I kommuneøkonomiproposisjonen for 2000
ble det gitt en kort oppsummering av et utredningsprosjekt som SNF
og Allforsk gjennomførte for Finansdepartementet om effektivitet,
ressursbruk og konkurranseutsetting i kommunesektoren (St.prp. nr.
69 (1998-1999) kap. 13). Hensikten med prosjektet var å danne
et samlet bilde av, og til en viss grad kvalitetskontrollere, studier
som er gjort av effektiviseringsmuligheter og konkurranseutsetting
innenfor ulike delsektorer av kommunesektoren.
Studiene indikerer at det på flere
områder er vesentlige forskjeller i kostnadseffektivitet
mellom kommunene. Dersom en forutsetter at alle kommuner driver like
effektivt som den mest effektive kommunen det er naturlig å sammenlikne
med, vil det være muligheter for innsparinger. Det er imidlertid
svakheter ved undersøkelsene knyttet både til
datagrunnlaget og måling av variasjoner i kvalitet, som
gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner
om størrelsen på innsparingspotensialet.
Analysene gir i liten grad forklaring på årsakene
til de observerte effektivitetsforskjellene, og dermed heller ikke
grunnlag for å si noe sikkert om i hvilken grad og hvordan
en kan oppnå mer effektiv ressursbruk. Dette krever nærmere
undersøkelser i kommuner og fylkeskommuner med ulik effektivitet.
Det er også usikkert hvor raskt effektiviseringspotensialet
kan realiseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til tabell 23.3 som viser at fra 1998 til 1999 var det området
skole som hadde en aktivitetsnedgang. Øremerking av midler
til store reformer innenfor eldreomsorg og helse har systematisk
gått ut over skolens tiltak for barn og unge. Når
en ser på investeringer var nedgangen enda mer markant.
På tross av at reformen med 10-årig grunnskole
er gjennomført, er det stort behov for bygnings- og uteareal. På utstyrsida
er det stort behov for investeringer i PC-er og annet utstyr.