Sosial- og helsedepartementet mener at det bør erkjennes
at man i dag ikke har den mest effektive styringsform og det beste
styringssystemet for sykehusene. I lys av seinere års erfaringer,
herunder vurdering av de forhold som ligger bak forslagene som fremmes i
proposisjonen, vil departementet komme tilbake til Stortinget med
forslag om tiltak som kan forbedre dagens styringsform og styringssystemer.
Departementet legger til grunn at offentlig
eide sykehus også framover skal være de dominerende
tjenesteyterne i sykehussektoren, men at det innenfor offentlig fastsatte
mål og rammeverk kan, slik tilfellet også er i dag,
gjøres bruk av private tjenesteytere. Departementet mener
det kontinuerlig bør vurderes om andre sykehus enn fylkeskommunenes
egne kan levere tjenestene bedre og billigere, og at fylkeskommunene
også bør vurdere å kjøpe helsetjenester
i utlandet når disse er bedre og billigere der.
Slik komiteen ser
det, har utredningen fra referansegruppen avdekket to klare utviklingstrekk
i forhold til den totale sykehusøkonomien. Fylkeskommunenes økonomiske
fundament, primært de frie inntektene, viser en klart negativ
utvikling fra 1997. Dette har skjedd samtidig som det har vært
en betydelig økning i tjenesteproduksjonen ved sykehusene;
en ønsket utvikling sett fra komiteens side.
Det andre utvik-lingstrekk som utredningen etter komiteens mening
har avdekket, er at den negative utviklingen i særlig grad har
slått ut med en tiltagende underfinansiering av våre regionsykehus. Komiteen finner
ikke dette særlig bemerkelsesverdig idet regionsykehusene
vanligvis har de tyngste og mest ressurskrevende pasienter innenfor
hver DRG-gruppe til behandling. Når regionsykehustilskuddene
tidvis ikke har vært justert i henhold til prisstigning
og produksjonsøkningen, har det gitt som resultat at regionsykehusene
i øyeblikket har en særdeles vanskelig økonomisk
driftssituasjon. Komiteen viser her til utvalgets
konklusjon om at regionsykehusene burde få justert opp
det spesifikke regiontilskuddet med 250 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at referansegruppen
har konkludert med at fylkeskommunenes ukompenserte kostnader for
tjenesteproduksjonen på 1999-nivået er beregnet
til 1 430 mill. kroner. Det pekes videre på at for å kunne øke
tjenesteproduksjonen med 2 pst. slik Stortinget har ønsket,
vil det være behov for ytterligere 694 mill. kroner. Til
sammen utgjør dette 2,1 mrd. kroner til fylkeskommunen
for å opprettholde produksjonen innlagt en produksjonsøkning
på 2 pst. i forhold til 1999 i år 2000. I dette
beløpet ligger også regionsykehustilskuddene.
Flertallet legger spesiell vekt
på at det totale underdekningsbeløpet er fremkommet
av analyser og utredninger hvor alle parter inklusive Sosial- og
helsedepartementet i store trekk har vært enige om.
Komiteen viser til
at referansegruppens rapport på side 25 sier:
«Fylkeskommunens situasjon har forverret seg betydelig
i perioden 1997-1999. Det har sammenheng med en fortsatt høy
aktivitetsvekst i sykehusene uten tilsvarende finansielt grunnlag
for denne veksten. Problemene skyldes i første rekke at
fylkeskommunene må skaffe "basis" finansiering for denne
veksten.»
I rapporten side 57-58 sies det:
«Beregningene ovenfor kan antyde et samlet gap mellom
frie inntekter og aktivitetsvekst på i alt 2 124 mill.
kroner fra 1997 inn i budsjett 2000.
Forutsetningene
for denne beregningen kan diskuteres på enkelte punkt:– Det er usikkert
hva marginalkostnaden ved å øke behandling er.
– Hva er minimums nivå på fylkeskommunenes driftsresultat
som bør ligge til grunn over noe tid.
– Hvilke generelle krav til effektivisering
og omstilling skal stilles til fylkeskommunal sektor.
– Valg av referanseår
vil påvirke beregningen.»
Referansegruppen har ikke tatt stilling til
disse forutsetningene for dimensjonering av bevilgningen.
Komiteen viser til denne regnemodellen
og mener at dette er en av flere viktige forutsetninger som må legges
til grunn for en samlet vurdering av styrket ressursoverføring
til sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til referansegruppens rapport,
side 53:
«I gjennomgangen er det pekt på behov
for systemmessige justeringer. Referansegruppen vil her peke på noen
viktige forhold som bør søkes ivaretatt gjennom regjeringens
fremlegg til Stortinget.
– Behovet
for å prisjustere tilskudd fra staten for å unngå at
realverdien blir mindre. Dette gjelder alle tilskudd. Spesielt vil
en peke på manglende prisjustering av regionsykehustilskudd
og poliklinikktakster.
– Behovet for å heve
nivået på regionsykehustilskuddet, samt å foreta
volumjustering på fremtidige bevilgninger.
– Behovet for å forenkle
ISF-ordningen gjennom å fjerne krypreglene og justere tilbake
kostnadsvektene til samme nivå som i 1999.
– Effektivitetskrav som er innrettet
mot sykehusene gjennom ISF-ordningen bør i stedet gjøres
til generelle krav til effektivitet i fylkeskommunenes rammetilskudd.»
Disse medlemmer slutter seg til
disse målsettingene.