Reglene om fri rettshjelp er gitt i lov av 13.
juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Fri rettshjelp kan gis i form
av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak
for rettsgebyr. Økningen i det offentliges utgifter til
fri rettshjelp i perioden 1981-1998 er noe større enn den
alminnelige prisvekst og økningen i den offentlige salærsatsen skulle
tilsi. Utgiftsveksten har vært størst for fri
sakførsel.
Ved fritt rettsråd dekker det offentlige
utgiftene til juridisk bistand utenfor rettergang samt til forliksrådet. Rettsråd
består primært i veiledning i tilknytning til juridiske
problemer. I 1998 ble det gitt fritt rettsråd i omtrent
21 000 saker.
Fri sakførsel er fri rettshjelp under
rettergang, og kan også gis for en del særdomstoler,
domstolslignende organer og visse forvaltningsorganer. Bevilling
til fri sakførsel kan begrenses til kun å omfatte
fritak for rettsgebyr.
De økonomiske vilkår er hjemlet
i rettshjelploven § 8 og i forskrift om fri rettshjelp § 1-1,
der det fremgår at fri rettshjelp kan gis til personer
som har formue og inntekt under bestemte grenser. Inntektsgrensen
fra og med 1. januar 1997 varierer fra kr 150 000 til kr 170 000
brutto, avhengig av forsørgeransvar. Søker må heller
ikke ha en nettoformue på mer enn kr 100 000.
Er søker gift eller samboer, blir som
hovedregel ektefellens eller samboerens økonomiske stilling
tatt med i beregningen, unntatt i ekteskapstvister og andre saker hvor
særlige forhold medfører at det vil virke urimelig.
Det kan dispenseres fra lovens inntektsgrenser.
I praksis dispenseres det sjelden fra inntektsgrensen dersom overskridelsen
er større enn kr 15 000-20 000.
Etter rettshjelpsloven har borgerne krav på fri
rettshjelp uten hensyn til inntekt og formue i noen sakstyper. I
saker der det offentlige vil bruke tvang mot en borger etter lov
om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester, lov om psykisk
helsevern og lov om vern mot smittsomme sykdommer har vedkommende
således krav på advokatbistand på det
offentliges bekostning. Tilsvarende gjelder bl.a. i saker om umyndiggjøring,
i militærnektersaker og i visse saker om opphold i riket etter
utlendingsloven.
Rettshjelpsloven skiller mellom prioriterte
og uprioriterte sakstyper. Prioriterte saker er ekteskaps- og familiesaker,
herunder saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, samværsrett
og felleseieskifte. Videre omfattes visse utlendingssaker, personskadesaker,
saker vedrørende oppsigelse av bolig som leietaker bebor,
oppsigelse av arbeidstaker samt trygde- og pensjonssaker.
I de prioriterte sakene er det i tillegg til
at de økonomiske vilkår som hovedregel må være
oppfylt, en betingelse for fri rettshjelp at det må anses
nødvendig med advokatbistand og at det er rimelig at det
offentlige yter fri rettshjelp i saken.
For de prioriterte sakstypene er hovedregelen
at fri rettshjelp innvilges når de økonomiske
vilkår foreligger. For de sakstyper som ikke er prioritert
i rettshjelpsloven, er hovedregelen at fri rettshjelp ikke skal
innvilges. I slike saker kan imidlertid fri rettshjelp gis i de tilfelle
hvor det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig
og velferdsmessig betydning for søker at det etter en samlet
vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp. Det
er dessuten lagt til grunn at rettsråd ikke skal innvilges
i saker der det offentlige har veilednings- eller undersøkelsesplikt.
Det tilligger fylkesmannen å avgjøre
søknader om fritt rettsråd. Advokater har imidlertid
en viss adgang til selv å innvilge fritt rettsråd.
Denne adgangen er begrenset til å gjelde i de prioriterte
sakstyper samt i enkelte utlendingssaker, og forutsetter at søkeren
oppfyller både de generelle og spesielle vilkår
for å få slik bistand. Justisdepartementet er
klageinstans når det gjelder fylkesmannens avgjørelser.
Myndigheten til å avgjøre
søknader om fri sakførsel tilligger dels fylkesmennene,
dels domstolene og fylkestrygdekontorer, Rikstrygdeverket, fylkesnemndene og
kontrollkommisjonene. Fylkesmannen har kompetanse til å innvilge
fri sakførsel i alle sakstyper, også når
de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp ikke
er oppfylt.
Dersom søkeren fyller de økonomiske
vilkårene for fri rettshjelp, kan domstolene innvilge fri
sakførsel i enkelte familiesaker, saker om utkastelse fra
bolig, saker om oppsigelse av arbeidsforhold og erstatningssaker
ved personskade.
Domstolene kan også innvilge fri sakførsel
i de typer saker hvor rettshjelp kan gis uten behovsprøving.
Med unntak av de tilfellene hvor fri rettshjelp
gis uten behovsprøving, må den som mottar fri
rettshjelp betale en egenandel som består av en grunnandel
på kr 300 og en tilleggsandel som utgjør 25 pst.
av kostnadene ved rettshjelpen utover kr 300. Grunnandelen skal betales
uavhengig av rettshjelpsmottakers inntekt og formue. Rettshjelpsmottakere
som har en årlig bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt
som på årsbasis overstiger kr 70 000-90 000 avhengig
av forsørgelsesbyrde, skal betale tilleggsandel.
Rettshjelpsloven § 6 annet ledd gir
departementet adgang til å iverksette særlige
rettshjelpstiltak for grupper med spesielle behov. Slike tiltak
er iverksatt for voldsofre, mishandlede kvinner og vernepliktige
i førstegangstjeneste.
I tillegg til den vanlige bistanden finnes det
en del spesielle rettshjelpstilbud. Oslo kommune fri rettshjelp er
et offentlig advokatkontor underlagt Oslo kommune.
Rettshjelpskontoret Indre Finnmark ble etablert
i 1987. Målsettingen med prosjektet var å utvikle
en modell for rettshjelpstilbud i utkantstrøk, men det
ble også lagt vekt på minoritetspolitiske hensyn.
Det finnes i dag fem studentrettshjelpstiltak:
Juss-Buss, Jussformidlingen i Bergen, Juridisk rådgivning for
Kvinner i Oslo, Jusshjelpa i Nord-Norge og Student Jus Hjelpa i
Trondheim. Studentrettshjelpen opererer ikke med formelle inntektsgrenser,
men tilbudene er rettet inn mot spesielle klientgrupper. Rettshjelpen
er gratis og består av skriftlig og muntlig informasjon, samt
partsrepresentasjon. Studentrettshjelpen har vist seg å nå frem
til befolkningsgrupper som i liten grad har falt innenfor det ordinære
rettshjelpstilbudet.
Rådgivningsgruppa for juridisk og sosialfaglig
veiledning ble opprettet i Oslo i 1990 for å gi juridisk
og sosialfaglig veiledning, og er et av flere rettshjelpstilbud
knyttet til ulike bydeler.
Advokatvaktordningen hos Den Norske Advokat-forening
er gratis for klientene, og konsultasjonene er begrenset til en H time.
I St.meld. nr. 17 (1996-1997) Om innvandring
og det flerkulturelle Norge ble det foreslått å opprette
en femårig prøveordning for å øke
mulighetene for juridisk bistand til personer som utsettes for diskriminering. Senter
mot etnisk diskriminering ble åpnet 15. februar 1999 og
skal behandle saker om diskriminering fra hele landet.
Gjennom Forbrukerrådet er det også etablert
et rettshjelps- og tvisteløsningssystem. Forbrukerrådets
fylkeskontor gir rådgivning og behandler klager fra forbrukere
ved megling mellom partene. Saken kan deretter eventuelt sendes
videre til Forbrukertvistutvalget eller til en av 16 reklamasjonsnemnder.
Pasientombudene i landets fylkeskommuner arbeider for
at det ikke blir gjort urett mot personer som bruker helsetjenester.
Forvaltningsloven § 11 fastslår
en alminnelig veiledningsplikt for forvaltningen, og § 27
pålegger forvaltningen en særlig veiledningsplikt
i forbindelse med underretning om forvaltningsvedtak.
Regelsettet omkring internasjonal fri rettshjelp
er ikke særlig utbygget. Viktigst for Norge er Haagkonvensjonen
om den sivile prosess av 1. mars 1954 som gjelder fri sakførsel.
Etter konvensjonen skal borgere av alle de kontraherende statene
ha samme adgang til fri rettshjelp i alle de øvrige kontraherende
stater som landets egne borgere etter lovgivningen i den stat hvor rettshjelp
søkes.
Norge har ratifisert Europarådskonvensjonen
om oversending av søknader om fri rettshjelp av 27. januar 1977.
Konvensjonen sikrer faste rutiner for oversendelse av søknader
om fri rettshjelp mellom konvensjonslandene.
Utlendinger som søker fri rettshjelp
her i landet blir behandlet på samme måte som
norske statsborgere bosatt i Norge. I fri sakførselssaker
er Norge traktatmessig forpliktet til dette, jf. Haagkonvensjonen.
Utlendingsloven åpner for et utvidet
rettshjelpstilbud i enkelte utlendingssaker der det kan gis fri
rettshjelp uten behovsprøving. Dette gjelder saker om bortvisning
og utvisning, om tilbakekall av tillatelse og ved fremsettelse av
asylsøknad. Utlendinger som fengsles ved mistanke om falsk
identitet eller i forbindelse med iverksettelse av vedtak etter
utlendingsloven har rett til fri sakførsel.
Fri sakførsel kan i utgangspunktet
bare ytes i saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan.
Nordmenn som ønsker å anlegge sak i utlandet er i
utgangspunktet avhengig av det rettshjelpstilbudet som eksisterer
i det aktuelle landet. Rettshjelpsloven åpner imidlertid
for at utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol kan dekkes
i særlige unntakstilfelle. Saker for den Europeiske Menneskerettighetsdomstol vil
etter en konkret vurdering kunne innvilges.