Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær
Grimstad og Ola T. Lånke, fra Fremskrittspartiet, Per Roar
Bredvold og Per Sandberg, fra Høyre, Trond Helleland og
Inger Stolt-Nielsen, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, har merket
seg at Dokument nr. 8:19 (1999-2000) omhandler alvorlige problemstillinger
som er kjent for både storting og regjering, og som det
arbeides kontinuerlig med å finne tilpassede løsninger
på. Komiteen vil kommentere problemstillingene
slik de er presentert i forhold til de tiltak som er iverksatt eller
er under utarbeidelse for iverksettelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
mange av forslagsstillernes oppfatninger om tilstanden i barnevernet. Disse
medlemmer mener en nasjonal handlingsplan bør resultere
i en vesentlig endring av barnevernet, noe også Befring-utvalget
konkluderte med. Disse medlemmer viser til at det
de siste 10-15 årene har vært fremlagt flere handlingsplaner
for å bedre barnevernet. Befring-utvalgets utredning er
derimot den første helhetlige utredningen som er fremlagt,
og vil danne et godt grunnlag for en handlingsplan for norsk barnevern.
Disse medlemmer mener barnevernet
står overfor enorme utfordringer. I perioden 1990-1997
ble over 71 000 barn og ungdom registrert i barnevernet i Norge.
Dette utgjorde ca. 5 pst. av totalbefolkningen ifølge NIBR
prosjektrapport 2000:7. Samme rapport peker på fire hovedårsaker
til barnevernstiltak. Disse er: Forhold i hjemmet, omsorgssvikt,
barnets avvik og mishandling. Disse medlemmer mener
i tillegg at det er viktig å fokusere på de forhold
utenfor hjemmet som kan påvirke barn og ungdom. Bl.a. er
den økende organiserte kriminaliteten en medvirkende faktor
som bidrar til en allmenn forverring av norske barns oppvekstvilkår.
En handlingsplan for barnevernet bør
særlig vektlegge kompetanseheving, noe forslagsstillerne
peker på. I tillegg mener disse medlemmer at
rettshjelpsordningen, bruk av konfliktråd, opplysningsplikten
og selve tilsynet med barnevernets arbeid bør prioriteres.
Disse medlemmer mener barnevernet
må sees på i et større tverrfaglig perspektiv.
Med dette mener disse medlemmer at barnevernet som
selvstendig institusjon bør vurderes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at barnevernet daglig står overfor store utfordringer og
derfor må en ha spesiell oppmerksomhet fra storsamfunnet.
Et barnevern med god kompetanse og som samhandler med barn og foreldre,
andre instanser i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet,
er en forutsetning for at barn og foreldre får optimal
hjelp til rett tid og for at alle barn og unge skal sikres rett
til et godt oppvekstmiljø. Dette medlem vil
peke på at til tross for at det har vært satset
på barneverntjenesten gjennom ulike handlingsprogram, gjenstår
det mye for at barn og unge og deres familier får den hjelp
og oppfølging som ligger i barneverntjenestelovens intensjoner. Dette
medlem mener derfor at barnevernet må prioriteres
sterkere både når det gjelder ressurser og oppmerksomhet. Dette
medlem er oppmerksom på at barnevernet vil bli
drøftet i den kommende stortingsmeldinga om barns og unges oppvekstvilkår,
og at det vil være mulig å komme tilbake til problemstillinger
som er behandlet i Befringutvalgets utredning (NOU 2000:12). Dette
medlem mener likevel at behovet for kompetanseutvikling er
så akutt at det må tas initiativ allerede nå.
Komiteen viser til
skriv fra departementet datert 3. mars 2000 og nytt skriv av 7.
februar 2001 (vedlegg). Det fremgår av disse at det gjennom
hele 90-tallet har vært gitt øremerkede midler
til ulike kompetansetiltak i tillegg til de midler som bevilges
fra fylker og kommuner for å oppdatere og videreutvikle
den lokale kompetanse i barnevernet. I et samfunn i rask endring vil
imidlertid problemstillingene også innen barnevern endre
seg raskt, og komiteen ser behovet for kontinuerlig
kompetansepåfyll for ansatte i barnevernet. Det fremgår
av departementets brev av 7. februar 2001 at departementet er opptatt
av problemstillingen, og at man i tråd med Befring-utvalgets
innstilling er i ferd med å bygge opp kunnskapsbaser og
nettverk for å kunne yte barnevernstjenester med høy
kvalitet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Befring-utvalget stadfester at det for alle som arbeider
i barnevernet bør vedlikehold og videreføring
av egen kompetanse være et krav og en rett for den enkelte
yrkesutøveren. Mulighetene for faglig fornying gjennom
yrkesrelatert videre- og etterutdanning bør styrkes vesentlig
og fornying bør være obligatorisk. Dette
medlem mener at barnevernet må få muligheten
til å være en lærende organisasjon og
sikres en kontinuerlig kompetanseutvikling. En kontinuerlig kompetanseutvikling
ved det enkelte arbeidsstedet vil kunne motvirke det høye
gjennomtrekket som karakteriserer dagens barnevern. Dette medlem peker
på at Befring-utvalget foreslår at kommunene må ha
ansvar for å etablere ordninger som sikrer ansatte i barnevernet
kontinuerlig utvikling og vedlikehold av sin kompetanse. Dette
medlem viser til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 215
(1999-2000) om Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Dette
medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa snarest
fremme forslag som pålegger og gjør kommunene
i stand til å etablere ordninger som sikrer ansatte i barnevernet
kontinuerlig utvikling og vedlikehold av sin kompetanse."
Komiteen ser alvorlig
på at ikke tilsynsplikten følges godt nok opp
i alle fylker slik regelverket krever for barnevernsinstitusjoner. Komiteen har
merket seg at departementet vurderer endringer i tilsynsmetodikken
som kan gjøre tilsynsarbeidet mindre ressurskrevende, og
forutsetter at slike endringsforslag kommer til behandling i Stortinget
før de iverksettes. Rettssikkerheten for den enkelte som
er plassert i barnevernstiltak må ivaretas på en
skikkelig måte.
Komiteen viser til
behovet for en godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner og
vil komme tilbake til dette ved behandling av Befring-utvalgets
innstilling, og viser for øvrig til departementets omtale
av dette i brev av 3. februar 2000.
Komiteen viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der det heter:
"Komiteen vil legge vekt på at det arbeides
videre med en mer konkret form for offentlig godkjenning av alle
typer barneverninstitusjoner når de etableres, og det bør
stilles krav til de ansattes kompetanse og/eller egnethet."
Komiteen ber Regjeringen komme
tilbake til dette i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om
barn og unges oppvekst og levekår.
Komiteen ser bredde i tilbudet
som en forutsetning for å møte det enkelte barns
behov, og komiteen forutsetter at oppfølgingen
av private institusjoner og de barn som er plassert der skjer i
tråd med lovens regler for tilsyn, og at opplæring
blir gitt i tråd med de tiltaksplaner som skal utarbeides
særskilt for hvert enkelt barn.
Komiteen er kjent
med at problemene knyttet til enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger er mangfoldige, ikke like fra person til person. Komiteen mener
at kompleksiteten i problematikken knyttet til dette området
tilsier at man ikke binder opp ansvaret til en instans, men at bredere
fagmiljøer må inn for å finne helhetlige
løsninger for dem det angår. Komiteen viser
ellers til at dette saksfeltet er under utredning i ulike departementer,
og at Stortinget vil få anledning til å gå mer
inngående inn i problematikken i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Komiteen forventer
også at den varslede håndbok om kommunenes arbeid
med enslige mindreårige og asylsøkere vil møte
en del av de problemer som Dokument nr. 8:19 (1999-2000) viser til.
Komiteen forventer
at denne problematikken vil bli tatt opp i de proposisjoner og stortingsmeldinger som
Regjeringen har varslet i løpet av inneværende år.