Lov om forsøk i offentlig forvaltning
av 26. juni 1992 nr. 87 gir muligheter for forsøksvirksomhet
i forvaltningen, også der hvor gjeldende lovgivning ikke åpner
for det. Forsøk kan derfor være et viktig element i
fornyelsen av offentlig sektor.
Antall forsøk med hjemmel i forsøksloven
er likevel relativt begrenset: foreløpig ni ikke-avsluttede
forsøk ved utgangen av 1999. Likevel bor ca. halvparten
av landets befolkning i kommuner som på en eller annen måte
berøres av forsøk som har hjemmel i forsøks-loven.
Ingen av forsøkene som har funnet sted eller er igangsatt
siden 1993 er "rent statlige", men flere involverer statsforvaltningen.
En gjennomgang av forsøkene som har
funnet sted eller er i gang, viser klart lovens eksistensberettigelse. Disse
forsøkene kunne ha blitt gjennomført uten forsøksloven
- men det hadde krevd større ressurser dersom en hadde
måttet gå andre veier for å gi dem et
juridisk grunnlag.
En undersøkelse blant samtlige departement
viser at forsøksloven er lite kjent i departementene. Det
må være hovedårsaken til at forsøksloven
ikke har blitt brukt etter statlig initiativ. Manglende kjennskap
til loven antas å føre til mindre enn optimal
bruk. Ideelt sett er det en rekke tilfelle hvor bruk av forsøksmetoden
burde vurderes, og hvor den ikke blir det. Departementet har derfor
planlagt informasjonstiltak for 2000 i forbindelse med ajourføring
av rundskriv om forsøksloven. Kjennskap til lovens eksistens
antas å være atskillig bedre i kommunene og fylkeskommunene.
I proposisjonen er det gitt en oversikt over forsøk pr. desember
1999.
Komiteen tar dette
til orientering.