Lov om offentlighet i forvaltningen av 19. juni
1970 nr. 69 (forkortet offentlighetsloven) bestemmer i § 1 siste
ledd:
«Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets
ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget."
Stortinget gjorde den 23. november 1998 følgende vedtak:
«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å foranledige
at det utarbeides regler om offentlighet for Stortinget og Stortingets
organer."
Vedtaket ble gjort ved behandlingen av justiskomiteens
Innst. S. nr. 21 (1998-1999) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen,
som bygde på St.meld. nr. 32 (1997-1998). Offentlighetslovens
rekkevidde i forhold til Stortinget og dets organer er omtalt i
meldingen på s. 38-40 og i innstillingen på s.
4-5. Komiteen har følgende generelle merknader:
«Komiteen mener det ikke er behov for generelt å unnta
Stortinget fra offentlighetsprinsippet. Komiteen mener at det vil
gi et viktig signal fra lovgiver om betydningen av offentlighetsprinsippet
dersom Stortinget også blir undergitt regler om offentlighet.
Etter komiteens mening vil allmennheten kunne få bedre innsyn
i Stortingets arbeid og innspill fra interesseorganisasjoner og
andre for å påvirke utfallet av saker som behandles
i Stortinget.
...
Komiteen viser til
det som er sagt ovenfor om Stortinget, og mener at det heller ikke
for Sivilombudsmannen eller Riksrevisjonen er behov for å gjøre
et generelt unntak fra offentlighetsprinsippet.»
Det fremgår av omtalen i innstillingen
at det med uttrykket "Stortingets organer" i vedtaket i første
rekke er tenkt på Riksrevisjonen og Stortingets ombudsmann for
forvaltningen. Andre organer som må antas å omfattes
av det samme uttrykket og av uttrykket "andre organer for Stortinget"
i offentlighetsloven § 1 siste ledd, er Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret og for sivile vernepliktige, Ombudsmannen for Forsvaret
og for sivile vernepliktige, og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget).
I denne innstillingen fremmes forslag om regler
om dokumentoffentlighet for Stortinget, om endringer i instruksen
for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, om en midlertidig
instruks om offentlighet for Riksrevisjonen, og om tilføyelser
i instruksen for ombudsmannsnemndene for Forsvaret og sivile vernepliktige.
Den danske loven om offentlighet i forvaltningen gjelder
ikke for Folketinget. Utvalget for Forretningsordenen har fastsatt
regler om adgang til folketingsutvalgenes skriftlige materiale og
om adgang til opplysninger i Folketingets utvalgsaksdatabase (FTU). (Utvalgene
i Folketinget tilsvarer komiteene i Stortinget.) Ifølge
reglene har offentligheten adgang til å gjøre seg
kjent med følgende utvalgsmateriale:
1. Utvalgsspørssmål
til ministre og deres svar på disse.
2. Notater fra ministre som fremkommer
uten skriftlig anmodning fra utvalget.
3. Bevilgningssøknader fra ministre
til Finansutvalget (aktstykker) og utvalgets svar på disse.
4. Henvendelser til utvalg fra andre enn
enkeltpersoner (f.eks. fra organisasjoner og foreninger) og ministres
kommentarer til disse.
5. Utvalgsbetenkninger og endringsforslag
utenfor betenkninger.
6. Betenkningsutkast og foreløpige
endringsforslag.
Ovenstående regler gjelder ikke for
1. Materiale som er
stemplet fortrolig. Det er opplyst at spørsmålet
om fortrolighet er regulert i lovgivningen i vidt omfang og at slike
bestemmelser gjelder også for Folketinget og dets medlemmer.
Etter praksis kan så vel ministeren som et utvalg bestemme
at et dokument skal betraktes som fortrolig.
2. Henvendelser til utvalg fra enkeltpersoner
og ministres kommentarer til disse.
3. Skriv fra ministre som inneholder opplysninger om
enkeltpersoners private forhold.
4. Praktiske meddelelser til utvalg fra
utvalgsformannen eller -sekretæren.
Offentlig tilgang til et dokument som omtalt
inntrer først dagen etter at dokumentet er omdelt til vedkommende
utvalg.
Ovenstående regler gjelder bare for
utvalgenes skriftlige materiale. For Folketingets øvrige
dokumenter er det ikke fastsatt skrevne regler, og tilstanden synes å ha
likhet med den som gjelder for Stortinget: Så vidt mulig
følger man prinsippene om offentlighet i forvaltningen.
De lovregler om dokumentoffentlighet som gjelder for
forvaltningen, gjelder - med enkelte særregler - også for
Riksdagen, inkludert utskottene (komiteene), talmannskonferansen
m.v. Konsekvensen er at en overveiende del av de dokumenter som
kommer inn til Riksdagen i dens forskjellige organisasjonsformer,
er å anse som offentlige. Opplysninger som Riksdagen får fra
regjeringen og som er unntatt fra offentlighet der, skal unntas
fra offentlighet også hos Riksdagen. Brev adressert til
riksdagsmedlemmer anses normalt ikke som offentlige, fordi de anses
som rettet til medlemmene i deres egenskap av partirepresentanter.
Medlemmer og tjenestemenn i Riksdagens utskott har
taushetsplikt om det som etter beslutning av regjeringen eller utskottet
skal holdes hemmelig med hensyn til rikets sikkerhet eller av annen
særlig viktig grunn som følger av forholdet til
fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon. Spesielle regler
gjelder om taushetsplikt for utenriksnemnden og EU-nemnden.
Riksdagsutskottene holder sine møter
for stengte dører (bortsett fra en adgang til å holde
offentlige høringer). Den enkelte protokollering i et utskotts møteprotokoll
blir likevel i alminnelighet offentlig når den sak som
protokolleringen gjelder, er sluttbehandlet av utskottet, med visse
unntak for opplysninger av særskilt innhold. Innkallinger
til møter i utskott, talmannskonferansen m.v. blir offentlige
når de sendes til medlemmene.
Når det kreves innsyn i et dokument
som fins hos et utskott, kan lederen for utskottets sekretariat
avgjøre kravet, men den som krever innsyn kan forlange
at utskottet treffer avgjørelse om å avslå kravet.
En beslutning av Riksdagens forvaltningskontor eller myndighet som
hører under Riksdagen om ikke å gi dokumentinnsyn
kan påklages til Riksdagens klagenemnd. Beslutning av Riksdagens
ombudsmenn kan ikke påklages.