Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen, viser til brev datert 15. desember 2000 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo. Brevet er vedlagt innstillingen.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at det er en stor arbeidskraftreserve blant den gruppen som forslagsstillerne er opptatt av. Flertallet vil likevel understreke at ikke alle uføretrygdede har restarbeidsevne, men at de mange som ønsker arbeid i langt større grad enn i dag må få den muligheten.

Flertallet viser til at arbeidsmarkedsmyndighetene i dag har et bredt ansvarsområde der både formidlingsbistand, arbeidsmarkedstiltak og forvaltning av stønader til livsopphold inngår. Dette skal sikre at arbeidssøkerne opprettholder et rimelig inntektsnivå mens de søker etter arbeid eller deltar på arbeidsmarkedstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et bredt spekter av tiltak som brukes for å få arbeidssøkere i arbeid og at Aetat på et faglig grunnlag, politiske føringer og tildelte budsjettrammer, nytter støtteordninger for å gjennomføre ulike former for tiltaksaktivitet fra eksterne aktører som skolevesenet, kommuner og private arbeidsgivere.

Disse medlemmer merker seg at statsråden framholder at det allerede er et mangfold av aktører som bidrar til å realisere arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer vil poengtere at den endringsprosess Aetat nå gjennomgår nettopp har til hensikt å sikre et bredere og bedre tilbud til personer som krever ekstra tilrettelegging og oppfølging, blant annet gjennom økt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.

Disse medlemmer vil også understreke at det fortsatt må være Aetat som har ansvaret for at det utarbeides individuelle handlingsplaner og for koordinering og oppfølging av tiltaksplasser.

Disse medlemmer mener Aetat fortsatt må prioritere formidling av arbeidskraft høyt og viser i den forbindelse til endringene i sysselsettingsloven som trådte i kraft fra 1. juli 2000.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen la fram forslag om forenkling av organiseringen og regelverket rundt arbeidsmarkedstiltakene den 19. januar 2001. 11 forskrifter er foreslått erstattet av én felles forskrift. Videre foreslås 20 arbeidsmarkedstiltak slått sammen til fem tiltak. Forslaget skal gjøre arbeidsmarkedstiltakene mer brukervennlige og enklere å administrere, samt frigjøre ressurser til direkte oppfølging av brukerne.

Disse medlemmer mener med bakgrunn i disse merknader og brevet fra statsråden at det på denne bakgrunn ikke er nødvendig med noen nye prøveordninger på dette området. Disse medlemmer vil foreslå at Dokument nr. 8:14 (2000-2001) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm og medlemmene fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, har som et viktig utgangspunkt for all arbeidsmarkedspolitikk at det offentlige fokuset først og fremst skal være å få flest mulig av de som kan ha inntektsbringende arbeid ut i det ordinære arbeidslivet. Å være i jobb og å kunne leve helt eller delvis av egen inntekt, gir ofte en egen stolthet og selvrespekt som bidrar til bedre fysisk og psykisk helse. Dette var også basisen for at disse medlemmersluttet opp om innføringen av den såkalte arbeidslinjen, med en målsetting om å få flere over fra trygd til arbeid. Disse medlemmerkonstaterer at etter 8 år har arbeidslinjen ikke gitt gode nok resultater, og at det derfor er behov for å finne frem til nye virkemidler og mobilisere alle gode krefter for å hjelpe flere inn i ordinært arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet,mener det er behov for å utprøve andre organisasjonsformer for dette arbeidet for nettopp å mobilisere flere gode krefter. Ved en rekke tilfeller har flertalletopplevd at gode innspill til tiltak stoppes fordi det ikke finnes "hjemmel" for tiltakene i Aetats virkemiddel-portefølje, eller at de oppleves å utfordre Aetats monopol.

Kommuner rapporterer om problemer med samarbeidet med Aetat i forbindelse med opplegg for å få f.eks. sosialklienter, tidligere straffedømte etc. gjennom tiltaksprogram og formidlet.

Etter flertalletserfaring er det ofte enkeltpersoner med god kontaktflate til næringsliv lokalt som kan være av uvurderlig hjelp til å få inngangsbilletter til arbeidsliv for personer som har problemer med å få en fast tilknytting til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyremener at reformen med liberalisering av utleie av arbeidskraft fra 1. juni 2000 bør oppfattes som en positiv utfordring ved at det gir flere aktører som kan trekkes med i arbeidet for å få sysselsatt personer med ulike yrkeshemninger. Private formidlingsfirma og utleie benyttes i en rekke andre land som samarbeidspartnere for å få yrkeshemmede ut i arbeid. Dette gjøres etter ulike modeller. Enkelte land kjøper formidlings- og opptreningstjenester hos andre aktører enn den offentlige formidlingen, og firmaene får hovedsakelig betalt for oppnådde resultater, og eventuelle stønadsformer til arbeidsgiver følger med i pakken. Dette er bl.a. et av hovedgrepene i Blair regjeringens nye arbeidsmarkedspolitikk for yrkeshemmede i Storbritannia.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ønsket i sin høringsuttalelse i forbindelse med liberaliseringen av formidling og utleie at man tok i bruk de private vikar- og formidlingsbyråene på en måte som gjorde deres tjenester mulig for funksjonshemmede, f.eks. ved at lønnstilskudd eller individuelle tilretteleggingsmidler etc. fulgte med også via de private firmaene.

Dokument nr. 8:14 (2000-2001) innebærer konkret at man etablerer et bredt prøveprosjektopplegg som kan være ramme rundt er rekke slike tiltak med andre aktører enn Aetat. Dokumentforslaget lister noen mulige prosjektområder basert på de erfaringer forslagsstillerne har fått gjennom innspill fra organisasjoner, forskere og enkeltpersoner om hva de opplever som problemer med dagens organisering. Denne opplistingen er helt sikkert ikke uttømmende for den kreativitet som finnes. Prosjektet bør derfor være utformet som en åpen utforming og ikke et lukket bestillingsopplegg. Målgruppen bør være grupper som er under ulike trygdeordninger, og også langtids sosialklienter og grupper som har vært arbeidsledige lenge, eller som har høy ledighetshyppighet, f.eks. enkelte innvandrer-/flyktninggrupper.

Disse medlemmer vil understreke at støtte til livsopphold ikke er omfattet av de individuelle virkemidler forslagsstillerne ønsker å overføre til andre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreer skuffet over den passive holdning statsrådens brev til komiteen viser, og mener at hvis dagens organisering er så god som statsråden gir uttrykk for, burde både flere yrkeshemmede vært i arbeid og man burde ikke hatt noe å frykte ved å legge opp til et bredt prøveprosjekt. Det ville vært en sjekk på om man har valgt den beste løsningen ved dagens organisering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyrevil fremme forslaget om en forsøksordning etter skissen fra Dokument nr. 8:14 (2000-2001):

"Stortinget ber Regjeringen etablere en prøveordning med konkurranse om arbeidsformidling av personer som krever ekstra tilrettelegging og oppfølging i arbeidsmarkedet etter den modell som skisseres i Dokument nr. 8:14 (2000-2001).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) der flertallet ber om en evaluering av tiltak til personer med lese- og skrivevansker, både Aetats egne tiltak og tiltak gitt av private tilbydere.

Flertallet vil påpeke viktigheten av at Aetat er åpen for samarbeid og samhandling med andre aktører og at det offentlige virkemiddelapparat kan ha mye å lære av disse.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å få en gjennomgang av Aetats tiltaksarbeid generelt, og at Aetat må få tilført tilstrekkelige ressurser og kompetanse for å kunne bistå yrkeshemmede på en bedre måte enn i dag.

Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser til at ein av strategiane i Utjamningsmeldinga er "ei mjukare arbeidslinje". Denne medlemen viser vidare til at det i den samanhang er sett i gong forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakarar og med eit meir langvarig løns­tilskot. Denne medlemen meiner det trengst utprøving av ytterlegare fleksibilitet for å sikra at fleire får høve til tilknytning til arbeidslivet. Denne medlemen er såleis samd med forslagsstillarane sin intensjon om å nytta fleire kreative krefter på ein betre måte enn i dag. Denne medlemen viser til at forslaget er ope i forma, og at det kan vera behov for ei nærare avklaring av innhaldet og utforminga av forsøk med sikte på igangsetjing andre halvår i år. Denne medlemen viser til den gjennomgangen departementet har sett i gang når det gjeld Aetat si verksemd. Denne medlemen vil be Regjeringa i samband med den saka, leggja fram for Stortinget eit forslag om forsøk som inneber ei meir fleksibel arbeidsformidling av personar som treng ekstra tilretteleggjing og oppfylgjing organisert på ein måte som gjer at ulike lokale aktørar har høve til å delta.

Denne medlemen gjer slikt framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa i samband med gjennomgongen av Aetat si verksemd om å leggja fram eit forslag om forsøk som inneber ei meir fleksibel arbeidsformidling av personar som treng ekstra til­-retteleggjing og oppfylgjing organisert på ein måte som gjer at ulike lokale aktørar har høve til å delta."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre støtter subsidiært forslaget fra Senterpartiet.