Trygdeetatens oppfølging
av sykmeldte.
LOs kommentarer til rapporten:
Riksrevisjonens rapport viser at bruken av de
100 nye stillingene som ble tilført etaten ikke har ført
til noen særlig bedring i bruk av aktiv sykmelding.
LO anser det som vesentlig at trygdekontorene
retter sin kontakt mot legen/helsevesen og arbeidsgiver.
Det er de partene som kjenner den sykmeldte.
Den sykmeldte, lege/helsevesen og arbeidsgiver
er partene som sammen kan tilrettelegge aktiv sykmelding. Det er
arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge arbeidsrutiner for
enkeltpersoner som har behov for tilrettelagte arbeidsoppgaver etter
hvilken type helseskade den sykmeldte har. Trygdekontoret har en
godkjennings- kontroll/veileder oppgave. Der bør trygdekontorets
oppgaver forbli.
At trygdekontorene i utstrakt grad skal bruke
ressurser på direktekontakt med den enkelte sykmeldte, mener
LO er feil bruk av ressurser, og feil fokus på problemene.
«Aktiv sykmelding" foregår i bedrift.
Den sykmeldte kjenner sitt arbeidssted. Det kan bli "sten til byrden" å bli
innkalt til trygdekontoret for nok engang å måtte fortelle
sin "lidelseshistorie".
Ansvaret for sykmelding og behandlingstiltak
ligger hos legen/helsevesen, ansvar med tilretteleggelse
av arbeidsoppgaver ligger hos arbeidsgiver/bedrift.
Pkt. 4.4.2/3. I rapporten dokumenterer
elendig kontakt trygdekontor - lege
Pkt. 4.4.4/5 dokumenterer enda dårlige
kontakt m/arbeidsgiver. I 87 % av tilfellene var
det ingen dokumentert kontakt mellom trygdekontor og arbeidsgiver. LO
har merket seg en kommentar i rapporten:
«I oppfølgingssammenheng er det forholdsvis
liten kontakt med arbeidsgiver. De har liten forståelse
av sykdom, og tenker først og fremst på produksjon
og produktivitet.»
Vi gjør oppmerksom på at produksjon
og produktivitet er bedriftens "leve eller ikke leve". Markedsøkonomien
avgjør levedyktigheten. LO er opptatt av å ha sunne
arbeidsplasser med rom for både friske og yrkesvalghemmede
ansatte.
Hvorfor får ikke arbeidslivet i større
grad overført midler fra RTV til sitt arbeide med å tilrettelegge
for bedriftsintern attføring?
Hvis vi skal få effektive resultater,
må næringslivet få bedre rammebetingelser
for å ha ansatte i virksomhet som ikke er fullt produktive
i en periode. De sitter med de praktiske belastningene .
LO mener at statlige overføringer av
midler til Arbeidslivstjenesten og trygdekontor for å få levedyktige
attføringstiltak i seg selv ikke løser etterspørselen av
tilrettelagte arbeidsplasser. Organiseringen av HMS-arbeidet på arbeidsplassene
innebærer rom for tilretteleggelse av enkelte oppgaver
etter den ansattes helsesituasjon. Bedriftsintern attføring
er ett virkemiddel.
Hvis vi skal lykkes i attføringsarbeidet,
må bedrift, det være seg både i privat
og offentlig sektor, også få godtgjort noe for
sin innsats for å bedre helsen for ansatte.
Den som er syk, må få adekvat
informasjon og rådgivning om hva han/hun selv
kan gjøre situasjon. Her blir legen/helsevesenet
vesentlig sammen med arbeidsgiver.
LO mener vi i større grad må bygge
ut og satse midler fra det offentlige i utbygging av bedriftshelsetjenester.
Vi bør satse på den nærhet og kunnskap
som et godt fungerende BHT har. RTV har i dag ingen refusjonsordninger
til denne helsetjenesten.
Vår konklusjon er at offentlige midler
må kanaliseres direkte til bedrift/bedriftshelsetjeneste.
Vi må sette søkelyset på organiseringen
av bedriftshelsetjeneste.
Trygdekontorenes innsats må være
satsing i utvikling av kommunikasjon mellom lege/helsevesen
- arbeidsgiver - tillitsvalgt. Det er disse parter som har kjennskap
til arbeidsmiljøet og den sykmeldte.
Midler bør rettes mot å øke
lege/helsevesens kompetanse i samtalen med pasienten; blir
pasienten "sett", får den som er syk mulighet til å påvirke
behandlingen?
Slik sykmeldingsskjema og lege/helsevesen
pålegges rapporter til trygdekontoret blir fokus satt på det negative,
det den syke ikke kan gjøre.
Fokus må flyttes til det den syke kan utføre sin
sykdom til tross. I denne
sammenheng vil lege/helsevesen, arbeidsgiver og tillitsvalgtes
samtale med den syke være svært viktig.
LO mener trygdekontorets hovedoppgave i oppfølging
av sykmeldte/initiere "aktiv sykmelding" er å forene
alle aktørene omkring den som er syk, og kontrollere at
rettigheter og plikter følges.