7.1 Generelt

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjør det mulig å kombinere målsettingene ved å etablere ett sett av styrker til bruk i utlandet som også inngår som et sentralt element i det nasjonale forsvar. På denne måten forsterkes begge hovedpilarer i Forsvarets virksomhet, og også det bidrag som forventes av oss av våre NATO-allierte. På denne bakgrunnen anbefaler Regjeringen i meldingen opprettelsen av "Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner" (for styrkens sammensetning). Denne skal inngå som en integrert del av det nasjonalt balanserte forsvar, basert blant annet på allmenn verneplikt og mobilisering, og samtidig gjøre Forsvaret i stand til å reagere raskere, mer fleksibelt og med økt utholdenhet når internasjonale kriser oppstår.

Den tilnærmingen til oppgaven internasjonale militære operasjoner som meldingen er et uttrykk for, har sitt opphav i to grunnleggende erkjennelser: For det første at deltakelse i internasjonale militære operasjoner er et av de mest effektive utenriks- og sikkerhetspolitiske virkemidler Norge rår over og derfor bør prioriteres; for det andre at en slik satsning bare kan gjennomføres integrert i og med basis i et robust nasjonalt forsvar.

Fokus for meldingen har ligget på den struktur vi tar sikte på å opprette på beredskapssiden, hvilket noe forenklet vil si de styrker vi kan reagere med på mindre enn 90 dager. De forbedringene det tas sikte på å oppnå i denne sammenheng, er av både kvantitativ og kvalitativ art. Regjeringen anbefaler en kvantitativ økning i størrelsen på den styrken vi ønsker å ha på beredskap, hvilket også vil innebære en økning i det vi kan melde inn til internasjonale styrkeregistre, da spesielt NATOs reaksjonsstyrker. I tillegg skisseres tiltak som vil føre til en kvalitativ forbedring av vår beredskap. Dette innebærer at de styrker som inngår i vår beredskapsstruktur, faktisk er fullt operative og kan settes inn i alle typer operasjoner i løpet av de nærmere angitte tidsrammer, hvilket bare i noen grad er tilfellet i dag.

Regjeringen anbefaler at Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner baseres på enheter som settes opp i "hjemmestrukturen". Sammensetningen av innsatsstyrken er foretatt ut fra en helhetsvurdering av de ulike internasjonale organisasjonenes behov, herunder kjente mangler i de ulike styrkeregistre, sammenholdt med de muligheter Norge har for å sette opp denne type styrker innenfor realistiske økonomiske rammer.

Med hensyn til Luftforsvaret og Sjøforsvaret legges det i noen grad opp til en økning i størrelsen på de av våre styrker som også har eller vil få internasjonale oppgaver. Forandringene her vil imidlertid først og fremst ligge på det kvalitative plan, hvilket vil si at den reelle beredskapen vil forbedres betydelig.

De største forandringene som anbefales, omhandler således hærstyrker som også har eller vil få internasjonale oppgaver. Dagens hæravdeling for internasjonal innsats, Telemark bataljon, er av høy kvalitet innenfor sine rammer, men lider av flere strukturelle svakheter og er heller ikke robust nok til eller av et omfang som gjør at den kan brukes i alle typer operasjoner, hvilket er Regjeringens målsetting.

Regjeringen anbefaler derfor at det opprettes en todelt innsatsstyrke for Hærens vedkommende, bestående av en reaksjonsstyrke - som skal være klar til utsending innen maksimalt 30 dager fra politisk beslutning - og en forsterkningsstyrke som skal være klar innen 90 dager. Reaksjonsstyrken vil være pansret for å kunne mestre de fleste situasjoner, både innenfor og utenfor NATOs hovedansvarsområde. Forsterkningsstyrken vil inneholde mer robuste elementer som blant annet stridsvogns- og artilleriavdelingen og vil kunne brukes i tunge fredsopprettende operasjoner, både alene og sammen med reaksjonsstyrken. Reaksjonsstyrken vil kunne være operativ fra sommeren 2001, eventuelt noe senere. Den komplette "Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner" vil være operativ senest innen sommeren 2005.

Det er Regjeringens syn at Norge, i tillegg til ovennevnte beredskap, også bør være i stand til å opprettholde et relativt høyt løpende uteengasjement. For å mestre denne kombinasjonen anbefales det at det innføres et regime der personell tegner kontrakt som både omfatter hjemmebasert beredskap og uteengasjement. Dermed sikres både "flerbruk" av personellet og forutsigbarhet for Forsvarets planlegging.

De anbefalte tiltak vil ha ressursmessige konsekvenser, da spesielt med hensyn til å ha personell på beredskapskontrakt, samt kostnader knyttet til nyinvesteringer i materiell. Det er imidlertid Regjeringens overbevisning at den skisserte satsning utgjør en hensiktsmessig bruk av ressurser. Den anbefalte innsatsstyrken består av kapasiteter vi må ha som en følge både av våre allianseforpliktelser og av mer allmenne sikkerhets- og utenrikspolitiske hensyn. De ovenstående anbefalinger muliggjør etableringen av disse kapabilitetene uten i uakseptabel grad å binde opp forsvarsstrukturen for øvrig, hvilket er viktig i og med de tilpasningsprosesser Forsvaret vil stå overfor i årene fremover. Samtidig vil den anbefalte Forsvarets innsatsstyrke bestå av avdelinger av høy kvalitet som også vil inngå som svært sentrale elementer i det nasjonale forsvar - synergieffekten vil dermed bli betydelig.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under de enkelte kapitler. Komiteen er enig i at det opprettes en Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale militære operasjoner. Den etablerte FN-styrken avvikles og det opereres heretter med bare én styrke. Departementet bes vurdere en beordringsordning for befal basert på erfaringene med den danske modellen, og legge saken fram for Stortinget som egen sak så snart som mulig. Deltakelse i internasjonale operasjoner vil kreve ekstra utstyr som i all hovedsak vil ha anvendelse i de enkelte operasjoner. En må derfor vurdere nærmere om dette helt eller delvis bør finansieres utenom forsvarsrammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at meldingens forslag til rekrutteringsmodell og incentiver legges til grunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker nødvendigheten av at Norge snarest setter seg i stand til å oppfylle allerede inngåtte forpliktelser overfor NATO og VEU og at innsatsstyrken deretter bygges ut gradvis utifra behov, økonomi og resultatet av behandlingen av kommende langtidsmelding.

Disse medlemmer vil videre understreke at kostnadene ved opprettelse og drift av styrken finansieres ved en økning av rammen eller ved utfasing av andre oppgaver for ikke å forverre ubalansen i Forsvarets økonomi. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det i departementets svar til komiteen fortsatt ligger økonomiske usikkerheter.