Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til forslaget og begrunnelsen for det. Flertallet viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 288 (2000-2001) der statsråden begrunner sin holdning kun med regelhenvisninger.

Flertallet vil vise til at forslagsstillerne har som mål med sitt forslag å gi tilstrekkelig rom for målrettede og brukertilpassede opplegg for personer som av ulike grunner ikke er i arbeid og som ønsker å komme ut av sin yrkespassive situasjon. Forslagsstillerne mener at regelverket og holdningene i forvaltningen ikke er hensiktsmessige i forhold til målsetningen om at flere uføre og arbeidsledige skal komme i arbeid. Det er nødvendig med regelverk knyttet til slike tilskudd, men det er også nødvendig å ha tilstrekkelig fleksibilitet i regelverk og en positiv holdning til mangfold og kreativitet i forvaltningen, slik at målsettingen om å få folk tilbake i arbeid og aktivitet blir det viktigste, ikke at tiltaket passer inn i regelverket.

Flertallet kan ikke se at statsråden har en god nok forståelse av behovet for mer samarbeid på tvers av sektorer når det gjelder tilbud til personer som står utenfor arbeidsmarkedet. Tiltak overfor denne målgruppen kan være annerledes enn i tiltak under A-etat eller i de tradisjonelle jobbskapingssentrene. De kan ha en bredere innfallsvinkel, forholde seg til mennesker, ikke bare til forretningsideer, og ha hatt rom for andre yrkesmål enn næringsutvikling. Det kan gis tilbud til brukergrupper som er bredere enn et etablerersenter.

Flertallet vil vise til at statsråd Kosmo har tatt til orde for fornyelse av offentlig forvaltning og skulle få slutt på sektortankegang og regelstyring. Økende uføretrygding, arbeidsledighet og utstøting har store menneskelige, sosiale og økonomiske konsekvenser både for enkeltmennesker og samfunn, og det er et tverrpolitisk ønske at arbeidet med å redusere disse problemene må gis prioritet.

Skal dette lykkes må offentlig innsats koordineres bedre enn i dag og ulike etater må ikke bare samarbeide internt, men også med næringsliv og frivillige organisasjoner. Forvaltningen må arbeide etter felles mål og bidra til at innbyggerne oppnår meningsfylt virksomhet til beste for samfunnet.

Flertallet hevder at brukerens behov bør være styrende og at tiltakene tilpasses dem og ikke omvendt. Det innebærer at brukerne av slike tjenester bør delta i utformingen av de samme tjenestene. Det kan ikke være riktig at en byråkratisk forvaltning skal motarbeide tiltak som er annerledes enn de tradisjonelle så lenge målsettingene nås med akseptabel ressursbruk. Det er behov for å få en åpnere forvaltning som er mer interessert i å hjelpe mennesker enn i å sortere dem.

Flertallet viser til brev med vedlegg til kommunalkomiteen fra Revita Drammen av 22. mai 2001, der det framgår hvordan Revita Drammen har gitt dokumentasjon slik Aetat har bedt om. I vedleggene er det også gitt dokumentasjon for at tiltaket har fungert godt og gitt resultater. For ca. 1 mill. kroner pr. år har samfunnet fått tilbake mye i form av arbeidsplasser, arbeidskraft og bedre livskvalitet for mange. Korrespondansen viser at tiltaket har måttet føre en kamp mot byråkrati og motvilje og at begrunnelsen for å gi avslag stadig har skiftet ettersom nye krav er oppfylt. Det er også grunn til å merke seg at det er nektet innsyn i utregning av hvor mange av tiltaksdeltakerne som står tilmeldt arbeidsformidlingen. Kravet om at 50 pst. av deltakerne skal være tilmeldt Aetat kan derfor ikke kontrolleres. Flertallet vil bemerke at det ikke ville være i tråd med det politiske flertallets ønsker dersom tiltak blir lagt ned på grunn av at bare 49 pst. av deltakerne er registrert i Aetat.

Flertallet vil påpeke at tiltak både i Aetat og oppdrag utført av andre tiltakstilbydere må evalueres og kvalitetssikres.

Flertallet vil påpeke at på tross av at det i flere år har vært flertall i Stortinget for en mykere og mer brukerrettet politikk på dette området, har ikke statsråden fulgt dette opp. Statsråden har selv påpekt at dersom flertallet ønsker endring, må det tas opp som forslag i Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer derfor flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for kap. 1591 post 73 slik at jobbskapingsprosjekter skal bidra til etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettingsmuligheter for arbeidsledige og yrkeshemmede."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, viser til brev fra statsråd Jørgen Kosmo som følger som vedlegg til denne innstillingen.

Disse medlemmer presiserer at behandlingen av søknader om tilskudd til jobbskapingsprosjekter er delegert til Aetat fylke. Aetat Arbeidsdirektoratet er klageinstans. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er således ikke inne i den konkrete søknadsbehandlingen, verken når det gjelder Revita Drammen eller andre søkere. Departementet fastsetter regelverket for tiltak.

Disse medlemmer viser til at tilskudd til jobb­skapingsprosjekter tas av midler til arbeidsmarkedstiltak. Det er derfor riktig at det stilles krav om at en viss andel av deltakerne er arbeidssøkere som Aetat skal bistå. Kravet i dag er at 50 pst. må være registrert enten som arbeidsledig eller yrkeshemmet for at det skal ytes tilskudd. Disse medlemmer er enig i at dette ikke er et urimelig krav, og at det ikke er ønskelig å sette kravet lavere når arbeidsmarkedsmidlene skal komme arbeidsledige til gode.

Disse medlemmer viser også til at jobbskapingsprosjektene skal bidra til etablering av egen virksomhet, og at forskriftene er generelt formulert slik at innholdet i prosjektene åpner for råd, veiledning og opplæring.

Disse medlemmer viser til at Dokument nr. 8:108 (2000-2001) konkret er knyttet til Revita Drammen, og at det i dokumentet vises til oppnådde resultater i dette prosjektet. En slik dokumentasjon av resultater har ikke disse medlemmer og viser til at Aetat ikke har fått fremlagt dokumentasjon når dette er blitt etterspurt. Dette ble gjort ved brev av 6. mars 2001 der det ble bedt om hvem av deltakerne som har etablert egen virksomhet. Denne oversikten har de ikke mottatt. Aetat Buskerud opplyser at det er meget vanskelig for dem å verifisere resultatene når de ikke får en slik oversikt. Det vises også til at Aetat Buskerud har vurdert prosjektet til å være mye videre enn de formål som jobbskapingsmidlene er ment å dekke.

Disse medlemmer viser også til at Revita Drammen har fått avslag på tilskudd fra andre instanser. Kommunene Øvre og Nedre Eiker og Drammen, samt SND Buskerud har nå gått sammen med Revita Kongsberg for etablering av et senter i Drammen.

Bakgrunnen for dette er at en for å komme fram til en lokalt forankret, varig løsning på etablererveiledning i Buskerud, har opprettet en styringsgruppe bestående av medlemmer fra 5 kommuner, Buskerud fylkeskommune og SND. På dette tidspunktet var ikke Aetat inne i samarbeidet. Styringsgruppen innhentet anbud på veiledningstjenesten, og det ble sendt ut forespørsel til 8 kandidater/miljøer som ble ansett for å være kompetente til å utføre denne tjenesten. 4 av disse leverte inn anbud, bl.a. Revita Drammen, og en enstemmig styringsgruppe var av den oppfatning at Revita Kongsberg hadde det faglig beste tilbudet i forhold til en næringsmessig vinkling av etablererveiledningen. Disse medlemmer har tillit til at dette er nøye faglig vurdert og disse medlemmer har ingen forutsetning for å overprøve disse avgjørelsene. Disse medlemmer viser til at Revita Drammen har klaget på utfallet av saken, habilitetsproblemer, forskjellsbehandling og manglende dokumentinnsyn. Anbudsdokumentene inneholder forretningsmessige forhold og er derfor av Drammen kommune unntatt offentlighet. Klage på avslag om dokumentinnsyn er behandlet av Fylkesmannen i Buskerud, som ikke har hatt innsigelser til denne fremgangsmåten.

Disse medlemmer viser til at statsråden har tatt saken opp med Aetat Buskerud/Aetat lokalt der de blir bedt om å gi råd og veiledning om hvordan virksomheten kan innrettes slik at den tilfredsstiller reglene for tilskudd.

Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at en må være åpen for nytenkning i å få arbeidsledige i virksomhet, enten det er som arbeidstakere eller som drivere av egen virksomhet. Det må imidlertid ikke være slik at det ikke stilles krav til slike prosjekt som vi her har til behandling. Krav til kvalitet og resultat i bruken av offentlige midler må etter disse medlemmers mening heller strammes inn enn slakkes.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:108 (2000-2001) der det heter at:

"Hele Regjeringens begrunnelse for å nekte tilskudd ligger i en henvisning til regelverk og ikke i en konkret vurdering om at den oppfyller Regjeringens og Stortingets målsettinger med å redusere uføretrygding og arbeidsledighet.

Disse medlemmer avviser dette da vi må ha tillit til at de lokale vurderingene er gjort nettopp for i størst mulig grad å ivareta de som av en eller annen grunn ikke er yrkesaktive, og at midlene brukes på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer kan derfor ikke bifalle forslaget framsatt i Dokument nr. 8:108 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:108 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Erna Solberg, Ivar Østberg, Lodve Solholm og Magnhild Meltveit Kleppa om nødvendige regelverksendringer for å sikre mangfold og brukervennlighet i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede og andre ufrivillig yrkespassive - bifalles ikke."