Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til at departementets forslag til retningslinjer bør være retningsgivende og ikke juridisk bindende. Videre foreslår departementet at Statens helsetilsyn skal utarbeide og formidle de endelige retningslinjene i tråd med Stortingets tilrådinger.

Komiteen vil påpeke viktigheten av en ensartet håndtering i tråd med retningslinjene. Komiteen mener derfor at retningslinjene bør evalueres etter en treårsperiode.

Komiteen vil understreke viktigheten av at kvinnene blir møtt med respekt og verdighet slik at det ikke blir en ekstra belastning for de kvinner som velger provosert abort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener at det må gjøres et klart skille før og etter 12. svangerskapsuke, og at de retningslinjer som fastsettes for behandling av abortmateriale, skal gjøres kjent for kvinnen på en nøytral og skånsom måte. Flertallet vil påpeke viktigheten av at kvinnen ut fra et selvstendig initiativ velger behandlingsform etter 12. svangerskapsuke.

Flertallet viser videre til at forslaget innebærer behandling av abortmaterialet som biologisk materiale før 12. uke, og er tilfreds med det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets forslag om at retningslinjene for håndtering av aborterte fostre skal skille mellom før og etter 12. svangerskapsuke. Regelen før 12. uke skal være at det aborterte fosteret håndteres som biologisk materiale, mens etter 12. uke skal regelen være at det aborterte fosteret nedsettes på gravsted eller kirkegård. Dette skal gjøres kjent for kvinnen på en nøytral og respektfull måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de kvinner som krever svangerskapsavbrudd etter 12. uke, skal få standardisert skriftlig informasjon om håndteringen av abortmaterialet. Kvinnen bør få tilstrekkelig tid til refleksjon slik at hun på eget initiativ kan velge behandlingsform.

Komiteen viser til at forslaget innebærer nedsettelse av fosteret på kirkegård/gravlund dersom kvinnen ikke gir utrykk for at hun ønsker håndtering etter de samme retningslinjene som biologisk materiale. Tilsvarende gjelder ved spontanaborter som skjer på sykehus etter 12. svangerskapsuke.

Komiteen vil påpeke at taushetsplikten skal overholdes, og at dette innebærer at kvinnens navn ikke skal opplyses til de som har ansvaret for kirkegården/gravlunden, med mindre hun gir uttrykk for at hun ønsker det.

Komiteen viser til at Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet er innstilt på - i den grad det måtte være behov for det - å legge positivt til rette for at ansvarlige på kirkegårdene/gravlundene kan hjelpe sykehusene med en verdig håndtering av aborterte fostre etter forskriftene i gravferdsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke den belastning en abort er for en kvinne, og at hun må skånes for ekstra påkjenning. Det er derfor nødvendig med en evaluering av ordningen etter noe tid, slik at man kan gjøre nødvendige endringer dersom det viser seg å være et slik behov.

Flertalletviser til at de aller fleste spontanaborter før 12. uke skjer utenfor sykehus i form av en kraftig blødning. Behov for utskraping for å fjerne eventuelle rester vil medføre sykehusinnleggelse og inngrep for dette. Flertallet tror at de aller fleste kvinner i slike tilfeller vil føle ubehag om dette skulle behandles som noe annet enn biologisk materiale.

Ved spontanaborter etter 12. uke vil kvinnen oftest bli innlagt, og fosteret bli undersøkt for eventuelt å finne årsaken til aborten. Flertallet mener det er viktig at kvinnen/paret blir muntlig informert på en skånsom måte om at hun/de har anledning til å sette fosteret ned på minnelund/gravsted. Det valget hun/de gjør, må følges. Flertallet vil påpeke at dette kan bidra til at sorgprosessen blir så skånsom som mulig for kvinnen/paret.

Komiteen vil påpeke at spontanaborter vil kunne være en stor psykisk påkjenning for begge foreldre, og at det i størst mulig grad tas hensyn til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at provoserte aborterinnen utgangen av 12. svangerskapsuke utføres i sykehus kirurgisk eller medi-kamentelt, og vil bli behandlet som biologisk materiale. Flertallet viser til at Stortingets flertall i Innst. S. nr. 33 (1997-1998) mente at det må gjøres et klart skille når det gjelder behandling av abortmaterialet før og etter 12. svangerskapsuke. Flertallet mente videre at en ved utarbeidelse av retningslinjer må være varsom slik at behandlingen av abortmateriale ikke blir en ekstra belastning for de kvinner som velger provosert abort.

Flertallet vil understreke viktigheten av å skåne kvinnen mest mulig, og mener at en slik håndtering av abortmaterialet i tråd med lovens intensjoner bidrar til dette.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at praktiseringen av de nye retningslinjene for håndtering av aborterte fostre blir evaluert."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det i de senere år er vist økt oppmerksomhet rundt og bedre offentlig tilgjengelig kunnskap om sorgprosesser. Disse medlemmer vil vise til at dette også har påvirket synet på betydningen av hensiktsmessige ritualer etter svangerskapsavbrudd og sene spontanaborter.

Disse medlemmer vil videre vise til at mange av kvinnene som opplever svangerskapsavbrudd eller spontanaborter før 12.uke, erfarer at de får sorgreaksjoner. Det er derfor viktig at det legges til rette for at disse kvinnene kan få hjelp med sine sorgprosesser. For mange vil det være en hjelp å ha et sted å besøke hvor man vet at fosteret er gravlagt. Disse medlemmer mener derfor at også ved abort før utgangen av 12.uke bør fosteret settes ned på kirkegård/minnelund, dersom kvinnen selv gir uttrykk for dette. Disse medlemmer finner det derfor riktig at alle abortsøkende kvinner og kvinner som opplever spontanabort på sykehus, informeres om håndteringen av aborterte fostre gjennom standardisert skriftlig informasjon. Det er viktig at kvinnen gis tilstrekkelig tid til refleksjon, men ikke spørres. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kvinnens valg følges.

Disse medlemmer finner det viktig at alle sykehusene sørger for at aborterte fostre tas hånd om på en respektfull måte. Dette innebærer at fosteret enten nedsettes på kirkegård/minnelund eller behandles etter retningslinjene for håndtering av biologisk materiale.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at kvinnen selv kan bestemme hvilken håndtering av abortmaterialet som skal velges både før og etter 12. svangerskapsuke, og at hun skal informeres om muligheten gjennom standardisert informasjon."