Sammendrag

Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 e fastsetter at Regjeringen skal legge fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene. Svarene er inntatt i stortingsmeldingen som ble referert i Stortinget 11. oktober 2000.

Som et hjelpemiddel for regjeringen i dette arbeidet har Stortinget opprettet et eget vedtaksregister.

Bakgrunnen for de endringer som ble foretatt i Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 e og g var bl. a. et ønske om at regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen. Tidligere oversendte Stortinget et brev til regjeringen i de saker hvor det ble fattet anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), jf. "Stortinget ber regjeringen ……" uten at Stortinget fikk tilbakemelding på de reelle vedtakene som var fattet.

I Innst. S. nr. 168 (1998-1999) Innstilling fra Stortingets presidentskap om endinger i Stortingets forretningsorden sier Stortingets presidentskap følgende om begrunnelsen for endringene:

"Vedtak som har formen "Stortinget ber regjeringen ...", er nesten aldri initiert av regjeringen. Mange slike vedtak blir gjort mot stemmene til partiene bak regjeringen, men en del gjøres enstemmig. Også slike vedtak er forpliktende for regjeringen.

Presidentskapet finner at Stortinget kan ha behov for å føre kontroll med regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak. Den begrunnelse som ble gitt av reglementskomiteen av 1983 for å oppheve den daværende kontrollen med regjeringens oppfølging av denne type vedtak, finner Presidentskapet ikke overbevisende nå. Antallet vedtatte anmodninger til regjeringen er langt høyere nå enn i begynnelsen av 1980-årene, trolig har antallet oversteget 100 pr. år de siste årene. Dessuten finner Presidentskapet at "stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen" vil være en hensiktsmessig avgrensning av vedtak som det gjennomgående kan være grunn til å kontrollere oppfølgingen av. Det forutsettes at enkelte vedtak kan anses å inneholde en anmodning til regjeringen selv om ordene "Stortinget anmoder ...", "Stortinget henstiller ..." e.l. ikke er brukt i vedtaket.

Når det gjelder spørsmålet om hvor ofte regjeringen bør fremme en stortingsmelding om oppfølgingen av slike vedtak, viser Presidentskapet til at meldingen om behandlingen av private forslag som er sendt regjeringen til utredning og uttalelse, fremmes årlig. Presidentskapet foreslår at det gis en felles bestemmelse i FO § 12 nr. 8 bokstav e) om disse to typer meldinger, og foreslår at også meldingen om oppfølging av anmodningsvedtak fremmes årlig. Meldingen forutsettes å inneholde forholdsvis kortfattede opplysninger om hva regjeringen har gjort og/eller har til hensikt å gjøre som følge av det enkelte vedtak. Mer omfattende politiske vurderinger, der vedtakene eventuelt også blir sett i sammenheng med regjeringens øvrige politikk, forutsettes vanligvis ikke lagt fram i disse meldingene, men i andre meldinger eller proposisjoner på vedkommende fagområde. Dersom det i den første meldingen som fremmes etter at et vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette, osv.

Oversikt over de relevante vedtak forutsettes utarbeidet av Stortingets administrasjon og stilt til rådighet for regjeringen. For at Stortingets administrasjon skal bli i stand til å utarbeide slike oversikter, må alle stortingsvedtak registreres elektronisk. Et system for elektronisk registrering av vedtak er nå operativt.

Presidentskapet foreslår at det blir lagt til kontroll- og konstitusjonskomiteen å behandle den omtalte årlige stortingsmeldingen.

Presidentskapet foreslår at den någjeldende bestemmelsen om regjeringens brev til Stortinget med uttalelser om forslag oversendt uten realitetsvotering, blir opphevet, og at det i stedet blir overlatt til stortingsrepresentantene å innhente slike uttalelser fra departementene. Presidentskapets begrunnelse for dette forslaget er dels at det synes å være forholdsvis liten interesse i Stortinget for innholdet av Dok.nr.7 A og Dok.nr.7 B, dels at det, etter det som er opplyst fra regjeringshold, er forbundet med ganske mye arbeid å utarbeide disse uttalelsene. Antallet forslag oversendt regjeringen uten realitetsvotering har gått ned fra 104 i stortingssamlingen 1994-95 til 56 i 1997-98. Som en følge av at regjeringens regelmessige tilbakemeldinger til Stortinget foreslås å bortfalle, oppheves også § 12 annet ledd nr. 8 tredje ledd. I § 28 tredje ledd bokstav a foreslås av samme grunn opphevet ordene "for å innhente dens uttalelse eller forslag". I § 28 foreslås tilføyd som nytt sjette ledd: "En stortingsrepresentant kan innhente uttalelse fra vedkommende departement om et forslag, en søknad eller en henstilling som er oversendt regjeringen uten realitetsvotering". En oversikt over forslag m.v. oversendt uten realitetsvotering vil også bli å finne i det omtalte registeret. ”

Innstillingen ble behandlet i Stortinget 12. mai 1999.

St.meld. nr. 4 (1999-2000) inneholder i alt 127 anmodningsvedtak, jf. kap. 2 og ett utredningsvedtak, jf. kap. 3, og de respektive departementer har uttalt seg om oppfølging og behandling av vedtakene.

Som ledd i komiteens behandling av dokumentet vedtok komiteen i møtet 22. januar 2001 å oversende de ulike anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen fagkomiteene til uttalelse, jf. Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd.

I tillegg tilskrev komiteen 20. februar 2001 Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende status for Vedtak nr. 396 og 397 som gjelder nedsettelse av en uavhengig granskningskommisjon som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Svarbrevet av 27. januar 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet ved statsråd Jørgen Kosmo (Arbeids- og administrasjonsdepartementet overtok fagansvaret fra 1. januar 2001) følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Stortinget har vedtatt at regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen. Komiteen viser videre til at som et resultat av de endringer som ble foretatt i Stortingets forretnings­orden så vil Dokument 7A og 7b og stortingsmeldingen om svar på private forslag fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen for perioden 1. juli - 30. juni hver år bortfaller. Komiteen presiserer at det er opp til den enkelte stortingsrepresentant og selv følge opp de private forslag som vedkommende har fremmet, jf. Stortingets forretningsorden § 28 siste ledd.

Komiteen viser for øvrig til at Stortinget som et hjelpemiddel for regjeringen i dette arbeidet opprettet et eget vedtaksregister. Komiteen er av den oppfatning at dette også vil bedre stortingsrepresentantenes muligheter til å finne tilbake til tidligere vedtak som det måtte være behov for i det daglige arbeidet.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 168 (1998-99) Innstilling fra Stortingets presidentskap om endinger i Stortingets forretningsorden.

Komiteenoversender som ledd i sin behandling av saken de ulike anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen fagkomiteene til uttalelse, jf. Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd. Komiteen konstaterer at samtlige komiteer med unntak av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader til de omtalte anmodnings- og utredningsvedtak. Komiteen viser her til uttalelse fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i brev av 22. februar 2001 til komiteen :

"Komiteen viser til vedtak nr. 240, 2. mars 2000, og til at departementet tilrår at arbeidet med en utredning av mulighetene til å innføre sabbatsår for lærere settes i verk tidligst 2002.

Komiteen viser videre til statsrådens brev av 20. februar 2001. Komiteen merker seg at statsråden vil komme tilbake med ytterligere utredninger. Komiteen mener denne utredningen bør settes i gang."

Komiteen viser videre til sitt brev av 20. februar 2001 til Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende status for Vedtak nr. 396 og 397. Komiteen har merket seg svaret fra Kommunal- og regionaldepartementet ved statsråd Jørgen Kosmo hvor det bl. a. blir opplyst at det tas sikte på i statsråd 2. mars 2001 å fremme forslag om å oppnevne en kommisjon som vil granske alle forhold i tilknytning til dykkervirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Komiteen viser til statsrådens svarbrev og har ingen ytterligere kommentarer.

Når det gjelder anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen er komiteen av den prinsipielle oppfatning at disse alltid bør oversendes fagkomiteene til uttalelse, jf. FO § 12 annet ledd.

Komiteen presiserer at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at et vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette.

Komiteens tilråding

Komiteenviser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 4 (1999-2000) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 1999-2000 - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 27. februar 2001

Vedrørende St.meld. Nr. 4 (2000-2001) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 1999-2000. Vedtak nr. 396 og 397

Jeg viser til brev 21. februar fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite hvor det bes om status på vedtak nr. 396 og 397, som gjelder nedsettelse av en uavhengig granskningskommisjon som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden.

Arbeidet med å opprette kommisjonen har tatt lengre tid enn beregnet. Årsaken til dette har sin bakgrunn i at det har vært vanskelig å finne kandidater med riktig kompetanse. Dykkemiljøet i Norge er lite slik at antall kandidater har vært nokså begrenset. Kommisjonen skal videre være uavhengig, noe som betyr at både myndigheter og personer som tidligere har vært involvert i dykkevirksomhet på norsk sokkel ikke kan sitte i kommisjonen. Dette har også begrenset utvalget av aktuelle kandidater ytterligere. Det har også vært viktig for meg å unngå enhver tvil om kommisjonsmedlemmenes kompetanse og habilitet, noe som også har gjort sitt til at utvelgelsesprosessen har tatt noe tid.

Kommisjonen vil imidlertid bli opprettet om kort tid, og jeg tar sikte på at dette blir fremmet i Statsråd 2. mars 2001.

Jeg har for øvrig lagt opp til at det opprettes en forholdsvis liten kommisjon bestående av fire personer. Disse vil inneha juridisk, medisinsk og teknisk kompetanse. I tillegg har jeg lagt stor vekt på at kommisjonen skal benytte seg av annen tilgjengelig medisinsk og teknisk kompetanse både i innland og utland.

Jeg har merket meg at Stortinget har bedt Regjeringen vurdere å gi Nordsjødykkeralliansen observatørstatus i kommisjonen. Regjeringen har formelt ikke oppnevnt kommisjonen enda. Jeg kan imidlertid for­sikre at det er en forutsetning for meg at kommisjonen, for å få belyst alle forhold, sikrer en god dialog med alle berørte parter, herunder representanter for dykkerne.