Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om lik RTV-takst for MR-undersøkelser til de private som til de offentlige røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for 2002."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Stortinget ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000 fattet vedtak om å be Regjeringen fremme forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng med statsbudsjettet for 2001. Forslagsstillerne viser videre til framlegget til statsbudsjett for 2001 der det uttales at Sosial- og helsedepartementet slutter seg til at det er viktig at offentlige og private røntgeninstitutter behandles på like vilkår, og at departementet vil komme tilbake med et nærmere forslag i statsbudsjettet for 2002.
Forslagsstillerne uttaler at det i påvente av forslaget som kan ventes i budsjettet for 2002, er nødvendig med en midlertidig løsning som kan bidra til å sikre driften av de private instituttene.
Det vises til undersøkelse som har avdekket at private institutter er mer kostnadseffektive enn offentlige institutter, og forslagsstillerne mener det er viktig at takstsystemet ikke motvirker en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene.
Det vises til anbefalinger om å benytte MR framfor undersøkelser med ioniserende stråler, og det vises til at gjeldende satser for private institutter gir økonomisk stimulans til det motsatte.
Forslagsstillerne mener også at like vilkår med hensyn til takstsystemet for private og offentlige røntgeninstitutter en forutsetning for å sikre et samspill og utnyttelse av ny teknologi på dette feltet.
Det vises til at fastsettingen av satser for MR-undersøkelser våren 2000 ble begrunnet med at man som prinsipp ville ha fylkeskommunene til å betale mellomlegget som er nødvendig for at de private instituttene skulle få full kostnadsdekning. Det uttales at det i ettertid har vist seg at få fylkeskommuner har vært villige til å gjøre dette, og at flere fylkeskommuner har redusert kjøpet av tjenester ved de private instituttene og begrunnet dette med dårlig økonomi.
Forslagsstillerne peker videre på at gjeldende satser for private institutt ikke dekker kapitalkostnadene for store MR-maskiner som kan utføre alle typer undersøkelser, og at dette vil føre til en nedbygging av tilbudet til de pasientene som trenger de mest avanserte undersøkelsene, dvs. pasientene som har de mest alvorlige sykdommene.
Som en midlertidig løsning foreslås det at taksten for MR-undersøkelser ved private røntgeninstitutter settes lik taksten for de offentlige instituttene for 2001. Forslagsstillerne mener dette vil sikre fortsatt MR-virksomhet ved de private instituttene i en overgangsfase, og forutsetter at denne nye taksten skal gjelde for hele 2001. Merutgiften anslås til 59 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2001.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Anders C.
Sjaastad og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, vil vise til at det opereres med forskjellige refusjonstakster
for undersøkelser ut fra om de er foretatt ved offentlige
eller private røntgeninstitutter. De private instituttene
er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Komiteen viser
til at en del av disse instituttene inngår i de offentlige
helseplanene rundt om i landet og dermed øker kapasiteten
og effektiviteten i de offentlige institusjonene. Komiteen vil
vise til Innst. S. nr. 220 (1999-2000) der komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, fremmet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget
om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige
røntgeninstitutter i sammenheng med statsbudsjettet for
2001."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre var enig i dette, men mente at private røntgeninstitutter
umiddelbart burde gis lik refusjon som de offentlige. Høyre
la derfor i Innst. S. nr. 220 (1999-2000) frem forslag om lik refusjon
for private og offentlige røntgeninstitutter og økte
bevilgninger til MR-takster i tråd med dette.
I forbindelse med fremleggelsen av
St.prp. nr. 1 (2000-2001) - Folketrygden redegjør Sosial-
og helsedepartementet for oppfølgelsen av flertallets forslag, og komiteen vil
blant annet påpeke følgende utsagn fra departementet
i proposisjonen:
"Sosial- og helsedepartementet slutter seg til at
det er viktig at offentlige og private røntgeninstitutter behandles
på like vilkår og vil utarbeide et takstsystem som
ivaretar dette."
Det vises videre til at det i Revidert nasjonalbudsjett for
2000 ble varslet at det var tatt et initiativ til et arbeid med å se
på utviklingen av et felles kodeverk som skal danne grunnlag
for et nytt takstsystem for private og offentlige røntgeninstitutter.
Komiteen vil videre vise til
at departementet skriver følgende:
"Det reviderte takstsystemet skal ivareta følgende målsettinger:– Sikre en
effektiv ressursutnyttelse og likeverdige konkurransevilkår
for offentlige og private aktører
– sikre at takstene blir brukt
på en entydig måte, og gjennom dette oppnå en
bedre budsjettstyring
– gi sammenlikningsdata om produksjon
mellom ulike sykehus og mellom offentlig og privat sektor
– gi mulighet til kvalitets- og
etterprøve medisinsk behandling og prosedyrer
Sosial-
og helsedepartementet vil komme tilbake med et nærmere
forslag i statsbudsjettet for 2002."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, har forståelse for at et slikt arbeid
som det her tas sikte på å gjennomføre,
vil ta noe tid, men flertallet er likevel av den
oppfatning at det ikke skulle være noe i veien for at så lenge dette
arbeidet pågår, så gis de private røntgeninstituttene
refusjonssats på like vilkår som den de offentlige institusjonene
mottar.
Flertallet ser viktigheten av
et samspill mellom offentlige og private aktører på dette
feltet. Dette er ikke et spørsmål om en skal ha
enten offentlige eller private tilbud, men et spørsmål
om å legge forholdene til rette slik at pasientene skal
få et best mulig tilbud. Flertallet mener
derfor at det er viktig at de private aktørene gis refusjonstakster
på like vilkår som de offentlige institusjonene
inntil arbeidet med en revidering av takstsystemet er fullført.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2001 legge frem forslag om RTV-takst for MR-undersøkelser
på like vilkår til de private og de offentlige
røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning
i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for
2002."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosial- og helsedepartementet
i forslaget til statsbudsjett for 2001 varslet at en gjennomgang
av takstsystemet for både offentlige og private røntgeninstitutter
var i gang, og at departementet ville komme tilbake med forslag
i statsbudsjettet for 2002.
Disse medlemmer viser videre
til at det i budsjettproposisjonen for 2001 ble sagt:
"Dagens takstsystem fanger ikke opp godt nok at undersøkelsene
har ulik grad av kompleksitet. Offentlige og private røntgeninstitutter
har videre ulike rammebetingelser, for eksempel ved at det offentlige
er tillagt beredskapsfunksjoner og har utdanningsoppgaver. Et forslag
om at refusjonssatsene for private røntgeninstitutter settes
lik nåværende refusjonssatser for offentlige røntgenavdelinger,
vil således bryte med vilkåret om "refusjonssats
på like vilkår."
Disse medlemmer viser videre
til brev av 4. april 2001 fra helseministeren, der det gis en bred
orientering om grunnlaget for dagens system og der det vises til
den gjennomgangen som er på gang av dagens regelverk, bl.a.
i et nært samarbeid med Norsk radiologisk forening og medvirkende
sykehus og private institutt.
Disse medlemmer viser til dette
og understreker nødvendigheten av at en nå får
en samlet gjennomgang av forutsetningen for nytt kodeverk for radiologi,
kartlegging av ressursinnsats for ulike typer undersøkelser og
vurdering av utviklingen av dagens it-baserte løsninger
som en del av grunnlaget for takst- og kodesystem.
Dette tilsier at det kan være uheldig å plukke
ut én takstgruppe av sammenhengen.
Disse medlemmer viser og til
at Stortinget i 1996 vedtok et nytt finansieringssystem for private røntgeninstitutter
og laboratorier. Det ble der lagt til grunn et system hvor fylkeskommunen
skulle inngå avtale med de private instituttene ut fra
forutsetninger som Stortinget vedtok.
I denne finansieringsordningen ligger det en
tredeling, dvs. pasientenes egenandel, fylkeskommunenes andel og
Rikstrygdeverkets refusjon direkte til de private instituttene.
Refusjonssatsene fra folketrygden er forutsatt å dekke
ca. 50 pst. av kostnadene med fratrekk av pasientenes egenandel.
Disse medlemmer viser til brevet
fra helseministeren der det framgår at arbeidet med en
total gjennomgang av takstsystem allerede er i gang og at det tas sikte
på å fremme forslag i statsbudsjettet for 2002.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Dokument nr. 8:66 (2000-2001) -
forslag fra stortingsrepresentantene Annelise Høegh og
Børge Brende om likebehandling av private og offentlige
røntgeninstitutter - avvises."
Forslag fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti:
Dokument nr. 8:66 (2000-2001) - forslag fra
stortingsrepresentantene Annelise Høegh og Børge
Brende om likebehandling av private og offentlige røntgeninstitutter
- avvises.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2001 legge frem forslag om RTV-takst for MR-undersøkelser
på like vilkår til de private og de offentlige
røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning
i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for
2002.
Oslo, i sosialkomiteen, den 26. april 2001
John I. Alvheim
leder |
Harald T. Nesvik
ordfører |
Are Næss
sekretær |