 1999 enn i Revidert nasjonalbudsjett, hvilket innebærer en reduksjon i bevilgningen til dagpenger for 1999 på 300 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at dette kapittel reduseres med 300 mill. kroner til 5 300 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

3.3 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Gjennomsnittlig antall personer med attføringspenger har økt noe mer enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under dette kapittel post 70 Attføringspenger for 1999 satt opp med 110 mill. kroner til 3 610 mill. kroner.

Oppdatert informasjon om utgifter til attføringsstønader viser at utbetalingene har vært høyere enn regnet med. Bevilgningene under dette kapittel post 71 Attføringsstønader for 1999 foreslås derfor økt med 106 mill. kroner til 1 009 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4. St.prp. nr. 20 (1999-2000)

4.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Det foreslås en økning på post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner for å øke innsatsen med sikte på raskere bosetning av asylsøkere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sin felles merknad under kap. 520.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet er av den meining at departementet burde klare å omdisponere 1,5 mill. kroner innafor eige budsjett som har ei totalramme på omlag 138 mill. kroner.

Desse medlemene meiner at dersom dette ikkje var mogleg skulle departementet kome til Stortinget med saka, før ein nytta pengane.

Desse medlemene meiner det er ein uting at Regjeringa i stadig aukande grad kjem til Stortinget og ber om meir pengar etter at tiltaka er sett i verk.

Desse medlemene meiner at god budsjettånd er å søkje om tilleggsløyvingar før ein tek pengane i bruk.

Desse medlemene vil òg hevde at ein med slike tilleggsløyvingar hindrar ei oversikt over samanhengen mellom opprinneleg budsjett og rekneskap.

Desse medlemene meiner dette óg er ein uting, då budsjetteringa skal vere så realistisk som mogleg, og ei eventuell underbudsjettering skal kunne kome fram til lærdom.

Desse medlemene vil hevde at slike tilleggsløyvingar så seint i budsjettåret ikkje er noko anna enn å skjule feilbudsjettering og for ettertida skjule at ein først brukar pengane for så å sende rekninga til Stortinget.

Desse medlemene ber Regjeringa skjerpe rutinene på dette området i tråd med føresetnadene i budsjettforskriftene.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn stemme mot tilleggsløyvinga.

4.2 Kap. 502 Valgutgifter

I forhold til budsjettet er mindreutgiftene på dette kapittel beregnet til 12 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4.3 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

For å styrke Utlendingsdirektoratets saksbehandlingskapasitet både når det gjelder asylsaksbehandlingen og arbeidet med å skaffe tilstrekkelig antall bosettingsplasser, foreslås dette kapittel post 1 styrket med 10,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de mener det er viktig å få ned saksbehandlingstiden av asylsøknader og en raskere bosetning for de som har fått innvilget sine søknader. Dette flertallet mener det er kritikkverdig at Regjeringen ikke så dette behovet ved behandling av revidert nasjonalbudsjett og at de kommer med en proposisjon så sent i året at det er åpenbart at disse midlene må være benyttet før bevilgningvedtaket fattes. Siden dette flertallet er enig i formålet for bevilgning vil vi støtte forslaget.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til merknadene sine under kap. 520, og vil vidare hevde at dersom ein hadde starta ein prosess med raskare handsaming av søknader og lignende før, ville innsparingane på mottaka verte redusert tilsvarande, og ein ville ha pengar til nye tiltak innafor den opprinnelege ramma.

Desse medlemene kan ikkje sjå at ein kan klare å nytte 10,5 mill. kroner i resten av 1999 på om lag ein halv månad, og tek det som eit prov på at her er pengane brukt og ein treng ei løyving for å skjule ei feilbudsjettering.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn stemme imot tilleggsløyvinga.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til behandlingen av budsjett for 2000 der Regjeringens anslåtte behov for bevilgning er redusert av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Dette ble begrunnet med nye anslag for hvor mange nye ankomster det vil komme til landet i 2000. Dette medlem vil uttrykke bekymring for at anslagene er for lave og ber Regjeringen komme raskt til Stortinget dersom anslagene skulle vise seg å ikke være tilstrekkelige.

4.4 Kap. 551 Regional næringsutvikling, kap. 552 Nasjonale Programmer og tiltak for regional utvikling og kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

Kap. 552 post 56 Omstilling og nyskaping foreslås forhøyet med 3 mill. kroner som følge av økte behov for bevilgninger til omstillingsformål i kommuner og regioner med ensidig næringsstruktur og særskilt store omstillingsutfordringer. Økningen foreslås dekket inn ved en reduksjon av bevilgningen på kap. 551 post 55 Etablererstipend med 2,5 mill. kroner og kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd med 0,5 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

I 1998 ble øremerket tilskudd til kommunene til pensjon til lærere lagt inn i rammetilskuddet. Midlene blir fra 2000 innlemmet i overgangsordningen i inntektssystemet. I den anledning har Statens Pensjonskasse foretatt en etterberegning av opprinnelig beregningsgrunnlag basert på opplysninger fra kommunene. Dette medfører en korrigering i 1999 av innbetalingene for 1998. På denne bakgrunn økes post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning med 41,143 mill. kroner i 1999. Økningen motsvares av reduserte tilskudd til Statens Pensjonskasse og økte statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4.6 Kap. 2426 SIVA

Kap. 2426 post 90 Lån til SIVA foreslås redusert med 28 mill. kroner fordi kapitalfrigjøring gjennom salg av aktiva har medført redusert innlåningsbehov.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4.7 Kap. 5327 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene

Bevilgninger til tilskudd og tapsfond innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir overført i budsjetterminen til egne fondskonti i Norges Bank. På bakgrunn av ny korrigert informasjon er forventet anslag for tilbakebetaling 2000 korrigert. Det foreslås at bevilgningen til post 40 Tilbakeføring av tilskudd forhøyes med 40 mill. kroner og at bevilgningen til post 51 Tilbakeføring av tapsfond nedsettes med 20 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

4.8 Kap. 5330 Norges Kommunalbank

I forbindelse med omdanningen av Kommunalbanken til aksjeselskap, er anslaget på egenkapitalen oppjustert til 280 mill. kroner på omdanningstidspunktet 1. november 1999. Post 70 foreslås forhøyet med 30 mill. kroner.

I proposisjonen redegjøres det nærmere for salg av aksjer i Kommunalbanken AS. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 44 (1998-1999) gjorde Stortinget endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 som gjør det mulig for KLP å eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i Kommunalbanken A/S.

Det faller ikke inn under statsrådens myndighet etter Grunnloven § 19 å selge statens aksjer i statsaksjeselskaper. Et aksjesalg må ha grunnlag i særlige vedtak i Stortinget som gir statsråden fullmakt til dette. Det vises til forslag til vedtak II i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst. O. nr. 76 (1998-1999) hvor Fremskrittspartiet og Høyres medlemmer foreslo at Kommunalbanken burde selges til høystbydende og gikk imot salget av 20 pst. av aksjene til KLP. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme mot fullmakten.

5. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står foran og rår Stortinget til å fatte slikt

vedtak:

I

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

II

Stortingets samtykke til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan gi tilsagn for inntil 968 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 592 post 70, 71 og 72 reduseres med 100 mill. kroner til 868 mill. kroner.

III

Kommunal- og regionaldepartementet gis fullmakt til å selge opptil 20 pst. av aksjene i Kommunalbanken AS til Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Salget skjer til markedspris.