For å ivareta statens interesser bør det opprettes et rent statlig investeringsselskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Dette investeringsselskapet får i oppdrag å skyte inn midler i flere investeringsfond, hvor de private har minimum 51 pst. av aksjekapitalen, og deretter være representert i de respektive styrene. Det statlige investeringsselskapet får i oppdrag å forvalte bevilgningen på 2,45 mrd. kroner etter retningslinjer fra departementet. Retningslinjene vil inneholde krav om avkastning på statens kapital, utbytte og nærmere spesifikasjon av formålet med bevilgningen (investeringsfase, bransje). Investeringsselskapets bidrag i styrearbeidet i de enkelte fondene vil hovedsakelig være knyttet til nettverk inn mot FoU-miljøer. Det legges opp til fleksibilitet når det gjelder fondenes investeringsfaser, bransjefokus, størrelse og selskapsstruktur.

Private investorer ønsker å være aktive eiere som bidrar med kompetanse og nettverk. De ønsker derfor ikke å skyte inn midler i ett stort investeringsselskap. Den mest begrensende faktoren i egenkapitalmarkedene synes ikke å være prosjekt- eller kapitaltilgang, men tilgangen på gode forvaltermiljøer. En bør derfor bygge på eksisterende forvaltermiljøer. Investorene legger til grunn at en investering i et halvprivat fond må ha noe unikt ved seg som de rene private alternativene ikke har. Det å få innpass (nettverk) i offentlige FoU-miljøer nevnes som vesentlig, samt styrke til å gå inn i større og flere prosjekter, og synlighet i markedet. Uten vesentlige innslag av institusjonelle investorer er det lite trolig at en greier å få inn den ønskede private kapitalen.

Av de regionale investormiljøene er det først og fremst de største byene som har klargjort at den private delen av kapitalen vil komme på plass. Det er også her forvaltningsmiljøene innenfor venturesegmentet finnes. Gjennom å spisse investeringsfondene inn mot bransjer eller klynger vil det bygges opp verdifull, felles kompetanse i et miljø av eiere, forvaltere, FoU-miljøer og bedrifter. Det vil være et mål for Regjeringen at det etableres investeringsfond innenfor områder hvor Norge allerede står sterkt, hvor det er et potensial for å bli sterkere og på områder som i framtida kan være med på å fylle verdiskapingsutfordringen.

Aktuelle områder for etablering av investeringsfond er:

• – Teknologi/IKT

• – Marin

• – Bioteknologi

• – Energi

• – Miljø

• – Maritim

• – Helse/medisin

Statens avkastningskrav til investeringsselskapet bør være det samme som en privat aktør ville stilt. De privates avkastningskrav vil variere med risikoen i de enkelte fondene. Dette betyr at det er vanskelig å fastsette et eksplisitt avkastningskrav før investeringsselskapets midler er investert.

Når det gjelder utbytte til staten bør det samme utgangspunktet legges til grunn. Venturebransjen er kjennetegnet ved at eierne ikke tar ut midler av fondene i form av utbytte eller på annen måte, før ved avvikling av fondene. Behovet for å tilføre selskapet ytterligere kapital vil bli vurdert etter noen års drift. Det legges derfor opp til en organisering som gjør det mulig å utvide kapitalen på et senere tidspunkt.

Det bør åpnes for at investeringsselskapet kan ta lavere eierandeler enn 49 pst., når dette er ønskelig fra de privates side. Staten bør imidlertid ikke gå under N eierandel. Det bør tilstrebes å etablere fond med en kapitalbase i størrelsesorden 500 mill. kroner eller større.

Investeringsfondene vil i hovedsak operere i venturemarkedet, hvor også SND Invest AS har deler av sin aktivitet. Etter Regjeringens vurdering er det behov for å utvikle venturemarkedet med hensyn til kvalitet på forvaltermiljøer, langsiktig tenkning og volum. Dette taler for at staten en tid framover benytter flere instrumenter.

For staten innebærer etableringen og driften av det statlige investeringsselskapet kostnader. Disse vil bli dekket av selskapet.