I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omgjøre Husbanken til en bank for førstegangsetablerere i samsvar med de prinsippene som fremkommer i dette dokumentet."

Forslagsstillerne mener forslaget vil gi førstegangsetablerere rimeligere lån og redusere boligutgiftene til nyetablerte som ofte er i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av høye boutgifter. Det å sikre unge i etableringsfasen muligheter til å skaffe seg egen bolig med rimelige rentebetingelser er et av de viktigste tiltak som kan gjøres for å bedre fordelingen i det norske samfunn.

Som en følge av det høye prisnivået har de som skal kjøpe bolig for første gang, og som ofte har lite egenkapital og høy studiegjeld, betydelige problemer med å finansiere sin første bolig. For de fleste i denne kategorien er det uaktuelt å kjøpe bolig som kan finansieres med oppføringslån fra Husbanken. De fleste kjøper brukt bolig og får ingen statlige tilskudd ved kjøp av bolig.

Det er urimelig at familiens formuessituasjon skal avgjøre om ungdom skal være i stand til å kjøpe egen bolig.

Det offentliges engasjement på boligmarkedet skjer i første rekke gjennom Husbanken. I 1999 var 44 pst. av alle lånetilsagn Husbanken ga, oppføringslån for å bygge ordinære boliger.

Husbankens oppføringslån innebærer at staten involverer seg i virksomhet som kan få kreditt i ordinære finansinstitusjoner. Husbanken gir byggherrer lån på marginalt bedre betingelser enn det en boligbygger kunne få på det åpne markedet. Denne formen for boligfinansiering er ikke sosialt treffsikker og gir liten støtte til de som har en svak posisjon i boligmarkedet.

Husbanken bør derfor slutte med å gi oppføringslån til nye boliger og i stedet gi gunstige lån til boligkjøpere som skal etablere seg for første gang. En slik omlegging vil føre til at Husbanken da fokuserer på finansieringen av bolig til førstegangsetablerere, uavhengig av om man kjøper ny eller brukt bolig.

Forslagsstillerne foreslår derfor å gjøre Husbanken til en bank for førstegangsetablerere. En slik ordning kan gjennomføres ved at de som skal etablere seg på boligmarkedet for første gang, får grunnlån i en ordinær bank og topplån gjennom Husbanken. En slik modell kan innebære at man først låner 60-90 pst. av kjøpesummen i en ordinær finansinstitusjon. Finansinstitusjonen får 1. prioritet i boligens verdi, og risikerer ikke tap før ved et betydelig boligprisfall. Med en slik sikkerhetsmargin vil bankene normalt kunne gi lån til gunstige betingelser.

Det må da inngås avtaler mellom finansinstitusjonene og Husbanken som innebærer at finansinstitusjonene på gitte vilkår formidler Husbankens toppfinansiering. Når det gjelder risikofordelingen i forhold til et topplån er det rimelig at den blir delt mellom Husbanken og den finansinstitusjon som yter grunnfinansieringen. Dette må være et forhandlingsspørsmål mellom Husbanken og den finansinstitusjon som yter grunnfinansieringen i forhold til sikkerheten i de ulike prosjekt.

Husbanken gir i dag etableringslån til ungdom som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. Forslagsstillerne ønsker å endre dagens ordning med etableringslån for ungdom og vil oppheve de eksisterende inntektsgrenser.

Når Høyre foreslår at ordinære finansinstitusjoner skal formidle Husbankens topplån til førstegangsetablerere, innebærer dette at formidlingen av etableringslån overføres fra kommunene til de ordinære finansinstitusjonene. Da vil man unngå geografiske skjevheter i tilbudet av etableringslån ved at det er kommunenes initiativ som påvirker bruken av etableringslån.

Finansinstitusjonene vil da også kunne overta kredittvurderingen. Ved at andre finansinstitusjoner overtar formidlingen av etableringslån vil ordningen også kunne bli bedre kjent.

Forslagsstillerne er også åpne for at andre deler av Husbankens støtteordninger etter hvert kan formidles av ordinære finansinstitusjoner når man har vunnet erfaring med denne modellen ved formidling av toppfinansieringslån og etableringslån.

En husbankreform som her skissert, vil fokusere på førstegangsetablerere med svak økonomi, og vil dermed påføre Husbanken en betydelig tapsrisiko. Dette er en risiko man imidlertid kan argumentere for at det offentlige bør ta. De sosiale kostnadene ved at ungdom og aleneforsørgere faller utenfor boligmarkedet vil uansett falle på det offentlige i en eller annen form.

Krav til kvalitet og areal kan sikres gjennom forskriftsverket i plan- og bygningsloven og det er ikke nødvendig at Husbanken gir oppføringslån av den grunn. Det er kommunene som best kjenner hvilken type boliger det er behov for i den enkelte kommune. Følgelig er det kommunene som bør ha styringen i denne type spørsmål for at boligtilbudet lokalt i størst mulig grad er i samsvar med behov og etterspørsel.

Forslagsstillerne forutsetter at Husbankens arealnorm bortfaller. I dag gir Husbanken vanligvis ikke lån til boliger under 55 kvm. Disse reglene bør mykes opp slik at det blir mulig å få lån til boliger med et areal på 35-40 kvm. Ved å øke tilgangen på mindre boliger vil man gjøre det enklere for unge personer med høy studiegjeld og lav egenkapital å kjøpe sin egen bolig.