NN, født 1935, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull behandling
av tuberkulose.
Statens helsetilsyn påpekte bl.a. at
med den tuberkulosesmitten som var påvist hos søker
i 1947, burde røntgenundersøkelse av ryggen vært
utført på et tidligere tidspunkt. Helsetilsynet
mente i tillegg at søker burde ha vært gitt muligheten
til medikamentell behandling for å begrense skaden, og
anbefalte billighetserstatning med kr 150 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget var
av den oppfatning at det anbefalte beløpet var satt noe
høyt sett i forhold til det offentliges forhold og at annen
behandling ikke med sikkerhet hadde hindret utviklingen. Billighetserstatning
ble tilkjent med kr 100 000.
Søkeren har klaget over erstatningens
størrelse. Han viser til journalen fra Rikshospitalets
nevrokirurgiske avdeling som ble tilgjengelig for ham først
etter at saken var avgjort av Billighetserstatningsutvalget, og mener
at det i journalen fremkommer opplysninger som fjerner den tvilen
som var tilstede under første gangs behandling av søknaden.
Helsetilsynet viser til sin tidligere tilråding
om billighetserstatning på kr 150 000, og opprettholder denne.
Komiteen slutter seg til Helsetilsynets
anbefaling og tilrår at erstatningsbeløpet settes
til kr 150 000.
NN, født 1925, har søkt om
billighetserstatning for skader som følge av strålebehandling
mot halsen. Fra 1992 har det vært nødvendig med
kunstig luftrørsåpning.
Helsetilsynet bemerket at selv om bindevevsdannelse
normalt var en innkalkulert risiko ved strålebehandling,
var søkers plager langt større enn hva som kunne
ansees påregnelig, og tilsynet anbefalte derfor en billighetserstatning
på kr 100 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering og konklusjon, og søker
ble innvilget billighetserstatning med kr 100 000.
Søker klager fordi han synes erstatningen
er altfor liten, at han har store smerter og at han har måttet
slutte å arbeide tidlig i livet.
Helsetilsynet viser til at det ikke er gitt
nye medisinske opplysninger, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av skade etter radiumbehandling.
Helsetilsynet viste til at søker ble
født med navlesnor rundt halsen og at det som følge
av dette utviklet seg blåfarging av huden på hals,
hake og underleppe. For å fjerne misfargingen ble det gitt
gjentatte behandlinger med radium der også kjeveben, tenner
og tannanlegg ble utsatt for stråling. Dette har medført
en kronisk smertetilstand og varige benskader. Helsetilsynet mente
søker hadde kommet spesielt uheldig ut, og anbefalte billighetserstatning
med kr 75 000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning
ble innvilget med kr 75 000.
I klagen anfører søker at
hun bør tilkjennes et høyere beløp som
står i rimelig forhold til den feilbehandlingen hun ble
utsatt for, og de lidelsene hun er påført.
Statens helsetilsyn finner ikke grunn til å endre
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av påstand om
feilbehandling etter fjerning av høyre bryst samt strålebehandling
av eggstokkene.
Helsetilsynet viste bl.a. til at røntgenbehandlingene hun
fikk etter operasjonen for brystkreft var velbegrunnede og rutinemessige,
og at bivirkningene var kjente og påregnelige. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anfører søker at
når Helsetilsynet uttaler at hennes plager kan skyldes
Sjøgrens syndrom, burde hun ha blitt innkalt til oppfølging.
Videre anfører hun at Helsetilsynet uriktig har lagt til
grunn at hun har samtykket i strålebehandlingen.
Statens helsetilsyn viser bl.a. til at strålebehandlingen
og stråledosene som ble gitt var i samsvar med praksis
på det aktuelle tidspunkt, og presiserer at de ikke har
lagt til grunn at søker har Sjøgrens syndrom. Statens
helsetilsyn opprettholder sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1943, har søkt om
billighetserstatning på grunn av gal diagnose og feilaktig
medisinsk behandling av hennes hoftelidelse i barndommen.
Helsetilsynet la til grunn at søkers
plager mest sannsynlig stammer fra medfødt hofteleddsdysplasi,
men kunne ikke fastslå om behandlingen av henne var tilfredsstillende,
da dokumentasjonen i saken var mangelfull. Helsetilsynet fant det
ikke dokumentert at søker hadde fått stilt gal
diagnose eller at hun for øvrig var feilbehandlet, og anbefalte
ikke erstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
innvilget.
Vedtaket er påklaget.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1945, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feildiagnose og feilmedisinering
ved X sykehus.
Statens helsetilsyn viste til at diagnosen som
var stilt syntes å være riktig, og at behandlingen
og medisineringen hadde fulgt anerkjente retningslinjer. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
Søker fastholder i klagen at medisinene
han har benyttet har vært uten virkning.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1964, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at hun ikke ble undersøkt
for medfødt hofteluksasjon ved fødeavdelingen
ved X sykehus etter fødselen.
Statens helsetilsyn viste til at søker
ble omsorgsfullt undersøkt i nyfødtperioden, også for å avsløre
medfødt sykdom i hofteleddene (Ortolains prøve).
At prøven ikke tydet på såkalt hofteluksasjon
kunne ikke innebære at hun hadde hatt et uheldig møte
med helsevesenet. Billighetserstatning ble derfor ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at søker er
frarøvet muligheten til å leve et normalt liv.
Hun føler seg misforstått og mener at vedtaket
er gjort uten å se de totale problemene i sammenheng.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1960, har søkt om
billighetserstatning med påstand om at det ikke var tatt
tilstrekkelig hensyn til hans rygglidelse (Scheuermanns sykdom)
i forbindelse med rådgivning ved yrkesvalg, og at dette
hadde medført forverring av hans grunnlidelse.
Helsetilsynet viste til at søker fikk
rygglidelsen diagnostisert ved røntgen i 1981.
Tilsynet fant det lite sannsynlig at søker ikke var meddelt
resultatet av røntgenundersøkelsene, som gjennom årene
ble gjentatt flere ganger. Det ble ansett som lite sannsynlig at
de formene for tyngre arbeide som søker hadde hatt etter at
skjelettet var utvokst, hadde forverret hans grunnlidelse. Helsetilsynet
anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen fremholdes det at det først
var da søker byttet lege i 1998 at det ble gitt orientering
og veiledning om hva hans kroniske rygglidelse innebar mht. bl.a. yrkesmessige
begrensninger.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere anbefaling.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1954, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av skade som følge
av feil stilt diagnose ved X kommunale legesenter i 1991. Søker
har en medfødt sykdom som består av små utposninger
på hjernens pulsårer. Disse utposningene kan briste
slik at blod strømmer ut i selve hjernevevet eller mellom
hinnene på utsiden av hjernen.
Statens helsetilsyn bemerket at søkers
tilstand først ble oppfattet som migrene. Det var lite
sannsynlig at ny blødning kunne vært forhindret
selv med en tidligere sykehusinnleggelse, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
Søker anfører i klagen at
han er uenig i Helsetilsynets vurderinger og at primærlegen
burde ha oppdaget blødningene før.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1957, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av behandlingen hun fikk
ved X sykehus i forbindelse med en sirkulasjonsforstyrrelse.
Statens helsetilsyn mente at det fikk alvorlige
konsekvenser for søker at den diagnostiske og terapeutiske innsatsen
startet for sent. Billighetserstatning ble anbefalt med kr 100 000.
Justisdepartementet viste til at det etter Billighetserstatningsutvalgets
praksis ikke gis billighetserstatning i saker hvor søker
har fått andre utbetalinger for samme forhold. I denne
saken ble det inngått forlik i forbindelse med en rettssak
hvor hun fikk kr 80 000. Justisdepartementet kunne derfor ikke anbefale
billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
hun er kjent med at det er tilkjent billighetserstatning til andre,
selv om de også har mottatt utbetalinger fra forsikringsselskap.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding. Justisdepartementet bemerker at billighetserstatning
skal være en siste utvei for å få en økonomisk ytelse.
Om det til tross for dette ved en feil skulle være utbetalt
erstatning tidligere, taler ikke det for å innvilge erstatning
i dette tilfellet.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1953, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av dårlig oppfølgning
fra helsevesenet etter to trafikkulykker. Røntgenundersøkelser
fra 1998 avdekket tegn til et gammelt brudd i hans høyre
hånd, men dette bruddet ble ikke oppdaget og behandlet
i 1970, og påstås å være årsaken
til hans plager i dag.
Statens helsetilsyn viste til at søkers
vedvarende plager og funksjonstap kan være en del av senvirkningene etter
hans to armbrudd i ungdomsårene. Helsetilsynet konkluderte
med at søker er blitt tilfredsstillende behandlet, og billighetserstatning
ble derfor ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen utdyper søker sin tidligere
anførsel.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1980, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at hun skal ha blitt
skadet av en trippelvaksine da hun var H år gammel. Hun
er psykisk og fysisk utviklingshemmet og avhengig av hjelp hele
døgnet.
Statens helsetilsyn fant det overveiende sannsynlig at
søker lider av "tuberøs sklerose", og at denne
ikke er fremkalt av vaksineringen. I ettertid kunne det fastslås at
sykdommen overveiende sannsynlig hadde debutert før vaksineringen.
Helsetilsynet fant på denne bakgrunn ikke å kunne
tilrå billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering. Billighetserstatningsutvalget
bemerket at årsaksforholdet til søkers hjerneskader
er prøvet for domstolene og at det er rettskraftig avgjort
at feilbehandling ikke er bevist. Billighetserstatningsutvalget
kan ikke overprøve denne rettsavgjørelsen.
I klagen viser søker til de påkjenningene
hun og hennes familie har vært utsatt for og usikkerheten
som knytter seg til hennes diagnose og hennes videre behandling.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen legger til
grunn at spørsmålet om årsakssammenheng
mellom vaksineringen og søkers skade, og om det offentliges
ansvar i den forbindelse, anses avgjort ved domstolenes behandling. Komiteen vil
imidlertid ut fra en konkret helhetsvurdering av de omstendigheter
som for øvrig foreligger i saken anbefale at det ytes billighetserstatning
med kr 50 000.
NN, født 1967, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av for sen diagnostisering
av epilepsi som medførte at hun ble psykisk utviklingshemmet.
Det er også anført at hun fikk en kneskade etter
en kneoperasjon i 1983.
Statens helsetilsyn mente at det var uten betydning for
utviklingen av søkers betydelige mentale svekkelse at krampetilbøyelighetene
i årene 1969 til 1973 ble oppfattet som feberkramper. Videre
ble noen få dagers utsettelse av kneoperasjonen i 1983
ansett å være uten betydning for hennes kneproblemer
i de følgende årene. Helsetilsynet anbefalte på denne
bakgrunn ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen stilles det spørsmålstegn
ved om det forelå en hjerneskade fra fødselen
av.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1968, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av følgetilstand
etter behandling for nyrekreft i 1968/1969.
Statens helsetilsyn pekte på at følgetilstandene
må anses som påregnelige komplikasjoner. Det ble
videre påpekt at det sannsynligvis var uheldig at søker
på egenhånd avsluttet hormonbehandlingen da hun
var 17 år gammel. Det var grunn til å tro at sykehuset
hadde tilkjennegitt at det dreide seg om en erstatningsbehandling
for mangelfull hormonproduksjon, og at denne forutsetningsvis skulle
være langvarig. Billighetserstatning ble derfor ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker klager fordi hun mener saksbehandlingen
i Statens helsetilsyn er mangelfull. Hun påpeker at Helsetilsynet
ikke har innhentet journaler fra Y og Z klinikker ved X sykehus,
og at hennes primærlege ikke er kontaktet i forbindelse
med behandlingen av søknaden.
Statens helsetilsyn viser til at det i klageomgangen foreligger
en ny erklæring fra søkers primærlege,
og at det er innhentet journaler fra de omtalte klinikkene. Helsetilsynet
mener at opplysningene som nå foreligger bekrefter Tilsynets
tidligere vurderinger i saken, og opprettholder derfor sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1964, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilbehandling ved
sykehus etter brannskade. Han anfører at han har fått
redusert bevegelighet i høyre albue som følge
av at han ble hengende 3-4 måneder i et stativ. Søker
karakteriserer denne behandlingen som eksperimentell. Han er også påført
lammelser i høyre kne, såkalt droppfot, som følge
av at en bolt ble boret gjennom kneet.
Statens helsetilsyn uttalte at søker
hadde fått en adekvat medisinsk behandling, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen vises det til en uttalelse fra en seksjonsoverlege
ved X sykehus hvor det bl.a. fremgår at det er rimelig å anta
at både brannskadene og den langvarige strekkbehandlingen
kan være årsaken til bevegelsesinnskrenkningen
i begge albuer.
Statens helsetilsyn peker på at det
var nødvendig å ta i bruk en behandlingsmetode
som ga tilgang til både ryggflaten og maven samtidig, og
opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av påstått
mangelfull offentligrettslig ansvarsforsikring for flyklubber som
driver ervervsmessig flyging samt mangelfull oppfølging
fra helsevesenet etter at søkers ektefelle og to barn omkom
i en flyulykke i 1980.
Samferdselsdepartementet uttalte at det forhold
at myndighetene ikke har valgt regler for forsikringsplikt, verken
kan lede til erstatningsansvar eller ansees som så urimelig
at det offentlige bør gi kompensasjon gjennom billighetserstatningsordningen.
Helsetilsynet bemerket at det ikke forelå opplysninger
om at de etterlatte i tiden etter ulykken ble avvist ved forsøk
på å søke hjelp i helsevesenet. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderingene, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen fastholder søker at hun hadde
et uheldig møte med helsevesenet.
Helsetilsynet og Samferdselsdepartementet fastholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1956, som er av omstreiferslekt,
har søkt om billighetserstatning på grunnlag av
mangelfull skolegang. Han ble utsatt for forskjellige straffemetoder under
opphold på X arbeidskoloni.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
anså det godtgjort at søker hadde hatt manglende
skolegang, og anbefalte billighetserstatning med kr 60 000. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble tilkjent med kr 60 000.
I klagen anføres det at det bevilgede
beløpet ikke er i samsvar med de forholdene han som barn
levde under på X. Han kom til stedet fem år gammel
og ble snart et offer for straffemetoder som for eksempel sengearrest i
opptil to måneder og bikkjehalsbånd rundt halsen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
kom til at den behandlingen søker hadde fått syntes å ha
hatt alvorlige konsekvenser for ham, og anbefalte ytterligere kr
30 000 i billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til
dette, og fremla saken for Billighetserstatningsutvalget
på nytt.
Billighetserstatningsutvalget fant ikke de anførte forholdene
på X tilstrekkelig bevist. Ytterligere billighetserstatning
ble derfor ikke tilkjent.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1958, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søkers familie var reisende. Han hevder å ha hatt
svært lite skolegang og at han først lærte å lese
og skrive i en alder av 35 år.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
viste til at søker har hatt skolegang ved minst tre ulike
skoler. Skolegangen bar preg av stort fravær. Det ble ansett godtgjort
at han ikke hadde fått den skolegangen han har hatt krav
på, og det ble anbefalt billighetserstatning med kr 60
000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble innvilget
med kr 60 000.
Søker klager over beløpets
størrelse.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
med mye mobbing. Søkers familie var reisende.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
viste til at søker har gjennomført om lag seks
og et halvt års skolegang av en syvårig grunnskoleopplæring.
Det ble videre vist til at også andre uten hennes bakgrunn kunne
bli utsatt for mobbing, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søkers familie var reisende.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant det dokumentert at søker har hatt skolegang i seks
av sju skoleår, og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at skoleprotokollen
ikke gir et riktig bilde av hva som var søkers situasjon
i skoletiden.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning for tapt skolegang som følge av annen
verdenskrig. Søker er samisk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det etter fast praksis ikke ytes billighetserstatning for
forhold som skyldes krigssituasjon og anbefalte ikke billighetserstatning
i dette tilfellet. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
innvilget.
I klagen anfører søker at
avslaget er grunnet på mangelfull kulturkompetanse i tilknytning
til nomadefolks levemåte og liten forståelse eller
kunnskap om dagjeldende skolelovgivning.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1952, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilplassering på spesialskole
for evneveike. Det ble anført at søker ikke var
evneveik.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
viste til at søker på den tiden hadde generelle
lærevansker, og at han hadde behov for spesialundervisning.
Departementet kunne ikke se at han var feilplassert, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres det at det er dokumentert
at søker har et normalt evnenivå.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fastholder at søker hadde lærevansker på denne
tiden, og at det derfor var riktig at han gikk på en spesialskole
for elever med lærevansker. Departementet opprettholder derfor
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1955, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Han kan ikke lese og skrive, og dette kunne ha vært unngått
dersom han hadde fått et adekvat undervisningsopplegg på et
tidligere tidspunkt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
innhentet en sakkyndig uttalelse hvor det etter en helhetsbetraktning
av de skoletilbudene søker har fått, ikke ble
anbefalt billighetserstatning. Departementet sluttet seg til konsulentens
vurdering. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anfører søker at
han var en kasteball i det offentlige systemet, og at ingen tok
det reelle ansvaret for at han fikk den skolegangen og stabiliteten
han trengte. I klagen fremkommer det opplysninger om at han også skal
ha blitt seksuelt misbrukt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har på nytt fått saken vurdert av en sakkyndig,
og finner ikke grunnlag for å endre sin tidligere tilråding.
Justisdepartementet presiserer at de udokumenterte påstandene
om seksuelt misbruk eventuelt bør fremsettes gjennom egen
søknad på dette grunnlaget. Anførselen
om seksuelt misbruk er dermed ikke vurdert i klagebehandlingen.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1943, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleopplæring
og feilplassering på X spesialskole. Videre har han anført
at han ble utsatt for ulovlige straffereaksjoner ved spesialskolen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kunne
ikke se at det forelå formelle feil ved innmeldingen til
X spesialskole. Departementet anså det på bakgrunn
av Sivilombudsmannens rapport om forholdene ved skolen, og opplysningene
som kom frem i en straffesak i 1969, godtgjort at det hadde forekommet
ulovlige straffereaksjoner ved skolen, men mente at disse på langt
nær var av slike dimensjoner som søker anfører.
Departementet konkluderte derfor med at det utfra den tids oppfatning
ikke var gjort faglige eller formelle feil i forbindelse med overføringen
av søker til X spesialskole, og billighetserstatning ble
ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen hevder søker at både
forhold rundt familien, Y skole og X spesialskole var uriktig fremstilt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har gjennomgått saken på nytt uten å finne
grunnlag for å endre oppfatning, og opprettholder derfor
den tidligere tilrådingen.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1953, har søkt om
billighetserstatning for manglende oppfølging av hans lese-
og skrivevansker i grunnskolen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
viste bl.a. til at skolen allerede før skolestart etablerte en beredskap
i forhold til søkers behov gjennom bistand fra skolepsykologtjenesten.
Departementet påpekte også at han gjennom samtlige
skoleår ble tildelt ekstratimer både innenfor
og utenfor rammetimeantallet. Det er rimelig grunn til å anta
at hans problemer skyldes vanskelige oppvekstvilkår. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
offentlige myndigheter ikke gjorde nok for å lære
ham elementære kunnskaper.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1947, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilplassering ved
spesialskole.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at den skriftlige dokumentasjonen fra søkers skoletid
var mangelfull. Departementet uttalte at dagjeldende prosedyrer
var fulgt og at nødvendige vedtak ble fattet uten bemerkninger
fra skolestyret, overtilsynet og direktoratet som var pålagt
legalitetskontroll i slike saker. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen viser søker til at saken er
ufullstendig fremført av departementene og at vurderingene
av hans vansker og plasseringen ved spesialskolen for evneveike
ikke er tilstrekkelig vektlagt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1939, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av redusert livskvalitet
som følge av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant ikke dokumentasjon i saken som støttet søkers
påstand om at han ikke hadde fått noe hjelp av
lærerne. Departementet mente at søker var i samme
situasjon som mange andre på den tiden, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
Søker krever i klagen belyst om det
var satt av midler til hjelpetiltak i kommunen. Han er for øvrig
ikke fornøyd med begrunnelsen for avslaget og fastholder
at livskvaliteten hans er forringet som følge av dysleksiplagene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det etter så mange år er vanskelig å finne dokumentasjon
på om kommuner frivillig bevilget midler til spesialundervisning,
og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1957, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleopplæring.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
at det var vanskelig å danne seg et bilde av søkers
skolegang fordi det forelå så lite dokumentasjon i
saken. Departementet stilte spørsmål ved at PP-tjenesten
ikke var koplet inn tidligere, samtidig som det ble bemerket at
en sakkyndig kunne ha bidratt til å klarlegge et eventuelt
dysleksiproblem samt behov for støttetiltak. Samlet sett
fant departementet likevel, på bakgrunn av søkers
relativt gode avgangsvitnemål, ikke grunnlag for å kritisere
skolen for forsømmelser. Billighetserstatning ble ikke
anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
det ikke er innhentet tilstrekkelig dokumentasjon i saken. Han viser
også til at han ble mobbet på skolen, og at hans
mor var i kontakt med lærerne ved flere anledninger i forbindelse
med mobbingen og hans lese- og skriveproblemer.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet peker
på at de i klageomgangen har forsøkt å innhente ytterligere
dokumentasjon, men uten resultat. Departementet finner ikke grunn
til å klandre skolen for ikke å ha gitt hjelpeundervisning,
og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1964, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av en svært vanskelig
oppvekst som i vesentlig grad skyldtes at faren hadde alkoholproblemer.
Det ble også anført at det heftet mangler ved
søkers grunnskoleopplæring.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor viste til
at kommunen hadde iverksatt enkelte hjelpetiltak overfor familien,
men var ukjent med farens alkoholproblemer. Kontoret la til grunn
at kommunen hadde vurdert søker og hans situasjon som "ikke
pleietrengende" i den grad tiltak var nødvendig, og at
barnevernet derfor ikke kunne sies å ha opptrådt
kritikkverdig. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet viste til at skolesituasjonen
synes å ha vært god og utviklende for søker,
og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til forberedende organers vurdering og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
det er vanskelig for ham å dokumentere alt han har vært
igjennom, og hevder at kommunen er så liten at de fleste
kjenner hverandre og at det av den grunn ville være rart
om kommunen ikke visste mer om farens alkoholmisbruk og søkers
situasjon.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor bemerker
at det ikke har betydning for deres vurdering av søknaden at
politiet visste om farens alkoholmisbruk, så lenge barnevernet
ikke hadde kjennskap til forholdene. Statens ungdoms- og adopsjonskontor
og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1944, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av kritikkverdige oppvekstvilkår
ved X barnehjem. Han skal ha blitt utsatt for en rekke avstraffelser
og blitt pålagt tunge arbeidsoppgaver.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor bemerket
at det fantes lite dokumentasjon som kunne belyse søkers opphold
på barnehjemmet, men fant det sannsynlig at hans historie
var sann. Det ble derfor anbefalt billighetserstatning med kr 60
000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen.
Billighetserstatningsutvalget fant saken tvilsom, men
kom til at søknaden måtte avslås da man
var henvist til kun å bygge på søkers
egen fremstilling av fakta. Billighetserstatning ble etter dette
ikke tilkjent.
I klagen anføres det at mishandlingen
var mer alvorlig enn det som tidligere er fremkommet. Søker
skal blant annet ha blitt utsatt for seksuelt misbruk.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor tar Billighetserstatningsutvalgets
uttalelse til etterretning, og finner det vanskelig å kritisere
barnevernet ut fra den foreliggende dokumentasjonen. Det anbefales
derfor at klagen ikke tas til følge.
Justisdepartementet viser til at påstandene
om seksuelt misbruk er fremsatt for første gang i klageomgangen
og at søker, dersom han ønsker denne anførselen realitetsbehandlet,
bør fremsette egen søknad på dette grunnlaget.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1923, har søkt om
billighetserstatning for senskader som følge av seksuelt
misbruk. Skadevolder er oppgitt å være en tidligere
nabo.
Justisdepartementet la til grunn at overgrepene hadde
funnet sted, men fant det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at
søkers psykiske skader i det vesentlige er en følge
av de påståtte overgrepene. Søker ble
pasient hos en psykolog henimot 50 år etter at overgrepene hadde
funnet sted. Psykologen har avgitt erklæring på at
han mener det er en klar årsakssammenheng mellom overgrepene
og søkers problemer, men departementet fant det lite sannsynlig
at det så lang tid etter at overgrepene fant sted er mulig å angi
en sikker årsak til at pasienten i ung alder utviklet psykiske
problemer. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
departementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at psykologen påviser årsakssammenheng
mellom overgrepet og søkerens skader, og at det ikke kan
være grunnlag for å trekke de faglige vurderingene
i tvil.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning for skader som følge av seksuelle
overgrep. Skadevolder er oppgitt å være hennes
nå avdøde onkel. Videre hevder søker å være
voldtatt av en person hun hadde møtt på en fest.
Justisdepartementet fant saken svært
tvilsom, men kom til at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at
søker hadde vært utsatt for seksuelle overgrep
fra sin onkel. Det ble lagt vesentlig vekt på overgrepenes
karakter samt at overgriperen hadde den daglige omsorgen for søkeren
på overgrepstidspunktet, og Justisdepartementet anbefalte
billighetserstatning med kr 100 000.
Billighetserstatningsutvalget tiltrådte
Justisdepartementets vurdering. Utfra en sammenligning med praksis
fra tilsvarende saker, ble imidlertid erstatningen satt til kr 80
000.
Under henvisning til sakens art og de følgene
overgrepene har hatt for henne, klager søker over erstatningens
størrelse.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen slutter seg
til Justisdepartementets anbefaling, og tilrår at erstatningsbeløpet
settes til kr 100 000.
NN, født 1945, har søkt om
billighetserstatning av statskassen på grunnlag av økonomisk
tap som følge av uriktig fastsettelse av farskap ved dom.
Justisdepartementet fremmet under tvil saken
for Billighetserstatningsutvalget, og viste til at søker hadde
fått en nominell tilbakebetaling etter barneloven § 62
av de bidragene som hadde vært innbetalt. Billighetserstatning
kan ikke nyttes som et supplement til Rikstrygdeverkets tilbakebetalingsordning.
Denne problemstillingen har tidligere vært forelagt Stortinget som
konkluderte med at forholdene ikke gir grunnlag for billighetserstatning.
Justisdepartementet fant dermed ikke grunnlag for å anbefale
erstatning i dette tilfellet.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at søker, grunnet
lang saksbehandlingstid i Rikstrygdeverket, mistet muligheten til å prøve
erstatningskravet for domstolene. Han mener videre at det er gjort
grove saksbehandlingsfeil og at han har innbetalt et betydelig beløp
til staten i form av urettmessige bidrag.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning. Grunnlaget i denne omgang er mangelfull informasjon og
misvisende påvirkning fra den medisinske rådgivningstjenesten
ved X trygdekontor i forbindelse med krav om attføringspenger.
Dette har, sammen med sosialkontorets saksbehandling, medført
at hun i dag er uføretrygdet til tross for at hun stort
sett er arbeidsfør. Søker er tidligere innvilget
billighetserstatning med kr 20 000 på grunnlag av kritikkverdig
behandling fra sosialkontoret.
Rikstrygdeverket fant det sannsynlig at søker
hadde fått mangelfull informasjon om regelverket tilknyttet retten
til attføringspenger, men fant ikke grunnlag for påstanden
om at den medisinske rådgivningstjenesten hadde forsøkt å presse
henne til å undergi seg behandling. Forholdene samlet sett
var etter Rikstrygdeverkets oppfatning ikke av slik karakter at
det burde gi grunnlag for billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Rikstrygdeverkets vurdering, og billighetserstatning ble
ikke innvilget.
I klagen viser søker til tidligere
anførsler.
Rikstrygdeverket opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning etter at han mener seg tilstått uførepensjon
på et for sent tidspunkt.
Rikstrygdeverket bemerket at søker
etter deres vurdering er innvilget uførepensjon på korrekt
tidspunkt. Rikstrygdeverket fant på denne bakgrunn ikke å kunne anbefale
billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Rikstrygdeverkets vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at han burde ha
vært innvilget uførepensjon fra et tidligere tidspunkt.
Rikstrygdeverket viser til at han ble innvilget
uførepensjon fra 1980 og at vilkårene for å innvilge
fra et tidligere tidspunkt ikke forelå. Rikstrygdeverket
opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning på to grunnlag. Det ene er plager
som påstås å være forårsaket
av arbeidsmiljøet ved X fylkeskommune. Søker hevdet
at arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten ved manglende oppfølging
hadde opptrådt kritikkverdig. Det andre er at Rikstrygdeverket
fattet uriktig vedtak da hennes plager ikke ble godkjent som yrkesskade.
Kommunal- og regionaldepartementet la til grunn
at søker er påført lidelser som synes å ha
sammenheng med belastninger i arbeidssituasjonen. Departementet fant
imidlertid ikke at vilkårene for billighetserstatning var
oppfylt. Fra arbeidsgivers side var det igangsatt flere tiltak med
tanke på å bedre situasjonen for å få henne
tilbake til arbeidslivet. Departementet anbefalte på denne
bakgrunn ikke billighetserstatning. Rikstrygdeverket viste til at
søker hadde mottatt de ytelsene hun hadde krav på fra
trygdeetaten, og anbefalte ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderingene, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at saksfremstillingen
fra Kommunal- og regionaldepartementet og Rikstrygdeverket er ufullstendig.
Kommunal- og regionaldepartementet og Rikstrygdeverket
opprettholder sine tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1945, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av forsinket diagnose
og mangelfull behandling av et tretthetssyndrom, og at dette har
medført et forverret sykdomsforløp. Hun anførte
i tillegg at hun burde ha blitt innvilget full uførepensjon
fra et tidligere tidspunkt.
Da "kronisk tretthetssyndrom" er vanskelig å dia-gnostisere,
kunne verken leger eller trygdeetat etter Helsetilsynets mening
kritiseres for at de ikke hadde vurdert muligheten for at søker
hadde denne lidelsen. Helsetilsynet anbefalte på denne
bakgrunn ikke billighetserstatning.
Rikstrygdeverket mente at vilkårene
for å innvilge 100 pst. uførepensjon fra et tidligere
tidspunkt ikke var tilstede, og viste til at vedtaket i sin tid
ble klaget inn for Trygderetten som nektet klagen fremmet fordi
den enstemmig fant at den ikke ville føre frem. Billighetserstatning
ble på denne bakgrunn ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til forberedende instansers vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
Søker viser i klagen til at hun har
hatt store helseplager siden tidlig barndom, og opprettholder anførselen om
at uførepensjon burde vært innvilget fra et tidligere tidspunkt.
Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket opprettholder
sine tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1941, har søkt om
billighetserstatning til dekning av advokatutgifter han ble påført
som følge av tvist om uførhetsgrad etter en ulykke.
Søker tjenestegjorde i den internasjonale organisasjonen
X, og ble utsatt for en meget alvorlig ulykke i forbindelse med tjenesteoppdrag
i Y. X innrømmet kun erstatning basert på en uførhetsgrad
på 50 pst. til tross for at samtlige legeerklæringer
la til grunn at uførhetsgraden var 100 pst. Etter bistand
fra advokat ble uførhetsgraden satt til 91 pst. X dekket
imidlertid av prinsipielle grunner ikke søkers advokatutgifter.
Utenriksdepartementet mente at advokatutgiftene burde
dekkes etter en analogi av forvaltningsloven § 36, og anbefalte
billighetserstatning. Det ble ikke angitt noe eksakt beløp.
Justisdepartementet la til grunn at Utenriksdepartementet mente
at søker burde gis erstatning tilsvarende advokatutgiftene
i sin helhet, dvs. kr 246 863.
Justisdepartementet bemerket at billighetserstatningsordningen
i utgangspunktet kun kommer til anvendelse der tap kan tilbakeføres
til norske myndigheters forhold, og ikke fungerer som et alternativ
til andre kompensasjonsordninger. Søker hadde søkt
om fri rettshjelp og fått avslag. Departementet fant det
ikke rimelig å bruke billighetserstatningsordningen til å overprøve
vedtak etter rettshjelpsloven. Det ble også uttalt at det
ikke var naturlig å yte billighetserstatning etter en analogisk
anvendelse av forvaltningsloven § 36. Etter fast praksis
gis ikke billighetserstatning for skade eller tap som følge
av ulykker. Justisdepartementet fant på denne bakgrunn
ikke grunnlag for erstatning.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anfører søker at
Justisdepartementets og Billighetserstatningsutvalgets begrunnelse
for å avslå søknaden er urimelig.
Utenriksdepartementet og Justisdepartementet
opprettholder sine respektive tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
etter en helhetsvurdering av de spesielle omstendighetene i denne
saken at det ytes billighetserstatning. Komiteen anbefaler
ut fra en skjønnsmessig vurdering at erstatningen settes
til kr 100 000.