Jeg viser til brev av 19. mai om ovenstående
og spesielt Kommunalkomiteens ønske om departementets vurdering
av to hovedpunkter forslaget:
Generelt vil jeg si meg enig i mange av de problemstillinger
som forslagsstillerne har tatt opp. Umiddelbart etter jeg ble utnevnt
til Kommunal- og regionalminister tok jeg tak i spørsmålet
om rimelige boliger for ungdom. 21. juni arrangerte departementet
et samråd med representanter for ungdomsorganisasjoner,
kommuner, utbyggere, boligsamvirket, Husbanken, mfl for å få fram
gode ideer og initiativ til rimelige boliger for ungdom. Samrådet
ble godt mottatt av deltakerne og det kom fram en rekke gode forslag.
Med bakgrunn i dette og andre synspunkter og
erfaringer, ikke minst fra Husbanken, la jeg under tittelen Solidarisk
boligpolitikk 5. juli fram en liste over 17 tiltak som jeg som statsråd
ville gå inn for å få gjennomført,
dels i sammenheng med budsjettforslaget for 2001 og dels innenfor
rammen av behandlingen av tidligere stortingsdokumenter og regjeringens
ansvar for gjennomføringen av boligpolitikk. Jeg la også sterk
vekt på kommunenes tradisjonelle ansvar for en aktiv lokal boligpolitikk
og ga dette utrykk i form av 15 punkter. Vedlagt følger
et sett eksemplarer til orientering for Kommunalkomiteens medlemmer.
Som det framgår er det en rekke felles punkter i min tiltaksliste
og i dok 8:68.
En rekke av punktene i tiltakslisten er det
arbeidet videre med bla i regjeringens forslag til statsbudsjett for
2001 er en rekke av forslagene konkretisert. Det gjelder ikke minst
forslaget til utlånsramme for Husbanken som foreslås økt
med i alt 2 mrd kroner til i alt 13 mrd kr. Dette vil gi rom for
betydelige økninger for lån til nybygg for ungdom
og andre og sterk økning i antallet av etableringslån
og kjøpslån. Husbankens karakter av en bank for
første gangs boligetablering vil derved bli ytterligere
styrket.
Videre foreslår regjeringen at aktivitetsnivået
for boligtilskuddet økes med 152 mill kr. Dette vil gi
rom for tilsagn om tilskudd til 750-1000 flere boliger i 2001 enn
i de senere år. Samlet tilsagnsramme for boligtilskudd
vil være 641 mill kr som nettopp tar sikte på å stimulere
til økt innsats for rimelige boliger for ungdom. Det er
derfor skapt rom for tilskudd til opp mot 2000 rimelige boliger
for ungdom i år 2001. For senere år bør
dette trappes ytterligere opp i tråd med ønsker Stortinget
tidligere har uttalt. Her ligger det en utfordring til først
og fremst kommunene om å få fram gode og rimelige
prosjekter, gjerne i samarbeid med boligsamvirket eller andre organisasjoner
og bedrifter.
I tråd med opplegget i St. melding
nr. 49 (1997-98) og Stortingets behandling av denne legger jeg stor
vekt på at innsatsen bygger på gode handlingsplaner
i kommunene. Her er for øvrig Husbanken godt i gang med oppfølging
overfor kommunene. Det er således i listen over tiltak
i og utenfor budsjettforslaget lagt et godt og realistisk opplegg
for økt innsats for ungdomsboliger.
Jeg vil i denne sammenheng også nevne
at det under Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementets budsjett
er lagt fram forslag om en økning av tilskuddsrammen som
innebærer en ytterligere økning i antall nye studentboliger,
fra 816 i inneværende år til ca 1000 i 2001.
Samlet vil jeg hevde at regjeringen med sitt
budsjettopplegg for 2001 har lagt opp en nasjonal strategi for bygging
av rimelige ungdomsboliger som vil gi flere rimelige ungdomsboliger
enn det som er skissert i dok. 8:68. Regjeringens ambisjon er derfor
at vi bør kunne komme opp på et nivå klart
over 2000 rimelige boliger for ungdom pr år. Fastlegging
av dette til et bestemt antall boliger over ti år slik
som i forslag 8:68 til stortingsrepresentantene Dørum og
Vihovde, tror jeg er lite hensiktsmessig da staten etter den vedtatte
rollefordeling i boligpolitikken har ansvaret for å legge
de finansielle rammene, mens det er opp til kommunene og private
utbyggere å forestå planlegging, bygging, drift
og eierskap for slike boliger. De faktiske tall for det enkelte år
bør fortsatt fastlegges i de årlige budsjetter og
må ses i lys av tilgangen på aktuelle prosjekter
fra kommuner og andre.
Jeg håper i denne sammenheng at Kommunalkomiteen
vil kunne slutte seg til det opplegg som er lagt i budsjettforslaget
for neste år, og at jeg, så snart Stortinget har
avsluttet budsjettbehandlingen, kan gå ut til kommunene
med melding om de tilgjengelige ressurser og oppfordring til aktiv
bruk av disse.
Til spørsmålet om en egen
avdeling for Husbanken for Oslo, som får frihet og virkemidler
tilpasset den spesielle situasjonen på boligmarkedet i
hovedstaden, har jeg følgende merknader:
– Jeg er
enig i at boligsituasjonen i Oslo-området krever spesiell
oppmerksomhet og dette framkom også under samrådet
i juni og er et sentralt punkt på min liste over forslag
til tiltak. Jeg har i tillegg hatt et eget, nyttig møte
med byråden for byutvikling i Oslo hvor det arbeides videre
med en del utvalgte spørsmål.
– Husbanken har en sentral rolle
i å følge opp boligbygging m.v. i Oslo med aktuelle
virkemidler. Vi går således inn for at Husbanken
i Oslo-området kan stå friere i sine kostnadsvurderinger
og at låne- og tilskuddsutmåling blir tilpasset
deretter slik at kravene til egenkapital blir overkommelig. Jeg
kan opplyse at det er opprettet en egen seksjon innenfor Husbankens
avdelingskontor for Østlandet som har til oppgave å forestå et
nært samarbeid med kommunene og utbyggere i denne regionen.
Det tas i tillegg sikte på å oppnevne et eget
avdelingsstyre for Husbankens virksomhet for Østlandet.
En separat avdeling av Husbanken for bare Oslo og med eget regelverk
vurderer jeg som lite hensiktsmessig. De hensyn som det pekes på i
forslaget er vel ivaretatt av Husbanken i dag og med de regelverksendringer
som jeg allerede har tatt initiativ til. Jeg kan forsikre komiteen
om at regjeringen til enhver tid vil påse at Husbanken
er hensiktsmessig organisert i forhold til de prioriterte oppgaver.