Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 1. februar 2000

Svar til Næringskomiteen i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 35 (1999-2000)

I forbindelse med Næringskomiteens behandling av St.prp. nr. 35 (1999-2000) Sluttforhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Valg av statens samarbeidspartner, sendte komiteen den 18.01.00 et brev med 11 spørsmål. Regjeringen ble også anmodet om å legge frem dokumentasjon.

Vedlagt følger dokumentene fra Forhandlingsdelegasjonen komiteen ba om; brev av 22.08.99 (merk ikke 23.08.99) med anbefalinger, rapport av 27.08.99 fra fase 1, brev av 15.09.99 med anbefalinger etter oppdaterte tilbud og brev av 29.09.99 med anbefalt forhandlingsopplegg. I tillegg til dokumentene komiteen etterspurte vedlegges Forhandlingsdelegasjonens anbefaling av 21.09.99, brev av 21.01.00 fra Statsbygg med økonomisk og juridisk gjennomgang (due diligence) av IT Fornebu AS, IT Fornebu Eiendom AS og Nettverk Fornebu AS, og brev av 28.01.00 fra IT Fornebu Technoport vedr. den økonomiske og juridiske gjennomgangen.

Under følger svar på komiteens spørsmål.

• 1. Det vises til de fremforhandlede kontrakter som foreligger som vedlegg til proposisjonen. Det bes opplyst hvorvidt disse kontraktene er fullt ut kompatible med de krav som stilles av Bærum kommune i henhold til kommunedelplan 2 vedtatt 16. juni 1999 (med eventuelle senere endringer)?

Det understrekes at KDP2s fordeling på bolig og næring kun kan regnes som en illustrasjon. Det som kan utbygges på de enkelte tomter vil bli avgjort ved senere regulering av området. Det er under utarbeidelsen av reguleringsplanene at den endelige fordelingen mellom bolig- og næringsformål vil bli fastlagt. Staten ved Statsbygg har prøvd å påvirke Bærum kommune som reguleringsmyndighet til å øke utnyttelsen av Fornebu-området. Fornebu er ett av få bebyggbare områder for boliger i Oslos nærhet, og økt boligbygging på Fornebu er viktig på bakgrunn av boligsituasjonen i hovedstadsregionen. Statsbygg vil derfor søke å påvirke i den retningen i reguleringsprosessen. Takstkommisjonen for Fornebu har bemerket at de mener det er lagt opp til lav utnyttelse av Fornebu i KDP2.

Den overordnede ambisjonen til IT Fornebu Technoport (ITFT) er erverv av 505 dekar bebyggbart areal (605 dekar bruttoareal). På dette arealet ønskes det utbygget 190.000 m2 næring (herunder forskning, undervisning og inkubator) og 140.000 m2 bolig. Dette innebærer en utbygging utover det som rommes innenfor 316 dekar på hhv. ytterligere 70.000 m2 næring og ytterligere 90.000 m2 bolig hvis man legger KDP2-illustrasjonen til grunn for fordelingen. Konkret for de 316 dekar er det ingen avtalemessige bindinger til endelig fordeling mellom bolig og næring. ITFT har imidlertid fremlagt en plan som tilsier en utbygging av det her aktuelle området i henhold til Bærum kommunes illustrasjon (Vedlegg 4 til Hovedavtalen).

Det er i avtaleverket med Nettverk Fornebu (NF) ingen avtalemessige bindinger til endelig fordeling mellom bolig og næring innenfor det aktuelle utbyggingsområdet (316 dekar). NF har imidlertid under forhandlingene illustrert sine målsetninger for utbyggingen gitt flere mulige forutsetninger vedrørende endelig utnyttelse. Et grunnleggende utgangspunkt for hele området (316 dekar – alternativ 2) har blitt illustrert med en utbygging på ca 23.000 m2 bolig, 25.000 m2 forskning/inkubator/utdanning og 125.000 m2 næring. NF ligger på KDP2-nivå når det gjelder rammetallene, men har noe mindre til bolig og noe mer til næring (inkl. inkubator/forskning/utdanning) enn det Bærum har angitt i sine illustrasjoner for det aktuelle området.

• 2. Det bes opplyst hvorvidt Regjeringen i forhandlingene med interessentene og i de fremforhandlede kontrakter har vektlagt omfanget av den egenkapital som de respektive interessenter stiller til disposisjon for utviklingen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu?

Regjeringen har vurdert interessentenes egenkapital i sammenheng med det samlede kapitalbehovet en mener er nødvendig for å realisere et faglig godt IT- og kunnskapssenter. I de fremforhandlede kontraktene har Regjeringen lagt vekt på interessentenes samlede kapitalbidrag til utviklingen av IT- og kunnskapssenteret. Regjeringen har i den sammenheng vektlagt at eiersiden bak Nettverk Fornebu bidrar med vesentlig mer kapital til FoU-virksomheten i IT- og kunnskapssenteret enn eiersiden bak IT Fornebu Technoport.

• 3. Det bes opplyst hvorvidt Regjeringen i forhandlingene med interessentene og i de fremforhandlede kontrakter har vektlagt sammensetning, bredde og ressurser på eiersiden eller hvorvidt de to konkurrerende prosjekter primært er vurdert på bakgrunn av de fremlagte planer?

Regjeringen anser at eiersiden bak begge interessentene representerer ressurssterke miljøer som har nødvendig faglig kompetanse og økonomisk evne til å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu i samsvar med sine planer. De to konkurrerende prosjektene er av Regjeringen vurdert på bakgrunn av de fremlagte planer, og slik disse har blitt nærmere belyst under forhandlingene og i avtalene. I vurderingen av prosjektene har Regjeringen lagt vekt på at usikkerheten og risikoen er relativt høy for begge tilbudene, men at både usikkerhet og risiko fremstår som lavere i konseptet til Nettverk Fornebu. Risikoen med konseptet til IT Fornebu Technoport er illustrert ved at nåverdien blir dårligere jo større arealer senteret skal omfatte (-9,5 mill. kroner for 316 dekar, og -127 mill. kroner for 605 dekar). Nåverdien i konseptet til Nettverk Fornebu er positiv (38 mill. kroner).

• 4. Det bes bekreftet at omfanget av de statlige midler som skal stilles til disposisjon for utviklingen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er avhengig av hvilken interessent som utpekes som statens private samarbeidspartner.

I forhandlingene med interessentene har Regjeringen lagt til grunn at staten skal gå inn med 260 mill. kroner i egenkapital til IT- og kunnskapssenteret på Fornebu i 2000, jfr. St.prp. nr. 1 (1999-2000), kap 946, post 90. Dette bidraget er uavhengig av hvilken interessent som utpekes som statens private samarbeidspartner. I fremforhandlet hovedavtale med IT Fornebu AS er det i tillegg gitt uttrykk for en intensjon om at staten skal delta i ytterligere en kapitalutvidelse i visjons- og eiendomsselskapet innen utløpet av første halvår 2001, dersom dette er nødvendig. Det er i avtalen tatt forbehold om Stortingets samtykke til eventuell statlig deltakelse i en slik kapitalutvidelse. Regjeringen har vært opptatt av å ivareta statens økonomiske interesser samt de faglige funksjonene i senteret. Det har derfor vært en primær oppgave for Regjeringen å sørge for at staten bevarer nødvendig styring i de organer som er viktig for den faglige utviklingen av IT- og kunnskapssenteret. Regjeringen har lagt vekt på at det ikke skal brukes mer kapital og større ressurser enn nødvendig for å utvikle et faglig godt IT- og kunnskapssenter. Regjeringen har vært opptatt av å bidra til et godt IT- og kunnskapssenter gjennom et positivt samspill mellom utdanning, forskning, inkubatorvirksomhet og næringsliv. Etter Regjeringens vurdering er det ikke naturlig at staten aktivt bidrar til boligbygging på en av landets mest attraktive tomter. En stor boligandel er ingen forutsetning for et faglig godt senter, og kan medføre at fokus tas bort fra hovedideen med IT- og kunnskapssenteret.

• 5. Det vises til proposisjonens beskrivelse av Nettverk Fornebu og til notat fra Nettverk Fornebu til saksordfører Øystein Hedstrøm av 6. januar 2000. Forutsetter Regjeringen at statens eierandel i Nettverk Fornebu skal være 46 pst. eller 50 pst. - og har dette betydning for Regjeringens anbefaling av Nettverk Fornebu?

Regjeringen har lagt til grunn at statens bidrag til egenkapitalen i IT- og kunnskapssenteret skal være 260 mill kroner. Staten vil med et slikt innskudd oppnå en eierandel på om lag 45 pst. i Nettverk Fornebu AS og minst 66,7 pst. i FU Fornebu AS. Statens eksakte eierandel i Nettverk Fornebu AS kan først fastslås når størrelsen på aksjekapitalen for FU Fornebu AS er bestemt. Statens eierskap i FU Fornebu AS vil skje gjennom eksisterende utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Regjeringen har lagt vekt på at staten skal ha langsiktig kontroll i de såkalte policy-skapende organer i IT- og kunnskapssenteret. Dette mener Regjeringen å ha oppnådd i avtalen med Nettverk Fornebu, og det er i den sammenheng ikke avgjørende om eierandelen i Nettverk Fornebu AS er om lag 45 pst. eller 50 pst.

• 6. Legger Regjeringen vekt på andre konkrete forhold enn den statlige eierprosent når Regjeringen mener at staten har større innflytelse i det konsept som Nettverk Fornebu har presentert enn i det konsept IT Fornebu Technoport har presentert?

I tillegg til statens eierandel har Regjeringen i sin vurdering av statens innflytelse lagt betydelig vekt på organiseringen av senteret på Fornebu. Regjeringen mener organiseringen til Nettverk Fornebu gir staten den nødvendige innflytelse, noe som ikke er tilfelle med organiseringen til IT Fornebu Technoport. I tillegg er også statens langsiktige innflytelse i utviklingen av senteret tillagt vekt.

Organisasjonsstrukturen i Nettverk Fornebu er enkel, ettersom fast eiendom og forvaltning av visjonen er lagt til ett selskap, Nettverk Fornebu AS. Dette betyr at det er ett styre som skal forvalte både fast eiendom og visjonsutviklingen. Staten har gjennom krav til utforming av vedtekter og inngåelse av aksjonæravtale fått betydelig innflytelse i Nettverk Fornebu AS. Innflytelsen er sikret ved at staten er gitt vetorett for beslutninger som fattes av selskapets generalforsamling som har betydning for forvaltning av visjonen, samt for alle vedtektsendringer. For så vidt gjelder styrets beslutninger, er staten sikret avgjørende innflytelse ved at staten både i henhold til vedtekter og aksjonæravtale er gitt rett til å utpeke styrerepresentanter i forhold til eierandelen, og ved at disse gis en de facto vetorett, ettersom det i vedtektene settes krav til enstemmighet for enkelte viktige styrebeslutninger. Staten er gjennom de vedtektsfestede bestemmelsene om enstemmighet for visse styrebeslutninger også sikret innflytelse over beslutninger som fattes i Nettverk Fornebu AS vedrørende datterselskapet Drift Fornebu AS, og andre selskaper som Nettverk Fornebu AS eier større eierandeler i.

For IT Fornebu Technoport er organiseringen basert på en todeling av funksjonene, ved at ett selskap dedikeres til visjonen og utviklingen av denne (IT Fornebu AS), mens ett selskap tar seg av eiendomsutvikling (IT Fornebu Eiendom AS). Visjons- og eiendomsselskapet har forskjellig eierstruktur, og forholdet mellom selskapene er regulert i en egen samarbeidsavtale som imidlertid er oppsigelig i 2029. Rent organisatorisk er det m.a.o. ingen formelle bånd mellom visjons- og eiendomsselskapet ut over samarbeidsavtalen.

Ut over de alminnelige beføyelser staten har som aksjeeier, har staten begrensede særlige rettigheter i form av innflytelse over IT Fornebu AS, og enda mindre innflytelse i IT Fornebu Eiendom AS. Staten er sikret innflytelse over visjonsselskapet, IT Fornebu AS, gjennom den statlige eierandelen på 33,4 pst. Denne medfører at staten i henhold til aksjelovens bestemmelser kan hindre vedtektsendringer, herunder endringer i bestemmelsene om det vedtektsfestede formålet, som knytter selskapets virksomhet til visjonen. For eiendomsselskapet, IT Fornebu Eiendom AS, er ikke staten gitt særlige rettigheter. Staten vil i utgangspunktet eie mer enn 33,4 pst. av selskapets aksjer, og vil da kunne hindre vedtektsendringer i en periode, men vil ikke kunne hindre vedtak om kapitalforhøyelser, som uten ytterligere tilskudd fra staten vil vanne ut statens eierandel. Det bemerkes også at ytterligere kapitalutvidelser er forutsatt av de private parter for å finansiere det planlagte prosjektet. Etter en eventuell utvanning slik at den statlige eierandelen faller under 33,4 pst, vil staten ikke kunne hindre andre vedtektsendringer.

Når det gjelder styrets beslutninger, er staten ikke sikret avgjørende innflytelse i noen av selskapene. Staten er sikret rett til å utpeke styremedlemmer i selskapene, men disse vil være i mindretall. Det bemerkes at styrets flertall vil forvalte selskapene, og vil herunder ha fullmakt til å inngå avtaler på selskapets vegne, herunder for eksempel avtale om endringer av inngåtte avtaler mellom selskapene. Ettersom forvaltning av avtalen mellom IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS er av stor betydning for virksomheten fremover, betyr dette at defineringen av det konkrete innholdet i avtalen, prioriteringer etc. er overlatt til flertallet i selskapenes styrer. Staten vil ikke kunne hindre dette, og vil måtte stole på at også de andre aksjonærene som er representert i selskapenes styrer har felles syn med staten på forvaltningen av selskapenes avtaler.

• 7. Nettverk Fornebus organisasjonsmodell innebærer et felles selskap for visjon- og eiendomsutvikling. Hvilken vurdering har Regjeringen gjort når det gjelder hvordan en eventuell konflikt mellom eiendoms- og visjonsinteresser skal løses innenfor det samme selskapet?

Regjeringen anser organiseringen til Nettverk Fornebu med et felles selskap for visjon- og eiendomsutvikling som fordelaktig. Policy-spørsmål er da direkte og kontinuerlig forankret til eiendomsutviklingen i senteret. En sikrer dermed en helhetlig utvikling av senteret, og unngår at den inntektsgivende eiendomsutviklingen frikobles fra visjonen og policy-utviklingen. At det innad i styret for Nettverk Fornebu AS kan oppstå motsetninger mellom eiendoms- og visjonsinteresser kan likevel ikke utelukkes. Regjeringen anser det imidlertid som en klar fordel at eventuelle motsetninger kan løses av ett og samme styre. Regjeringen har også lagt vekt på å sikre statens reelle innflytelse i selskapene (jfr. svar på spørsmål 6). Det er åpenbart at staten gjennom organiseringen til Nettverk Fornebu, og i kraft av sine eierandeler i Nettverk Fornebu AS, vil ha betydelig innflytelse når det gjelder å løse eventuelle konflikter mellom eiendoms- og visjonsinteresser. Staten vil ikke ha samme innflytelse i modellen til IT Fornebu Technoport. I eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS har staten begrenset innflytelse, og det fremstår som problematisk at det mindre visjonsselskapet (IT Fornebu AS) er finansielt avhengig av eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS.

• 8. IT Fornebu Technoports organisasjonsmodell forutsetter at IT Fornebu Eiendom AS skal drives etter forretningsmessige prinsipper, mens avtaleutkastet tier om hva som skal gjelde for IT Fornebu AS. Hvordan skal IT Fornebu AS finansieres og drives for å kunne reise nødvendig kapital for de ikke-lønnsomme deler av utviklingen av kunnskapsmiljøet?

IT Fornebu AS skal ha det overordnede ansvar for forvaltning og utvikling av Visjonen, og skal påse at all virksomhet i IT-, kunnskaps- og innovasjonssenteret drives innen Visjonens rammer (Hovedavtalen pkt. 2.2). Hvordan dette organiseres i praksis, herunder hvordan det finansieres, vil avhenge av utviklingen fremover.

Det er imidlertid i Hovedavtalen angitt noen konkrete rettigheter og forpliktelser som vil påvirke IT Fornebu AS’ driftssituasjon.

• – 3.3: Partene har felles intensjon om at selskapene løpende skal tilføres nødvendig egenkapital, dog uten at det ligger bindende forpliktelser til dette.

• – 3.4: IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS skal drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper.

• – 4.2.2: Staten skal delta i en kapitalutvidelse i selskapet, slik at staten etter tegningen eier 33,4 % av selskapet. Størrelsen på statens innskudd vil avhenge av verdsettelsen av IT Fornebu AS.

• – 4.2.3: Intensjon om at staten innen utløpet av første halvår 2001 skal delta i en ytterligere kapitalutvidelse, dog uten at det ligger en bindende forpliktelse til dette.

• – 4.2.6: Under forutsetning av at IT Fornebu Technoport velges som statens samarbeidspartner har KLP Eiendom AS forpliktet seg til ved en kapitalutvidelse i selskapet å gå inn i IT Fornebu AS tilsvarende en eierandel på 10 % av aksjene før statens inntreden. Etter den underliggende avtale mellom KLP/Forskningsparken og ITF/ITFE vil dette gjøres dels ved å skyte inn verdien av visjonen til KLP/Forskningsparken og dels gjennom kapitalinnskudd (800.000 kroner).

• – 5.6.2: IT Fornebu Eiendom AS skal over 10 år overføre 180 mill. kroner til IT Fornebu AS som bidrag til dekning av IT Fornebu AS’ utgifter. Beløpet er satt med utgangspunkt i erverv av areal til IT Fornebu Eiendom AS som gir et utbyggingsvolum på 390.000 m2 BRA. Beløpet reduseres tilsvarende hvis ervervet av areal, og følgelig utbyggingspotensialet i forhold til målsetningen reduseres.

• – 5.6.3: Tilsvarende skal det overføres et engangsvederlag fra IT Fornebu Eiendom AS på 40 mill. kroner hvis målsetningene om erverv av totalarealet beskrevet i pkt. 1.3.4 oppnås (505 dekar bebyggbart areal, 605 dekar bruttoareal).

• – 8.3: KLP Eiendom AS skal på basis av avtale mellom partene og i forhold til det areal de erverver, bidra til finansiering av visjonskostnadene. I avtalen mellom KLP/Forskningsparken og ITF/ITFE er denne forpliktelsen satt til kr. 50,- pr. m2 BRA pr. år i 10 år. Med mindre annet avtales vil dette inngå i de 180 millioner kroner som er omhandlet ovenfor.

Oppsummert innebærer dette at IT Fornebu AS i de første 10 årene av sin virksomhet på Fornebu vil ha løpende tilskudd fra IT Fornebu Eiendom AS og KLP Eiendom AS som bidrag til dekning av selskapets kostnader.

KLP skal etablere et investeringsfond på 100 mill. kroner for investeringer i IKT-relatert virksomhet (Hovedavtalens pkt. 9). Fondet er ikke ment å inngå i finansieringen eller driften av IT Fornebu AS.

• 9. Avtaleutkastet med Fornebu Nettverk (pkt. 6.3.2) viser at eventuell senere kapitalforhøyelse skal gjennomføres "på forretningsmessige premisser". Hvordan skal selskapet kunne reise nødvendig kapital for de ikke-lønnsomme deler av utviklingen av kunnskapsmiljøet?

Nettverk Fornebu AS skal ha det overordnede ansvar for å utvikle og realisere Visjonen, og skal påse at all virksomhet i senteret til enhver tid ligger innenfor rammen av Visjonen (Hovedavtalen pkt. 6.1.1). Hvordan dette organiseres i praksis, herunder hvordan den ikke-kommersielle delen av selskapets oppgaver finansieres, vil avhenge av utviklingen fremover.

Det er imidlertid i Hovedavtalen angitt noen konkrete rettigheter og forpliktelser som vil påvirke Nettverk Fornebu AS’ driftssituasjon.

• – 6.1.2: Prosjektets mål og visjon skal bla. realiseres ved å erverve, eie, utvikle, drive og leie ut den faste eiendommen som skal inngå i IT- og kunnskapssenteret.

• – 6.2: Nettverk Fornebu AS skal tilføres kapital fra staten og de private parter ved en kapitalutvidelse i selskapet.

• – 6.5: Nettverk Fornebu AS skal subsidiere husleie for arealer for forsknings-, utdannings- og inkubatorvirksomhet, samt boliger og hybler for studenter og gjesteforelesere med gjennomsnittlig NOK 6 mill. pr. år i ti år. Dette vil redusere overskuddet fra eiendomsdriften i selskapet.

• – Utenfor Nettverk Fornebu AS’ økonomi vil det videre komme direkte tilskudd fra de private eierne bak Nettverk Fornebu AS som vil bidra til ikke-kommersielle aktiviteter i senteret. Dette er konkret tilskudd på om lag 45 mill. kroner til finansiering av institutt for elektronisk distribusjon (Hovedavtalens pkt. 10) og et engangsbeløp på 25 mill. kroner som forutsettes brukt til å styrke og finansiere forsknings- og utdanningsvirksomhet knyttet til Fornebu (Hovedavtalens pkt. 14).

Oppsummert innebærer dette at ikke-kommersiell aktivitet i selskapet Nettverk Fornebu AS i all hovedsak vil finansieres ved inntekt fra eiendomsforvaltningen. Utover det som er nevnt ovenfor ligger det ikke konkrete føringer eller forpliktelser vedrørende omfanget av slik virksomhet.

De private eierne bak Nettverk Fornebu vil over en 10 års periode investere 100 mill. kroner til forskning og utvikling i IKT-sektoren (Hovedavtalens pkt. 13). Investeringene er ikke ment å inngå i finansieringen eller driften av Nettverk Fornebu AS.

• 10. Hvordan ser Regjeringen for seg at staten skal møte den situasjon at det felles eierselskaps utvikling av visjonen krever mer kapital enn det som staten og de private eiere så langt har forpliktet?

Regjeringen vurderer sjansen for ytterligere kapitaltilførsel til utvikling av visjonen som mindre i konseptet til Nettverk Fornebu enn i konseptet til IT Fornebu Technoport. Dette skyldes generelt omfanget av og økonomien i konseptene, og spesielt usikkerheten knyttet til prisen IT Fornebu Technoport må betale for arealene ut over 316 dekar (i alt ca. 605 dekar).

Regjeringen vil prinsipielt overlate til de styrende organer i IT- og kunnskapssenteret å avgjøre om, og eventuelt hvordan, ytterligere kapital må skaffes til veie.

• 11. Har Regjeringen gjort en selvstendig økonomisk analyse (uavhengig av det som er presentert av interessentene) av ressursbehovet (økonomisk og på annen måte) knyttet til:

• • – utvikling av IT- og kunnskapssenterets innhold (visjonen) i tråd med de målsettinger Stortinget har definert?

  • – utviklingen av eiendomsprosjektet?

På bakgrunn av Innst. S. nr. 99 (1998-99) nedsatte Nærings- og handelsdepartementet et faglig ekspertutvalg (Spjøtvoll-utvalget) til å vurdere konkrete aktiviteter, funksjoner og faglig fokusering for et IT- og kunnskapssenter, samt senterets arealbehov. Utvalget avga rapport 27.03.1999 med anbefalinger om retningslinjer og krav til etablering av et IT- og kunnskapssenter.

Regjeringen har ikke sett det som hensiktsmessig å gjennomføre økonomiske analyser før det forelå mer konkrete planer med hensyn til omfang og konkret innhold i et IT- og kunnskapssenter. Regjeringen har under forhandlingene lagt stor vekt på å vurdere både de faglige og økonomiske sidene ved interessentenes planer. I den sammenheng har Forhandlingsdelegasjonen gjentatte ganger bedt interessentene om å konkretisere og presisere det fremlagte materialet om økonomiske størrelser. Det er fra Regjeringens side satt en rekke krav til interessentene om å legge frem økonomiske beregninger, analyser knyttet til de fremsatte planene og nåverdiberegninger basert på flere alternativer. De planer som ble fremlagt, ble rimelighetsvurdert utfra nøkkeltall for byggekostnader, leieinntekter, finansiering m.v. Begge interessentenes planer synes å ligge innenfor det sannsynlige, selv om økonomien i prosjektene er svak. En grundig prosjektvurdering vil først kunne gjøres når endelige utbyggingsplaner og utnyttelsesgrad er fastlagt.

Det har i forhandlingsprosessen vært vanskelig å fremskaffe omfattende og presis dokumentasjon fra interessentene. Det har bl.a. ikke vært mulig å få full tilgang til de økonomiske modellene IT Fornebu Technoport har lagt til grunn for sine analyser, noe som har gjort det problematisk å kontrollere interessentens beregninger og analyser.