Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein
Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra
Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje
Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun
Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen,
fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif
Helge Kongshaug, viser til tidligere stortingsbehandlinger
om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu og
de kriterier og forutsetninger for et slikt senter som er lagt fra
Stortingets side. Komiteen konstaterer at Regjeringen
i sin innstilling i St.prp. nr. 35 (1999-2000) legger hovedvekten
på å sikre de verdiene som investeres på Fornebu.
Dette gir komiteen sin fulle tilslutning til og registrerer
at staten etter fullførte forhandlinger har forhandlet
frem avtaler med både IT Fornebu Technoport og Nettverk Fornebu. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i sin innstilling har anbefalt avtalen
med Nettverk Fornebu.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, konstaterer imidlertid
at Regjeringen i sitt opplegg først og fremst vektlegger
eiendomsprosjektet, mens Stortinget i sine tidligere vedtak og føringer
har understreket den utdannings- og forskningsmessige samt næringspolitiske
dimensjon og innholdet i den planen som aktørene har for å realisere
visjonen og aktørenes evne til å gjennomføre
planene.
Flertallet vil sterkt understreke
at Stortingets støtte til planene om et IT- og kunnskapssenter
på Fornebu først og fremst er betinget av at senteret
faktisk bidrar til å oppfylle de forutsetninger som Stortinget tidligere
har lagt til grunn. Senest i Innst. S. nr. 8 (1999-2000) la Stortinget
særlig vekt på følgende kriterier ved
valg av interessent for å realisere planene for et slikt
senter:
1. Målet er å skape
et nasjonalt IT-senter av internasjonal verdi ved et samspill mellom
de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene. Gjennom
satsing på nettbasert utdanning skal kompetanse-tilbudet
styrkes over hele landet.
2. I valg av interessent må man
bl.a. vektlegge:
– Interessentens
internasjonale kontakter og planer for å knytte til seg
kompetanse fra andre land.
– Opplegg for samarbeid med regionene
og tiltak for å utvikle miljøer andre steder i
landet.
– Planer som viser hvordan senteret
skal bidra til ny næringsvirksomhet og være en
motor for fornyelse for hele landet og planer for samspill mellom
forskning, utdanning og næringsvirksomhet.
3. Staten skal delta aktivt med å realisere
visjonen gjennom tilrettelegging av areal og deltaking i selskapsdannelser
med private aktører. Staten må være en
aktiv pådriver og medaktør i utviklingen av visjonen.
4. Stortinget la til grunn at det største
alternativet på ca. 500 daa. vil styrke totalkonseptet.
5. Stortinget ba om at Regjeringen i sluttforhandlingene
la avgjørende vekt på det felles eierselskapets muligheter
for å realisere visjonen.
På dette grunnlag ba Stortinget Regjeringen
komme tilbake med en innstilling om hvilken interessent som har
den beste planen.
Flertallet vil minne om at Stortinget
først og fremst har hatt et næringspolitisk utgangspunkt
for sine premisser for valg av interessent. Flertallet mener at
de næringspolitiske premissene for et IT- og kunnskapssenter
på Fornebu er lite fokusert som premiss for valg av interessent.
Striden mellom Telenor og Telia illustrerte til overmål
betydningen av å ha et sterkt industrielt miljø som
grunnlag for en lokalisering.
Flertallets vurdering er derfor
at valg av interessent først og fremst må foretas
ut fra en samlet næringspolitisk vurdering. Oppdraget må gis
til den interessenten som best kan bidra til realiseringen av de næringspolitiske
krav og forutsetninger som er lagt til grunn.
Flertallet vurderer det derfor
som uheldig at Regjeringen i forbindelse med proposisjonen ikke
vurderer og drøfter de dramatiske omstillinger og næringspolitiske
utfordringer som følger av IT-revolusjonen. Det blir stadig
tydeligere at det er i ferd med å vokse frem en ny næringsstruktur
og en ny økonomi som kommer til å endre hele fundamentet
som næringspolitikken bygger på. Som eksempler
kan nevnes at i 2002 vil internettindustrien i USA være
større enn omsorgssektoren. I Norge rapporterer SSB at
IT-næringen nå har større omsetning enn
oljeindustrien. Målt i verdi er IKT-industrien allerede
verdens største. Verdien av det finske selskapet Nokia
er alene det dobbelte av alle selskapene som er notert på Oslo
Børs.
Flertallet ser det som bekymringsfullt
at Norge ligger langt bak de fleste OECD-landene både hva gjelder
ny næringsvirksomhet innen IT eller som bruker av IT. En
OECD-rapport fra oktober 1999 viser at OECD-landene har en gjennomsnittlig
vekstrate for kunnskapsbaserte næringer som er dobbelt
så høy som den norske. For investeringer i FoU
viser rapporten at bare fem OECD-land er lavere enn Norge. Med hensyn til
innovasjon målt i antall IT-patenter samt å bringe nye
produkter/prosesser til markedet er Norge nesten sist blant
OECD-landene.
Flertallet vil imidlertid peke
på at Norge også har interessante muligheter.
Norge ligger helt i toppen når det gjelder infrastruktur
innen IKT. Det samme er tilfellet som brukere av avanserte IKT-løsninger.
Videre er Telenor i fremste rekke internasjonalt som utvikler av
nye løsninger innen mobiltelefoni og internett og har gjort
utviklingsavtaler med noen av de fremste IKT-selskapene i verden.
Det betyr at Telenor og Norge er med i første rekke i utviklingen
av teknologier som kommer til å legge grunnlaget for noen
av de viktigste industriene det neste tiåret.
Flertallet vil derfor understreke
alvoret i at Norge ikke har maktet å skape ringvirkninger
fra Telenor og få frem IKT-bedrifter av internasjonalt
format. Det betyr at Norge mangler egen produksjon og er i det alt vesentlige
avhengig av å importere IKT-tjenester fra andre land.
Det er etter flertallets mening
nødvendig å ta denne situasjonen på alvor.
Lykkes det ikke å snu denne utviklingen vil Norge komme
i den situasjon at den verdiskapende kompetansen i de nye næringene
i stor grad forblir i utlandet. Det vil være en alvorlig utfordring
både for hensynet til vårt nasjonale eierskap og
for evnen til ny verdiskapning i Norge.
Flertallet vil også vise
til annet utviklingstrekk som peker i samme retning, og det er den økende utflytting
og oppkjøp av vellykkede norske IKT-selskaper. Årsaken
er dels norske rammevilkår, dels mangel på private
norske investormiljøer som har kompetanse og kapital til å hevde
seg på de nye forretningsområdene. Det er derfor
viktig å endre rammevilkårene og bygge opp sterke
norske investormiljøer.
Flertallet vil i den forbindelse
understreke betydningen av å forstå hvordan den
nye økonomien fungerer og hva slags virkemidler som kreves
for å understøtte de nye næringene. Det
er til dels et betydelig misforhold mellom de institusjoner og virkemidler som
var utviklet for å møte industrisamfunnets utfordringer,
og de løsninger som den nye økonomiens forretningsvirksomhet
krever.
Det betyr etter flertallets vurdering
at det er nødvendig å meisle ut en rekke nye næringspolitiske
virkemidler som kan legge grunnlaget for økt verdiskapning i
en ny tid. På generell basis vil det være viktig å foreta en
kraftig styrking av utdanning og kompetanseutvikling innen de nye
teknologiene. På det næringspolitiske området
vil flertallet peke på tre områder
som særlig viktige i utformingen av en næringspolitisk
strategi som er tilpasset kunnskapsamfunnets forutsetninger:
– Betydningen
av å ta utgangspunkt i kompetansemiljøer der Norge
har en sterk internasjonal stilling
– Betydningen av å legge
forholdene til rette for å trekke utenlandsk kompetanse
og utvikling til Norge
– Betydningen av å styrke
evnen til å omsette forskning og utvikling til
ny næringsvirksomhet.
Flertallet vil med dette utgangspunkt
påpeke følgende:
Det foreligger en rekke faglige analyser som
påviser betydningen av å ha sterke klynger som
basis for verdiskapning. Det næringsområdet som
de neste ti år fremfor noe kommer til å påvirke
samfunnsutviklingen i alle land er IKT. Flertallet vil
med dette utgangspunkt fremheve betydningen av å utvikle
en klynge rundt Telenor og den kompetansen som her er utviklet innen
internett/mobiltelefoni. Flertallet vil
minne om den vekt et slikt industrielt miljø fikk i diskusjonene
mellom Telenor og Telia. En viktig hensikt med å opprette
et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er å bidra
til et slikt industrielt miljø med basis i den kompetanse
som Telenor står for.
Flertallet vil imidlertid også understreke
betydningen av at andre lands IKT-bedrifter finner det attraktivt å etablere
produksjon og utvikling i nærheten av Telenor på Fornebu. Flertallet har
merket seg at til nå har nesten alle slike etableringer
i Norden skjedd i Finland og Sverige i tilknytning til Nokia og
Ericsson.
Flertallet viser til at det største
fortrinnet Norge har på dette området er den norske
befolkning fordi den representerer et avansert og homogent marked
som forbrukere. Det kan gjøre det interessant å legge
forskning og utvikling til Norge for å prøve
nye produkter på dette markedet. Flertallet har
imidlertid registrert at utenlandske selskaper også vektlegger
betydningen av sterke fagmiljøer, attraktive bomuligheter
og konkurransedyktige rammevilkår generelt som viktige forutsetninger.
Flertallet vil derfor understreke
viktigheten av at det planlagte IT- og kunnskapssenteret på Fornebu
blir utformet slik at det kan fremstå som attraktivt for
selskaper og nøkkelpersoner som ønsker å etablere
seg her i konkurranse med andre kunnskapssentra rundt om i verden.
Flertallet vil påpeke
at det med utgangspunkt i de foran nevnte føringene er
markante forskjeller mellom prosjektene til henholdsvis IT Fornebu
Technoport og Nettverk Fornebu. IT Fornebu Technoports konsept er langt
større og mer ambisiøst. Dette styrker mulighetene
for å oppnå kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet. Flertallet viser
i denne forbindelse også til anbefalingen fra flertallet
i statens forhandlingsdelegasjon som vektlegger de store forskjellene
i ambisjon, risikovillighet og internasjonal forankring til fordel
for IT Fornebu Technoport.
Flertallet har merket seg at
kommunedelplan 2 område 5.1. på Fornebu ikke er
omfattet av det området Regjeringens proposisjon og de
fremforhandlede avtaler omfatter. Området er av Bærum
kommune regulert til næringsformål. Flertallet mener
Regjeringen, på bakgrunn av omfanget av den næringspolitiske
ambisjon om kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet, skal inkludere
område 5.1. i kunnskapssenteret ved avhendelse til det
selskap som utvelges med de samme føringer som det eksisterende avtaleverket
forutsetter.
Flertallet vil også fremheve
betydningen av at det konseptet som blir valgt tar utgangspunkt
i nasjonens behov for nye løsninger i en ny økonomi
og trekker opp et næringspolitisk perspektiv i sin visjon.
Dette er et hovedelement i IT Fornebu Technoports konsept, mens
Nettverk Fornebus konsept er langt mer begrenset og bedriftsrettet.
Planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu fremstår
her som et av flere virkemidler.
Flertallet registrerer at IT
Fornebu Technoport har dokumentert langt mer konkrete planer enn
Nettverk Fornebu hva gjelder internasjonal forankring og bidrag
til regional utvikling. Flertallet vil her særlig vise
til den omfattende satsingen som dokumenteres gjennom IT Fornebu
Multimedia Læring AS og ikke minst samarbeidsavtalen med
SIVA og de regionale innovasjonssystemene. I dette perspektiv vil
IT Fornebu bli et av flere regionale kraftsentra.
Flertallet har merket seg at
Nettverk Fornebu på sin side primært tar utgangspunkt
i egne bedrifters behov med særlig vekt på elektronisk
handel. Selv om Nettverk Fornebus umiddelbart større økonomiske bidrag
til forskning og utvikling er positivt, vil flertallet peke
på at IT Fornebu Technoport har en langt bredere satsing
både på forskning, undervisning og nyskapning,
noe som forventes å gi større ressurser på sikt.
I den forbindelse vises også til rammeavtalen mellom IT
Fornebu Technoport og Forskningsparken i Oslo med sikte på en
fusjon.
Flertallet vil også peke
på viktigheten av å sikre den statlige investeringen
i konseptet og merker seg at Regjeringen i sin innstilling gir uttrykk
for at Nettverk Fornebu innebærer mindre risiko og større
styringsmuligheter for staten. Flertallet vil for
egen del vise til at IT Fornebu Technoports visjon innebærer
en langt sterkere privat satsing enn Nettverk Fornebu. Sistnevnte
forutsetter en statlig andel på 46 pst. mens IT Fornebu
Technoport har en statlig andel på 34 pst. Mens IT Fornebu
Technoport i første omgang skal satse 780 mill. kroner
utgjør Nettverk Fornebus satsing maksimalt 300 mill. kroner.
Flertallet vil også vise
til at flertallet i statens forhandlingsutvalg konkluderer med at
den statlige investeringen vil være best sikret ved en
organisatorisk deling der eiendommer forvaltes etter kommersielle hensyn,
men under hensyn til visjonen. Forhandlingsutvalget mener således
at statens interesser vil være best tjent med IT Fornebu
Technoports modell med en inndeling i et visjonsselskap og et eiendomsselskap, mens
Regjeringen trekker den stikk motsatte konklusjonen.
Hva gjelder valg av statlig aktør på Fornebu
vil flertallet også her vektlegge de næringspolitiske hensynene.
Gjennom samarbeidet med Forskningsparken i Oslo vil IT Fornebu Technoport
utgjøre et regionalt innovasjonssenter for hele Osloregionen.
SIVA har allerede utviklet et konsept med regionale innovasjonsmiljøer
over hele landet. Flertallet finner den modellen
som er beskrevet i intensjonsavtalen mellom SIVA og IT Fornebu AS
som svært interessant. Avtalen innebærer at SIVA
går inn som statens representant med en eierandel på 34
pst. i IT Fornebu AS, mens sistnevnte skal arbeide for at private
investorer overtar 51 pst. i et nytt selskap som skal samle SIVAs
satsing i regionale innovasjonssystemer.
Flertallet viser til at SIVA
har under etablering et nytt selskap - "Norsk Regional Innovasjon"
(NRI). Selskapet skal stiftes som et 100 pst. eiet datterselskap
av SIVA. SIVA planlegger å legge inn som aksjekapital i NRI
sine eierandeler/minoritetsandeler i de 40 strategiske
innovasjonsselskapene som SIVA allerede har etablert over hele landet.
Flertallet har registrert at
det er et betydelig behov for privat kapital for å utvikle
de regionale innovasjonssentrene. IT Fornebu AS har noen av de største
og mest kompetente private investorene i Norge. Med dette utgangspunkt
har SIVA inngått en intensjonsavtale med IT Fornebu AS
som innebærer at IT Fornebu AS skal arbeide for at minimum
4 private investorer deltar i en rettet emisjon med sikte på å erverve
51 pst. av aksjene i NRI. I emisjonen skal de private investorene
ved en eventuell selskapsdannelse legge inn kapital, mens SIVA legger
inn sine eierandeler i etablerte innovasjonsselskaper.
Flertallet mener at dersom en
slik avtale realiseres vil SIVAs virksomhet styrkes og bli tilført
verdifull kapital. Men fremfor alt vil en slik avtale gi en struktur til
og styrke ringvirkningene fra Fornebu til distriktene. På den
måten vil regionene styrkes og bli en motvekt til en eventuell
sentralisering et kunnskapssenter på Fornebu kan føre
til.
Flertallet vil på dette
grunnlag gå inn for at IT Fornebu Technoport utpekes som
statens private samarbeidspartner for det nye nasjonale IT- og kunnskapssenteret
på Fornebu og at SIVA blir statens representant både
i visjonsselskapet og eiendomsselskapet.
Flertallet har merket seg at
Stortinget nå behandler denne saken for niende gang. Stortinget
har allerede ved flere anledninger tidligere uttalt bekymring for tempo
og fremdrift når det gjelder etablering og utvikling av
et kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer har
videre merket seg suksessen i Oulu, Finland, og de omfattende planer
for Øresundregionen. Tempo i utviklingen av kunnskapssenteret
kan vise seg avgjørende for Norges evne til å konkurrere.
På dette grunnlag vil flertallet peke på det
kritikkverdige i at Regjeringen gjennom sin håndtering
har forsinket fremdriften av denne saken.
Flertallet vil også vise
til at Regjeringen i liten grad har fulgt opp den langsiktige målsetning
som har ligget til grunn for Stortingets tidligere vedtak. I stedet har
Regjeringen arbeidet for løsninger og prosjekter som er
langt mindre enn det Stortinget har ønsket. Flertallet vil
samtidig understreke viktigheten av at et IT- og kunnskapssenter
ikke vurderes isolert, men som et element i en langt bredere satsing
slik flertallet har beskrevet foran. Regjeringens
håndtering av denne saken har medført en forsinkelse
i hele fremdriften, noe som kan svekke norsk næringslivs
evne til å møte de utfordringer og muligheter
som de nye teknologiene åpner for.
Flertallet vil minne om at Stortinget
ved tidligere behandlinger har bedt Regjeringen vektlegge nyskapning,
det regionale perspektiv og evnen og viljen til å utvikle
et internasjonalt attraktivt senter ved valg av statens private
samarbeidspartner. Flertallet merker seg at Regjeringen
til tross for dette har lagt avgjørende vekt på organisering,
statens innflytelse og prosjektets økonomi i sin anbefaling
av Nettverk Fornebu. Også under den åpne høringen
vektla statsråd Laila Dåvøy disse forhold
som avgjørende momenter.
Flertallet ser utvelgelsen av
statens private samarbeidspartner som en viktig milepæl
i den næringspolitiske satsning utviklingen av kunnskapssenteret
skal være. Men det gjenstår betydelige utfordringer
før man kan si at Stortingets forutsetninger for utviklingen
er oppfylt. Dette er i stor grad avhengig av offentlige aktører. Flertallet mener
det er viktig at Regjeringen stimulerer til at alle offentlige aktører
lojalt følger opp Stortingets forutsetninger for utviklingen
av kunnskapssenteret på Fornebu.
Forslag til vedtak:
«1. Stortinget samtykker
i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg
inngår avtaler med IT Fornebu Technoport om etablering
av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Avtaler som skal
inngås er hovedavtale (med vedlegg) og kjøpsavtale
(med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Technoport i henhold til
St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og 2.
2. Stortinget ber Regjeringen legge til
rette for at SIVA blir det organet som skal ivareta statens interesser
i IT- og kunnskapssenteret.
3. Stortinget ber Regjeringen senest i
budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse om fremdriften
i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til St.prp. nr. 35 (1999-2000),
hvor det fremgår at Regjeringens hovedmål med
etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, er å tilrettelegge
for fremtidsrettet næringsutvikling. Disse medlemmer anser
et samarbeid mellom utdanning, forskning, inkubator- og næringsvirksomhet
som viktig for at et IT- og kunnskapssenter på Fornebu
skal lykkes.
Disse medlemmer understreker
at det er de næringspolitiske premissene for et IT- og
kunnskapssenter på Fornebu som har vært det viktigste
premiss for Regjeringens valg av interessent. I St.prp. nr. 35 (1999-2000)
er det lagt stor vekt på å få frem de næringspolitiske
sidene ved interessentenes konsepter. I kap. 3.1 heter det:
«Visjonen for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er
at kunnskapsintensivt næringsliv knyttes tett opp til universiteter
og høyskoler, og at det skapes et internasjonalt miljø for
næringsrettet innovasjon innen IKT.»
Det legges stor vekt på at senteret
skal støtte opp om nyetablerte kunnskapsbedrifter innen
IKT ved å gi et allsidig inkubatortilbud, forenkle tilgangen
på risikokapital og styrke kontakten mellom små,
mellomstore og større bedrifter. Disse medlemmer er
opptatt av at senteret skal utpeke særskilte fagområder
innen IKT hvor det satses på faglig tyngde på et
internasjonalt nivå og hvor man skal stimulere til innovasjon, næringsutvikling
og nyetableringer. Ingen av interessentene har på det nåværende
tidspunkt i tilstrekkelig grad konkretisert det fremtidige innholdet
i IT- og kunnskapssenteret. Disse medlemmer understreker
på denne bakgrunn betydningen av at staten får sterk
innflytelse og varig kontroll i senterets policyutviklende organer,
og slik har mulighet til å kunne ivareta viktige samfunnsmessige
og nasjonale interesser på en bedre måte. En slik
grad av innflytelse og kontroll sikres staten gjennom vedtekter
og aksjonæravtaler utelukkende i konseptet til Nettverk
Fornebu. I dette konseptet er heller ikke ytterligere emisjoner planlagt,
noe som vil gjøre at innflytelsen og risikoen for staten
forblir den samme. Disse medlemmer viser til planlagte
emisjoner i IT Fornebu Technoports konsept som fordrer at staten
går inn med mange hundre millioner kroner i løpet
av få år, for å opprettholde sin aksjeandel
og derved sin innflytelse. Disse medlemmer viser
i tillegg til at staten har vesentlig mindre innflytelse regulert
i avtalene i dette konseptet enn i konseptet til Nettverk Fornebu.
Disse medlemmer ser det også som
positivt at de private interessentene bak Nettverk Fornebu legger inn
vesentlig mer til FoU-virksomhet enn de private interessentene bak
IT Fornebu Technoport.
Disse medlemmer ser det positive
i at Norge er et av verdens ledende land når det gjelder
bruk av IT og understreker de muligheter for videre utvikling dette
innebærer. Andelen nordmenn med tilgang til internett øker
stadig. Ifølge måling fra Norsk Gallup hadde pr.
januar 2000 nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år
tilgang til internett enten hjemme, på jobb eller andre
steder. Ifølge Norsk Gallup kan opp til 4 av 5 bedrifter
med mer enn 5 ansatte være tilknyttet internett i løpet
av året. Den årlige Information Society Index
fra IDC/World Times-indeksen rangerer 55 land etter hvor
gode de er til å ta i bruk og utnytte fordelene av informasjonsteknologi.
I oversikten fra februar 2000 rangeres Sverige som verdens ledende
i informasjonsøkonomi. USA og Finland kommer på de
neste plassene, mens Norge rangeres på 4. plass foran Danmark. Disse
medlemmer påpeker at IT-næringen allerede
har en sentral plass i norsk økonomi. Både fordi
sektoren representerer en stor del av bruttonasjonal- produktet,
og fordi IT i stadig større grad integreres i annen næringsvirksomhet.
Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil derfor være
et av mange sterke sentre i Norge hvor det skjer næringsutvikling,
forskning og innovasjonsvirksomhet. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til tall fra SSB som viser at den totale IT-næringen
hadde en omsetning på ca. 160 mrd. kroner i 1998. Omsetningsmessig
er IT-næringen derfor på nivå med den
norske petroleumssektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at for et IT- og kunnskapssenter er det arealene til næringsvirksomhet,
inkubator, utdanning og forskning som er det avgjørende. Disse
medlemmer slår fast at arealene til boligformål
ikke vil påvirke hva som er kritisk masse eller et ambisiøst
opplegg for IT-senteret. Disse medlemmer er heller
ikke kjent med andre eksempler internasjonalt på at staten
involverer seg i boligbygging i forbindelse med utvikling av IT-
og kunnskapssentre. Det er ikke dokumentert behov for et IT- og
kunnskapssenter som er større enn 316 dekar mht. faglig
innhold, oppnåelse av kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet. Disse
medlemmer viser til Spjøtvoll-rapporten som dokumenterer
at det ikke er behov for mer enn 270 dekar for å ivareta
bl.a. de faglige behovene i tilknytning til et slikt senter. Disse
medlemmer påpeker at innenfor samme areal på 316
dekar foreslår Nettverk Fornebu et større areal
til næringsvirksomhet enn IT Fornebu Technoport. Selv om
man legger IT Fornebu Technoports maksimumløsning (605
dekar) til grunn er ikke forskjellene betydelige mellom interessentene. Disse medlemmer kan
utfra en næringspolitisk vurdering ikke anse de arealmessige
forskjellene mellom interessentene som vesentlig, heller ikke for å oppnå kritisk masse. Disse
medlemmer understreker at det er kunnskapsintensiv virksomhet
hvor IT er et viktig element som skal etableres, ikke alle andre
typer virksomheter. Disse medlemmer mener at Nettverk
Fornebu har vist at de kan makte å etablere et faglig godt senter
innenfor 316 dekar, og viser til at dette konseptet støttes
både av de "IT-faglige" representantene i forhandlingsdelegasjonen
samt av Regjeringens referansegruppe. Disse medlemmer er
opptatt av at IT Fornebu Technoport har behov for betydelig mer
kapital enn Nettverk Fornebu uten at de i særlig grad klarer å konkretisere
det fremtidige innholdet i senteret, og i det vesentlige bare kan
vise til uforpliktende intensjonsavtaler. Disse medlemmer viser
til forhandlingsdelegasjonen som peker på at IT Fornebu
Technoport er "overraskende svake" mht. økonomiske forhold.
Det er også påvist at dette konseptet fremstår med
en stadig dårligere nåverdi jo mer arealer som
legges inn. Fornebu Technoports konsept viser en negativ nåverdi
på - 9 mill. kroner for 316 dekar og - 127 mill. kroner
for 605 dekar, mens Nettverk Fornebu har en positiv nåverdi
på 38 mill. kroner for sitt konsept på 316 dekar. Disse
medlemmer mener derfor det har vært riktig av Regjeringen å legge
vesentlig vekt på bl.a. risiko og økonomi for
prosjektet i valg av interessent.
Disse medlemmer viser til at
IT Fornebu Technoports organisasjonsstruktur fremstår som
uheldig og uklar. Konseptet består av et stort eiendomsselskap
og et lite visjonsselskap, som helt og fullt er avhengig av eiendomsselskapet,
både økonomisk og beslutningsmessig. Selskapene
har til dels forskjellige eiere. Ved uenighet vil eiendomsselskapet
ha avgjørende myndighet. Det eksisterer heller ikke noen
formelle forbindelses- og kommandolinjer mellom eiendomsselskapet
og visjonsselskapet utenom en oppsigelig samarbeidsavtale. Som det
fremgår av Due diligence-rapporten av 17. januar 2000 pkt.
1.7, foreligger det aksjonæravtaler for både IT
Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS som det ikke er gitt innsyn
i. Av samme rapport pkt. 2.1 fremgår det at IT Fornebu
Technoport har avtaler om å betale Norsk Investorforum
for tidligere utførte tjenester. Disse medlemmer mener
begge de to forholdene det her dreier seg om er betenkelige.
Disse medlemmer påpeker
også at det økonomiske bidrag Stortinget legger
inn på Fornebu må ses i forhold til det staten
satser på andre forsknings- og nyskapningsmiljøer
i landet. Det er ikke ønskelig med en forfordeling av Fornebu
i forhold til alle andre slike miljøer i landet.
Disse medlemmer har ikke på noe
tidspunkt i prosessen mottatt informasjon fra interessentene med ønske
om å erverve område 5.1 på Fornebu og
stiller seg derfor uforstående til at dette området
skal inkluderes i kunnskapssenteret.
Disse medlemmer har forståelse
for at visjonsinteressene i Nettverk Fornebu er underordnet et forretningsmessig
avkastningskrav, og viser samtidig til at flertallet av interessentene
i IT Fornebu AS er aksjeselskaper hvor flere av de er børsnoterte
med klare økonomiske hensyn som må ivaretas. Disse
medlemmer kan derfor ikke se noen reell forskjell mellom
interessentene på dette området.
Disse medlemmer understreker
at den tid som har gått med i prosessen frem til valg av
interessent har vært nødvendig for å sikre
en demokratisk og forsvarlig behandling av saken. Det har vært
av avgjørende betydning å få til et tilstrekkelig
beslutningsgrunnlag og nødvendig konkurranse mellom ulike
miljøer. Disse medlemmer mener det er en
forutsetning å gi Stortinget det nødvendige beslutningsgrunnlag
og en reell valgmulighet.
Disse medlemmer viser også til
at Regjeringen i tråd med Stortingets forutsetninger har åpnet
for at arealer (i størrelsesorden 190 dekar) ut over 316
dekar kan erverves av private interessenter, for senere å bli lagt
inn i det felles selskapet.
Disse medlemmer understreker
at Regjeringen har vurdert en rekke sider ved de to konseptene. Næringsutvikling,
inkubatorfunksjonen, den regionale dimensjonen, økonomi,
arealforutsetninger, organisering, forskning og utdanning er vurdert
nøye på lik linje med andre viktige faktorer som
organisering og statlig innflytelse. Disse medlemmer mener
at interessentenes manglende konkretisering av senterets innhold
og den marginale økonomien i begge konseptene, gir god
grunn for å legge vekt på momenter som egnet organisering,
innflytelse, økonomi og risiko for prosjektet.
Disse medlemmer mener at de spørsmål
som er omhandlet i stortingsflertallets forslag til vedtak punkt II,
naturlig hører inn under Regjeringens ansvarsområde
for organiseringen av statens interesser i IT- og kunnskapssenteret
og for organiseringen av SIVA.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«1. Stortinget samtykker
i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/Statsbygg
inngår avtale med Nettverk Fornebu AS om etablering av et
IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
2. Stortinget ber Regjeringen sørge
for en formålstjenlig organisering av statens eierinteresser
i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at spørsmålet om etableringen av et IT-senter
på Fornebu har vært behandlet av Stortinget en
rekke ganger. Siden behandlingen av St.meld. nr. 38 (1997-1998)
om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv har det vært klart
at det er bred politisk enighet om å etablere et IKT-senter
på Fornebu. Et kunnskapssenter som bygger på et
frivillig samspill mellom IKT-basert, nyskapingsorientert næringsliv
og forsknings- og utdanningsmiljøer kan gi betydelige
positive ringvirkninger for utviklingen av IKT-næringen
i Norge.
Disse medlemmer peker på at
endringstakten i næringslivet er i ferd med å øke.
Nye bedrifter vil etableres og gamle avvikles i et høyere
tempo enn tidligere. Den raske fremveksten av ny informasjons- og kunnskapsteknologi
er en viktig årsak til den økende forandringstakten. Disse
medlemmer har merket seg at en rapport utarbeidet for Forum
for økt verdiskaping i 1999 anslo at 85 pst. av norske
bedrifter i 2020 ennå ikke er etablert. Hovedutfordringen
i næringspolitikken blir derfor å øke
tilveksten av ny næringsvirksomhet. Skal norsk næringsliv
lykkes i fremtiden må rammebetingelsene og de næringspolitiske
virkemidlene utformes for å gjøre Norge til et
attraktivt område for investeringer, og utvikling av nye
ideer og virksomheter. Utviklingen gir store utfordringer, men byr
også på store muligheter for land som evner å utvikle
kompetanse og et klima for nyskaping og entreprenørskap.
Disse medlemmer mener Regjeringens
politikk er utilstrekkelig til å møte denne utviklingen.
Næringspolitikken bidrar i stor grad til å sementere
eksisterende næringsstrukturer fremfor å stimulere
til fremtidig vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener en
omfattende omlegging av næringspolitikken er nødvendig
for å realisere Høyres visjon om et skapende og forandringsorientert
Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser, høyt utdannet
arbeidskraft og økt forskningsinnsats er sentrale
forutsetninger for å virkeliggjøre denne visjonen.
Et IT- og kunnskapssenter kan være et positivt virkemiddel,
men er underordnet disse grunnleggende forutsetningene for et vekstkraftig norsk
næringsliv.
Den store forandringstakten innenfor IKT-næringen tilsier
imidlertid at også myndighetene er i stand til å fatte
raske beslutninger. Disse medlemmer konstaterer
at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
gjennom sitt ønske om å detaljstyre Regjeringens
arbeid med å legge til rette for et IT-senter på Fornebu
har bidratt til at denne prosessen har blitt betydelig forsinket. Disse
medlemmer viser til at dersom Høyres gjentatte
forslag i Innst. S. nr. 232 (1997-1998), Innst. S. nr. 99 (1998-1999),
Innst. S. nr. 199 (1998-1999), Innst. S. nr. 244 (1998-1999) og Innst.
S. nr. 8 (1999-2000) hadde blitt vedtatt, kunne IT-senteret med
stor sannsynlighet allerede vært en realitet. Flertallets
tilbakevendende behov for å justere prosessen underveis
har medført utsettelser som kan ha ført til at
betydelige nyskapings- og utviklingsmuligheter har gått
tapt.
Disse medlemmer er kritiske til
flertallets ønske om å detaljstyre utviklingen
av IT-senteret og næringsvirksomheten på Fornebu.
Flertallet har lagt til grunn et konsept som innebærer
en sterk sentralisering av beslutningene. Disse medlemmer mener
denne tilnærmingen vitner om en manglende forståelse
for dynamikken i næringslivet og særlig for hvordan
kunnskaps- og nyskapingsbedrifter utvikles. Dynamiske, innovative
næringsmiljøer skapes sjelden innenfor sentraliserte,
statskontrollerte institusjoner, men snarere i et uformelt samspill
mellom kreative enkeltmennesker, bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer.
All erfaring tilsier at kompetansebaserte, kreative miljøer trives
best innenfor fleksible organisatoriske rammer, og lett blir hemmet
av fastlåste organisasjonsstrukturer. Disse medlemmer mener
derfor IT- og kunnskapssenteret på Fornebu må finne
sin form i et likeverdig og frivillig samarbeid mellom næringslivet
og forskings- og utdanningsinstitusjonene som etablerer seg på Fornebu.
Disse medlemmer mener man best
legger til rette for et konkurransedyktig og vekstkraftig næringsmiljø på Fornebu
i Norge ved å selge statens eiendommer til høystbydende
med en generell IT-føring på bruken av eiendommene.
En slik fremgangsmåte sikrer at bedriftene som etablerer
seg på Fornebu også er dem som har størst
tro på visjonen om et IT- og kunnskapssenter. Konkurransedyktige
næringsmiljøer har best vekstvilkår når
bedriftsetableringene skjer på forretningsmessige vilkår
og utfra bedriftenes egen teknologiske innsikt og markedskunnskap.
Statens oppgave bør være å legge til
rette for at eksisterende utdanningsinstitusjoner frivillig kan
etablere seg på Fornebu og samarbeide med næringslivet
der. I tillegg bør staten bidra til etableringen av et
knoppskytingsmiljø eller såkalt inkubatorvirksomhet
som kan bistå enkeltmennesker og nyskapingsbedrifter i
den kritiske idé- og utviklingsfasen. På denne
bakgrunn avviser disse medlemmer begge de fremforhandlede
avtalene.
Disse medlemmer mener i stedet
en tredelt offentlig innsats i tråd med Regjeringens anbefaling
i St.meld. nr. 13 (1998-1999) vil bidra til at det etableres et
vekstkraftig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at næringslivsetableringer
er og blir forutsetningen for å utvikle et miljø preget
av innovasjon og nyetableringer. Det er også viktig å utnytte
senteret som en arena for utdanning og forskning, noe som kan gi
positive synergier både til næringsliv og universiteter
og høyskoler. Disse medlemmer er kjent med
at Norges største IT-virksomhet, Telenor, er i ferd med å samle store
deler av sin virksomhet i Oslo-området til Fornebu. Telenors
etablering blir et viktig trekkplaster for å få andre
IT-relaterte virksomheter til å etablere seg på Fornebu.
Gjennom inkubatorvirksomheten er det et mål at små-
og nyetablerte bedrifter hjelpes fram og knyttes opp til de større
virksomhetene samt forsknings- og utdanningsvirksomheten
som lokaliseres til området. Senteret bør være
et knutepunkt innenfor produksjon og anvendelse av informasjonsteknologi
med nettverk til miljøer både nasjonalt og internasjonalt.
For å realisere IKT-senteret på Fornebu
fremsettes følgende forslag:
«1. Det legges til rette
for utdannings- og forskningsaktivitet i Terminalbygget. Dette må imidlertid skje
i tråd med de etablerte utdanningsinstitusjonenes egne ønsker
og planer. Aktiviteten legges til Terminalbygget. Arealbehovet vurderes
til ca. 8 000 m2.
2. Ca. 200 dekar av de statlige eiendommene
som er regulert til næringsformål, inklusiv grunnen
under Terminalbygget, selges med IT-føringer. Resterende
statlige eiendommer som ikke skal være naturreservater,
grønne områder, offentlige veier m.m., selges
uten bindinger til høyest mulig pris. Videre selges arealene
i Terminalbygget, eksklusiv 8 000 m2 til
forsknings- og utdanningsformål, med IT-føringer
til høyest mulig pris.
3. Staten skal bidra til etablering av
inkubatoraktivitet hvor det samarbeides mellom bedrifter, utdannings-
og forskningsinstitusjoner og det statlige virkemiddelapparatet.
Aktiviteten legges til Terminalbygget.»