Stortingets administrasjon ledes av direktøren,
som også fungerer som sekretær for Stortingets
presidentskap. Direkte under direktøren hører
Det konstitusjonelle kontor. Leder for dette er assisterende direktør, som
fungerer som direktørens stedfortreder i hans fravær.
For øvrig består Stortingets administrasjon av
fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen,
Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.
Komitésekretærene sorterer organisatorisk under
ledelsen for Det konstitusjonelle kontor, og må regnes
med til Stortingets administrasjon. Faglig er komitésekretærene ellers
knyttet til den enkelte komité og underlagt komitéledelsen
i de daglige gjøremål. Under Det konstitusjonelle
kontor hører også bl.a. Komitésekretariatet, som
er en seksjon med kontoradministrative gjøremål for
komiteene.
Partigruppenes sekretariater hører
ikke med til Stortingets administrasjon i denne betydning.
Som påpekt i Innst. S. nr. 21 (1998-1999),
preges Stortingets virksomhet allerede i stor grad av åpenhet og
offentlig innsyn. Møtene i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget
er - med meget få unntak - offentlige, jf. Grunnloven § 84.
Regjeringens proposisjoner og meldinger til Stortinget er offentlige,
med meget få unntak. Det samme er representantenes private
forslag, stortingskomiteenes innstillinger og andre dokumenter som
blir tatt inn i de trykte stortingsforhandlingene. Videre utarbeides
det publikasjoner som offentliggjør hvilke saker som komiteene
har til behandling, hvem som er saksordfører, og når
innstilling ventes avgitt.
I forbindelse med at det ved lovrevisjon i 1982
ble presisert i offentlighetsloven at den ikke gjelder for Stortinget
og organer for Stortinget, uttalte justiskomiteen i Innst. O. nr.
40 (1981-1982):
«Komiteen er enig med departementet i at Stortinget med
tilknyttede organer ikke skal omfattes av loven. Dette er selvsagt
ikke til hinder for at det her praktiseres offentlighet. Etter komiteens
mening har disse organer en sterk oppfordring til å følge
prinsippene i offentlighetsloven, slik at det blir mest mulig åpenhet også om
denne virksomheten. Komiteen vil særlig peke på at
de hensyn som taler for ikke-offentlighet i forbindelse med Stortingets
og Stortingets ulike organers arbeid, som regel vil falle bort når
sakene er sluttbehandlet og avgjort.»
Under henvisning til uttalelsen har Stortingets
administrative ledelse hatt som utgangspunkt, når konkrete spørsmål
om dokumentoffentlighet er blitt reist, at prinsippene i offentlighetsloven
bør følges. Men da det hittil ikke har vært
fastsatt skrevne regler om dokumentoffentlighet for Stortinget,
har praksis neppe vært den samme i alle deler av administrasjonen.
Søkerlister i ansettelsessaker i Stortingets administrasjon
har vært offentlig tilgjengelige på tilsvarende
måte som etter offentlighetsloven § 6 nr. 4. Derimot
har det ikke vært noen ordning med offentlig tilgjengelig
postjournal.
Offentlighetsloven gjelder ikke for stortingsrepresentantene
og de politiske partiene. Representantene og partigruppenes sekretariater
hører heller ikke med til Stortingets administrasjon, og
det har ikke vært aktuelt for disse å praktisere
dokumentoffentlighet. Korrespondanse med et forvaltningsorgan er
imidlertid undergitt offentlighet hos forvaltningsorganet, etter reglene
i offentlighetsloven.
De norske delegasjonene som Stortinget har oppnevnt
til internasjonale organer, regnes som en del av Stortingets virksomhet
og har av den grunn falt utenfor offentlighetsloven.
Korrespondanse mellom et stortingsorgan og et
forvaltningsorgan er offentlig hos forvaltningsorganet, etter reglene
i offentlighetsloven, hvis det ikke er hjemmel i loven for unntak
på grunn av dokumentets innhold. Offentlighetsloven gir
nemlig ingen generell adgang til å unnta korrespondanse
mellom forvaltningen og Stortinget eller dets organer fra offentlighet. Derfor
er f. eks. et brev fra en stortingskomité til et departement
som regel offentlig i departementet. Det samme gjelder kopien som
departementet beholder av sitt brev til en stortingskomité.
Når et brev fra eller til Stortinget er offentlig hos et
forvaltningsorgan, er det vanligvis liten grunn til at Stortinget
skal avslå en henvendelse om å få se
det samme brevet.
Derimot er dokumenter som utveksles mellom en komitéfraksjon
(komitémedlemmer fra et eller flere bestemte
partier) og politisk ledelse i et departement, i alminnelighet neppe
offentlige etter offentlighetsloven, jf. St.meld. nr. 32 (1997-1998)
s. 69.
Det hender ofte at forvaltningsorganene påfører
et utgående brev påtegning om at det unntas fra
offentlighet før brevet sendes ut. Slik "forhåndsklassifisering" er
ikke bindende for andre forvaltningsorganer med mindre de enten
er underordnet organet som har foretatt klassifiseringen eller er
blitt instruert om å følge denne.
I Stortingets administrasjon har man hittil
i en del tilfeller, når man har fått forespørsel
om innsyn i et brev som har kommet utenfra, i stedet for selv å ta
stilling til forespørselen, henvist vedkommende til å rette
forespørsel til avsenderen. Er et brev fra et forvaltningsorgan
påført påtegning om at det er unntatt
fra offentlighet, har man nok i Stortinget som regel uten videre fulgt
påtegningen. Når et dokument er gradert av et
forvaltningsorgan etter Sikkerhetsinstruksen eller Beskyttelsesinstruksen,
er det lagt til grunn at også alle i Stortinget som får
befatning med dokumentet, har taushetsplikt med hensyn til det.
I Innst. S. nr. 21 (1998-1999) viser justiskomiteen
til at regler om offentlighet for Stortinget kan hjemles enten ved
endring av offentlighetsloven, ved egen lov, i Stortingets forretningsorden
eller i eget regelverk fastsatt av Stortinget. Komiteen tar ikke
stilling til hvilken løsning som bør velges.
Det synes ikke å være grunn
til å gi reglene ved lov. Heller ikke synes det hensiktsmessig å ta
dem inn i Stortingets forretningsorden, fordi denne gjelder andre slags
problemstillinger. Det foreslås at bestemmelsene blir vedtatt
av Stortinget i plenum som et eget regelverk.
I § 1 i reglene for Stortinget foreslås
fastsatt at offentlighetsloven skal gjelde tilsvarende for Stortinget,
så langt den passer, med de presiseringer og unntak som følger
av reglene. I de foreslåtte reglene er derfor stort sett
ikke gjentatt de bestemmelser i offentlighetsloven som forutsettes å skulle
gjelde tilsvarende, så langt de passer.
Det foreslås at også forskrifter
gitt med hjemmel i offentlighetsloven §§ 3 og
11 skal gjelde tilsvarende for Stortinget, så langt de
passer. I henhold til offentlighetsloven § 3 kan Kongen
gi forskrift om anvendelsen av lovens dokumentbegrep på materiale
som er utarbeidet, overført eller lagret ved hjelp av elektronisk databehandling.
Etter § 11 kan det bl. a. - på saksområder
der det overveiende antall dokumenter vil kunne unntas fra offentlighet
etter reglene i loven - ved forskrift bestemmes at alle dokumenter
skal kunne unntas, når særlig tungtveiende grunner
taler for det.
I tillegg til Stortinget som kollegialt organ,
Lagtinget og Odelstinget, foreslås at de nye reglene om
dokumentoffentlighet skal gjelde for stortingskomiteene, Stortingets
presidentskap, Stortingets internasjonale delegasjoner og andre
kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets administrasjon
(§ 1 annet ledd). Begrepet "stortingskomiteene" forutsettes
for tiden å omfatte fagkomiteene, valgkomiteen, den utvidede
utenrikskomité, konsultasjonsorganet for EØS-saker
(EØS-utvalget), arbeidsordningskomiteen, fullmaktskomiteen
og den forberedende fullmaktskomité. Alle disse er oppnevnt
i henhold til uttrykkelig bestemmelse i Stortingets forretningsorden.
Stortingets internasjonale delegasjoner omfatter for tiden delegasjonene
til Nordisk Råd, Europarådets parlamentariske forsamling,
Den felles parlamentarikerdelegasjonen til EFTA og EØS,
Den nordatlantiske forsamling, Parlamentarikerforsamlingen til Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Den norske delegasjon
til en felles parlamentarikerkomité mellom Stortinget og
Europaparlamentet, Den norske delegasjon til Den vesteuropeiske
unions parlamentariske forsamling (VEU) og Den norske gruppe av
Den Interparlamentariske Union. "Andre kollegiale organer som har
sekretariat i Stortingets administrasjon" omfatter for tiden Boligkomiteen,
Pensjonsstyret, Styret for "Mindegaven til Norge 1914 fra det norske
utflytterfolk i Nord-Amerika", Utvalget til å gjennomgå saker behandlet
for lukkede dører i Stortinget, Stortingets lønnskommisjon,
Utvalget for kunstnerisk utsmykking i Stortinget og Fellesrådet
for representanter for Storting og vitenskap.
Hvert av disse kollegiale organer har en sekretær eller
et sekretariat som er ansatt i Stortingets administrasjon, og det
vil primært bli sekretariatets oppgave å praktisere
nye regler om dokumentoffentlighet for organets dokumenter. Dessuten
må reglene selvsagt gjelde for Stortingets administrasjon.
Som nevnt ovenfor, regnes komitésekretærene med
til Stortingets administrasjon.
For korthets skyld er disse organene med et
samlebegrep kalt "Stortinget" i utkastet til regler. At reglene skal
gjelde for disse organene, betyr at enhver kan kreve innsyn hos
disse organene i organets saksdokumenter i samsvar med reglene.
At reglene skal gjelde for komiteene, innebærer at de gjelder
for post til eller fra komiteene som en komitésekretær
eller Komité-sekretariatet har hånd om.
Justiskomiteen uttaler på s. 5 i Innst.
S. nr. 21 (1998-1999):
«Også partigruppenes og enkeltrepresentanters
korrespondanse og virksomhet bør være unntatt
offentlighet."
Det foreslås bestemt i § 2
første ledd at reglene ikke får anvendelse for
stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene.
Dette vil innebære at man ikke hos disse kan kreve innsyn
i dokumenter med grunnlag i de nye reglene. Men hvis f. eks. et
brev som er adressert til en representant, blir levert videre til en
enhet i Stortingets administrasjon til behandling, vil brevet deretter
komme inn under de foreslåtte reglene om offentlighet.
Det samme vil gjelde brev til stortingspresidenten som denne leverer
til Stortingets administrasjon for behandling. Spørsmålet
om offentlighet på Stortingets hånd av korrespondanse
mellom representantene/gruppesekretariatene og organer
innen Stortinget, blir drøftet nedenfor i avsnitt 2.5.2
"Korrespondanse mellom organer/enheter innenfor Stortinget".
Det foreslås fastsatt i § 2
annet ledd som hovedregel at reglene ikke skal gjelde for kongelige
proposisjoner og meldinger, private forslag, komitéinnstillinger
og andre dokumenter som tas inn i de trykte Stortingsforhandlingene.
Det følger av Grunnloven, sedvaner eller særskilte
stortingsvedtak om slike dokumenter er offentlige og i tilfelle
fra hvilket tidspunkt. For de fleste av disse dokumentene må det
- i forhold til prinsippet om offentlighet - være tilstrekkelig
at eksistensen av dem blir offentlig kjent på den måte
det skjer nå, og at de blir offentlig tilgjengelige i trykt
form på det tidspunkt de blir det nå. Flere av
dem er også tilgjengelige i elektronisk form på Internett.
Det er likevel grunn til å foreslå en
annen løsning for spørsmål til skriftlig
besvarelse, med svar. Etter Stortingets forretningsorden § 52
siste ledd skal slike spørsmål og svar trykkes
i Stortingsforhandlingene. Dette skjer i Dokument nr. 15-serien,
hvor et antall spørsmål og svar blir samlet i
hver trykksak. På denne måten går det
ofte to-tre uker fra et spørsmål blir stilt til
det blir trykt sammen med svaret. Sett fra allmennhetens synspunkt
må det imidlertid sies å være behov for
at slike spørsmål og svar kan bli offentlig kjent straks
de er offisielle. I departementene blir spørsmålene
offentlige etter offentlighetsloven når de er kommet inn,
og svarene blir offentlige når de er avsendt. På Stortingets
hånd bør spørsmålene bli offentlige
når de er sendt fra Stortinget, og svarene bør
bli offentlige når de er kommet inn til Stortinget. Dette
vil følge av forslaget til § 2 annet ledd.
Videre foreslås for ordens skyld fastsatt
at reglene ikke gjelder når spørsmålet
om dokumentoffentlighet er løst ved bestemmelse i Stortingets
forretningsorden eller ved særskilt vedtak av Stortinget.
Ifølge Stortingets forretningsorden § 13 sjette
ledd skal forhandlingene i den utvidede utenrikskomité holdes
hemmelige, hvis ikke annet blir uttrykkelig bestemt. § 13
a siste ledd har tilsvarende bestemmelse om forhandlingene i EØS-utvalget,
men disse møtereferatene kan gjøres offentlige
etter ett år, med mindre noe annet blir bestemt. Stortinget
vedtok den 5. april 1995 og 20. juni 1996 (jf. Innst. S. nr. 124
(1994-1995) og Innst. S. nr. 295 (1995-1996)) at protokoller og
referater fra møter i den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité inntil 1965
(med et par unntak) ikke lenger skal behandles som hemmelige. Videre
vedtok Stortinget i 1996 at protokoller og referater fra møter
i den utvidede utenrikskomité skal vurderes for avgradering
etter 30 år. Beslutning om avgradering kan tas av Presidentskapet. I
1995 vedtok Stortinget også at møteprotokoller
og referater fra møter i den ordinære utenriks-
og konstitusjonskomité inntil 1945 ikke lenger skal behandles som
hemmelige. Som følge av disse bestemmelser og vedtak vil
de regler som nå foreslås, ikke gjelde for protokoller
og referater fra møter i den utvidede utenrikskomité og
EØS-utvalget, og heller ikke for den ordinære
utenrikskomités møteprotokoll inntil 1945.
Derimot vil reglene gjelde for dokumenter som
blir lagt fram for den utvidede utenrikskomite eller EØS-utvalget.
Videre foreslås bestemt i § 2
tredje ledd at reglene ikke gjelder for dokumenter som også fins
hos et forvaltningsorgan (i original eller kopi), bortsett fra brev til
eller fra Stortinget. Stortinget får oversendt kopi/gjenpart
av mange brev som er adressert til eller sendt fra et forvaltningsorgan,
det kan være som vedlegg til brev fra et departement eller
som vedlegg til brev fra en privatperson eller en organisasjon,
eller det kan være en kopi som blir sendt til orientering
uten følgeskriv. Krav om innsyn i slike dokumenter kan
etter offentlighetsloven rettes til vedkommende forvaltningsorgan(er).
Det anses ikke som hensiktsmessig om de som ønsker innsyn
i forvaltningens saksdokumenter, i stedet kan velge å rette
kravet til Stortinget. Men brev til eller fra Stortinget bør
gå inn under reglene om dokumentoffentlighet i Stortinget,
uansett om det er et forvaltningsorgan, en privatperson eller en
organisasjon som brevet er sendt fra eller til. "Brev til eller
fra Stortinget" vil omfatte brev som er adressert til et organ som
ifølge § 1 i reglene går inn under begrepet ”Stortinget”,
og brev som er sendt fra et slikt organ. Bestemmelsen om at reglene
ikke gjelder for dokumenter som også fins hos et "forvaltningsorgan",
forutsettes å skulle forstås slik at offentlighetsloven
gjelder for organet, jf. § 1 i offentlighetsloven. Det
forhold at et dokument som her omtalt faller utenfor reglene om dokumentoffentlighet
for Stortinget, innebærer ikke forbud mot at Stortinget
kan gi innsyn i dokumentet. Det kan være praktisk å gi
slikt innsyn når det er åpenbart at dokumentet
er offentlig etter offentlighetsloven.
En journal er en kronologisk ført liste
over ut- og inngående post. I forarbeidene til offentlighetsloven
og i St.meld. nr. 32 (1997-1998) er det fremhevet at regelverket
om journaler og journalføring er av sentral betydning for
gjennomføring av offentlighetsprinsippet. Særlig
fordi det er et vilkår etter offentlighetsloven § 2
at den som vil ha dokumentinnsyn må identifisere saken
nærmere, er allmennhetens og journalisters tilgang til
forvaltningens journaler en viktig forutsetning for at offentlighetsprinsippet
skal kunne gjennomføres og virke etter sin hensikt. Etter
offentlighetsloven § 2 er "journal og lignende register"
offentlig. Dette innebærer at journaler o.l. som hovedregel
er offentlige i sin helhet.
Plikt for forvaltningen til å føre
journal er fastsatt ved kgl. res. Gjeldende forskrift om offentlige
arkiv er gitt ved kgl. res. 11. desember 1998. Denne forskriften gjelder
ikke for Stortinget.
Ifølge Sikkerhetsinstruksen og Beskyttelsesinstruksen,
som begge gjelder for statsforvaltningen, men ikke for Stortinget,
skal det føres en egen journal for dokumenter gradert STRENGT
HEMMELIG og en annen journal for dokumenter gradert HEMMELIG OG KONFIDENSIELT.
Disse journalene skal unntas fra offentlighet. Dokumenter gradert
STRENGT FORTROLIG skal føres i journal som er unntatt fra
offentlighet. Dokumenter gradert BEGRENSET eller FORTROLIG kan enten
føres i journal unntatt fra offentlighet eller i åpen
journal. Reglene om sikkerhetsgradering er blitt lovfestet i sikkerhetsloven
av 20. mars 1998 nr. 10. Loven, som ennå ikke er trådt
i kraft, gjelder ikke for Stortinget.
Ifølge forskrift til offentlighetsloven
skal dokumenter som ikke er gradert, føres inn i den alminnelige journalen
selv om de inneholder opplysninger som er undergitt taushetsplikt
i lov eller i medhold av lov eller som for øvrig kan unntas
fra offentlighet. Arkivforskriften § 2-6 bestemmer at man
i journalen skal registrere alle inngående og utgående
dokumenter som etter offentlighetsloven §§ 2 og
3 må regnes som saksdokumenter for organet, dersom de er
gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Organin-terne
dokumenter registreres i journalen så langt organet finner
det tjenlig. Ifølge arkivforskriften § 2-7 skal innføring
i journalen skje på en måte som gjør
det mulig å identifisere dokumentet, så langt
dette kan gjøres uten å røpe opplysninger
som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, eller
som for øvrig kan unntas fra offentlig innsyn etter offentlighetsloven. Er
dette ikke mulig, kan det nyttes nøytrale kjennetegn, utelatelser
eller overstryking på den kopi eller utskrift av journalen
som allmennheten kan kreve innsyn i. Hel utstryking av en innføring
kan bare foretas dersom det er nødvendig for ikke å røpe
opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. For registrering
av graderte dokumenter er det særregler i Sikkerhetsinstruksen
og Beskyttelsesinstruksen.
I en uttalelse av sivilombudsmannen, tatt inn
i årsmeldingen for 1995 s. 84, heter det at sett ut fra
de hensyn offentlighetsloven skal ivareta, er det åpenbart
at normalkravet må være at journalføringen
skjer fortløpende. "Bare dersom offentligheten fortløpende
blir orientert om forvaltningens arbeid - selvsagt med de begrensninger
som følger av offentlighetsloven selv - vil offentligheten
ha mulighet for å føre en debatt om og ha innflytelse
på forvaltningens arbeid.»
Når det skal utarbeides regler om dokumentoffentlighet
for Stortinget, vil det være nødvendig å ta
som utgangspunkt at de dokumenter som i henhold til reglene skal
være offentlige, blir innført i journal som blir
gjort offentlig tilgjengelig på tilsvarende måte
som forvaltningens journaler.
De fleste brev som kommer inn til eller går
ut fra Stortingets administrasjon, blir registrert i en elektronisk
journal. De kollegiale organer som skal omfattes av de foreslåtte
reglene, har som nevnt sekretariat i Stortingets administrasjon.
Komiteenes og de fleste andre organenes post blir journalført
i administrasjonens journal. Deler av den nåværende
journalføringen oppfyller imidlertid ikke kravet om å være
fortløpende. I forbindelse med vedtakelsen av regler om
dokumentoffentlighet vil det bli sørget for at journalføringen
blir utvidet til å omfatte alle deler av administrasjonen
og at den i større grad blir fortløpende.
Graderte dokumenter vil bli innført
i egne journaler unntatt fra offentlighet i samme utstrekning som
forvaltningen skal gjøre det i henhold til Sikkerhetsinstruksen/sikkerhetsloven
og Beskyttelsesinstruksen.
Offentlighetsloven § 5 gir adgang til å unnta
såkalte interne dokumenter fra offentlighet. Adgangen omfatter
dokumenter som er utarbeidet for et forvaltningsorgans "interne
saksforberedelse" uten offentliggjøring for øye.
Disse dokumentene faller i to kategorier: (1) dokumenter som organet
selv utarbeider til eget bruk (§ 5 første ledd),
og (2) visse dokumenter som er utarbeidet av andre (§ 5
annet ledd).
I forhold til unntaket for organinterne dokumenter
i offentlighetsloven § 5 første ledd, er det avgjørende hva
som skal regnes som ett forvaltningsorgan, fordi dokumenter som
er utarbeidet av andre enn organet selv, ikke kan unntas etter første
ledd. Utgangspunktet er at en organisasjon som utad fremstår
som en selvstendig enhet, må regnes som ett organ. F. eks.
regnes hvert departement som ett organ, selv om ulike avdelinger
eller andre enheter i et departement er tillagt selvstendig avgjørelsesmyndighet.
Unntaksregelen om dokumenter utarbeidet av andre, omfatter
dokumenter som er utarbeidet (a) av et underordnet organ, eller
(b) av særlige rådgivere eller sakkyndige, eller
(c) av et departement til bruk i et annet departement. Et vilkår
for unntak er også i disse tilfeller at dokumentet er utarbeidet
for det mottakende organets interne saksforberedelse. Unntaket omfatter også dokument
som gjelder innhenting av slike dokument. Unntaket omfatter ikke
dokument innhentet som ledd i den alminnelige høringsbehandling
av lover, forskrifter eller lignende generelle saker. Avgjørende
for om et organ er overordnet et annet, er først og fremst om
det har omgjørings- eller instruksjonsrett overfor det
eller kan pålegge det arbeidsoppgaver innenfor vedkommende
saksområde. Kravet om at dokumentet skal nyttes til den
interne saksforberedelse i det overordnede organet, innebærer
ofte at dokumenter som det underordnede organet selv har tatt initiativ
til å utferdige og oversende til det overordnede organet,
faller utenfor unntaket og er undergitt offentlighet.
Selv om det er hjemmel for å unnta
et dokument fra offentlighet etter f. eks. § 5, følger
det av § 2 tredje ledd at det skal vurderes om dokumentet
likevel kan gjøres kjent for den som spør etter
det (meroffentlighet).
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) uttaler regjeringen
at den mener at offentlighetsloven § 5 annet ledd i for
stor grad gjør det mulig å unnta interne dokumenter
fra offentlighet, og den vil derfor gå inn for at loven
endres i retning av mer åpenhet. Konkret forslag til lovendring vil
bli utredet nærmere. I Innst. S. nr. 21 (1998-1999) slutter
justiskomiteen seg til dette, med en del bemerkninger, bl. a. om
at det bør vurderes å innføre en rett
til innsyn i faktiske opplysninger i interne dokumenter.
Det må tas stilling til om dokumenter
som utveksles mellom forskjellige organer/enheter innen
Stortinget skal være undergitt offentlighet. Reglene i
offentlighetsloven om "interne dokumenter" har begrenset interesse
i denne sammenheng, fordi forholdene i Stortinget skiller seg betydelig
ut fra forholdene i forvaltningen. Som bemerket ovenfor, er det
ikke aktuelt å gi regler om dokumentoffentlighet hos stortingsrepresentantene,
partigruppene og gruppesekretariatene. Men det må tas stilling
til om korrespondanse mellom disse og andre organer innen Stortinget
skal være offentlige hos det andre organet.
Etter offentlighetslovens system er det som
nevnt et kriterium at et organ som utad fremstår som en
selvstendig enhet, må regnes som et eget organ. Med dette utgangspunkt
er det naturlig å regne Stortingets administrasjon som
ett organ, slik at korrespondanse mellom forskjellige enheter i
administrasjonen ikke er offentlig. Derimot synes det naturlig at
hvert av de kollegiale organer som omfattes av reglene, bør
regnes som et eget organ, og at korrespondanse mellom to slike,
f. eks. mellom en komité og Presidentskapet, som hovedregel
bør være offentlig, jf. § 4. Dette gjelder
ikke hvis dokumentet unntas på grunn av sitt innhold. Et
unntak bør også gjelde når et organ ber
et annet om uttalelse, i så fall kan det være
grunn til å unnta fra offentlighet både uttalelsen
og brevet der det bes om uttalelse.
Dokumenter som er utarbeidet av sekretariatet
for et kollegialt organ, til bruk for organet, bør også kunne unntas
fra offentlighet, tilsvarende som etter offentlighetsloven § 5
annet ledd. Dette er foreslått å omfatte stortingskomiteene,
Stortingets internasjonale delegasjoner, Stortingets presidentskap
og andre kollegiale organer som har sitt sekretariat i Stortingets
administrasjon. Følgen av dette vil f. eks. bli at dokumenter som
en komitésekretær utarbeider til bruk for komitémedlemmene,
kan unntas fra offentlighet. Unntaksregelen vil bl. a. omfatte møteinnkalling
og dagsorden som sendes til medlemmene. Dette er en naturlig følge av
at møtene i disse organene holdes for lukkede dører. Etter
offentlighetsloven § 2 er møtekart til folkevalgte organer
i kommuner og fylkeskommuner undergitt offentlighet, men disse organenes
møter holdes i alminnelighet for åpne dører,
jf. kommuneloven § 31. Det er ingen generell regel om offentlighet
for møtekart til kollegiale organer i statsforvaltningen.
Det er et spørsmål om dokumenter
som utveksles mellom på den ene side en stortingsrepresentant
eller en partigruppe/et gruppesekretariat og på den
annen side Stortingets administrasjon, en komité, Presidentskapet
eller et annet av de nevnte kollegiale organene, bør være
offentlig hos sistnevnte. Justiskomiteen uttalte som nevnt i Innst.
S. nr. 21 (1998-1999):
«Også partigruppenes og enkeltrepresentantenes
korrespondanse og virksomhet bør være unntatt
offentlighet."
Det fremgår ikke klart av innstillingen
eller debatten i Stortinget om meningen var at dette utsagnet også skal
gjelde korrespondanse med andre organer i Stortinget. Det er i hvert
fall et faktum at det hittil vanligvis ikke er blitt praktisert
offentlighet for slik korrespondanse.
Om en spesiell art slike dokumenter har komiteen
en uttrykkelig merknad i samme innstilling:
«De forskjellige partiers standpunkter og vurderinger av
en sak som ligger til behandling i komiteen bør også være
unntatt offentlighet.»
Notater, utkast til komitémerknader,
fraksjonsmerknader, mindretallsforslag etc. som komitémedlemmer utarbeider
til bruk for komiteen, behandles nå som fortrolige. Dette
har et grunnlag i bestemmelsen i forretningsordenen § 18
siste ledd om at det ikke er tillatt å offentliggjøre
en innstilling før den er levert til Stortingets kontor,
hvis ikke komiteen bestemmer noe annet.
Tilsvarende praksis blir fulgt for andre kollegiale organer
i Stortinget: Dokumenter som er utarbeidet av lederen i eller et
medlem av et kollegialt organ til bruk for organet, anses ikke som
offentlige.
Eksempler på dokumenter som utveksles
mellom stortingsrepresentantene og Stortingets administrasjon eller
et kollegialt organ som administrasjonen er sekretariat for: Søknad
om permisjon, reiseregning m/vedlegg, telefonregning, søknad
om dekning av spesielle utgifter i forbindelse med reise, telefon
etc., søknad om bruk av egen bil mot refusjon etter km-godtgjørelse, regning
for pårørendes besøksreise, krav om etterlønn ut
over en måned for representant som etter nyvalg ikke fortsetter
på Stortinget, søknad om forskudd på lønn, søknad
om tildeling av stortingsleilighet, korrespondanse vedrørende
en tildelt leilighet, korrespondanse om forsikringstilfelle under
den kollektive forsik-ringsordningen, krav om erstatning på områder
hvor Stortinget er selvassurandør, søknad om tildeling
av barnehageplass, søknad om dekning av utgifter til eksterne kurs.
Dersom det som hovedregel skal gjelde offentlighet for
dokumenter som utveksles mellom stortingsrepresentantene og Stortingets
administrasjon, vil det gjelde unntak for opplysninger som er undergitt
taushetsplikt, jf. avsnitt 6 nedenfor. Tilsatte i Stortingets administrasjon
har taushetsplikt bl.a. for "noens personlige forhold", og dette
unntaket er aktuelt for en del opplysninger i de dokumenter som
utveksles mellom representantene og administrasjonen. At det gjelder taushetsplikt
for enkelte opplysninger i et dokument, hindrer imidlertid som regel
ikke at resten av dokumentet er offentlig, dersom offentlighetsloven
skal gjelde tilsvarende. Vurderingen av hvilke opplysninger som
er undergitt taushetsplikt, kan i mange tilfelle bli vanskelig fordi
kriteriet "noens personlige forhold" er sterkt skjønnspreget.
Under hensyn til at det hittil vanligvis ikke
har vært praktisert offentlighet for den type dokumenter
som her er omtalt, og at det vil gjelde betydelige unntak fra en
eventuell hovedregel om offentlighet, fremmes forslag i § 2
første ledd om at reglene om dokumentoffentlighet for Stortinget
ikke skal gjelde for dokumenter som utveksles mellom stortingsrepresentantene
og Stortingets administrasjon eller et kollegialt organ som administrasjonen
er sekretariat for. Det samme foreslås å gjelde
for brevveksling med partigruppene/gruppesekretariatene.
Det kan være noe tilfeldig om et brev går fra/til
en representant eller fra/til partigruppen på vegne
av representanten.
Etter offentlighetsloven er brevveksling mellom
en tjenestemann og det forvaltningsorgan vedkommende er ansatt i,
som hovedregel offentlig når tjenestemannen opptrer på egne
vegne i en sak som gjelder selve tjenesteforholdet. Dette kan for
eksempel være aktuelt ved søknad om permisjon
eller en høyere stilling eller innlevering av en reiseregning.
Brevveksling mellom tilsatte i Stortinget og Stortingets administrasjon
har hittil ikke vært offentlig (unntatt søkerliste
i tilsettingssaker). Dersom brevveksling mellom stortingsrepresentantene
og administrasjonen skal være unntatt fra offentlighet,
bør det samme gjelde brevveksling mellom de tilsatte og
administrasjonen, jf. § 4 siste punktum.
Etter offentlighetsloven er det antatt at møteprotokoller
for kollegiale organer som hovedregel er undergitt offentlighet.
Trolig er det likevel bare protokollinnførsler i bestemte
angitte saker som interesserte har krav på å få gjøre
seg kjent med, sammen med protokolleringene om hvem som er til stede
etc.
Som omtalt i kap. 2 foran, vil de regler som
foreslås i denne innstilling, ikke gjelde for protokoller
og referater fra møter i Stortingets utvidede utenrikskomité og EØS-utvalg,
fordi det her gjelder spesielle regler i henhold til FO og stortingsvedtak.
Også møtene i de ordinære
komiteene, Presidentskapet og de andre kollegiale organene i Stortinget
holdes for lukkede dører (unntatt åpne høringer
i komiteene). Som følge av dette har møteprotokollene
vært ansett som fortrolige og har derfor ikke vært
tilgjengelig for innsyn fra utenforstående. Et unntak følger
av Stortingets vedtak 5. april 1995, der det bl. a. ble vedtatt
at møteprotokoller og referater fra møter i den
ordinære utenriks- og konstitusjonskomité inntil
1945 ikke lenger skal behandles som hemmelige. For øvrig
har Presidentskapet i enkelte tilfeller samtykket i at forskere har
fått innsyn i komiteers møteprotokoller. Det synes naturlig
at møteprotokollene for disse kollegiale organene fortsatt
er unntatt fra offentlighet, og det foreslås en bestemmelse
om dette i § 5. Dette unntaket omfatter også eventuelle
møtereferater. I § 8 foreslås bestemt
at Presidentskapet kan samtykke i innsyn i slike dokumenter, jf.
omtale i kap. 10, a.
Dersom utskrift av en protokoll blir sendt for å underrette
om et vedtak, kan utskriften bli offentlig etter de regler som ellers
gjelder.
Begrepet "Stortingets organer" omfatter i denne
forbindelse, som omtalt ovenfor: Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Ombudsmannsnemnda
for sivile vernepliktige og EOS-utvalget. Nå er det ingen
regler om at slik korrespondanse er undergitt offentlighet, verken
hos Stortinget eller hos de andre organene. Spørsmålet
om offentlighet på organenes hånd er omhandlet
nedenfor under 3-6. Dette avsnittet gjelder spørsmålet
om offentlighet på Stortingets hånd.
Noe av korrespondansen mellom disse organene
og Stortinget gjelder enkeltsaker som Stortinget behandler som konstitusjonelt
organ. Slik korrespondanse bør være offentlig
etter de samme regler som vil gjelde for korrespondanse mellom Stortinget
og andre eksterne organer (bortsett fra dokumenter som omtalt nedenfor).
Også henvendelser angående det formelle grunnlaget
for organets virksomhet etc. bør som hovedregel være
offentlige.
Likeså bør brevveksling som
gjelder Riksrevisjonens revisjon av Stortingets regnskap, være
offentlig etter tilsvarende regler som brevveksling mellom Riksrevisjonen
og forvaltningen om revisjon av forvaltningens regnskap.
En annen type korrespondanse gjelder organenes budsjett
og internadministrative forhold. Organene oversender sitt budsjettforslag
til Presidentskapet. I den form forslagene har fått etter
Presidentskapets behandling, blir de sendt videre til Finansdepartementet
for innarbeiding i proposisjonen om statsbudsjettet. Også annen
brevveksling til og fra Finansdepartementet vedrørende
organenes budsjett og regnskap går gjennom Stortinget.
Videre har organene noe korrespondanse med Presidentskapet om deres
internadministrative forhold, særlig slike som har betydning
for organets utgifter. Endelig avgjør Presidentskapet ansettelser
i enkelte høyere stillinger i Riksrevisjonen og hos sivilombudsmannen.
Noen av de dokumenter som er omtalt i dette avsnitt vil bli unntatt
fra offentlighet på Stortingets hånd fordi de
inneholder taushetsbelagte opplysninger, andre kan unntas etter
regler tilsvarende offentlighetsloven § 6 nr. 2 bokstav
a og nr. 4. Dette anses ikke å ville gi tilstrekkelige
muligheter for unntak, fordi det vanligvis antas å ville
være behov for å unnta fra offentlighet alle slike
dokumenter som er beskrevet i dette avsnittet. Det foreslås
derfor at det åpnes en generell adgang til å unnta
brevveksling om disse organenes budsjett eller interne administrasjon, jf. § 3
første ledd.
Offentlighetsloven § 5a bestemmer at
opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold
av lov er unntatt fra offentlighet. Det er i alminnelighet bare
slike opplysninger som skal unntas, ikke hele dokumentet. Dokumentet
for øvrig er offentlig, når ikke disse delene
av det alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet
eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste
del av innholdet. Dokument påført lovlig beskyttelsesgrad
kan likevel unntas i sin helhet.
Forvaltningslovens § 13 flg. har generelle
regler om taushetsplikt i forvaltningen til vern av private interesser. § 13
fastsetter taushetsplikt om "noens personlige forhold" og om "tekniske
innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold
som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde
av hensyn til den som opplysningen angår". Forvaltningsloven
gjelder ikke for tilsatte i Stortingets administrasjon. Om taushetsplikt
for disse har Stortingets direktør fastsatt følgende
instruks den 9. februar 1998:
«Tilsatte i Stortingets administrasjon har taushetsplikt
om det som de i forbindelse med tjenesten får kjennskap
til– om
forhold av den art som er omhandlet i forvaltningslovens § 13
(noens personlige forhold eller tekniske innretninger og fremgangsmåter
samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være
av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn
til den som opplysningen angår). Forvaltningslovens §§ 13
a - 13 f gjelder tilsvarende så langt de passer,
– om innholdet av dokumenter som
er gradert i henhold til Sikkerhetsinstruksen eller Beskyttelsesinstruksen,
– om forhold som i henhold til
Stortingets forretningsorden skal holdes hemmelig,
– om andre forhold dersom det
vil kunne være til betydelig skade for offentlige interesser
at forholdet blir kjent for uvedkommende.»
«Forhold
som i henhold til Stortingets forretningsorden skal holdes hemmelig",
omfatter saker som behandles for lukkede dører i Stortinget
eller avdelingene, og behandlingen av slike saker i komiteene, dessuten
forhandlingene i den utvidede utenrikskomité og i EØS-utvalget.
Det er taushetsplikten for de tilsatte i Stortingets administrasjon
som blir avgjørende i forhold til reglene om offentlighet
for Stortingets dokumenter, fordi det er de tilsatte som skal håndheve
disse reglene. Det er ikke adgang til å gi innsyn i opplysninger
som er undergitt taushetsplikt. Meroffentlighet er derfor ikke aktuelt her.
Da offentlighetsloven § 5a bare gjelder
taushetsplikt som er fastsatt i lov eller i medhold av lov, er det
behov for en særregel for Stortinget, se § 7 i
reglene.
Ifølge forvaltningslovens § 13
a nr. 1 faller taushetsplikt etter samme lovs § 13 bort
når de som har krav på taushet samtykker. Instruksen
om taushetsplikt for Stortingets tilsatte har en henvisning til
bl. a. denne bestemmelsen. Blir det satt fram begjæring etter
offentlighetsloven om innsyn i et dokument som inneholder opplysninger
undergitt taushetsplikt, og denne taushetsplikten faller bort ved
samtykke fra den som har krav på taushet, skal begjæringen
på anmodning forelegges vedkommende til uttalelse med en
passende frist, jf. offentlighetsloven § 10. Svarer vedkommende
ikke, regnes dette som nektelse av samtykke. Det er bare når
den som ber om innsyn, også ber om at spørsmålet
om samtykke blir tatt opp med vedkommende som har krav på taushet,
at det er plikt til å gjøre dette. Gjennom henvisningen
i reglene § 1 vil også offentlighetsloven § 10
gjelde tilsvarende for Stortinget.
Offentlighetsloven § 6 har i 8 underpunkter
regler om dokumenter som kan unntas fra offentlighet på grunn
av dokumentets innhold. Disse bestemmelsene kommer altså i
tillegg til reglene om taushetsplikt, jf. ovenfor. Etter offentlighetsloven § 2
skal det vurderes meroffentlighet selv om dokumentet kan unntas
etter f.eks. § 6. Offentlighetsloven § 6 bestemmer
at dokumenter med følgende innhold kan unntas fra offentlighet:
5. Opplysninger som
om de ble kjent, ville kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar
eller forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner.
6. Hvor unntak er påkrevd a) av
hensyn til en forsvarlig gjennomføring av statens økonomi-,
lønns- eller personalforvaltning, b) av hensyn til en forsvarlig
gjennomføring av økonomiske rammeavtaler med næringslivet,
c) fordi offentlighet ville motvirke offentlige kontroll- eller
reguleringstiltak eller andre nødvendige pålegg
eller forbud, eller medføre fare for at de ikke kan gjennomføres.
7. Statsrådets protokoller.
8. Dokument i sak om ansettelse eller forfremmelse
i offentlig tjeneste.
Unntaket gjelder ikke søkerliste.
9. Anmeldelse, rapport og annet dokument
om lov-overtredelse.
10. Besvarelse til eksamen eller lignende
prøve samt innlevert utkast til konkurranse eller lignende.
11. Dokument utarbeidet av et departement
i forbindelse med de årlige statsbudsjetter.
12. Personbilde inntatt i et personregister.
Når det gjelder budsjettdokumenter,
kan med hjemmel i nr. 7 bare dokumenter utarbeidet av et departement
unntas fra offentlighet. Budsjettdokumenter utarbeidet av andre
organer kan bare unntas dersom det er hjemmel for det i de øvrige
regler i offentlighetsloven. I forarbeidene til offentlighetsloven
er det lagt til grunn at underliggende etaters budsjettforslag i
alminnelighet ikke kan unntas fra offentlighet, heller ikke før
regjeringens budsjettproposisjon blir lagt fram for Stortinget.
I rundskriv 6. januar 1983 fra Statsministeren til departementene
er det bl. a. anført at dokumenter utarbeidet av et annet
organ etter anmodning fra et departement til bruk i dette departements
budsjettforberedelse, kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven § 5.
I den omtalte stortingsmeldingen sier regjeringen
bl. a. at den er innstilt på å foreslå lovendringer
som gir større rett til innsyn i dokumenter knyttet til
virksomheten i internasjonale organisasjoner, særlig i
saker som har betydning for norsk regelverksutvikling. I den omtalte
innstillingen sier justiskomiteen seg tilfreds med dette.
De gjeldende reglene om unntak fra offentlighet
bør få tilsvarende anvendelse for Stortinget,
så langt de er aktuelle og passer. Dette vil følge
av den foreslåtte § 1 i reglene.
Korrespondanse mellom Stortinget og organer
som omfattes av offentlighetsloven er, som omtalt ovenfor, undergitt
offentlighet hos forvaltningsorganet i henhold til reglene i offentlighetsloven.
Som følge av dette vil det være logisk og uproblematisk å bestemme
at slik korrespondanse også er undergitt offentlighet i Stortinget,
med tilsvarende unntak som etter offentlighetsloven. Dette vil følge
av den foreslåtte § 1.
Det foreslås en bestemmelse i § 3
annet ledd om at dokument som gjelder budsjettet for Stortinget
eller et av Stortingets organer, kan unntas fra offentlighet. Slike
dokumenter har i praksis ikke vært offentlige, sml. offentlighetslovens
regel om at budsjettdokument utarbeidet av et departement kan unntas
fra offentlighet.
Dersom forvaltningsorganet har gitt et dokument påtegning
om at det er unntatt fra offentlighet etter offentlighetsloven,
bør Stortinget uten videre kunne legge påtegningen
til grunn og unnta dokumentet fra offentlighet, jf. § 6
i utkastet til regler. Det vil ikke være rimelig at et
dokument som forvaltningen har unntatt fra offentlighet, skal kunne
kreves utlevert fra Stortinget. Det kan heller ikke være
nødvendig at det i Stortinget skal foretas en ny vurdering
av spørsmålet om offentlighet når forvaltningen
allerede har tatt stilling til dette. Men Stortinget vil ha anledning
til å foreta en selvstendig vurdering av spørsmålet.
Nå fins det ikke regler som gir krav
på dokumentinnsyn i slik korrespondanse, verken hos avsenderen
eller mottakeren. Når man skal følge opp justiskomiteens merknader
i den omtalte innstillingen, om at det bør åpnes
for innsyn i innspill fra interesseorganisasjoner og andre for å påvirke
utfallet av saker som behandles i Stortinget, fremstår
det som klart at slike brev bør undergis offentlighet i
Stortinget etter regler som i hovedsak tilsvarer reglene om offentlighet
i forvaltningen for brevveksling mellom denne og private personer/organisasjoner.
Dette vil følge av den foreslåtte § 1.
I Innst. S. nr. 21 (1998-1999) s. 5 viser justiskomiteen
til at "henvendelser fra privatpersoner ofte vil komme inn under
reglene om taushetsplikt, og derfor være unntatt fra offentlighet".
På s. 16 uttaler komiteen at i forbindelse med det videre
arbeidet med offentlighetsloven bør også spørsmålet
om å innføre en generell hjemmel til å unnta
dokumenter eller opplysninger fra offentlighet fordi det kan være
et behov for det, bli vurdert, og fortsetter:
«Komiteen vil peke på det særlige
tillitsforholdet som består mellom befolkningen og deres
folkevalgte representanter. Komiteen ser ikke bort fra at det kan forekomme
henvendelser fra enkeltpersoner som er av en så privat
karakter at de bør kunne vurderes unntatt offentlighet,
uten at det nødvendigvis dreier seg om taushetsbelagte
opplysninger. Komiteen ber Regjeringen vurdere om det er ønskelig
at en eventuell generell unntaksregel som nevnt ovenfor særlig
bør knyttes opp mot slike henvendelser.»
Brev fra privatpersoner til stortingsrepresentantene eller
partigruppene vil ikke bli offentlige etter de regler som foreslås
her, fordi reglene ikke skal gjelde for representantene og gruppene.
Brev til et organ som er omfattet av reglene, eller som blir levert
videre til et slikt organ, vil imidlertid bli offentlige i den utstrekning
de ikke inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt eller kan
unntas fra offentlighet av annen grunn som nå er hjemlet
i offentlighetsloven. Det anses ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå regler
på dette området som gir ytterligere grunnlag
for unntak fra offentlighet. Dersom offentlighetsloven senere blir endret
i den omtalte retning, vil det være naturlig at endringene
også får virkning for Stortingets dokumenter.
Også korrespondanse mellom Stortinget
og utenlandske eller internasjonale organer/personer bør
som hovedregel være offentlig, med unntak for tilfelle
av taushetsplikt eller på grunn av dokumentets innhold
i henhold til offentlighetsloven § 6. Dette vil gjelde
bl. a. brevveksling mellom Stortingets internasjonale delegasjoner
og vedkommende internasjonale organ som delegasjonen er knyttet
til.
Selv om et dokument kan unntas fra offentlighet
etter offentlighetslovens regler, skal det, som nevnt foran, vurderes
om dokumentet likevel kan gjøres kjent (meroffentlighet).
Unntak gjelder for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt,
jf. offentlighetsloven § 5a. Tilsvarende bør i
utgangspunktet gjelde for Stortinget. Men på ett område
bør det neppe være fri adgang til å praktisere
meroffentlighet selv om taushetsplikt ikke gjelder, nemlig møteprotokoll
for kollegiale organer som har møte for lukkede dører.
Som nevnt i kap. 2.4.3 er det en innarbeidet oppfatning i Stortinget
at disse anses som fortrolige, med det unntak at Presidentskapet
kan samtykke i innsyn. Bestemmelse om meroffentlighet med slikt
unntak er foreslått som § 8.
Etter offentlighetsloven § 3 er dokumenter
som kommer inn til et forvaltningsorgan, offentlige så snart
de er kommet inn til organet, med den reservasjon at det først
må være tid til å registrere dokumentene
og vurdere spørsmålet om offentlighet. Dokumenter
som sendes ut fra et forvaltningsorgan, er (i kopi) offentlige straks
de er avsendt, med tilsvarende reservasjon. offentlighetsloven gir
ikke adgang til å holde brevkopien tilbake fra Offentlighet
inntil det er grunn til å regne med at brevet er kommet
fram til adressaten. Offentlighetsloven § 4 gir en meget begrenset
adgang til å bestemme at det i en bestemt sak først
skal gjelde offentlighet fra et senere tidspunkt i saksforberedelsen.
Vilkårene er at de dokumenter som da foreligger, antas å gi
et direkte misvisende bilde av saken, og at offentlighet derfor
kan skade åpenbare samfunnsmessige eller private interesser.
Det er vedkommende forvaltningsorgan som kan treffe slik bestemmelse.
Stortingskomiteenes møter holdes for
lukkede dører. Som følge av dette er det antatt
at det som utgangspunkt ikke er adgang til å gi offentlige
opplysninger om hva som har foregått bak de lukkede dørene.
I sammenheng med dette er det mulig å mene at brev til
eller fra en komité om en sak som komiteen har under behandling,
først bør bli offentlige når innstillingen
er avgitt. Ikke minst kan dette hensyn gjøre seg gjeldende for
brev fra noen som har vært i komiteen til lukket høring,
hvor synspunkter som det ble gitt uttrykk for i høringen,
blir gjentatt/utdypet. Kanskje var det slike tanker justiskomiteen
var inne på i uttalelsen i Innst. O. nr. 40 (1981-1982)
som er sitert ovenfor: ("Komiteen vil særlig peke på at
de hensyn som taler for ikke-offentlighet i forbindelse med Stortingets
og Stortingets ulike organers arbeid, som regel vil falle bort når sakene
er sluttbehandlet og avgjort").
En slik løsning vil imidlertid innebære
formelt utsatt offentlighet for slike dokumenter i forhold til vesentlige
deler av den praksis som har vært fulgt i de siste årene.
Videre vil en slik utsatt offentlighet kreve endring av offentlighetsloven
dersom den skal få virkning for offentlighet på forvaltningens
hånd. Som nevnt blir brev fra et forvaltningsorgan til
Stortinget offentlig hos forvaltningsorganet straks det er avsendt
derfra. En slik utsatt offentlighet ville trolig få begrenset
betydning i praksis også fordi organisasjoner ofte gjør
media kjent med sine synspunkter straks de har sendt et brev til Stortinget
eller har vært der til høring. Dersom et brev fra
en organisasjon til en komité blir oversendt til et departement
for kommentarer, blir brevet offentlig hos departementet når
det er mottatt der.
I Innst. S. nr. 21 (1998-1999) uttalte justiskomiteen bl.
a.:
«Etter komiteens mening vil allmennheten kunne få bedre
innsyn i Stortingets arbeid og innspill fra interesseorganisasjoner
og andre for å påvirke utfallet av saker som behandles
i Stortinget."
Det synes å ville være i dårlig
samsvar med justiskomiteens merknader og debatten i Stortinget 23.
november 1998 om brev til komiteene om saker som er under behandling,
først skulle bli offentlige når innstillingen er
avgitt.
I det danske Folketinget blir offentlige utvalgsdokumenter
offentlig tilgjengelige først dagen etter at
dokumentet er omdelt til utvalget, jf. ovenfor. En tilsvarende regel
for Stortinget vil medføre at en del dokumenter blir offentlige
på Stortingets hånd noe senere enn det som vil
være tilfellet hvis man skal følge analogien fra offentlighetslovens
regler, og senere enn det som vanligvis har vært praktisert
i de siste årene. Det fremmes heller ikke forslag om dette.
I samsvar med ovenstående bemerkninger
foreslås fastsatt i § 1 at Stortingets dokumenter
blir offentlige når de er kommet inn til eller sendt fra
Stortinget. Adgangen etter offentlighetsloven § 4 til å beslutte utsatt
offentlighet i særlige tilfelle vil gjelde tilsvarende
for Stortinget.
Etter offentlighetsloven § 8 skal avskrifter,
utskrifter og kopier gis vederlagsfritt. Likevel kan Kongen gi forskrift
om betaling for slike tjenester, og om betaling for dokument som
gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form. Det er ikke gitt
generell forskrift om betaling for kopier og lignende, bare på enkelte
spesielle saksområder. Myndighet til å gi tilsvarende
bestemmelser for Stortinget foreslås lagt til Presidentskapet,
jf. § 9.
Etter offentlighetsloven kan vedkommende forvaltningsorgan
selv bestemme hvilke tjenestemenn innen organet som skal treffe
avgjørelser om dokumentinnsyn. Krav om innsyn skal avgjøres
uten ugrunnet opphold og er forutsatt å skulle skje temmelig
raskt. Blir et krav avslått, skal det vises til den bestemmelse
som er grunnlag for avslaget og opplyses om klageadgangen. Den som
har fått avslag på et krav om innsyn, kan påklage
avslaget til nærmeste overordnede forvaltningsorgan, altså ikke
til høyere instans innen samme organ. Fristen for klage
er tre uker. Også klagen skal avgjøres uten ugrunnet
opphold.
For Stortingets vedkommende kan det reises spørsmål
om komiteene bør avgjøre anmodninger om offentlighet
for komitépostens vedkommende. Ut fra arten av disse sakene
- anvendelse av et regelverk på enkelttilfelle, hvor politiske
hensyn ikke bør være avgjørende - vil
dette neppe være tjenlig. Slike avgjørelser bør
heller legges til administrasjonen. Det foreslås i § 10
overlatt til Stortingets direktør å bestemme hvilke
stillingsinnehavere som skal ha slik myndighet. Kanskje vil det
være hensiktsmessig at myndighet til å nekte innsyn
legges til tjenestemenn på et høyere nivå enn
fullmakt til å gi innsyn. Praktiske hensyn tilsier at komitésekretærene
får fullmakt til å gi innsyn i komitédokumenter.
Avslag på anmodninger om innsyn bør trolig treffes
av assisterende direktør/vedkommende avdelingsleder.
I så fall bør avslag kunne påklages til Stortingets
direktør. Er et avslag truffet av direktøren, bør
Presidentskapet bli klageinstans. Det anses ikke aktuelt å legge
myndigheten til å avgjøre klager til en instans
utenfor Stortinget, heller ikke å opprette et nytt, uavhengig
organ for dette formål.
Avgjørelser tatt av Stortingets presidentskap
eller administrasjon vil ikke kunne bringes inn for sivilombudsmannen,
jf. § 4 i ombudsmannsloven, som fastsetter at forhold som
Stortinget har tatt standpunkt til, faller utenfor ombudsmannens
arbeidsområde.
Deler av dagens journalføring i Stortinget
oppfyller ikke kravet om fortløpende journalføring.
Det må derfor settes av en viss tid fra vedtak om dokumentoffentlighet
og til iverksettelsestidspunktet, for å få gjennomført
de endringer som det er behov for. Det foreslås derfor
at regler om dokumentoffentlighet for Stortinget og endringer i
instruks for underliggende organer først trer i kraft fra
1. januar 2001.